SF og familieforhold

[AnonymBruker]

Hei! Dere som har hatt spiseforstyrrelser (særlig i barndommen og tenårene når man har bodd hjemme med familien), hvordan har det påvirket forholdet deres til familien?

Jeg har hatt ortoreksi/bulimi om hverandre og jeg har svært dårlig forhold med min mor (hu var bulimiker selv helt frem til hu fikk barn). Men mine tidligere spiseproblemer er bare 1 av mange ting som har gjort at vi har det dårlige forholdet vi har i dag. 

Er forholdet deres til foreldre og annen familie 100% som før? Jeg kommer alltid til å føle meg som den "utstøtte" i familien, for jeg har fått skylden for hele nedgangen til familien (mamma er sykemeldt fra jobb med jevne mellom rom siden hu er helt i kjelleren psykisk, jeg har flyttet ut for lengst, så det er litt feilaktig å gjør meg til syndebukken, som sagt mange andre ting i bildet)

Anonymkode: 1dee3...efa

[aiba]

Mamma var døende med kreft da jeg debuterte med sulting og utviklet bulimi, likevel kom hun hver morgen med frokost på sengen til meg og søkte meg inn til BUP

 

*dårlig samvittighet*

[Honey Dew]

1 time siden, aiba skrev:

Mamma var døende med kreft da jeg debuterte med sulting og utviklet bulimi, likevel kom hun hver morgen med frokost på sengen til meg og søkte meg inn til BUP

 

*dårlig samvittighet*

[aiba]

14 minutter siden, Honey Dew skrev:

Takk

[AnonymBruker]

Min sykdom slet ut familien min da det stod på som verst. Foreldrene mine endte opp med å bo fra hverandre, pappa tok meg med og flyttet nærmere byen så jeg kunne få bedre behandling, mens mamma med boende med lillesøsteren min i bygda. Foreldrene mine er skilt nå og jeg har veldig lite kontakt med søsteren min.

Anonymkode: 41ea6...1d5