Mistenker at far er ustabil psysisk!!!

[AnonymBruker]

Bf til min datter har bare truffet henne to ganger alt og hun er 7 uker. Han har slitt med angst for å møte opp, virker til å ha mye stress i sitt liv med eget foretag osv. Nå inviterte han oss hjem igår for han skal reise bort, før vi kom virket han på godt humør på mld så når vi først kommer sier han at han egentlig ikke er på humør og virker sykt langt nedfor. Sitter i mørket i en rotete leilighet (han pleide å være ryddig når vi bodde sammen. Fikk sjokk) og med hette over seg og sier knapt noe, bare at han ikke har det så bra samtidig som han sitter med kodebrikken i hånden og sjekker mobil hele tiden . Holder datteren sin en stund og vi må gå. Ble faktisk bekymret og synes det var veldig ubehagelig. Nå vet jeg ikke om jeg vil treffe han mer, han avlyser/ utsetter stadig også. Jeg prøver og prøver, men føler han ikke er åpen med meg og jeg vil ha trygghet / stabilitet rundt datteren vår  What to do?

Anonymkode: 38c67...df5

[AnonymBruker]

Hvorfor maser du på en sånn mann egentlig?

Anonymkode: 7aa78...ef5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor maser du på en sånn mann egentlig?

Anonymkode: 7aa78...ef5

Han som sa han ville være i hennes liv 

Anonymkode: 38c67...df5

[Gjest Bøff Eløff]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han som sa han ville være i hennes liv 

Anonymkode: 38c67...df5

Jeg synes du nå kan overlate til han å gjøre nettopp dette. Du trenger ikke tilby han møter om han ikke viser initiativ selv.

[Peaches]

Dere må ta et standpunkt. Enten er han en del av livet hennes, og må stille opp. Eller så hadde jeg krevd null kontakt. I hvert fall inntil han løser sine egne problemer, og er innstilt på å stille opp 100%. Tenk deg selv å ha en far når du er ung og vokser opp, som har et ambivalent forhold til å møte deg. Dette vil være med på å forme jenta for resten av livet. Det er lett å føle seg avvist og mindreverdig. Det er ingen menneskerett å være foreldre. Gjør det som er best for datteren din, legg alle følelser for barnefar til side. 

[AnonymBruker]

Just now, Bøff Eløff said:

Jeg synes du nå kan overlate til han å gjøre nettopp dette. Du trenger ikke tilby han møter om han ikke viser initiativ selv.

Problemet her er at det er han som gjør det, avtaler tider og når vi skal møtes bare for å utsette det osv 

Anonymkode: 38c67...df5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Peaches said:

Dere må ta et standpunkt. Enten er han en del av livet hennes, og må stille opp. Eller så hadde jeg krevd null kontakt. I hvert fall inntil han løser sine egne problemer, og er innstilt på å stille opp 100%. Tenk deg selv å ha en far når du er ung og vokser opp, som har et ambivalent forhold til å møte deg. Dette vil være med på å forme jenta for resten av livet. Det er lett å føle seg avvist og mindreverdig. Det er ingen menneskerett å være foreldre. Gjør det som er best for datteren din, legg alle følelser for barnefar til side. 

Du har rett. Det blir tøft men jeg må nok bare kutte han ut i hennes liv nå, det såret meg å se han ikke bry seg så mye igår....

Anonymkode: 38c67...df5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har rett. Det blir tøft men jeg må nok bare kutte han ut i hennes liv nå, det såret meg å se han ikke bry seg så mye igår....

Anonymkode: 38c67...df5

Det såret deg? Det er jo helt tydelig at han er deprimert, så legg vekk dine egne sårede følelser. Det du bør gjøre er å be ham søke hjelp før han får se datteren deres igjen etter som han har så tydelige problemer.

Anonymkode: dedc3...fd2

[AnonymBruker]

Han kan komme på besøk hjem til dere, da slipper du stresset med å reise for at det skal være bortkastet. Så kan han heller kaste bort sin egen tid. Og du kan si til han at han må ordne opp i problemene sine om han har tenkt til å ha noe forhold til barnet sitt, han må få profesjonell hjelp. Den settingen du beskriver når dere var på besøk, sier at han har det veldig vanskelig og tøft. Han må få hjelp og bli bedre, dette vil ikke være bra for barnet deres. 

Anonymkode: 7821d...49c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Han kan komme på besøk hjem til dere, da slipper du stresset med å reise for at det skal være bortkastet. Så kan han heller kaste bort sin egen tid. Og du kan si til han at han må ordne opp i problemene sine om han har tenkt til å ha noe forhold til barnet sitt, han må få profesjonell hjelp. Den settingen du beskriver når dere var på besøk, sier at han har det veldig vanskelig og tøft. Han må få hjelp og bli bedre, dette vil ikke være bra for barnet deres. 

Anonymkode: 7821d...49c

Forslag til hvordan jeg kan si dette til han?

Anonymkode: 38c67...df5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Forslag til hvordan jeg kan si dette til han?

Anonymkode: 38c67...df5

Du skriver at dere bodde sammen og hadde et forhold, så kanskje du vet selv hvordan du kan legge det frem for at han skal forstå og ta det seriøst. Du kan også tilby deg å hjelpe han, om du ønsker å gjøre det selv. Det høres ut som han er veldig langt nede, og da kan helt elementære og enkle ting være veldig vanskelig å gjennomføre, som for eksempel å bestille en legetime. Men skal han ha noe forhold til barnet deres, så må han få hjelp. 

Fortell han at du er bekymret for hvordan han har det og hvordan han lever nå, og at du blir bekymret og skeptisk til å la han ta en for stor del i livet til barnet deres. Slik han er nå så vil han være en veldig upålitelig og ustabil figur i livet til datteren din, og selv om hun er liten vil det kunne påvirke henne negativt. Du kan også snakke med familievernkontoret for å få hjelp og råd til hva du bør og kan gjøre. 

Anonymkode: 7821d...49c

[AnonymBruker]

On 9.3.2018 at 1:38 PM, AnonymBruker said:

Du skriver at dere bodde sammen og hadde et forhold, så kanskje du vet selv hvordan du kan legge det frem for at han skal forstå og ta det seriøst. Du kan også tilby deg å hjelpe han, om du ønsker å gjøre det selv. Det høres ut som han er veldig langt nede, og da kan helt elementære og enkle ting være veldig vanskelig å gjennomføre, som for eksempel å bestille en legetime. Men skal han ha noe forhold til barnet deres, så må han få hjelp. 

Fortell han at du er bekymret for hvordan han har det og hvordan han lever nå, og at du blir bekymret og skeptisk til å la han ta en for stor del i livet til barnet deres. Slik han er nå så vil han være en veldig upålitelig og ustabil figur i livet til datteren din, og selv om hun er liten vil det kunne påvirke henne negativt. Du kan også snakke med familievernkontoret for å få hjelp og råd til hva du bør og kan gjøre. 

Anonymkode: 7821d...49c

denne

Anonymkode: 176cc...c1b

[AnonymBruker]

På 9.3.2018 den 12.59, AnonymBruker skrev:

Hvorfor maser du på en sånn mann egentlig?

Anonymkode: 7aa78...ef5

enig, ingen vits,

Anonymkode: 58c84...640

[AnonymBruker]

Det høres ut som du prøver for hardt. Selv personer med mye angst klarer å mobilisere når ting er veldig viktig for dem. 

Hverken du eller barnet vinner noe på dette her. La han seile sin egen sjø og ta initiativ selv om han ønsker kontakt. Ikke dans etter han pipe, det hjelper hverken deg eller han. 

Anonymkode: 084d8...0e8

[AnonymBruker]

Trekk deg unna og la han få orden på livet sitt selv. Det virker ikke som innsatsen din gjør ting noe bedre, så det er bedre å trekke seg unna og la han ta initiativ. Datteren din er bare sju uker. Han har mange år igjen hvor han kan være en god far

Anonymkode: d8c32...d27

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Trekk deg unna og la han få orden på livet sitt selv. Det virker ikke som innsatsen din gjør ting noe bedre, så det er bedre å trekke seg unna og la han ta initiativ. Datteren din er bare sju uker. Han har mange år igjen hvor han kan være en god far

Anonymkode: d8c32...d27

Ja, sant?!  Han som maser om foreldreansvar og samvær da, har barn fra før han har noen dager i uken og fikk dette gjennom fvk med eksen. Så er litt urolig for at vi må gå gjennom det samme også, han sa at jeg kunne styre og bestemme samværsavtalen og han skule holde den. Men så langt har det ikke gått så bra med de avtalene vi har gjort... 

Anonymkode: 38c67...df5

[AnonymBruker]

Når du har valgt å få et barn med en man som åpenbart ikke vil være far må du slutte å trenge deg på. Ha fokus på datteren din og drit i denne fyren som har nok med andre ting nå.

Anonymkode: d8fba...785

[AnonymBruker]

Høres ut som om han sliter med depresjon og trenger hjelp. Kanskje han burde få snakket med en psykolog? 

Anonymkode: a6a67...e64

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som om han sliter med depresjon og trenger hjelp. Kanskje han burde få snakket med en psykolog? 

Anonymkode: a6a67...e64

Ja han sliter med angst også, kommer fra et land der det ikke er så Ok å snakke om følelser, men er det seriøst mitt problem?

Anonymkode: 38c67...df5

[AnonymBruker]

On Monday, March 12, 2018 at 12:20 PM, AnonymBruker said:

Ja han sliter med angst også, kommer fra et land der det ikke er så Ok å snakke om følelser, men er det seriøst mitt problem?

Anonymkode: 38c67...df5

Du var jo sammen med ham da, så du har jo brydd deg om ham tidligere, og han er jo bf. Om han ikke var/er en skikkelig kjiping som har behandlet deg dritt (og det høres ikke sånn ut) så det kommer i hvertfall ikke noe dårlig ut av å prøve å være et medmenneske for en som skal være i livet ditt så lenge du lever. 

Om barnet deres bare er sju uker så er det sikkert snodig for dere begge at dere ikke holdt sammen hele graviditeten. Dere mistet endel tilknytnings stunder sammen, og om han fra før av sliter å snakke om følelser så er det i hvertfall vanskelig når dere både er i brudd og skal bli foreldre. 

Når ble det slutt?

Har han fått være med deg og magen under graviditeten? Også etter bruddet?

Var han med på fødselen?

Anonymkode: a6a67...e64