Uoppdragne barn?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har nettopp begynt å jobbe i skole, og er skikkelig sjokkert over hvordan enkelte barn (veldig mange), svarer voksne! Det går bra i de klassene jeg jobber mye, der barna kjenner meg, men barn jeg møter ute i friminuttene eller hvis jeg stepper inn i ukjente klasser, er ubeskrivelig frekke! Og det er ikke bare meg, voksne og erfarne lærere kvier seg faktisk for å snakke til barn ute, fordi det er mer regelen enn unntaket at: 

- Barna (helt ned i førsteklasse) snur ryggen til bare går uten å svare

- Overser/fortsetter med det de gjør uten å respondere 

- Svarer "det driter jeg i", "slutt å bry deg" eller "kom deg vekk" osv. 

- Får regelrett raserianfall, slår, sparker, skriker osv. (dette er heldigvis ikke fullt så vanlig, som de over). 

Ps: jeg vet at barn ofte tester grenser mot en ung nyutdannet lærer/assistent, men dette gjelder altså ikke bare meg og mye oppførsel er LANGT forbi litt testing av grenser..... Synes det er rart at det skal være nødvendig å "sette seg i respekt" eller ha et forhold til barna for at de skal ta enkle beskjeder. 

Er det bare meg?? Hvorfor har det blitt sånn?? 

Anonymkode: dbe6a...d88

[AnonymBruker]

Problemet er at nåtidens foreldre ikke klarer å sette grenser eller disiplin, verken for seg selv eller barna sine. Man ser at det kommer avgifter på sukker fordi voksne ikke klarer å begrense sukkerinntaket til verken seg selv eller barna. Det forsøkes med lovendringer for å få aldersgrense på energidrikk, noe som egentlig bare burde vært en sak mellom foreldre og barna hvor det settes grenser for hva som er "lov" å drikke og ikke.

Det samme gjelder nok alt annet også, og regler om oppførsel er ingen unntak.

Anonymkode: 1b556...f0e

[Chumi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Endret 7. mars 2018 av Chumi

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at nåtidens foreldre ikke klarer å sette grenser eller disiplin, verken for seg selv eller barna sine. Man ser at det kommer avgifter på sukker fordi voksne ikke klarer å begrense sukkerinntaket til verken seg selv eller barna. Det forsøkes med lovendringer for å få aldersgrense på energidrikk, noe som egentlig bare burde vært en sak mellom foreldre og barna hvor det settes grenser for hva som er "lov" å drikke og ikke.

Det samme gjelder nok alt annet også, og regler om oppførsel er ingen unntak.

Anonymkode: 1b556...f0e

Men jeg klarer ikke å skjønne hva som er forskjellen på nåtidens foreldre og foreldre for 50 år siden?? Hva har endret seg?? 

Anonymkode: dbe6a...d88

[AnonymBruker]

Lærerne smekket og straffet barna før. Og foreldrene straffet barna. De ble slått og pisket med belte og verre.. ikke rart de hørte etter da.. så da ble det en generasjon med psykiske og fysiske sykdommer.. og alle skal være snille og aldri kjefte på barna eller si noe gale for da blir de meldt til barnevernet.. jepp. Som alltid her på KG. Meld for ditt og neld for datt. Stakkars barn som virkelig trenger hjelp får det ikke.

 

Anonymkode: 801b1...4d4

[AnonymBruker]

Eg har merka meg at fleire og fleire foreldre tillate forhandling med barna sine. Noko eg synest er svært spesielt. Heile tida skal følelsene til barna bli annarkjent og hørt uansett situasjon, for noko tøv! "ja eg skjønner at du har lyst på godteri på ein måndag, men du må venta til laurdag". Alt du lære barna er at kanskje det er ein sjanse for at di for godteri på ein måndag. Når du da har foreldre som gir etter får du barn som er dårleg oppdratt og forvirra fordi grensene flyte. Difor juble eg når foreldre drar barna sine ut av butikken under armen når di skriker etter godteri.

Bar trenger klare grenser og regler som ikkje flyter.

Det er ganske mange barn som er heilt ute av kontroll.

 

 

Anonymkode: 4d2dc...8aa

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lærerne smekket og straffet barna før. Og foreldrene straffet barna. De ble slått og pisket med belte og verre.. ikke rart de hørte etter da.. så da ble det en generasjon med psykiske og fysiske sykdommer.. og alle skal være snille og aldri kjefte på barna eller si noe gale for da blir de meldt til barnevernet.. jepp. Som alltid her på KG. Meld for ditt og neld for datt. Stakkars barn som virkelig trenger hjelp får det ikke.

 

Anonymkode: 801b1...4d4

Jeg skjønte ikke helt hva du mente... men du mener at foreldre før var så harde med barna, at foreldre idag veier opp med å være for milde? En mellomting burde vel være mulig, jeg klarer ihvertfall å oppdra og sette grenser for mine egne barn uten å slå dem...

Og ja, utrolig mange barn jeg ser, som ikke har det greit i det hele tatt! Jeg tror riktignok ikke det hjelper dem på sikt, å danse etter deres regler og tilpasse i alle retninger... 

Anonymkode: dbe6a...d88

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eg har merka meg at fleire og fleire foreldre tillate forhandling med barna sine. Noko eg synest er svært spesielt. Heile tida skal følelsene til barna bli annarkjent og hørt uansett situasjon, for noko tøv! "ja eg skjønner at du har lyst på godteri på ein måndag, men du må venta til laurdag". Alt du lære barna er at kanskje det er ein sjanse for at di for godteri på ein måndag. Når du da har foreldre som gir etter får du barn som er dårleg oppdratt og forvirra fordi grensene flyte. Difor juble eg når foreldre drar barna sine ut av butikken under armen når di skriker etter godteri.

Bar trenger klare grenser og regler som ikkje flyter.

Det er ganske mange barn som er heilt ute av kontroll.

 

 

Anonymkode: 4d2dc...8aa

Bra det ikke er bare jeg som ser dette.... jeg mener jo også at barn skal oppleve å bli hørt og få si meningen sin, men det er en balanse... noen ganger er en beskjed en beskjed, og å si "det driter jeg i" til en voksen som minner på en skoleregel for eksempel, er jo langt over grensa :O 

Anonymkode: dbe6a...d88

[AnonymBruker]

Jeg er også lærer. Kolleger som snart er pensjonerte, som jobbet da jeg gikk i skolen, sier at det er forskjell! Spesielt hos foreldre! 

På min jobb var det noen elever som skulket slutten av skoledagen. Lærer tok dette alvorlig, med melding hjem, prat med elevene og konsekvenser. Tror du ikke foreldrene lot barna slippe billig unna?! Og de var uenig med lærer om at dette burde få konsekvens. Dette er unger som er, som du nevner, respektløse ovenfor lærere. Det kan være direkte farlig å vokse opp med at man "er bedre" enn autoritetsfigurer. At skolen ikke er noe man skal ta seriøst. Det forplanter seg bare videre i livet, og biter dem i rævva når de blir eldre. 

Skolen kan ikke gjøre noen ting med slike barn når foreldre setter seg på bakbena. 

Men disse luringene i friminuttet som jeg ikke kjenner så godt, eller om jeg er vikar, og noen ber meg holde kjeft eller ikke hører på meg.. Så tar jeg tak i det. Spør de om de hørte hva jeg sa, ber de gjerne gjenta det jeg sa. Og jeg sier at jeg forventer at de skal stoppe. Er det riktig ille truer jeg med å si fra til kontaktlærer, eller melding hjem. Eller jeg bare gjør det uansett, uten advarsel. Kommer litt an på. 

Det verste med sånt er foreldrene da. Jeg har satt på plass elever som har oppført seg DIREKTE ufyselig, og sendt melding hjem. Så har jeg fått melding tilbake fra foreldre om at de er uenige med meg. En gang var det en som ringte meg også, og forklarte lenge hvor synd det var på ungen, jeg måtte være mer forsiktig, hn tålte ikke at voksne var så strenge mot hn osv. Men når noen ber deg holde kjeft og dra til helvete, så må de bare forvente at mottaker av den beskjeden blir streng i stemmen!! 

Så kan jeg jo si at etter jeg og elev tok en real prat om det der, hvor jeg var rimelig streng, så har det jo gått veldig fint. Hn skjønte at hn skal respektere meg og skolens regler. Og nå prater og smiler vi, og hn gjør det hn skal. 

Stort sett går det jo bra da, og stort sett trenger jeg ikke bli veldig streng når elever har testa grenser. De fleste hører på meg. Men enkelte må få det inn på en annen måte. 

Anonymkode: 900a4...371

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også lærer. Kolleger som snart er pensjonerte, som jobbet da jeg gikk i skolen, sier at det er forskjell! Spesielt hos foreldre! 

På min jobb var det noen elever som skulket slutten av skoledagen. Lærer tok dette alvorlig, med melding hjem, prat med elevene og konsekvenser. Tror du ikke foreldrene lot barna slippe billig unna?! Og de var uenig med lærer om at dette burde få konsekvens. Dette er unger som er, som du nevner, respektløse ovenfor lærere. Det kan være direkte farlig å vokse opp med at man "er bedre" enn autoritetsfigurer. At skolen ikke er noe man skal ta seriøst. Det forplanter seg bare videre i livet, og biter dem i rævva når de blir eldre. 

Skolen kan ikke gjøre noen ting med slike barn når foreldre setter seg på bakbena. 

Men disse luringene i friminuttet som jeg ikke kjenner så godt, eller om jeg er vikar, og noen ber meg holde kjeft eller ikke hører på meg.. Så tar jeg tak i det. Spør de om de hørte hva jeg sa, ber de gjerne gjenta det jeg sa. Og jeg sier at jeg forventer at de skal stoppe. Er det riktig ille truer jeg med å si fra til kontaktlærer, eller melding hjem. Eller jeg bare gjør det uansett, uten advarsel. Kommer litt an på. 

Det verste med sånt er foreldrene da. Jeg har satt på plass elever som har oppført seg DIREKTE ufyselig, og sendt melding hjem. Så har jeg fått melding tilbake fra foreldre om at de er uenige med meg. En gang var det en som ringte meg også, og forklarte lenge hvor synd det var på ungen, jeg måtte være mer forsiktig, hn tålte ikke at voksne var så strenge mot hn osv. Men når noen ber deg holde kjeft og dra til helvete, så må de bare forvente at mottaker av den beskjeden blir streng i stemmen!! 

Så kan jeg jo si at etter jeg og elev tok en real prat om det der, hvor jeg var rimelig streng, så har det jo gått veldig fint. Hn skjønte at hn skal respektere meg og skolens regler. Og nå prater og smiler vi, og hn gjør det hn skal. 

Stort sett går det jo bra da, og stort sett trenger jeg ikke bli veldig streng når elever har testa grenser. De fleste hører på meg. Men enkelte må få det inn på en annen måte. 

Anonymkode: 900a4...371

Det er også mange lærere som enten er altfor streng eller altfor mild. Og de lærere som snur ryggen til mobbing. Lg gir masse lekser så elevene blir lei.. kunne skrevet mye mer. Det er nok ikke bare foreldrene nei. 

Og altfor store klasser mange steder. Ikke rart barna blir gærne..

Hadde blitt koko selv.

Men ja er en del foreldre som er for slappe aller klapper barnet på skuldrene når de ghør noe galt. Og dette er helt feil.

Mitt barn har ikke gjort noe.mitt barn er best.mitt barn er uskyldig.. men ofte så er de gjerne de verste. Og foreldrene hjelper de jo med å fortsette.

Ting blir ikke tatt tak i.

Man må kunne finne en balanse. Gi de kjærlighet og omsorg men også klare regler og konsekvenser.

 

Anonymkode: 801b1...4d4

[Fluttershy]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Eg har merka meg at fleire og fleire foreldre tillate forhandling med barna sine. Noko eg synest er svært spesielt. Heile tida skal følelsene til barna bli annarkjent og hørt uansett situasjon, for noko tøv! "ja eg skjønner at du har lyst på godteri på ein måndag, men du må venta til laurdag". Alt du lære barna er at kanskje det er ein sjanse for at di for godteri på ein måndag. Når du da har foreldre som gir etter får du barn som er dårleg oppdratt og forvirra fordi grensene flyte. Difor juble eg når foreldre drar barna sine ut av butikken under armen når di skriker etter godteri.

Bar trenger klare grenser og regler som ikkje flyter.

Det er ganske mange barn som er heilt ute av kontroll.

 

 

Anonymkode: 4d2dc...8aa

Du gir ikke etter selv om du anerkjenner følelsene til barnet. Det går fint an å anerkjenne de uten  gi etter! Og mitt barn tror overhodet ikke at hun kan få godteri på mandag fordi jeg forstår at hun har lyst på det, for man er selvfølgelig tydelig på at man forstår at hun har veldig lyst på det, men det blir ikke noe før på lørdag like vel!

Man blir heller ikke uoppdragne drittunger, frekke i kjeften eller respektløse av å få følelsene sine anerkjent! Man blir god på å gjenkjenne følelser og anerkjenne andre sine. Man dyrker empati og forståelse for andre og egne følelser når man anerkjenner barnets.

Og nei, mitt barn er overhode ikke frekk i kjeften mot lærere og andre voksne, hun følger regler og gjør alt hun kan for å oppføre seg som hun skal. Nesten så det grenser til for mye av og til. Og det til tross for at vi har anerkjent følelsene hennes i 10 år nå!

[Vera Vinge]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eg har merka meg at fleire og fleire foreldre tillate forhandling med barna sine. Noko eg synest er svært spesielt. Heile tida skal følelsene til barna bli annarkjent og hørt uansett situasjon, for noko tøv! "ja eg skjønner at du har lyst på godteri på ein måndag, men du må venta til laurdag". Alt du lære barna er at kanskje det er ein sjanse for at di for godteri på ein måndag. Når du da har foreldre som gir etter får du barn som er dårleg oppdratt og forvirra fordi grensene flyte. Difor juble eg når foreldre drar barna sine ut av butikken under armen når di skriker etter godteri.

Bar trenger klare grenser og regler som ikkje flyter.

Det er ganske mange barn som er heilt ute av kontroll.

 

 

Anonymkode: 4d2dc...8aa

Men det å anerkjenne barns følelser er da ikke det samme som forhandling i alle mulige situasjoner. Eksempelet du kommer med her er jo på en som er konsekvent og sier at barnet må vente til lørdag. Jeg sier ikke at man må anerkjenne barnets følelser i alle situasjoner - noen ganger må man bare gi en kort beskjed og forvente at barnet hører på det. Men det er jammen mange ganger jeg ser at jeg har sluppet en større konflikt på upopulære beskjeder ved å vise at jeg forstår at barnet syns det var dumt e.l. Det er som de lettere kan forholde seg til et "nei" når de ikke føler seg avfeid. Nå er ikke lørdagsgodt et godt eksempel hos oss, for det er en så åpenbar regel her at jeg ikke trenger å forklare det noe mer, men på andre områder kan litt anerkjennelse eller en forklaring være lurt. Likevel vil jeg si jeg for det meste er konsekvent og at barna vet det og derfor ikke prøver å forhandle på alt mulig.

Men jeg er helt enig i at barn trenger klare grenser, vi er bare litt uenige om hva det innebærer, virker det som. Jeg ser ikke at man åpner for en sjanse til godteri på en mandag ved å anerkjenne barnets skuffelse e.l, så lenge man holder fast på det man har sagt nei til. Dette minner meg om diskusjonen som har vært på KG før om man skal trøste gråtende barn som har fått et "nei", eller om man skaper forvirring. Og det mener jeg heller ikke at man gjør. Jeg tror alle parter har mye å vinne på å på det jevne ta barns følelser på alvor, dvs. at vi voksne viser at vi ser dem, samtidig som vi er tydelige på grensene.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lærerne smekket og straffet barna før. Og foreldrene straffet barna. De ble slått og pisket med belte og verre.. ikke rart de hørte etter da.. så da ble det en generasjon med psykiske og fysiske sykdommer.. og alle skal være snille og aldri kjefte på barna eller si noe gale for da blir de meldt til barnevernet.. jepp. Som alltid her på KG. Meld for ditt og neld for datt. Stakkars barn som virkelig trenger hjelp får det ikke.

 

Anonymkode: 801b1...4d4

Litt forvirrende svar du gir her, men jeg mener jo at man bør klare å oppdra barn til å snakke til voksne (og barn) med respekt, uten at man tyr til vold...

[Arkana]

Jeg ser jeg er veldig på linje med Vera Vinge. Å anerkjenne et barns følelser er ikke det samme som å være ettergivende. Det går an å både ha klare grenser og samtidig ta barna på alvor. 

Og jeg kjenner meg forøvrig overhodet ikke igjen i HI. Med veldig få unntak er det aller fleste barna jeg kjenner høflige og hyggelige barn. Jeg synes HI virker svært overdrevet eller så er det noe alvorlig galt med lærerne på skolen din. Det er ikke normalt at lærere kvier seg for å snakke til elevene sine.

Endret 8. mars 2018 av Arkana

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg har nettopp begynt å jobbe i skole, og er skikkelig sjokkert over hvordan enkelte barn (veldig mange), svarer voksne! Det går bra i de klassene jeg jobber mye, der barna kjenner meg, men barn jeg møter ute i friminuttene eller hvis jeg stepper inn i ukjente klasser, er ubeskrivelig frekke! Og det er ikke bare meg, voksne og erfarne lærere kvier seg faktisk for å snakke til barn ute, fordi det er mer regelen enn unntaket at: 

- Barna (helt ned i førsteklasse) snur ryggen til bare går uten å svare

- Overser/fortsetter med det de gjør uten å respondere 

- Svarer "det driter jeg i", "slutt å bry deg" eller "kom deg vekk" osv. 

- Får regelrett raserianfall, slår, sparker, skriker osv. (dette er heldigvis ikke fullt så vanlig, som de over). 

Ps: jeg vet at barn ofte tester grenser mot en ung nyutdannet lærer/assistent, men dette gjelder altså ikke bare meg og mye oppførsel er LANGT forbi litt testing av grenser..... Synes det er rart at det skal være nødvendig å "sette seg i respekt" eller ha et forhold til barna for at de skal ta enkle beskjeder. 

Er det bare meg?? Hvorfor har det blitt sånn?? 

Anonymkode: dbe6a...d88

Det er mange foreldre som feiler i oppdragelsen av sine barn dessverre. Jeg vasker på en skole og her om dagen ble jeg litt vel sjokkert over oppførselen til 2 gutter i 4.klasse. De var innom klasserommet jeg så vidt hadde begynt å vaske, og et par lærere var der inne i tillegg for å hente noe. Jeg vasket en tavle, og plutselig roper de to guttene utrolig stygge ord. Jeg stoppet opp med engang og så sjokkert på dem og klarte ikke si noe der og da. Lærerne sa mildt "Nei, sånn snakker vi ikke". Og fortsatte samtalen til den andre læreren "Det kommer hjemmefra, det er noe mer der for å si det sånn".. osv.. 

Er de redde for å sette barna på plass? Jeg kunne sagt noe til dem, men jeg var helt lammet av ord. For jeg er vandt til at barn rundt meg, oppfører seg ordentlig. Jada, barn er barn og de sier mye rart, tuller og tøyser. Det er jo lov det og sånn det skal være, men å komme med de stygge ordene er ikke greit. Skal ikke gjengi de ordene, men det var ikke pent.  Vanligvis er jeg veldig flink til å sette på plass barn som ikke oppfører seg. De unnskylder seg og oppfører seg pent rundt meg neste gang   Skal sies at den klassen har vært krevende i alle år. Det har vært mye som har skjedd for å si det sånn  
 

Anonymkode: 29317...f13

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg er lærer på en ungdomsskole. Ikke uvanlig at foreldre vil ha med advokat på møter når det var snakk om oppførselen til eget barn.

Anonymkode: d8e2d...04a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange foreldre som feiler i oppdragelsen av sine barn dessverre. Jeg vasker på en skole og her om dagen ble jeg litt vel sjokkert over oppførselen til 2 gutter i 4.klasse. De var innom klasserommet jeg så vidt hadde begynt å vaske, og et par lærere var der inne i tillegg for å hente noe. Jeg vasket en tavle, og plutselig roper de to guttene utrolig stygge ord. Jeg stoppet opp med engang og så sjokkert på dem og klarte ikke si noe der og da. Lærerne sa mildt "Nei, sånn snakker vi ikke". Og fortsatte samtalen til den andre læreren "Det kommer hjemmefra, det er noe mer der for å si det sånn".. osv.. 

Er de redde for å sette barna på plass? Jeg kunne sagt noe til dem, men jeg var helt lammet av ord. For jeg er vandt til at barn rundt meg, oppfører seg ordentlig. Jada, barn er barn og de sier mye rart, tuller og tøyser. Det er jo lov det og sånn det skal være, men å komme med de stygge ordene er ikke greit. Skal ikke gjengi de ordene, men det var ikke pent.  Vanligvis er jeg veldig flink til å sette på plass barn som ikke oppfører seg. De unnskylder seg og oppfører seg pent rundt meg neste gang   Skal sies at den klassen har vært krevende i alle år. Det har vært mye som har skjedd for å si det sånn  
 

Anonymkode: 29317...f13

Noen barn oppfører seg hjemme.og prøver seg fram på skolen. Og ja er flere lærere som er sånn. Så da blir det bare verre.ikke bedre.. de må og snakke til elevene .og ikke slenge med leppa. Når de ikke er hakket bedre selv.. og at du hørte dette. Er nok flere som har hørt før og. Som resulterer i mobbing fra andre elever. 

Anonymkode: 801b1...4d4

[Katten.2.0]

[AnonymBruker]

1 time siden, Katten.2.0 skrev:

Jepp!

Anonymkode: 08b4c...fe9

[AnonymBruker]

dette er det som har forandret seg (satt på spissen)

barna i dag tror de er universets midpunkt, og har foreldre som lar de forhandle om alt.
foreldre er ofte så slitne, og har dårlig samvittigheet for at de jobbermye, og vil gjerne ha det bra med barna den lille tiden i lpet avdøgnet de har sammen etter skolebhg- før legging, og da gidder de ikke bruke den tiden på å "bestemme" i hjemmet. alt skal forhandles om, som at barna var likestilt med voksne.

Anonymkode: a4d95...35e

[AnonymBruker]

På tide å få skikk og bruk inn som eget fag i skolen både for foreldre og elever. Jeg følger 1. klassingen min til skolen og ser daglig ufyselig oppførsel. Det er guttene som er verst på hennes trinn. Søppel kastes rundt, putter andres eiendeler i do, viser fingeren til både lærere og elever, roper "jævla drittsekk", "mother-fucking bitch" og lignende til hverandre, sloss med hverandre når de skal stille opp i rekke (selv med lærer til stede) kliner avføring utover toalett og garderobe, utfører hærverk på skolens eiendom, ødelegger andres tegninger og oppgaver, unnlater å gå inn når klokka ringer osv. Snakker jeg til dem, får jeg høre at "jeg bryr meg ikke", du er ikke lærer så du bestemmer ikke over meg". Jeg sier selfølgelig i fra til disse englebarna selv når ingen av de ansatte er i nærheten. 

Trenger jeg å si at jeg gleder meg til ungdomsskolen? Der blir elever banket opp mens de blir filmet og filmen blir spredt på sosiale medier, elever blir drapstruet, truet til å gi fra seg penger og annen eiendom. På fritiden reker enkelte ungdommer rundt og terroriserer folk i området ved å ringe på dører, banke på vinduer og kikke inn, kaster egg og annet griseri. Sykler og sparkesykler stjeles slik at de har et fremkomstmiddel til neste sted der de bare slenger det fra seg for så å stjele mer fordi de ikke gidder å gå.

Og så lurer man på hvorfor fødselstallene synker? Hvem vil sette barn inn i en slik verden? Jeg anger på at jeg fikk barn. Ikke på selve barnet, men for at hun må vokse opp i dette. Nå står det ikke akkurat bedre til i resten av verden heller. 

Anonymkode: f3187...e46