Mange som til slutt tar til takke med "greit nok"?

[AnonymBruker]

Altså, jeg er 31, barnløs og ugift. Jeg ser relativt bra ut, men jeg SLITER med å finne meg kjæreste. Er så lei! Jeg har kompiser som jeg er veldig glad i og har perfekt kjemi med - men ingen romantiske følelser og null seksuell tenning. Også har jeg de jeg tenner på og har god sex med, men som er emosjonelt utilgjengelige og ikke "kjæresteemner".

Jeg har vært singel i 3 år nå og vært på ørten dates, testet ut flere datingapper og virkelig gjort en innsats. Jeg er ikke kresen, jeg vil bare han en med økonomien i orden, god kjemi og like verdier/mål i livet.

Altså jeg kunne jo blitt sammen med en av de som er interessert i meg, men som jeg ikke får sommerfugler i magen av. Det er flotte, smarte gutter som vil bli gode fedre. Men jeg føler det er er feil og dårlig gjort mot dem - de fortjener jo et forhold fylt av lidenskap!

Er det mange som gjør dette? Inngår et kompromiss med følelsene på en måte? Og kan det funke i lengden?

Anonymkode: 2e6f6...79c

[Lee Jones]

Jeg er i samme alder. Etter å ha spurt mange venner som er forlovet og blitt gravide nylig så er det mannen i forholdet som har vært pådriveren først. Damen har ofte ikke engang lagt merke til mannen før han tok kontakt og inviterte på date. De har forsåvidt hatt kjemi og like interesser og meninger når de først møttes, men jeg tror at det er spesielt etter sex at kvinner utvikler følelser og begeistring.

Jeg tenker at om du "tar til takke" med en grei nok, men som virkelig står på for å få deg så kan du lett bli forelsket i ham etterhvert. 

Endret 6. mars 2018 av Lee Jones

[visp]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg er 31, barnløs og ugift. Jeg ser relativt bra ut, men jeg SLITER med å finne meg kjæreste. Er så lei! Jeg har kompiser som jeg er veldig glad i og har perfekt kjemi med - men ingen romantiske følelser og null seksuell tenning. Også har jeg de jeg tenner på og har god sex med, men som er emosjonelt utilgjengelige og ikke "kjæresteemner".

Jeg har vært singel i 3 år nå og vært på ørten dates, testet ut flere datingapper og virkelig gjort en innsats. Jeg er ikke kresen, jeg vil bare han en med økonomien i orden, god kjemi og like verdier/mål i livet.

Altså jeg kunne jo blitt sammen med en av de som er interessert i meg, men som jeg ikke får sommerfugler i magen av. Det er flotte, smarte gutter som vil bli gode fedre. Men jeg føler det er er feil og dårlig gjort mot dem - de fortjener jo et forhold fylt av lidenskap!

Er det mange som gjør dette? Inngår et kompromiss med følelsene på en måte? Og kan det funke i lengden?

Anonymkode: 2e6f6...79c

Jeg hadde ikke tatt til takke med "grei nok", til det trives jeg for godt i mitt eget selskap. Som du skriver: det er faktisk feil og dårlig gjort mot de og ja, de fortjener et forhold med lidenskap. Tror allikevel at  endel går inn i forhold med gode intensjoner, men at det etter en tid føles "greit nok" og da tror jeg mange blir av mangel på noe annet.

[AnonymBruker]

14 timer siden, Lee Jones skrev:

Jeg er i samme alder. Etter å ha spurt mange venner som er forlovet og blitt gravide nylig så er det mannen i forholdet som har vært pådriveren først. Damen har ofte ikke engang lagt merke til mannen før han tok kontakt og inviterte på date. De har forsåvidt hatt kjemi og like interesser og meninger når de først møttes, men jeg tror at det er spesielt etter sex at kvinner utvikler følelser og begeistring.

Jeg tenker at om du "tar til takke" med en grei nok, men som virkelig står på for å få deg så kan du lett bli forelsket i ham etterhvert. 

Jeg ser poenget ditt. Men det sitter langt inn å satse på noe slikt. Er så redd for å gi falske forhåpninger, for så å innse at det ikke går. Da sitter det jo igjen en mann med knust hjerte, og i tillegg mister jeg en god venn. Så er jeg redd for å "ødelegge" han - at han blir mer skeptisk og emosjonelt utilgjengelig mot jenter i framtiden i frykt for å bli såret på nytt! Vi har nok av de mannfolka fra før....

Vanskelig dette her. Håper liksom at det plutselig dukker opp en vinn-vinn mann (hvor det er gjensidige følelser, kjemi og modenhet). Men kan jo ikke vente for lenge heller. Vil jo ha barn :/

TS

Anonymkode: 2e6f6...79c

[AnonymBruker]

Hvor lenge tror du lidenskapen varer? Det er alt det andre som er verdt å satse på. Det er det som varer.

Anonymkode: 9cbaf...cc3

[AnonymBruker]

Mange blander kjærlighet, sex og forelskelse. Tanken om at hvis en bare er forelsket nok så er alt herlig, er ikke alltid like velfungerende. 

Forelskelse er en fantastisk måte å drives mot hverandre på mens kjærlighet er noe annet. Kjærlighet er et vennskap. Man kjenner hverandre over tid. Forelskelse pleier å være over etter to år - hva gjør man da hvis vennskap og dypere kjærlighet ikke er tilstede? Jo, da blir det slutt i de fleste forhold. 

Jeg er over 40, og man skulle tro jeg ville slite med å få meg kjæreste. Nei, det har jeg ikke gjort.

Jeg har kun forelsket meg én gang og da brant jeg meg så hardt at jeg fant ut jeg skulle tenke mer på hvordan PERSON han var, om han fikk meg til å føle meg VEL, om han kunne KOMMUNISERE med meg, om vi hadde LIKE VERDIER. Det fant jeg, og nå kan jeg ikke tenke meg livet uten ham. 

 

(Man får ikke i pose og sekk - kanskje kan man få det nesten perfekt, men ikke 100%. Livet er ikke sånn som på film dessverre.) 

Anonymkode: 8e1ac...745

[AnonymBruker]

Jeg ble singel da jeg var 31 og fikk meg ikke ny kjæreste før jeg var 36, men han var verdt å vente på. Er sjeleglad for at jeg ikke satset på noen av de jeg datet som var "gode nok". Livet nå er bedre enn jeg noensinne kunne forestilt meg, men jeg hadde heller fortsatt som singel enn å ta til takke.

Anonymkode: f37be...4d6

[AnonymBruker]

Virker som du ikke er en spesielt god menneskekjenner og gir menn egentlig ikke en sjans. Noen ganger må man bli bedre kjent emd noen før følelsene begynenr dukke opp, spesielt om man er en dårlig menneskekjenner vil man gjerne sett opp blokkeringer for følelsene om men ikke mener førsteinntrykket er bra nok

Anonymkode: e5569...80e

[AnonymBruker]

Du skal ta til takke med hvem som helst kun for å få barn? Så kjekt da. 

Vurder Danmark heller 

Anonymkode: b221b...eb8

[Duftavsommerregn]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker som du ikke er en spesielt god menneskekjenner og gir menn egentlig ikke en sjans. Noen ganger må man bli bedre kjent emd noen før følelsene begynenr dukke opp, spesielt om man er en dårlig menneskekjenner vil man gjerne sett opp blokkeringer for følelsene om men ikke mener førsteinntrykket er bra nok

 

Det er jo dette veldig mange ikke forstår, forelskelse, begjær og lidenskap de første mnd av et forhold er ikke garanti for noe som helst, det brenner fort ut, og er ikke kjærligheten til stede da går det fort mot samlivsbrudd. Så kan man like en person veldig godt, uten den store lidenskapen, men kjærligheten kan vokse frem og da har man en partner for livet, selv om lidenskapen og forelskelsen ikke tok fyr fra dag en.Godt nok kan fort vise seg å bli helt perfekt, og det perfekte i starten kan fort vise seg å bli en fadese. Det å gi noe en sjanse, er ikke det samme som å lure noen. Det går an å være ærlig på dette, og se hvordan ting utvikler seg. Ellers ender man ofte opp som singel resten av livet.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Duftavsommerregn skrev:

Det er jo dette veldig mange ikke forstår, forelskelse, begjær og lidenskap de første mnd av et forhold er ikke garanti for noe som helst, det brenner fort ut, og er ikke kjærligheten til stede da går det fort mot samlivsbrudd. Så kan man like en person veldig godt, uten den store lidenskapen, men kjærligheten kan vokse frem og da har man en partner for livet, selv om lidenskapen og forelskelsen ikke tok fyr fra dag en.Godt nok kan fort vise seg å bli helt perfekt, og det perfekte i starten kan fort vise seg å bli en fadese. Det å gi noe en sjanse, er ikke det samme som å lure noen. Det går an å være ærlig på dette, og se hvordan ting utvikler seg. Ellers ender man ofte opp som singel resten av livet.

Takk for et veldig godt svar! Du har nok rett i det at jeg kanskje ikke gir noen en sjanse. Er så sinnsykt redd for å såre noen. Så da venter jeg heller på the perfect guy (som mest sannsynlig aldri kommer). 

Du skjønner det at jeg har gjort det en gang tidligere - jeg var i et forhold med en fin fyr og vi hadde det veldig gøy sammen. Men jeg hadde ikke de rette følelsene og de kom aldri. Vi ble samboere og vi fungerte helt fint, men egentlig bare som venner. Til slutt hadde vi aldri sex lengre og jeg begynt å få vondt i magen hver gang han tok på meg. 

Når jeg gjorde det slutt ble han sønderknust. Jeg hadde slitt i et halvt år og følelsene var helt borte.

Men jeg kan jo ikke la denne opplevelsen hundre meg i å satse på nytt. Man må kanskje knuse noen egg for å lage en omelett (jeg har jo fått hjertet mitt knust selv). 

Det er bare skummelt å satse når man ikke har noen garanti. 

Anonymkode: 2e6f6...79c

[Duftavsommerregn]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et veldig godt svar! Du har nok rett i det at jeg kanskje ikke gir noen en sjanse. Er så sinnsykt redd for å såre noen. Så da venter jeg heller på the perfect guy (som mest sannsynlig aldri kommer). 

Du skjønner det at jeg har gjort det en gang tidligere - jeg var i et forhold med en fin fyr og vi hadde det veldig gøy sammen. Men jeg hadde ikke de rette følelsene og de kom aldri. Vi ble samboere og vi fungerte helt fint, men egentlig bare som venner. Til slutt hadde vi aldri sex lengre og jeg begynt å få vondt i magen hver gang han tok på meg. 

Når jeg gjorde det slutt ble han sønderknust. Jeg hadde slitt i et halvt år og følelsene var helt borte.

Men jeg kan jo ikke la denne opplevelsen hundre meg i å satse på nytt. Man må kanskje knuse noen egg for å lage en omelett (jeg har jo fått hjertet mitt knust selv). 

Det er bare skummelt å satse når man ikke har noen garanti. 

Du vil aldri få noen garanti overhodet når det gjelder et forhold til et annet menneske, så den tanken bør du tenke nøye over. Det er en viss risiko med dette uansett om man tenner som bare det på hverandre og er veldig forelsket, for som sagt dette går sakte over, og uten kjærligheten da, så ender det med brudd. Når forelskelsen og det første begjæret er over, kan det samme skje at man mister lysten også. Dette er noe man må jobbe med i et forhold hele tiden om det skal vare. Men lykke til da  Ikke la deg skremme over farene der ute, ta det som det kommer.

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg var deg for 10 år siden. Jeg var 32, nysingle etter et langt forhold, hvor han plutselig ut av det blå forteller meg at gan ikke ønsker barn. 

Jeg hoppet på ‘første og beste’. Han var en god kamerat som jeg greide å overbevise meg selv om at jeg hadde følelser for. 2 barn senere er jeg igjen singel. Jeg ville ikke hatt det ugjort! Jeg har verdens beste barn og de har verdens beste far. 

Anonymkode: 423eb...e91

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Du vil aldri få noen garanti overhodet når det gjelder et forhold til et annet menneske, så den tanken bør du tenke nøye over. Det er en viss risiko med dette uansett om man tenner som bare det på hverandre og er veldig forelsket, for som sagt dette går sakte over, og uten kjærligheten da, så ender det med brudd. Når forelskelsen og det første begjæret er over, kan det samme skje at man mister lysten også. Dette er noe man må jobbe med i et forhold hele tiden om det skal vare. Men lykke til da  Ikke la deg skremme over farene der ute, ta det som det kommer.

Du har helt rett, det er aldri noen garanti. Har en veninne som har ødelagt litt for meg. Hun sier at når hun møtte mannen sin så "bare visste hun det", og hver gang vi prater om det så sier hun at hvis jeg møter den rette mannen så er det ingen tvil. Da kjenner man at det er rett.

Men jeg begynner å tro at dette er heller unntaket som bekrefter regelen. De fleste surrer nok en hel del i starten før de finner utav det. Vanskelig å "bare vite" når man ikke kjenner personen!

Skal prøve å være litt mer åpen for muligheter og litt mindre redd. 

Tusen takk!

TS

Anonymkode: 2e6f6...79c

[Trolltunge]

Sikkert like greit å gå for greit nok, for selv vi som gikk for den store kjærligheten ender ofte med greit nok, eller egentlig ikke så greit. 

Lidenskap i et forhold er ofte det som står i veien for rasjonell tankegang og fornuftig dialog. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har helt rett, det er aldri noen garanti. Har en veninne som har ødelagt litt for meg. Hun sier at når hun møtte mannen sin så "bare visste hun det", og hver gang vi prater om det så sier hun at hvis jeg møter den rette mannen så er det ingen tvil. Da kjenner man at det er rett.

Men jeg begynner å tro at dette er heller unntaket som bekrefter regelen. De fleste surrer nok en hel del i starten før de finner utav det. Vanskelig å "bare vite" når man ikke kjenner personen!

Skal prøve å være litt mer åpen for muligheter og litt mindre redd. 

Tusen takk!

TS

Anonymkode: 2e6f6...79c

Nei, jeg tror heller ikke det er særlig vanlig å "vite det" fra starten av. Jeg surret med min i et år før jeg plutselig fikk opp øya for typen. Men da var det gjort og.

Anonymkode: f353e...6d3

[Serafin]

På 6.3.2018 den 19.59, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg er 31, barnløs og ugift. Jeg ser relativt bra ut, men jeg SLITER med å finne meg kjæreste. Er så lei! Jeg har kompiser som jeg er veldig glad i og har perfekt kjemi med - men ingen romantiske følelser og null seksuell tenning. Også har jeg de jeg tenner på og har god sex med, men som er emosjonelt utilgjengelige og ikke "kjæresteemner".

Jeg har vært singel i 3 år nå og vært på ørten dates, testet ut flere datingapper og virkelig gjort en innsats. Jeg er ikke kresen, jeg vil bare han en med økonomien i orden, god kjemi og like verdier/mål i livet.

Altså jeg kunne jo blitt sammen med en av de som er interessert i meg, men som jeg ikke får sommerfugler i magen av. Det er flotte, smarte gutter som vil bli gode fedre. Men jeg føler det er er feil og dårlig gjort mot dem - de fortjener jo et forhold fylt av lidenskap!

Er det mange som gjør dette? Inngår et kompromiss med følelsene på en måte? Og kan det funke i lengden?

Anonymkode: 2e6f6...79c

Tenk deg om du tar til takke med en mann som er "grei nok"? Og så kommer det en mann som du blir stormforelsket i? Da angrer du kanskje på at du tok til takke med en fyr bare fordi du ikke ville være alene?

[beige]

Ikke gjør det. Vent til du møter den som gir deg sommerfugler i magen😍 Vent på den som du ikke er i tvil i om du er forelsket i❤️ Det gjorde jeg, endelig truffet drømmemannen!💞💘☺️☺️ Jeg trodde jeg hadde vært forelsket før, men dette tar bare helt kaka😅😂 savner han hele tiden❤️

[AnonymBruker]

På 8.3.2018 den 22.27, ordinarygirl skrev:

Ikke gjør det. Vent til du møter den som gir deg sommerfugler i magen😍 Vent på den som du ikke er i tvil i om du er forelsket i❤️ Det gjorde jeg, endelig truffet drømmemannen!💞💘☺️☺️ Jeg trodde jeg hadde vært forelsket før, men dette tar bare helt kaka😅😂 savner han hele tiden❤️

Tragisk. Ro ned. Forelskelse er ingenting i forhold til åssen personen er. Velg partner med hjerne og hjerte sier jeg bare, så lenge man er fysisk tiltrukket av vedkommende. Man kan få kjemi med en som er usunn og ustabil. Er heller ikke bra å savne noen hele tiden som du gjør, og sitte å skrive melding hvert fjerde sekund fordi man innbiller seg at man ikke klarer seg uten hverandre. Det handler mer om avhengighet som man burde få hjelp med. Mange driter i kvalitetene til en partner og velger utifra irrasjonelle dumme følelser. Synes hele forhold greiene er oppskrytt da ingen liker en og alt skal handle om dum kjemi... 

Anonymkode: 446fd...977

[AnonymBruker]

Velg en av disse flotte mannfolkene som er interessert i deg og prøv ut dette: https://www.nytimes.com/2015/01/11/fashion/modern-love-to-fall-in-love-with-anyone-do-this.html

Anonymkode: ee754...b5a