Deprisjon og dårlig selvtillit

[AnonymBruker]

For litt over et halvt år siden slet jeg veldig mye med deprisjon. Depresjonen min varte i noen måneder, hvor jeg gråt hver eneste dag, med en gang jeg kom hjem fra skolen, på ettermiddagen og på kvelden før jeg skulle sove. Heldigvis ble jeg kvitt det!

noen måneder senere kom jeg i begynnelsen av en spiseforstyrrelse, som varte i en liten periode, men merket av meg selv at dette ikke var sunt for kroppen min.

månedene gikk og jeg har vært livredd for å bli deprimert igjen, noe som jeg er redd for at er i ferd med å skje! Jeg merket at selvtilliten min har begynt å synke igjen... jeg gråter når jeg ser meg selv i speilet osv...

Noen som vet hvordan man kan forbedre selvtilliten og/eller minske sjansen for deprisjon?

(jeg er 16 år)

 

Anonymkode: 628ae...cdd

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsesøster på skolen eller fastlegen din, så kan de hjelpe deg videre.

Anonymkode: 1234e...444

[Duff]

Du bør snakke med en voksen. Helsesøster på skolen, legen din. Har du en mor/far eller tante etc? 

 

Ryddet for svar til slettet innlegg.

Kragebein, mod

Endret 6. mars 2018 av Kragebein

[Gjest supernova_87]

Hei! 

Så leit å høre at du har slitt med depresjon og ikke har det godt med deg selv. Men veldig positivt at du ønsker å ivareta deg selv og hjelpe deg selv så du slipper å ha det vondt. 

Noe jeg tror hjelper på selvfølelsen og minsker sjansen for depresjon det er å ta vare på helsa si, og kroppen sin. Å spise næringsrik mat, å være utendørs, gjerne i naturen og å pushe kroppen, få opp pulsen, svette og ta seg ut. Gjøre spennende aktiviteter, og om man har venner/familie pleie relasjonene til dem. Å sette fokus på de gode tingene i livet gjør en mer tilfreds. Å ha en sunn og sterk kropp hjelper psyken veldig mye. Å fungere sosialt i samspill med andre gjør det samme. Og det å finne roen i naturen, få dagslys og frisk luft er bare skikkelig, skikkelig godt. Det høres kanskje litt for enkelt ut, men så mange er det som heller fokuserer på prestasjonene, jaget, maset, å være påkoblet at disse helt enkle tingene blir vanskelige. 

Jeg tenker også at det handler om å behandle seg selv bra. Ha aksept for de tingene man ikke får til. Å akseptere seg selv når man feiler, akseptere seg selv når man føler negative følelser, og akseptere at man ikke får til alt slik man skulle ønske. Livet er fylt med så mye dårlige dager, det er helt vanlig, og det å ikke kjempe mot dem kan gjøre at de får mindre å si. Med å ha aksept for seg selv, å tillate seg å føle det man føler, å være den man er uten å stadig tenke at ALT skal forbedres, tenke om seg selv at man er god nok, så gir man seg selv en sterk psyke. Dårlige dager med mye vonde tanker er ikke å slite psykisk, smerte er en del av livet. Men det blir til lidelse når man ikke aksepterer denne smerten. Du er god nok, og det å jobbe med å tro på det fullt og helt tror jeg er en av de beste tingene man gjør for den psykiske helsen sin. 

Ellers går det an å lese en bok om selvfølelse. Der er det en del praktiske tips på hvordan man kan bygge opp selvfølelsen. Og en god selvfølelse er også noe av det beste mot depresjon. Å ha positive tanker om seg selv er et forsvar mot mye. På samme måte som man har et fysisk immunforsvar så kan det tenkes at man har et psykisk immunforsvar, og det å behandle seg selv slik man ville behandlet noen man er virkelig glad i vil hjelpe å bygge det immunforsvaret. Det blir toleranse og aksept, å fylle på med gode opplevelser, og å ha fokus på det som er viktig og man er god til. 

Lykke til!  
Send en PM om du vil ha noen å snakke litt med. 

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig en veldig støttende familie, hvor det alltid har vært sånn at jeg kan komme å snakke med dem, spesielt mamma.

Mamma er verdens snilleste menneske og vil meg bare mitt beste. Før sa jeg absolutt alt til henne!

men helt siden etter depresjonen min har alt bare forandret seg... ikke med henne(fordi hun er fortsatt slik støttende hun alltid har vært), men det er noe som har forandret seg med meg... og jeg vet ikke hva. Men nå lenger så snakker jeg nesten aldri med mamma om sånne følsomme ting. Alltid når jeg er lei meg så skuler jeg det og går på rommet mitt.

mamma tror jo selfølgelig da at jeg har det kjempe fint, fordi hun aldri ser meg gråte. Og jeg vil liskom ikke at hun skal ha et annet syn på meg. 

Jeg har en storesøster som ofte er lei seg osv... og jeg føler på en måte jeg lever litt i skyggen hennes, fordi hun tar litt mye plass av og til. Jeg vil ikke lage flere bekymringer på andre.

ts

Anonymkode: 628ae...cdd

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Rainstorm skrev:

Hei! 

Så leit å høre at du har slitt med depresjon og ikke har det godt med deg selv. Men veldig positivt at du ønsker å ivareta deg selv og hjelpe deg selv så du slipper å ha det vondt. 

Noe jeg tror hjelper på selvfølelsen og minsker sjansen for depresjon det er å ta vare på helsa si, og kroppen sin. Å spise næringsrik mat, å være utendørs, gjerne i naturen og å pushe kroppen, få opp pulsen, svette og ta seg ut. Gjøre spennende aktiviteter, og om man har venner/familie pleie relasjonene til dem. Å sette fokus på de gode tingene i livet gjør en mer tilfreds. Å ha en sunn og sterk kropp hjelper psyken veldig mye. Å fungere sosialt i samspill med andre gjør det samme. Og det å finne roen i naturen, få dagslys og frisk luft er bare skikkelig, skikkelig godt. Det høres kanskje litt for enkelt ut, men så mange er det som heller fokuserer på prestasjonene, jaget, maset, å være påkoblet at disse helt enkle tingene blir vanskelige. 

Jeg tenker også at det handler om å behandle seg selv bra. Ha aksept for de tingene man ikke får til. Å akseptere seg selv når man feiler, akseptere seg selv når man føler negative følelser, og akseptere at man ikke får til alt slik man skulle ønske. Livet er fylt med så mye dårlige dager, det er helt vanlig, og det å ikke kjempe mot dem kan gjøre at de får mindre å si. Med å ha aksept for seg selv, å tillate seg å føle det man føler, å være den man er uten å stadig tenke at ALT skal forbedres, tenke om seg selv at man er god nok, så gir man seg selv en sterk psyke. Dårlige dager med mye vonde tanker er ikke å slite psykisk, smerte er en del av livet. Men det blir til lidelse når man ikke aksepterer denne smerten. Du er god nok, og det å jobbe med å tro på det fullt og helt tror jeg er en av de beste tingene man gjør for den psykiske helsen sin. 

Ellers går det an å lese en bok om selvfølelse. Der er det en del praktiske tips på hvordan man kan bygge opp selvfølelsen. Og en god selvfølelse er også noe av det beste mot depresjon. Å ha positive tanker om seg selv er et forsvar mot mye. På samme måte som man har et fysisk immunforsvar så kan det tenkes at man har et psykisk immunforsvar, og det å behandle seg selv slik man ville behandlet noen man er virkelig glad i vil hjelpe å bygge det immunforsvaret. Det blir toleranse og aksept, å fylle på med gode opplevelser, og å ha fokus på det som er viktig og man er god til. 

Lykke til!  
Send en PM om du vil ha noen å snakke litt med. 

Tuuusen takk!! Er du phsykolog eller noe?? Er veldig takknemmelig for at du orket å skrive sååå mye!! Tusentakk for tips, dette var virkelig til hjelp!

Anonymkode: 628ae...cdd

[Gjest supernova_87]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tuuusen takk!! Er du phsykolog eller noe?? Er veldig takknemmelig for at du orket å skrive sååå mye!! Tusentakk for tips, dette var virkelig til hjelp!

Anonymkode: 628ae...cdd

Bare hyggelig! Nei, jeg kan ikke skryte på meg å være psykolog eller noe. 

Jeg synes det er bra å lese at du har et godt forhold til moren din, men vondt å lese at du føler du må skjule deg selv for henne. Kanskje det kunne gjøre virkelig godt for deg å åpne deg opp for henne. Å gråte ut litt, få litt støtte, gi henne sjansen til å se at du også har det vondt. Vi alle mennesker har et behov for å bli sett, og da vil vi helst ikke bli sett for den maska vi tar på, men hvem vi ER helt underst. Og når du stadig later som du har det fint fratar du mammaen din muligheten til å se deg. Kanskje du håper på at hun skulle skjønt det likevel, men kanskje du er veldig flink til å skjule. Man blir jo ofte det. Mens hvis du tillater deg å droppe maska, og la henne se deg så vil kanskje det gi en skikkelig god følelse. Du vil føle deg sett som den du er, og ivaretatt. Gi moren din muligheten til å være der for deg!  

Hva gir deg glede i hverdagen? Kan du gjøre noe for å drive mer med de tingene?

[siwhel]

39 minutter siden, Rainstorm skrev:

Hei! 

Så leit å høre at du har slitt med depresjon og ikke har det godt med deg selv. Men veldig positivt at du ønsker å ivareta deg selv og hjelpe deg selv så du slipper å ha det vondt. 

Noe jeg tror hjelper på selvfølelsen og minsker sjansen for depresjon det er å ta vare på helsa si, og kroppen sin. Å spise næringsrik mat, å være utendørs, gjerne i naturen og å pushe kroppen, få opp pulsen, svette og ta seg ut. Gjøre spennende aktiviteter, og om man har venner/familie pleie relasjonene til dem. Å sette fokus på de gode tingene i livet gjør en mer tilfreds. Å ha en sunn og sterk kropp hjelper psyken veldig mye. Å fungere sosialt i samspill med andre gjør det samme. Og det å finne roen i naturen, få dagslys og frisk luft er bare skikkelig, skikkelig godt. Det høres kanskje litt for enkelt ut, men så mange er det som heller fokuserer på prestasjonene, jaget, maset, å være påkoblet at disse helt enkle tingene blir vanskelige. 

Jeg tenker også at det handler om å behandle seg selv bra. Ha aksept for de tingene man ikke får til. Å akseptere seg selv når man feiler, akseptere seg selv når man føler negative følelser, og akseptere at man ikke får til alt slik man skulle ønske. Livet er fylt med så mye dårlige dager, det er helt vanlig, og det å ikke kjempe mot dem kan gjøre at de får mindre å si. Med å ha aksept for seg selv, å tillate seg å føle det man føler, å være den man er uten å stadig tenke at ALT skal forbedres, tenke om seg selv at man er god nok, så gir man seg selv en sterk psyke. Dårlige dager med mye vonde tanker er ikke å slite psykisk, smerte er en del av livet. Men det blir til lidelse når man ikke aksepterer denne smerten. Du er god nok, og det å jobbe med å tro på det fullt og helt tror jeg er en av de beste tingene man gjør for den psykiske helsen sin. 

Ellers går det an å lese en bok om selvfølelse. Der er det en del praktiske tips på hvordan man kan bygge opp selvfølelsen. Og en god selvfølelse er også noe av det beste mot depresjon. Å ha positive tanker om seg selv er et forsvar mot mye. På samme måte som man har et fysisk immunforsvar så kan det tenkes at man har et psykisk immunforsvar, og det å behandle seg selv slik man ville behandlet noen man er virkelig glad i vil hjelpe å bygge det immunforsvaret. Det blir toleranse og aksept, å fylle på med gode opplevelser, og å ha fokus på det som er viktig og man er god til. 

Lykke til!  
Send en PM om du vil ha noen å snakke litt med. 

💛

[AnonymBruker]

Herregud, så kvasi.

Anonymkode: 5822b...058

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Rainstorm skrev:

Bare hyggelig! Nei, jeg kan ikke skryte på meg å være psykolog eller noe. 

Jeg synes det er bra å lese at du har et godt forhold til moren din, men vondt å lese at du føler du må skjule deg selv for henne. Kanskje det kunne gjøre virkelig godt for deg å åpne deg opp for henne. Å gråte ut litt, få litt støtte, gi henne sjansen til å se at du også har det vondt. Vi alle mennesker har et behov for å bli sett, og da vil vi helst ikke bli sett for den maska vi tar på, men hvem vi ER helt underst. Og når du stadig later som du har det fint fratar du mammaen din muligheten til å se deg. Kanskje du håper på at hun skulle skjønt det likevel, men kanskje du er veldig flink til å skjule. Man blir jo ofte det. Mens hvis du tillater deg å droppe maska, og la henne se deg så vil kanskje det gi en skikkelig god følelse. Du vil føle deg sett som den du er, og ivaretatt. Gi moren din muligheten til å være der for deg!  

Hva gir deg glede i hverdagen? Kan du gjøre noe for å drive mer med de tingene?

Tusen takk igjen! Kanskje jeg kan prøve litt etter litt å vise at jeg er lei meg... jeg tørr liksom ikke å plutselig begynne å snakke rett ut med henne, fordi det har gått så lang tid siden sist jeg gjorde det. Men jeg skal høre på tipset ditt, og la henne se at jeg er lei meg.

Jeg tror mye av grunnen til at jeg har vært deprimert og kanskje blir deprimert er pga av skole! Jeg må jobbe veldig hardt for å få katakterer enkelte personer får ved å ikke engang åpne boka! Som vil si at jeg jobber ganske så mange timer med skolen til vær prøve...

skolen gjør også at det er mange ting jeg ikke får tid til ellers...

Fram til påsken hvertfall er det veldig mange vurderinger og prøver jeg må jobbe med. Så det er vell i denne perioden jeg hat lettest sjanse for å bli deprimert i. Det er også siste delen av ungdomsskolen, så jeg må jo faktisk bare jobbe!

Egentlig skal jeg å en vennine melde oss inn på klatring, men jeg har liksom ikke fått tiden pga alle prøvene.

 

Anonymkode: 628ae...cdd

[Gjest supernova_87]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk igjen! Kanskje jeg kan prøve litt etter litt å vise at jeg er lei meg... jeg tørr liksom ikke å plutselig begynne å snakke rett ut med henne, fordi det har gått så lang tid siden sist jeg gjorde det. Men jeg skal høre på tipset ditt, og la henne se at jeg er lei meg.

Jeg tror mye av grunnen til at jeg har vært deprimert og kanskje blir deprimert er pga av skole! Jeg må jobbe veldig hardt for å få katakterer enkelte personer får ved å ikke engang åpne boka! Som vil si at jeg jobber ganske så mange timer med skolen til vær prøve...

skolen gjør også at det er mange ting jeg ikke får tid til ellers...

Fram til påsken hvertfall er det veldig mange vurderinger og prøver jeg må jobbe med. Så det er vell i denne perioden jeg hat lettest sjanse for å bli deprimert i. Det er også siste delen av ungdomsskolen, så jeg må jo faktisk bare jobbe!

Egentlig skal jeg å en vennine melde oss inn på klatring, men jeg har liksom ikke fått tiden pga alle prøvene.

Anonymkode: 628ae...cdd

Skal du søke deg inn på noe spesielt der man trenger veldig gode karakterer? 

Og tar det veldig lang tid å melde seg på klatring? 

Jeg tror ikke moren din ville reagert negativt om du snakket rett ut med henne. Kanskje litt overrasket hvis hun har trodd du har det bra, men hun er jo glad i deg, og som du sier pleide dere å være veldig nære før. Kanskje du skal ta et skikkelig vågestykke og hoppe i det? Ta steget! Det er jo skummelt, men sånn du kjenner moren din, er det sannsynlig at noe ille skulle skje? For at noen skal hjelpe oss, er det veldig nyttig at de vet at man trenger hjelp og støtte. Og noen ganger er det kanskje ikke så mye noen andre kan gjøre, men det er rett og slett nok å ha delt det med noen. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Skal du søke deg inn på noe spesielt der man trenger veldig gode karakterer? 

Og tar det veldig lang tid å melde seg på klatring? 

Jeg tror ikke moren din ville reagert negativt om du snakket rett ut med henne. Kanskje litt overrasket hvis hun har trodd du har det bra, men hun er jo glad i deg, og som du sier pleide dere å være veldig nære før. Kanskje du skal ta et skikkelig vågestykke og hoppe i det? Ta steget! Det er jo skummelt, men sånn du kjenner moren din, er det sannsynlig at noe ille skulle skje? For at noen skal hjelpe oss, er det veldig nyttig at de vet at man trenger hjelp og støtte. Og noen ganger er det kanskje ikke så mye noen andre kan gjøre, men det er rett og slett nok å ha delt det med noen. 

Nei det er ikke noe jeg skal søke på som krever noen spesielle høye katakterer... jeg er bare en person som er veldig opptatt av karakterene mine!

Nei, det tar ikke lang tid å melde seg på klatring... jeg har allerede vært på kurs osv.. mangler bare å finne en dag jeg kan handle klatreutstyr.

Anonymkode: 628ae...cdd

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei det er ikke noe jeg skal søke på som krever noen spesielle høye katakterer... jeg er bare en person som er veldig opptatt av karakterene mine!

Nei, det tar ikke lang tid å melde seg på klatring... jeg har allerede vært på kurs osv.. mangler bare å finne en dag jeg kan handle klatreutstyr.

Anonymkode: 628ae...cdd

Men synes du det er fornuftig å være så opptatt av karakterene dine at du blir deprimert av dem? Hvis klatring f.eks er noe som gir deg glede og karakterer er noe som gjør deg trist og får deg til å gråte, ville det ikke være logisk å bruke litt mer tid på klatring og litt mer tid på karakterer? 

Dersom du ikke trenger flere seksere/femmere, hvor kommer dette presset om at du må ha bare gode karakterer fra? Tror du at det å bruke tid på fritidsaktiviteter på noen måte kan hjelpe deg å gjøre det bra på skolen?

Jeg tenker i alle fall at det er logisk at noen som er sliten og deprimert og trist ikke vil klare å jobbe like effektivt og ha like mye konsentrasjon som noen som er energisk og glad fordi de har fylt livet sitt med positive ting. Det kan virke motsiende, men å flytte fokus over på noe annet kan faktisk frigjøre energi til å bli flinkere og gjøre det bedre også på andre områder. Når man er deprimert og synes livet er noe dritt så klarer i alle fall ikke jeg å prestere noe bra. 

Klarer du å si hvorfor det er så viktig for deg å få så gode karakterer nå når du ikke skal bruke dem til noe? Og de heller ikke gir deg noe glede. 

Hva med å velge en dag i uken som kommer og så få med deg moren din eller gå alene og få tak i klatreutstyret. Bestem en dag og gjennomfør.  

[Kragebein]

Tråden er ryddet for helseskadelige råd og svar til dette.

Kragebein, mod