AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #1 Skrevet 1. mars 2018 Jeg studerer medisin, 1. året. Jeg er utrolig interessert i kroppen, og jeg ønsker å jobbe med mennesker - derfor valgte jeg medisin. Men, i det siste har jeg begynt å tvile på studievalget mitt av flere grunner. Jeg vet at det er helt oppnåelig å få toppkarakter på en prøve om man vil det mye nok. Problemet er at selv om man får toppkarakter, så forsvinner jo det meste av kunnskapen man tilegnet seg relativt fort etter man har hatt prøven. Det har ihvertfall vært sånn for meg, det er hovedsakelig kun de store «linjene» som virkelig setter seg, og mye av det andre forsvinner rett og slett. Jeg er bekymret for hvordan dette kommer til å påvirke meg da jeg er ferdigutdannet. Kommer jeg til å få pasienter som jeg ikke aner hvordan jeg skal hjelpe? Kommer jeg til å ha glemt så mye av kunnskapen jeg har tilegnet meg gjennom studiet, at det rett og slett egentlig blir farlig for pasientene å ha meg som lege? Jeg vet at det er helt vanlig at legene ikke husker alt, men må søke opp en del informasjon på internett. Men det jeg tenker da er at om legen skal sitte der å «google» med litt mer profesjonelle verktøy, så kan vel pasienten selv gjøre en like god jobb hjemme i stua? Jeg vet at jeg mest sannsynlig kommer til å huske disse vanlige sykdommene, og det vi kommer til å gå gjennom flere ganger i løpet av de neste årene, men for meg er det viktig at jeg husker også detaljer - hvordan skal jeg ellers kunne hjelpe noen som kommer inn med en sjelden sykdom de aldri kunne tenkt seg frem til selv? Anonymkode: f7a72...b26 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #2 Skrevet 1. mars 2018 Du kommer til å jobbe videre med stoffet, og etterhvert utvikle en forståelse. Du trenger ikke vite alt, og når du begynner å jobbe kommer du til å måtte lese mye igjen. Men da kommer det fort tilbake. Den medisinske forståelsen er det viktigste, resten er learning by doing. Anonymkode: 282e8...0b3 7
Martheegne Skrevet 1. mars 2018 #3 Skrevet 1. mars 2018 (endret) L Endret 1. mars 2018 av Martheegne Frr
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #4 Skrevet 1. mars 2018 Det er kroppen jeg brenner for - jeg brenner faktisk for studiet. Jeg kan sitte en hel dag med pensum uten problemer, tiden går utrolig fort fordi jeg syntes det jeg leser er så interessant. Men ansvaret jobben medfører skremmer meg virkelig. Jeg har alltid vært bekymret for det, helt siden før jeg søkte, men det er først nå det begynner å synke enda mer inn. Hvordan skal jeg kunne ta viktige (!) avgjørelser, og faktisk kunne stole på dem, hvis jeg har glemt mye av det jeg har lært gjennom studiet? Det kommer jo ikke til å gå? Jeg vet at det er veldig, veldig vanlig at man glemmer en god del av det man har lest til, til prøvene. På flere andre studier er det egentlig greit, men når det er snakk om medisin føler jeg virkelig ikke det er akseptabel! :-( Jeg lurer på om jeg rett og slett må bytte studie, til et der valgene man tar ikke kan ende opp med å drepe noen. TS Anonymkode: f7a72...b26
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #5 Skrevet 1. mars 2018 Hvis du tenker slik etter endt studie, så kan du alltids drive med forskning, eller velge en spesialisering uten direkte pasientkontakt, f.eks som radiolog vil det være deg og en annen radiolog som undersøker f.eks MR-bildet. Ellers i jobben er du sjeldent "alene" og du kan alltids spørre andre kollegaer hvis du er usikker (Jeg er ikke lege, men kjenner andre som er). Hvis du er veldig bekymret for å "drepe" noen med uhell, kan du alltids bli psykiater. Anonymkode: 052fd...f39 5
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #6 Skrevet 1. mars 2018 Du kommer til å bygge opp en bakgrunnskunnskap og forståelse som gjør at du mye raskere enn andre kan se ting i sammenheng. Jeg vil mye heller ha en lege som virkelig ønsker å prøve, og som tviler litt, enn de som er arrogante og stoler for mye på seg selv, selv når de tar feil. Dess eldre og mer erfaren jeg har blitt i denne verden, så har jeg lært to ting. En: på slutten av dagen har personlighet utrulig mye å si, uansett kompetanse, og to: det er veldig viktig å være litt i tvil. Anonymkode: 39735...d4b 6
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #7 Skrevet 1. mars 2018 Slapp helt av. Du er bare helt på starten av studiet. Etterhvert vil du oppdage at det som er det viktigste vil bli repetert og presentert om igjen og om igjen og når du så er ferdig vet du igrunnen ikke helt hvordan du har lært det 😉 Det er helt vanlig å føle det slik i starten. Anonymkode: 2535a...f78 3
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #8 Skrevet 1. mars 2018 Du kommer til å bygge på kunnskapen din, og bruke den om og om igjen igjennom studiet og i praksis, så ting vil faktisk sitte bedre enn du tror, og om det er noe du må slå opp så vet du hvor du skal slå det opp Anonymkode: d1e35...94e 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #9 Skrevet 1. mars 2018 Jeg har ikke lest hele tråden, ei heller har jeg studert medisin, men det som har hjulpet meg i jobbsammenheng ift. studier er at jeg har visst hvor jeg finner informasjonen jeg behøver. Det blir litt sånn: «Åja, det har jeg hørt om før, det finner jeg ut mer om i *der*» og da er det lettere å innhente informasjonen du behøver i begynnelsen. Etter hvert så sitter jo ting, og som lege så vil du oppleve at folk kommer inn med mye av de samme symptomene. Så det går seg til, men i begynnelsen så er det veldig verdifullt å i alle fall huske litt, samt hvor du finner mer relevant informasjon uten å lete deg i hel. Anonymkode: c7c20...0a2 2
Occulta Skrevet 1. mars 2018 #10 Skrevet 1. mars 2018 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg lurer på om jeg rett og slett må bytte studie, til et der valgene man tar ikke kan ende opp med å drepe noen. TS Jeg studerer også medisin og tanken på å skulle bli lege snart skremmer livskiten av meg. Jeg glemmer også 75% av alt jeg lærer, og lurer på hvordan jeg noensinne skal kunne nok til at folk skal kunne ha tillit til min kunnskap. Men så har jeg snakket med veldig mange leger som sier at de «kunne ikke en drit» da de var ferdig på studie, men begynner virkelig å lære som turnuskandidat og under spesialisering. Tror det er ganske vanlig å ha denne angsten. Hvis du har det slik som meg at menneskekroppen er dem mest interessante og spennende du vet om, da har du valgt riktig studie 😊 3
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #11 Skrevet 1. mars 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvis du tenker slik etter endt studie, så kan du alltids drive med forskning, eller velge en spesialisering uten direkte pasientkontakt, f.eks som radiolog vil det være deg og en annen radiolog som undersøker f.eks MR-bildet. Ellers i jobben er du sjeldent "alene" og du kan alltids spørre andre kollegaer hvis du er usikker (Jeg er ikke lege, men kjenner andre som er). Hvis du er veldig bekymret for å "drepe" noen med uhell, kan du alltids bli psykiater. Anonymkode: 052fd...f39 Hvis du bommer på tilkningen av mr bildet sp dør kanskje pasienten avkreften du ikke klarte å se, så radiologi er ikke et fagfelt uten feil. Anonymkode: ebed9...86e
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #12 Skrevet 1. mars 2018 Du trenger ikke huske hver minste lille detalj. Slapp helt av. Det er vanlig blant medisinstudenter å tvile på seg selv i forbindelse med akkurat dette. Kanskje fordi det begynner å gå opp for dem hvilket stort ansvar de vil ha etter endt utdanning. Men selv om det er et stort ansvar, er det ikke nødvendig å kunne absolutt alt. Som flere her sier, du vil lese mye om igjen, og du lærer mye av praksis. Anonymkode: 3a821...949
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #13 Skrevet 1. mars 2018 Ja.. Jeg vet det viktigste repeteres gjennom hele studiet, og at man lærer mye i praksis. Men er mer bekymret for når det kommer pasienter med mer sjeldne lidelser som jeg muligens ikke gjenkjenner, fordi jeg glemmer mye av pensum. Da kan de faktisk dø, og jeg kan miste lisensen fordi jeg har gjort en dårlig jobb - og, jeg må leve med et liv på samvittgheten. Jeg gruer meg veldig til å jobbe som fastlegevikar 5. året. Å sitte der og skulle diagnostisere pasienter, når det finnes mange tusen ulike diagnoser der ute er skremmende. Jeg kan jo ikke huske så mange diagnoser..? Og greit nok at jeg kan søke opp symptomer, men er jo uendelig mange lidelser med nøyaktig like symptomer! Men tusen takk for svar! Det var faktisk utrolig deilig å høre at det finnes andre medisinstudenter som også glemmer veldig mye av pensum. Følte meg ikke så alene lengre. Og at dere andre foretrekker en litt usikker lege, fremfor en arrogant lege. :-) Nei, det får vel briste eller bære! Og ja, jeg har faktisk vurdert å spesialisere meg i psykologi, for da vil eventuelle feil jeg gjør ikke få like fatale konsekvenser. Anonymkode: f7a72...b26
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2018 #14 Skrevet 1. mars 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvis du bommer på tilkningen av mr bildet sp dør kanskje pasienten avkreften du ikke klarte å se, så radiologi er ikke et fagfelt uten feil. Anonymkode: ebed9...86e Absolutt ikke, men når det kommer til f.eks MR-bilder blir disse analysert/undersøkt av to radiologer. Dette betyr at begge to må gjøre en feil, noe som er usannsynlig. Anonymkode: 052fd...f39
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #15 Skrevet 2. mars 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Absolutt ikke, men når det kommer til f.eks MR-bilder blir disse analysert/undersøkt av to radiologer. Dette betyr at begge to må gjøre en feil, noe som er usannsynlig. Anonymkode: 052fd...f39 nei, de færreste bil der blir tolket av to. Anonymkode: ebed9...86e
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #16 Skrevet 2. mars 2018 Det trenger ikke å være en ulempe at man glemmer det man lærer- Så lenge man kjenner til de store linjene, vet hvordan man finner ting, kan se ting i sammenheng. Som flere over sier. Det er så mye som endrer seg, så mange ting som blir oppdaget og teorier som blir avvist (innen medisin som innen andre fag), at mye av det man lærer i starten av studiet er helt irrelevant eller utdater når man kommer i arbeidslivet. Det er derfor veldig sunt å være litt ydmyk. Det er ikke særlig ok med en skråsikker lege som husker at han lærte noe i 1. året på studiet, og derfor ikke er åpen for andre løsninger. Jeg hadde en fastlege som åpent brukte google mens jeg var på time for å finne den beste medisinen når jeg var syk. Hun slo også opp i legemiddelhåndboka. Og dette syntes jeg var positivt. Jeg følte meg trygg når hun både sjekket den vanlige, konvensjonelle medisinen, og i tillegg undersøkte om det hadde kommet noe nytt som kunne prøves ut. Anonymkode: 5fd76...b1f
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #17 Skrevet 2. mars 2018 Dette er helt normalt. Nå sitter du også i en situasjon hvor du skal lære veldig mye på egentlig ganske kort tid, og det er mye på en gang. Da er det vanskelig å huske alt og klare å sette alt i et perspektiv. Det blir lettere og bedre når du er ferdig og får prøvd deg litt i yrket ditt. Vil tro dette gjelder alle studier og yrker - man lærer og føler at man glemmer alt igjen når kurset er over. Men så kommer man i situasjoner hvor informasjonen trengs, og da kan mye komme tilbake til en igjen. Eller man må sette seg ned litt og lese seg litt opp igjen, og man ser da hvor mye man egentlig husker. Det ligger bare litt gjemt. Ikke bekymre deg, du blir nok en flott lege. Men om dette tærer veldig på deg så bør du sette opp en time hos rådgiver for å få et litt annet synspunkt. Anonymkode: 1bdaf...5c7
Gjest Sisti Skrevet 2. mars 2018 #18 Skrevet 2. mars 2018 Sånn er det for alle yrker, og det er helt normalt. Sånn er det å være menneske. Men det betyr ikke at pasienten like gjerne kunne sittet i stua og googlet. Som lege har du en bakgrunnskunnskap som gjør deg i stand til å vurdere hvilken informasjon som er relevant, og hvilken som ikke er det. Du prosesserer informasjonen vedrørende sykdomsbildet mye raskere enn jeg som økonom ville gjort. Du kommer til å ha grunnleggende god kunnskap om enkelte ting, som du bruker til å vurdere veien videre. Etterhvert vil du få mer erfaring som gjør at du raskere gjenkjenner visse sykdommer enn du gjør i begynnelsen. Du kommer til å kunne henvise videre når du ser at du ikke har peiling. Alt dette er ting pasienten IKKE bare kan google seg til. Og når pasienten greier å google seg til at han har for eksempel soppinfeksjon, hva da? Kanskje trenger han reseptbelagte midler, og da er legen nødvendig, for å vurdere om pasienten har tolket informasjonen riktig. Sjeldne diagnoser er sjeldne, og selvfølgelig vil det føre til at du kanskje overser diagnosen ved første konsultasjon. Men det gjelder jo alle leger, det er ikke forventet at en lege skal kunne finne også sjeldne diagnoser uten utredning. Som lege står du ikke alene, du har et hav av spesialister å henvise til, eller ulike kompetansesentere å ringe til. Og akkurat det sistnevnte er faktisk noe mange leger kunne blitt enda bedre på. Er det noe man ikke helt forstår eller kjenner til, finn ut om det finnes et relevant kompetansesenteret, og ring! De er der nettopp fordi det er UMULIG for en lege å kunne alt! Selv er jeg økonom, og googler hele tiden. Det betyr ikke at du som lege kunne gjort jobben min, fordi du ville brukt mange uker på å forstå det jeg googler, mens jeg gjerne bare trenger en halvtime. Jeg har nemlig bakgrunnskunnskapen til å forstå det jeg leser meg opp på. Som lege vil du lære og utvikle deg hele tiden. Du kommer ikke ut som "ferdig lege" etter utdanning. Tenk så fantastisk og spennende! Og det at du i det hele tatt bekymrer deg for dette er et godt tegn på at du faktisk kommer til å ta pasientene på alvor, og gå inn for å finne ut hva som feiler dem. Et nydelig utgangspunkt!
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #19 Skrevet 2. mars 2018 Slapp helt av! De 5 årene på skolebenken er med på å gi en bakgrunnsforståelse. Det er som å få førekortet! Man lærer først man har fått lappen. Det er derfor mange synes det er grusomt å være i praksis som både lege og sykepleiere, nettopp av grunnen som du sier. Man blir kastet til løvene, og det er helt forferdelig i starten og med en bratt læringskurve. MEN, du lærer jo helt sinnsykt mye, og det tar ikke mange månedene før du føler du har nogenlunde styr på det, klarer å koble teori og praksis. Flere leger kommer hjem og leser eller frisker opp etter en hverdag. De skriver opp spørsmål de undrer seg over, eller har glemt, og går igjennom når man kommer hjem. Det er ikke meningen at du skal huske alt som du har på studiet - det skal bare gi en god grodbunn og en annen forståelse. Anonymkode: 08054...ce4
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #20 Skrevet 2. mars 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: nei, de færreste bil der blir tolket av to. Anonymkode: ebed9...86e MR-bildene blir tolket av en radiolog, og bildene blir vedheftet. Så ansvarlig lege mottar. Noen ganger kommer også bildene før legen får radiologen sin uttallelse. Så det kommer alltid godt med å ha litt radiologi i bakgrunnen, så man kan lese bildene. Anonymkode: 08054...ce4
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå