.

[skjærgårds_datter]

.

Endret 12. februar 2019 av Stunt mamma
Feil.

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon. 

Jeg gråt mye de første månedene og følte meg mislykket og utilstrekkelig. Etter de første månedene forstod jeg hvorfor jeg var ufør. At jeg måtte ta vare på helsen og jobbe for å bli så bra som mulig. 

Jeg har en fysisk sykdom som bare kommer til å gjøre meg værre. Men etter 2 år med jobbing med sykdommen så klarer jeg å kjenne meg selv bedre. Jeg vet mer hvor grensene mine går og hva jeg må gjøre for å holde meg bra eller hva jeg skal gjøre for å bli bedre etter en nedtur. 

Nå jobber jeg det jeg orker (kanskje 1 gang i uken) og jeg føler meg veldig bra psykisk. Jeg bidrar med det jeg kan. 

Selv om du blir ufør så betyr ikke det at livet ditt er over. Jeg synes det var mye verre tiden før uføretrygden for da klarte jeg ingenting da jeg var utslitt både fysisk og psykisk. Kanskje du ikke klarer å jobbe litt om noen år, betyr heller ikke det at du er verdiløs. Du har gjort det du kan og du må bare fokusere på deg selv og ta vare på deg selv. 

Anonymkode: d2064...c17

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Det var som å få et stempel i panna, eller som om jeg var gitt opp av storsamfunnet. Samtidig var det en lettelse, men jeg slet med å godta det. Fremdeles sliter jeg litt etter mange år, ikke fordi jeg er uføretrygdet, men fordi jeg føler meg parkert. Det hender jeg jobber, men ikke noe fast. Alle planene, alt ble jo lagt i grus. Det føltes og føles sånn, men man må lære seg å leve med det. Jeg håper du har et nettverk så du ikke føler deg for isolert. Det kan føre til depresjon og angst.

Drømmen om bolig må du ikke gi opp. Du kan få startlån, men kanskje ikke kjøpe drømmehuset.

 

Anonymkode: 97988...f8b

[AnonymBruker]

For meg var det en enorm befrielse. Bare å vite at jeg er forsørget livet ut og kan disponere tiden min 100% er helt fantastisk.

Jeg har ingen andre ansvar enn det jeg selv vil ha og kan styre min hverdag akkurat som jeg ønsker det selv. Dette gir en himmelsk frihet. 

Jeg ser utelukkende positivt på dette og har nok tenkt å fortsette med det:-)

Anonymkode: ef531...c29

[HalldirV2]

3 timer siden, Stunt mamma skrev:

Jeg er så lei meg.

Har etter mange, mange år kommet frem til at jeg nå sannsynligvis blir ufør.

Jeg føler meg så mislykket. Jeg har så lyst til å kjøpe egen leilighet og det ser jeg ikke for meg kan skje nå.

Jeg lurer på hva andre tenker om meg. Hva som er "galt med meg" . Føler det står ufør i panna mi, og at jeg har tapt i livet. 

Jeg tenker absolutt ikke sånn om andre i lignende situasjon. Bare så det er sagt!

Er det noen som har vært i samme situasjon?. Det er sikkert vanlig å bli lei seg når man innser at man ikke kan være en del av arbeidslivet. Det er jo en stor del av livet.

Trist at du føler det slik. Som deg tenker jeg slett ikke dette om uføre mennesker, at de er tapere i livet osv. Av og til føler jeg medlidenhet, men prøver å unngå det også, jeg hadde ikke ønsket det om jeg var i den situasjonen. Det å være ufør sier fint lite om deg som person utover det at du har vært uheldig, enten pådratt deg en sykdom eller skade. 

Du skal gi langt faen i hva andre skulle ha av fordommer, livet er for kort til å kaste bort tid på slikt tull. Du er like mye verdt nå som før 😊 Opp med humøret, rett i ryggen og fram med brystkassa. Du har et liv du skal leve, og det livet kan bli flott om du bestemmer deg for det. Lykke til.

[AnonymBruker]

Er selv i en situasjon der utfallet mulig, blir ufør. Regner uansett med tidsbegrenset ufør, i dag 2018? Mye bittre tanker, ja. Hvorfor kan ikke jeg som alle andre.. Og man føler seg mislykket og skam over situasjonen. Et nederlag. Men, samtidig så har jeg en fornuftig tilnærming om at jeg vil ha det greiest og best med ufør, enn både AAP og det å stå i arbeid.. Jeg vet hvor syk jeg er og hvor vanskelig ting er mht å stå og være i jobb, nå, og kanskje videre. Det er nok viktig, hvis man klarer, å ha et sosialt liv, og fylle livet med noe som er meningsfullt. Vi mennesker er forskjellige, men de fleste med litt livserfaring og innsikt, vil jeg tro forstår at dette ikke er selvvalgt og respekterer et menneske like mye. Hvis ikke, så vil jeg gi totalt blaffen i de uansett. Livet er som oftest ikke en dans på roser, som de aller fleste vil få kjenne på. Vi har vært uheldige i livet mht arbeid og inntekt, men mislykket tror jeg man nødvendigvis ikke trenger å være. Kanskje man har fått til mye likevel.. både før og etter uførheten. 🌻

Anonymkode: 3f593...166

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

For meg var det en enorm befrielse. Bare å vite at jeg er forsørget livet ut og kan disponere tiden min 100% er helt fantastisk.

Jeg har ingen andre ansvar enn det jeg selv vil ha og kan styre min hverdag akkurat som jeg ønsker det selv. Dette gir en himmelsk frihet. 

Jeg ser utelukkende positivt på dette og har nok tenkt å fortsette med det:-)

Anonymkode: ef531...c29

Fant personen som later som om han er ufør

Selv om du ikke juger, du tenker ikke et sekund over at du bidrar null og niks i en tråd der noen har det veldig vanskelig? Dette er som å gå inn i en tråd der noen nettopp har mistet kjæresten sin og sier "jeg har kjæreste som jeg er kjempeglad i, jeg". Skjerp deg! Jeg kan ihvertfall forstå at du kunne blitt ufør med dine manglende sosiale antenner, for jeg tror ikke mange orker være rundt en som aldri tar hensyn til andre enn seg selv og som ikke har sosiale antenner til å forstå når man skal oppføre seg som en voksen. 

Anonymkode: f6788...aba

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Er selv i en situasjon der utfallet mulig, blir ufør. Regner uansett med tidsbegrenset ufør, i dag 2018? Mye bittre tanker, ja. Hvorfor kan ikke jeg som alle andre.. Og man føler seg mislykket og skam over situasjonen. Et nederlag. Men, samtidig så har jeg en fornuftig tilnærming om at jeg vil ha det greiest og best med ufør, enn både AAP og det å stå i arbeid.. Jeg vet hvor syk jeg er og hvor vanskelig ting er mht å stå og være i jobb, nå, og kanskje videre. Det er nok viktig, hvis man klarer, å ha et sosialt liv, og fylle livet med noe som er meningsfullt. Vi mennesker er forskjellige, men de fleste med litt livserfaring og innsikt, vil jeg tro forstår at dette ikke er selvvalgt og respekterer et menneske like mye. Hvis ikke, så vil jeg gi totalt blaffen i de uansett. Livet er som oftest ikke en dans på roser, som de aller fleste vil få kjenne på. Vi har vært uheldige i livet mht arbeid og inntekt, men mislykket tror jeg man nødvendigvis ikke trenger å være. Kanskje man har fått til mye likevel.. både før og etter uførheten. 🌻

Anonymkode: 3f593...166

Det er ikke noe som heter tidsbegrenset ufør i dag. Men du kan jobbe så mye du ønsker og klarer. I mange tilfeller lønner det seg likevel ikke å jobbe stort økonomisk sett, men du får med deg den sosiale biten. Min kropp har sagt mer og mer stopp med årene, men jeg er takknemlig for det jeg klarer å gjøre.

Anonymkode: 97988...f8b

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

For meg var det en enorm befrielse. Bare å vite at jeg er forsørget livet ut og kan disponere tiden min 100% er helt fantastisk.

Jeg har ingen andre ansvar enn det jeg selv vil ha og kan styre min hverdag akkurat som jeg ønsker det selv. Dette gir en himmelsk frihet. 

Jeg ser utelukkende positivt på dette og har nok tenkt å fortsette med det:-)

Anonymkode: ef531...c29

Er du eksen min?

Anonymkode: 97988...f8b

[Bakepulver]

3 timer siden, Stunt mamma skrev:

Jeg er så lei meg.

Har etter mange, mange år kommet frem til at jeg nå sannsynligvis blir ufør.

Jeg føler meg så mislykket. Jeg har så lyst til å kjøpe egen leilighet og det ser jeg ikke for meg kan skje nå.

Jeg lurer på hva andre tenker om meg. Hva som er "galt med meg" . Føler det står ufør i panna mi, og at jeg har tapt i livet. 

Jeg tenker absolutt ikke sånn om andre i lignende situasjon. Bare så det er sagt!

Er det noen som har vært i samme situasjon?. Det er sikkert vanlig å bli lei seg når man innser at man ikke kan være en del av arbeidslivet. Det er jo en stor del av livet.

Veldig trist at du må oppleve dette. Jeg har ikke opplevd dette selv men har et familiemedlem som ble ufør i relativt ung alder. Han reagerte som deg men fant ut at å sitte å være lei seg ikke var løsningen. Han begynte å bake og eksperimenterte med oppskrifter. 

Han begynte også å trene sammen med andre og fikk en ny glød. Jeg vet ikke om dette vil hjelpe deg på noen slags måte men la deg selv sørge over det livet som du hadde.. om du forstår hva jeg mener.. det høres kanskje litt teit ut, men skriver det i beste mening.

Ha troen på at det vil bli bedre! Ønsker deg alt godt ❤️

[Bakepulver]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fant personen som later som om han er ufør

Selv om du ikke juger, du tenker ikke et sekund over at du bidrar null og niks i en tråd der noen har det veldig vanskelig? Dette er som å gå inn i en tråd der noen nettopp har mistet kjæresten sin og sier "jeg har kjæreste som jeg er kjempeglad i, jeg". Skjerp deg! Jeg kan ihvertfall forstå at du kunne blitt ufør med dine manglende sosiale antenner, for jeg tror ikke mange orker være rundt en som aldri tar hensyn til andre enn seg selv og som ikke har sosiale antenner til å forstå når man skal oppføre seg som en voksen. 

Anonymkode: f6788...aba

👏👏

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fant personen som later som om han er ufør

Selv om du ikke juger, du tenker ikke et sekund over at du bidrar null og niks i en tråd der noen har det veldig vanskelig? Dette er som å gå inn i en tråd der noen nettopp har mistet kjæresten sin og sier "jeg har kjæreste som jeg er kjempeglad i, jeg". Skjerp deg! Jeg kan ihvertfall forstå at du kunne blitt ufør med dine manglende sosiale antenner, for jeg tror ikke mange orker være rundt en som aldri tar hensyn til andre enn seg selv og som ikke har sosiale antenner til å forstå når man skal oppføre seg som en voksen. 

Anonymkode: f6788...aba

Ah, å spre at man ser positivt på noe som skal være negativt, er altså ikke lov her.

Neivel, ok. Får heller holde kjeft jeg da, så får dere fortsette og fortelle dere selv hvor fælt dette er.

Anonymkode: ef531...c29

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ah, å spre at man ser positivt på noe som skal være negativt, er altså ikke lov her.

Neivel, ok. Får heller holde kjeft jeg da, så får dere fortsette og fortelle dere selv hvor fælt dette er.

Anonymkode: ef531...c29

Du kan jo starte din egen tråd om hvor fint du har det, så skal du se at du blir sabla ned her inne på kg. Men det tør du vel egentlig ikke. Det er bedre å ødelegge en annens seriøse tråd?

 

Anonymkode: 97988...f8b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo starte din egen tråd om hvor fint du har det, så skal du se at du blir sabla ned her inne på kg. Men det tør du vel egentlig ikke. Det er bedre å ødelegge en annens seriøse tråd?

 

Anonymkode: 97988...f8b

Nei, det tør jeg vel egentlig ikke. 

Anonymkode: ef531...c29

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, det tør jeg vel egentlig ikke. 

Anonymkode: ef531...c29

Nei. Det ville ikke jeg gjort. Det er klart at man kan bli lettet hvis man har vært syk i mange år og ikke blitt trodd. Men du svarte likevel i feil tråd. Du er vel en av de som mener borgerlønn er løsningen? Det trodde jeg også på tidligere, men det er helt urealistisk. Start din egen tråd.

Anonymkode: 97988...f8b

[skjærgårds_datter]

.

Endret 12. februar 2019 av Stunt mamma
Feil.

[AnonymBruker]

Du kan jo søke om huslån fra Husbanken? det har jeg tenkt å gjøre når min uføresøknad er innvilget

Anonymkode: c14c6...4ce