Undersøkelse under barnevernet

[Gjest GoldenLioness]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Åh, tusen takk! Det er så godt å høre. Jeg ønsker absolutt all hjelp jeg kan få, og jeg vet at barnevernet er en god start å begynne.

Bekymringsmeldingen går mest ut på noe min samboer har gjort, som jeg vet var en engangshendelse. Det var veldig alvorlig, men ingen skade skjedd, uten at jeg ønsker å gå i detalj på akkurat dette. Jeg har også vært i kontakt med dem tidligere da jeg er bekymret for meg selv som mor, men tror dette kommer mer av dårlig selvtillit og fordi jeg selv var i et hjem med grov omsorgssvikt uten at barnevernet grep tak i det, og jeg ønsker råd og veiledning i den forbindelse samtidig.

Barnet mitt er et lykkelig lite barn som er akkurat som et barn i hennes alder skal være. Hun leker, er der hun skal være i utviklingen, viser tydelige tegn på hva hun vil, liker, ikke liker... noen dager er veldig belastende for meg og jeg føler det verste jeg gjør de dagene er at jeg ikke for eksempel går ut og leker i en park akkurat den dagen, men at jeg heller aktiviserer henne hjemme.

Anonymkode: c1aa8...d95

OK, så det er samboer det er snakk om. Er dette nylig? Var det vold mot deg? Jeg spør fordi hva han gjorde er viktig da det kan tenke seg at de mener at barnet vil ha det bedre uten han fast i bildet. Det betyr ikke at du ikke skal ha full omsorg.

Hva er det som er belastende for deg? Er det psykisk? Kan det være at bv tenker at du kan ha godt av hjelp pga det? At du ikke orker å gå ut en dag er det mange som ikke orker. Men er det det snakk om flere dager der barnet blir påvirket så er ikke det ideelt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, GoldenLioness skrev:

OK, så det er samboer det er snakk om. Er dette nylig? Var det vold mot deg? Jeg spør fordi hva han gjorde er viktig da det kan tenke seg at de mener at barnet vil ha det bedre uten han fast i bildet. Det betyr ikke at du ikke skal ha full omsorg.

Hva er det som er belastende for deg? Er det psykisk? Kan det være at bv tenker at du kan ha godt av hjelp pga det? At du ikke orker å gå ut en dag er det mange som ikke orker. Men er det det snakk om flere dager der barnet blir påvirket så er ikke det ideelt.

Det er snakk om at mannen var overstadig beruset en kveld han var hjemme alene med barnet mens hun sov og jeg var ute.

Jeg sliter psykisk og får god hjelp av en behandler på psykisk poliklinikk samt oppfølging av kommunens rus- og psykiatritjeneste. Noen dager er jeg noe dårlig pga utmattelse, men jeg gjør hva jeg kan ut i fra situasjonen som jeg står i.

Jeg blir ikke å skaffe advokat eller filme, men skal skrive referat etter besøk på bakgrunn av at jeg skriver dagbok og det er godt å ha ting nedskrevet.

Anonymkode: c1aa8...d95

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er snakk om at mannen var overstadig beruset en kveld han var hjemme alene med barnet mens hun sov og jeg var ute.

Jeg sliter psykisk og får god hjelp av en behandler på psykisk poliklinikk samt oppfølging av kommunens rus- og psykiatritjeneste. Noen dager er jeg noe dårlig pga utmattelse, men jeg gjør hva jeg kan ut i fra situasjonen som jeg står i.

Jeg blir ikke å skaffe advokat eller filme, men skal skrive referat etter besøk på bakgrunn av at jeg skriver dagbok og det er godt å ha ting nedskrevet.

Anonymkode: c1aa8...d95

Du er reflektert og klarer å se på ting du kanskje trenger litt hjelp med, foreksempel avlasting. Det som er viktig å ha i hodet er at det skal skje ekstremt mye før det blir en overtakelsessak (selv om enkelte her prøver så hardt de kan på å spre skrekk), hjelpetiltak i hjemmet er den første og største prioriteten. Lurt av deg å skrive referat med egne ord også, og du skal også ha tilgang til BV sine notater om samtalen.

Anonymkode: 13408...ce0

[SesameStreet]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min samboer skal nå undersøkes av barnevernet. Noen som vet hva som skjer videre? Hva kan jeg gjøre når de kommer på besøk?

Blir stresset av hele styret, men skal selvfølgelig samarbeide så godt jeg kan og jeg vet jeg i grunn ikke gjør noe galt, men nervøs blir jeg likevel. Gode råd?

Anonymkode: c1aa8...d95

Vær deg selv, vær normal.  Prøv å tenke på det som om det er et besøk av en venninne, som skal komme og være sammen med dere, se hva som skjer i deres hjem og gjør akkurat hva du ville ha gjort før. Det er kanskje greit å støvsuge hybelkaninene, men jeg ville ikke ha skurret hele huset.  De vet at dere bare er mennesker og forventer ikke noe spesialbehandling. Mange er veldig hyggelig, flotte mennesker. Jeg skrev to kort til min saksbehandler og kjøpte en stor blomstbukett når saken ble avsluttet. Fantastisk dame!  

Opplysningene er ikke noe stress. Jeg har levert fra meg legeerklæringer med tunge diagnoser til barnevernet uten at de reagerte. De har aldri brydd som det. Det har alltid blitt fokusert på beskjeden fra barnehagen, fra legen, og sånt. Videre så har det blitt sett på samspillet. At man har god kontakt og klarer å se barnet ditt.  

[SesameStreet]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ren journal. Vil selvfølgelig mitt barns beste og jeg vil heller at barnevernet skal undersøke oss og se at barnet mitt har det bra. Hun er det viktigste for meg og gjør jeg noe som helst galt, vil jeg at de skal kunne hjelpe meg.

Anonymkode: c1aa8...d95

Og hvis du har den innstillingen så vil alt gå bra.  Det er nettopp det barnevernet er der for. Barnet, barnet som den viktigste. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, SesameStreet skrev:

Vær deg selv, vær normal.  Prøv å tenke på det som om det er et besøk av en venninne, som skal komme og være sammen med dere, se hva som skjer i deres hjem og gjør akkurat hva du ville ha gjort før. Det er kanskje greit å støvsuge hybelkaninene, men jeg ville ikke ha skurret hele huset.  De vet at dere bare er mennesker og forventer ikke noe spesialbehandling. Mange er veldig hyggelig, flotte mennesker. Jeg skrev to kort til min saksbehandler og kjøpte en stor blomstbukett når saken ble avsluttet. Fantastisk dame!  

Opplysningene er ikke noe stress. Jeg har levert fra meg legeerklæringer med tunge diagnoser til barnevernet uten at de reagerte. De har aldri brydd som det. Det har alltid blitt fokusert på beskjeden fra barnehagen, fra legen, og sånt. Videre så har det blitt sett på samspillet. At man har god kontakt og klarer å se barnet ditt.  

Tusen takk for gode tips! Jeg skal absolutt gjøre mitt aller beste for at dette skal gå bra. Jeg er selvfølgelig redd for å miste det kjæreste jeg har (altfor mange skrekkhistorier overalt, men prøver å filtrere dem vekk). Jeg vil bare bli en bedre mor og få hjelp!

Anonymkode: c1aa8...d95

[AnonymBruker]

TS, hvorfor fikk BV en melding om dere da? 

Anonymkode: 8015b...f23

[SesameStreet]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode tips! Jeg skal absolutt gjøre mitt aller beste for at dette skal gå bra. Jeg er selvfølgelig redd for å miste det kjæreste jeg har (altfor mange skrekkhistorier overalt, men prøver å filtrere dem vekk). Jeg vil bare bli en bedre mor og få hjelp!

Anonymkode: c1aa8...d95

Jeg tenker utifra det du har skrevet så har dere ingenting å bekymre dere for.  Du virker åpen om dine egne problemer, villig til å se at du kan forbedre deg og du ønsker å samarbeide for å få det til. Samboeren din må selvfølgelig være åpen han også, om at det han gjorde og si at det aldri kommer til å skje igjen. 

Til det jeg har uthevet, så sa jeg noe lignende til barnevernet. Hun svarte meg at det hørte hun ikke så ofte. 

[AnonymBruker]

Vi har vært igjennom en sånn undersøkelse av barnevernet. 

Først så innkalte de oss foreldrene, leste opp bekymringsmeldingen og ga oss mulighet til å respondere på den.

Så avtalte vi en tid de skulle komme hjem til oss. De skulle prate med oss foreldre hver for seg og barna hver for seg. Så godkjente vi at de kunne innhente opplysninger fra, skole, helsesøster, fastlege, legevakt og politi - tror jeg det var. 

Når de kom hjem til oss, så var vi selvfølgelig nervøse. Men de var faktisk veldig hyggelige. De forklarte barna hvorfor de var der, de så på rommene deres. Også spilte vi et spill, hvor de skulle prøve å få fram litt ting om hva som gjorde en glad, sint, trist ol. Også dro de.

Etter de hadde hatt alle møtene og fått inn opplysningene så ble vi innkalt til et møte, hvor de sa at de henla saken for det var ikke noen bekymring. 

Min erfaring er at de er profesjonelle, hyggelige og forståelsesfulle. Vi var selvfølgelig nervøse og det var ikke noe hyggelig, men det gikk helt greit. 

Anonymkode: f0e81...932

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS, hvorfor fikk BV en melding om dere da? 

Anonymkode: 8015b...f23

Fordi jeg selv ba min behandler på psykiatrisk poliklinikk om hjelp og jeg var bekymret for om jeg var god nok mor og at kanskje et besøkshjem hadde vært bra for mitt barn. Samtidig fortalte jeg behandleren min om det samboer hadde gjort og hun var pliktig til å sende bekymring til barnevernet. Jeg sa at det skulle hun selvfølgelig bare gjøre.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært igjennom en sånn undersøkelse av barnevernet. 

Først så innkalte de oss foreldrene, leste opp bekymringsmeldingen og ga oss mulighet til å respondere på den.

Så avtalte vi en tid de skulle komme hjem til oss. De skulle prate med oss foreldre hver for seg og barna hver for seg. Så godkjente vi at de kunne innhente opplysninger fra, skole, helsesøster, fastlege, legevakt og politi - tror jeg det var. 

Når de kom hjem til oss, så var vi selvfølgelig nervøse. Men de var faktisk veldig hyggelige. De forklarte barna hvorfor de var der, de så på rommene deres. Også spilte vi et spill, hvor de skulle prøve å få fram litt ting om hva som gjorde en glad, sint, trist ol. Også dro de.

Etter de hadde hatt alle møtene og fått inn opplysningene så ble vi innkalt til et møte, hvor de sa at de henla saken for det var ikke noen bekymring. 

Min erfaring er at de er profesjonelle, hyggelige og forståelsesfulle. Vi var selvfølgelig nervøse og det var ikke noe hyggelig, men det gikk helt greit. 

Anonymkode: f0e81...932

Tusen takk for at du deler din erfaring med meg. Vi har vært på det ene møtet hvor vi fikk opplest bekymringsmeldingene. Barnet mitt er enda så liten at hun kan ikke snakke mye selv, men de vil nok se samspillet vårt og lignende, vil jeg tro.

Anonymkode: c1aa8...d95

[Gjest GoldenLioness]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg selv ba min behandler på psykiatrisk poliklinikk om hjelp og jeg var bekymret for om jeg var god nok mor og at kanskje et besøkshjem hadde vært bra for mitt barn. Samtidig fortalte jeg behandleren min om det samboer hadde gjort og hun var pliktig til å sende bekymring til barnevernet. Jeg sa at det skulle hun selvfølgelig bare gjøre.

Tusen takk for at du deler din erfaring med meg. Vi har vært på det ene møtet hvor vi fikk opplest bekymringsmeldingene. Barnet mitt er enda så liten at hun kan ikke snakke mye selv, men de vil nok se samspillet vårt og lignende, vil jeg tro.

Anonymkode: c1aa8...d95

Dette er bra gjort av deg.

Du ser dine egne begrensninger og oppsøker selv hjelp slik at barnet blir ivaretatt best mulig. Jeg forstår det som om at far angrer og lærte og aldri vil gjenta det han gjorde. Men har han problemer med alkohol? Da må du sette krav til han om å gå på møter og ta tak i problemet.

Utover det så får du oppfølging og har såpass mye selvinnsikt at du ba behandler om hjelp  Det viser at du har styrke og omsorgsevne fordi du faktisk setter barnet foran egen stolthet og behov. Bra! 

Jeg tenker at løsningen her blir at du får en avlastningsfamilie som tar seg av datteren din 1-2 ganger i mnd i helger slik at du kan hente deg inn og ta vare på deg selv og få et pusterom. Datteren din vil kose seg med en familie som tar henne på med artige aktiviteter og gjør ting med henne som du kanskje ikke orker pga psyken.

Du fortsetter å jobbe med terapi og komme deg ovenpå og datteren din vil få enda bedre livskvalitet, ikke minst fordi hun har en mamma som vil ha mye mer energi og overskudd.

Eneste jeg tenker på er mannen din og hans historie. Er han i jobb? Er han alkoholiker? Tar han ansvar. Er han snill mor deg?

 

 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Dette er bra gjort av deg.

Du ser dine egne begrensninger og oppsøker selv hjelp slik at barnet blir ivaretatt best mulig. Jeg forstår det som om at far angrer og lærte og aldri vil gjenta det han gjorde. Men har han problemer med alkohol? Da må du sette krav til han om å gå på møter og ta tak i problemet.

Utover det så får du oppfølging og har såpass mye selvinnsikt at du ba behandler om hjelp  Det viser at du har styrke og omsorgsevne fordi du faktisk setter barnet foran egen stolthet og behov. Bra! 

Jeg tenker at løsningen her blir at du får en avlastningsfamilie som tar seg av datteren din 1-2 ganger i mnd i helger slik at du kan hente deg inn og ta vare på deg selv og få et pusterom. Datteren din vil kose seg med en familie som tar henne på med artige aktiviteter og gjør ting med henne som du kanskje ikke orker pga psyken.

Du fortsetter å jobbe med terapi og komme deg ovenpå og datteren din vil få enda bedre livskvalitet, ikke minst fordi hun har en mamma som vil ha mye mer energi og overskudd.

Eneste jeg tenker på er mannen din og hans historie. Er han i jobb? Er han alkoholiker? Tar han ansvar. Er han snill mor deg?

 

 

Jeg føler samboer har et visst problem med alkohol. Ikke at han drikker ofte, men når han først drikker, kjenner han ikke begrensningene sine. Har jeg barnet i hus, drikker jeg ikke. Punktum. Er jeg ute og har barnevakt, kan jeg drikke, men ikke slik at jeg blir så beruset som samboer var da. Jeg har sagt at han burde få noen å snakke med, men han ser ikke selv problemet. Han sier han drikker alkohol for å kjenne rusen, ikke for å kose seg. For meg er dette et problem.

Jeg ser at jeg kanskje ikke har alt overskudd jeg kunne trengt og vil selvfølgelig få hjelp og veiledning. Jeg vet hva min mor gjorde galt og jeg vil søke hjelp før jeg når det punktet hun nådde.

Tanken var at hun skulle få dra på besøkshjem en gang i blant med en familie som har overskudd til å ta henne med på aktivitetene hun ønsker.

Jeg er villig til å gjøre alt for at hun skal ha det bra!

Vel, egentlig så er vel forholdet mellom meg og min samboer slutt. Ble slutt for 3 uker siden, men sliter med å få flyttet ut da jeg ikke har noen jeg kan dra til. Skal i mekling om en uke. Har ikke depositum til leilighet og akkurat nå er hodet mitt et stort kaos. Samboer er student, men har vært lite tak i han. Han har nesten ikke jobbet i årene vi har vært sammen. Han jobber greit med skolearbeid, men sier selv han ikke jobber for toppkarakterer. Dette har gjort at jeg hadde ønsket at han kunne ta seg en liten deltidsjobb for å jobbe noen kvelder i måneden siden han likevel ikke gjør hva han kan for å få toppkarakterer.

Han har blitt veldig flink å ta ansvar med barnet og husarbeid, men det har tatt lang tid før han kom dit. Han har vært snill mot meg, bare at jeg føler han prøver å manipulere meg til å tenke slik som han så jeg "tar feil" når vi snakker sammen.

Anonymkode: c1aa8...d95

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler samboer har et visst problem med alkohol. Ikke at han drikker ofte, men når han først drikker, kjenner han ikke begrensningene sine. Har jeg barnet i hus, drikker jeg ikke. Punktum. Er jeg ute og har barnevakt, kan jeg drikke, men ikke slik at jeg blir så beruset som samboer var da. Jeg har sagt at han burde få noen å snakke med, men han ser ikke selv problemet. Han sier han drikker alkohol for å kjenne rusen, ikke for å kose seg. For meg er dette et problem.

Jeg ser at jeg kanskje ikke har alt overskudd jeg kunne trengt og vil selvfølgelig få hjelp og veiledning. Jeg vet hva min mor gjorde galt og jeg vil søke hjelp før jeg når det punktet hun nådde.

Tanken var at hun skulle få dra på besøkshjem en gang i blant med en familie som har overskudd til å ta henne med på aktivitetene hun ønsker.

Jeg er villig til å gjøre alt for at hun skal ha det bra!

Vel, egentlig så er vel forholdet mellom meg og min samboer slutt. Ble slutt for 3 uker siden, men sliter med å få flyttet ut da jeg ikke har noen jeg kan dra til. Skal i mekling om en uke. Har ikke depositum til leilighet og akkurat nå er hodet mitt et stort kaos. Samboer er student, men har vært lite tak i han. Han har nesten ikke jobbet i årene vi har vært sammen. Han jobber greit med skolearbeid, men sier selv han ikke jobber for toppkarakterer. Dette har gjort at jeg hadde ønsket at han kunne ta seg en liten deltidsjobb for å jobbe noen kvelder i måneden siden han likevel ikke gjør hva han kan for å få toppkarakterer.

Han har blitt veldig flink å ta ansvar med barnet og husarbeid, men det har tatt lang tid før han kom dit. Han har vært snill mot meg, bare at jeg føler han prøver å manipulere meg til å tenke slik som han så jeg "tar feil" når vi snakker sammen.

Anonymkode: c1aa8...d95

Ok, det er bra at du kommer deg videre da han absolutt høres ut som han har et problem med alkohol.

Hva er din situasjon? Har du jobb? Har du mye gjeld?

Et alternativ er å ta opp en depositumslån. Dette er penger som uansett da er bundet opp i banken som du ikke har tilgang på, men som er der for huseiers trygghet. Et sånt beløp er ikke stort i banksammenheng så det burde være oppnåelig. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Ok, det er bra at du kommer deg videre da han absolutt høres ut som han har et problem med alkohol.

Hva er din situasjon? Har du jobb? Har du mye gjeld?

Et alternativ er å ta opp en depositumslån. Dette er penger som uansett da er bundet opp i banken som du ikke har tilgang på, men som er der for huseiers trygghet. Et sånt beløp er ikke stort i banksammenheng så det burde være oppnåelig. 

Jeg er sykemeldt. Går snart over på AAP. Har en god del i studiegjeld. Måtte ta opp lån i lærlingtiden min fordi samboer ikke jobbet. 

Pga lav inntekt vil jeg nok ikke få depositumslån av banken, men jeg kan selvfølgelig dra innom banken å spørre!

Anonymkode: c1aa8...d95

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sykemeldt. Går snart over på AAP. Har en god del i studiegjeld. Måtte ta opp lån i lærlingtiden min fordi samboer ikke jobbet. 

Pga lav inntekt vil jeg nok ikke få depositumslån av banken, men jeg kan selvfølgelig dra innom banken å spørre!

Anonymkode: c1aa8...d95

Har lærlinger studielån? 

Anonymkode: 8015b...f23

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har lærlinger studielån? 

Anonymkode: 8015b...f23

Ja, men det kommer an på om de bor sammen med foreldre, alder, barn osv.

Anonymkode: c1aa8...d95

[Gjest GoldenLioness]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sykemeldt. Går snart over på AAP. Har en god del i studiegjeld. Måtte ta opp lån i lærlingtiden min fordi samboer ikke jobbet. 

Pga lav inntekt vil jeg nok ikke få depositumslån av banken, men jeg kan selvfølgelig dra innom banken å spørre!

Anonymkode: c1aa8...d95

Studielån er ikke negativ gjeld. Så lenge du ellers er gjeldsfri så viser det at du har god betalingsevne og orden på økonomien.

Om du er på AAP så kan det bli litt vanskeligere da du faller mellom 2 stoler. Du har inntekt, men det anses ikke som fast inntekt. MEN det er snakk om et veldig lite lån og derav lav kostnad per mnd for deg å betale og så lenge regnestykket ditt går opp så burde du har en sjanse. Jeg hadde faktisk vært ærlig om situasjonen og satset litt ekstra på goodwill. Si at du er alenemamma som akkurat har gått ut av et forhold som ikke var sunt og at du nå trenger ny leilighet, men det eneste du trenger er depositumspenger. At pengene kan være bundet opp inne på en konto i banken du låner i som du ikke har tilgang på. Ofte kan et smil og ydmyket og en liten dose ekstra ærlighet vippe ting over på en positiv måte. 

Har du ingen familie som kan hjelpe deg?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Studielån er ikke negativ gjeld. Så lenge du ellers er gjeldsfri så viser det at du har god betalingsevne og orden på økonomien.

Om du er på AAP så kan det bli litt vanskeligere da du faller mellom 2 stoler. Du har inntekt, men det anses ikke som fast inntekt. MEN det er snakk om et veldig lite lån og derav lav kostnad per mnd for deg å betale og så lenge regnestykket ditt går opp så burde du har en sjanse. Jeg hadde faktisk vært ærlig om situasjonen og satset litt ekstra på goodwill. Si at du er alenemamma som akkurat har gått ut av et forhold som ikke var sunt og at du nå trenger ny leilighet, men det eneste du trenger er depositumspenger. At pengene kan være bundet opp inne på en konto i banken du låner i som du ikke har tilgang på. Ofte kan et smil og ydmyket og en liten dose ekstra ærlighet vippe ting over på en positiv måte. 

Har du ingen familie som kan hjelpe deg?

Så godt å høre. Takk for tips! Var på NAV i dag og de skulle ringe meg når saksbehandleren min der er ledig. De sier det er mulig å søke om depositum der. Skal også høre med banken min i morgen!

Nei, dessverre. Jeg har min far som ikke har økonomi selv, og resten av familien har jeg ikke kontakt med... Jeg sliter litt, men har blitt tipset om en kjempefin leilighet til en svært lav pris i byen jeg bor i, men så er det to måneder depositum, ca 12000 kr i mnd.

Anonymkode: c1aa8...d95

[Gjest GoldenLioness]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre. Takk for tips! Var på NAV i dag og de skulle ringe meg når saksbehandleren min der er ledig. De sier det er mulig å søke om depositum der. Skal også høre med banken min i morgen!

Nei, dessverre. Jeg har min far som ikke har økonomi selv, og resten av familien har jeg ikke kontakt med... Jeg sliter litt, men har blitt tipset om en kjempefin leilighet til en svært lav pris i byen jeg bor i, men så er det to måneder depositum, ca 12000 kr i mnd.

Anonymkode: c1aa8...d95

Så bra at NAV kanskje kan hjelpe. Med så lavt beløp så tror jeg banken definitivt vil være mer positiv til lån. 12000 er jo ingenting! De fleste skal ha 30-40.000 så dette var gode nyheter  

Kjenner til å være alene. Det er tøft, men du har tatt alle de rette valgene her. Du bryter ut av et usunt forhold, du står på egne bein, du tar imot hjelp fra utenforstående og du skal flytte for deg selv og du går jevnlig til terapi. Jeg er ikke bekymret. Du gjør alt en god omsorgsperson skal gjøre. Gi deg selv et smil og klapp på ryggen og senk skuldrene. Dette kommer til å gå kjempefint!

[AnonymBruker]

Jeg er for er barnevern i Norge. Og det er flott at de undersøker.ingen blir fratatt barna uten grunn. Oppfør deg som om du fikk besøk av venner/tante/naboer. Det skader ikke å ha en opptaker ligge gjemt et sted du er sikker på at lyden tas opp og ingen oppdager den. Opptaket kan du ha lagret en plass til saken er avsluttet. Det skader ingen å ha et opptak av møtet. Du trenger ikke tenke at du er som anti-bv-folkene selv om du sikrer deg med dokumentasjon.

Og før noen proklamerer at det er ulovlig: Nei det er ikke ulovlig å ta opptak av en samtale, et møte eller en telefonsamtale, så lenge du selv er med i opptaket og opptaket ikke er skaffet på utilbørlig måte. 

Anonymkode: a2abe...ffc