Hva tenker menn?

[AnonymBruker]

Spørsmålet er stort og nesten umulig å svare på , men jeg skal konkretisere:

Når man er i forhold og alt virker å være bra, men jeg som kvinne føler at han distanserer seg, oppstår det en usikkerhet.

Det er godt mulig dette er overanalysering fra min side, men for meg er det utelukket å åpne opp om dette, da han nok er typen som ville tatt beina fatt og stukket av. Vi er i startfasen, eller mellomfasen som noen her kaller det.

Jeg er blid og fornøyd ovenfor ham og viser ingen tegn til ovennevnte, da jeg vet at han liker selvsikre kvinner og har understrekt det par ganger allerede.

Er det slik at dere ser/gjennomskuer en usikkerhet og er dere aldri usikre selv?

 

Anonymkode: 537e6...f87

[letanglia]

Jeg kan ikke si hva denne mannen tenker, men det er jo lett å merke usikkerhet , og usikkerhet avler usikkerhet, så blir dere usikre begge to, og glir fra hverandre.

Det er veldig viktig å være åpen å kommunisere fritt om alt man føler og tenker om relasjonen , både i en mellomfase og i et langvarig forhold. Om du aldri tør å ta opp ting så vil du heller aldri få et nært forhold, eller bra forhold der dere forstår hverandre, lærer å kjenne hverandres følelsesmekanismer og vokser tett sammen. Da vil det i stedet bare oppstå konflikter i forholdet, enten følelsesmessige eller fysiske, som kan ødelegge forholdet. Det er jo dumt når det i utgangspunktet ikke ville blitt ødelagt om man bare kunne prate mer åpent sammen.

Endret 28. februar 2018 av letanglia

[Gjest Fillerista]

Jeg kan svare på hva jeg tenker og føler i en gitt situasjon. Jeg kan ikke svare på hva Martin eller Sverre tenker og føler og enda mindre hva "dere menn" tenker og føler.

Men jeg kan gi generelle råd: Kommuniser, lær han å kjenne, ta ting litt mer som de kommer.

[WubWub]

Menn er individer med forskjellige tanker, leveregler, erfaringer, håp, drømmer, personlighet. En mann kan være helt ulik en annen mann - det er derfor ikke mulig å vite hvordan dette mennesket tenker på bakgrunn av hans kjønn.

Menn er ikke kloner av hverandre. Du må nesten lære dette mennesket å kjenne, det hjelper ikke høre hvordan andre tenker om han her tenker i andre baner. 

[AnonymBruker]

Helt fra jeg traff mannen min (15 år siden) har jeg hatt dager der jeg er superforelsket i ham, dager der jeg er småforelsket i ham, dager der jeg er likegyldig til ham, og dager der jeg ønsker ham dit pepperen gror. Dette har jeg ansett som helt normalt, når jeg veksler mellom dette. Det har aldri betydd at jeg var på vei bort fra ham, men jeg var kanskje sliten, hadde mye annet å tenke på, eller jeg var bare i litt dårlig humør. LIKEVEL har jeg helt fra starten vært sensitiv i forhold til dager der jeg har følt at han har distansert seg fra meg. Til tross for at jeg ser det som helt naturlig at jeg av og til distanserer meg fra ham, så skremte det meg når han hadde dager der jeg følte at han ikke var helt "på". Da spurte jeg gjerne hva som var galt, eller jeg ble såret og sur over at han tilsynelatende ikke brydde seg. (Og da gikk det fort fra å egentlig ikke være noe problem til å bli et problem.)

Det har faktisk tatt meg over ti år å ikke bli skremt/ubekvem når jeg føler at han distanserer seg, men puste med magen og tenke at han selvfølgelig må få ha sine dager der jeg ikke er senter i hans univers også. Jeg liker ennå ikke disse dagene, men jeg vet at dersom jeg puster med magen, og ikke lager noe stort nummer av det, så går det over. Dagen etter kan han være kjempekjærlig og nær. Så nå registrerer jeg at han har en litt dårlig dag, men tenker at dersom det har noe med meg å gjøre så sier han sikkert fra. Og så lar jeg ham være litt i fred, og driver med mine egne ting. 99,8% av gangene glir det da bare over av seg selv, og det var ingenting annet enn at han var litt sliten/litt lei/i litt dårlig humør, akkurat der og da. Alle må få lov å ha en dårlig dag en gang i blant, uten at det betyr noe for forholdet. 

Anonymkode: 0f1dc...2f0

[HalldirV2]

Hva vi tenker? Vi tenker på krig og fred og sånn.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg ikke skjønner meg på damer i det hele tatt :/

Anonymkode: 53c0d...b46

[Morpheus]

Menn går ikke rundt og analyserer og styrer med slike ting du gjør. Hvis han virker litt fjern og distanserer seg litt. Så er det noe så enkelt  som at han kan gruble på hvordan en maur kan overleve å falle 100meter. Eller om det er mulig å lage en lue av vevd edderkoppspinn. 

Det er bare selvdestruktivt og ubehagelig å tenke slik du gjør. 

[AnonymBruker]

Jeg liker selvsikkerhet. Det betyr ikke at jeg liker en som ikke er usikker? Det betyr at jeg misliker det DU og mange andre gjør...med å late som at du er selvsikker, ikke tar opp ting?

Vær heller selvsikker nok til å ta tak idet, praaaat og våg å innse usikkerhetene dine. Da er du tøff!

Anonymkode: 2e0e2...4db

[Tøytigern]

Akkurat nå tenker veldig mange menn at de ikke har lyst til å måke mere snø i år og at det er forjævlig kalt ute. De bekymrer seg for batteriet på bilen og vil ikke det skal være flatt når de skal ut og kjøre, så de vurderer å ta en lengre kjøretur bare for å lade det. Da kan de virke distanserte. Det har ikke noe med deg å gjøre.

[AnonymBruker]

Typisk problemstilling. Du vil prate om det, og han trekker seg lengre unna. Følelser, og spesielt kvinnens ufattelig register av dem, er et vanskelig og ubehagelig tema. Skal du ha mannen tettere inn i forholdet, må du gjøre det med fysisk nærhet.  Kyss, kos og sex, uten å kreve at det skal komme dype samtaler ut av det. 

Anonymkode: 90f13...189

[Gjest Tom Bäcker]

Dette er KG i et nøtteskall: mange jenter som blir frustrerte fordi de ikke har detaljert kontroll på hva typen tenker, og prøver å få det gjennom å prate høl i hue på fyren.

[AnonymBruker]

TS her.

Mange saklige og nyanserte svar, takker så mye for de. De andre vier jeg ikke oppmerksomhet.

Jeg vet så veldig godt forskjell på kvinne og mann, men dette med kjærlighet kan få en kvinnes hjerne til å oppføre seg annerledes enn vanlig  Er fullstendig klar over at jeg overanalyserer! Jeg har mitt liv, med alt det en voksenliv som mor, ansatt og venn fører til, så jeg tror ikke han går rundt og tenker at jeg er fullstendig oppslukt og avhengig, men det er ikke lett å tolke signaler når de dukker opp og da kommer også denne usikkerheten. Mitt strategi blir nok å ta en dag om gangen, puste med magen og se hva som skjer. Han er da voksen nok til å si ifra hvis han trenger rom eller heller vil bryte. Det er bare irriterende for meg selv at jeg blir tankefull og tidvis sliter med å holde riktig fokus. Noen som sa fjortis? Og jeg er oppi 40-årene... så skjønne seg på det den som kan...

Anonymkode: 537e6...f87

[isw]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er stort og nesten umulig å svare på , men jeg skal konkretisere:

Når man er i forhold og alt virker å være bra, men jeg som kvinne føler at han distanserer seg, oppstår det en usikkerhet.

Det er godt mulig dette er overanalysering fra min side, men for meg er det utelukket å åpne opp om dette, da han nok er typen som ville tatt beina fatt og stukket av. Vi er i startfasen, eller mellomfasen som noen her kaller det.

Jeg er blid og fornøyd ovenfor ham og viser ingen tegn til ovennevnte, da jeg vet at han liker selvsikre kvinner og har understrekt det par ganger allerede.

Er det slik at dere ser/gjennomskuer en usikkerhet og er dere aldri usikre selv?

 

Anonymkode: 537e6...f87

Det er vel dette som dreper mange forhold i startfasen. At man merker ett eller annet, begynner å overtenke, så begynner man selv å handle på en måte som skaper usikkerhet og så renner det ut i sanden.

Problemet i dag er vel tilgjengeligheten av dater. Der man før i tiden faktisk måtte jobbe litt for en date (ta initiativ face to face) er det i dag bare å bruke en app. Dette igjen gjør at man veldig raskt får interesse for noen andre, fordi gresset alltid er grønnere, osv. Det er trist, men dessverre bare noe man må forholde seg til. Både i et forhold og i datingfasen. Ofte er det slik at sånne signaler som du oppfatter kan være et tegn på at man har fått øynene opp for en annen.