Hva skal man forvente av barnefar?

[AnonymBruker]

Er det normalt at mammaen skal gjøre alt, jeg står opp med barnet, gir han mat, triller tur, skifter bleier, leker med han, legger han for kvelden, stort sett alt.

Faren er hjemmeværende og bortsett fra å leke litt med ho og skifte en sjelden bleie så gjør han ingenting. Hver eneste gang jeg spør om han kan gjøre noe så har han en unnskyldning, har prøvd å snakke med han flere ganger hvor han kommer med løfter om endring, men det blir aldri noe endringer, hva gjør man?

Anonymkode: 4bc6d...5b4

[Bakepulver]

Du stiller krav! 

Ta deg en laaaang tur ut og la far ta seg av sitt eget barn! 

[AnonymBruker]

At han gir deg penger selvsagt. Menn er skapt for å gi kvinner penger.

Anonymkode: 2ca5a...1a4

[Jentadi]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det normalt at mammaen skal gjøre alt, jeg står opp med barnet, gir han mat, triller tur, skifter bleier, leker med han, legger han for kvelden, stort sett alt.

Faren er hjemmeværende og bortsett fra å leke litt med ho og skifte en sjelden bleie så gjør han ingenting. Hver eneste gang jeg spør om han kan gjøre noe så har han en unnskyldning, har prøvd å snakke med han flere ganger hvor han kommer med løfter om endring, men det blir aldri noe endringer, hva gjør man?

Anonymkode: 4bc6d...5b4

Du kan forvente mer enn dette. Bortsett fra amming kan han klare alle oppgaver du gjør. Still krav.

[Bakepulver]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At han gir deg penger selvsagt. Menn er skapt for å gi kvinner penger.

Anonymkode: 2ca5a...1a4

Han er hjemmeværende så jeg tviler på at det er noe penger å hente der.. 

[Gjest GoldenLioness]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det normalt at mammaen skal gjøre alt, jeg står opp med barnet, gir han mat, triller tur, skifter bleier, leker med han, legger han for kvelden, stort sett alt.

Faren er hjemmeværende og bortsett fra å leke litt med ho og skifte en sjelden bleie så gjør han ingenting. Hver eneste gang jeg spør om han kan gjøre noe så har han en unnskyldning, har prøvd å snakke med han flere ganger hvor han kommer med løfter om endring, men det blir aldri noe endringer, hva gjør man?

Anonymkode: 4bc6d...5b4

Han skal gjøre alt det samme du gjør. Mor og far er nettopp det. Foreldre på lik linje.

[AnonymBruker]

Man skal forvente det samme av barnefar som av seg selv. Begge skal bidra like mye og det skal gå et automatisk samarbeid.

Nei det er ikke OK at han ikke gjør noe! Sånne ting er veldig viktig å snakke om, virker desverre som enkelte menn tror at det å få barn er som en hobby de kan drive med en gang i blandt når det passer dem, og at dama tar ansvaret. Men et barn er et levende menneske som krever 100% ansvar og oppmerksomhet - fra begge foreldre. Man blir jo utslitt om man skal stå med alt alene, og man er hverken noe god forelder eller god kjæreste om man bare overlater ansvaret til den andre fordi man ikke gidder å engasjere seg selv. Enkelte menn sier "ja men det er så slitsomt" - det er jo like slitsomt for barnemor, men man må faktisk gjøre det fordet. Enkelte menn sier "jeg trilla i forrigårs og skifta bleier i dag, så jeg har jo gjort masse!" nei da har du gjort 0,2% av det som barnet har krevd de siste dagene. Disse mennene forstår ikke alt det barnemor gjør, og må tvinges til å ha tre dagers fullt ansvar selv, sånn at de får kjenne på kroppen og psyken hvordan det er å stå med alt ansvaret alene, det er mye jobb, konstant, og ikke som en hobby man bare kan rette oppmerksomheten mot når man selv kjeder seg og gidder.

Si til han at det ikke er noe å diskutere engang, han er far , og består derfor av 50% av foreldrerollen, og skal dermed bidra minst 50% av arbeid, gjøremål, omsorg og ansvar! Ta han eventuelt med på et kurs for nybakte foreldre eller til helsestasjonen for samtale med jordmor så han kan forstå alvoret med rollen sin både som far og som partner!

Anonymkode: bb70a...836

[Anonym979]

Er akuratt sånn det er, han styrer med det samme som han alltid har gjort, lever på samme måte som han alltid har gjort og tar guttungen litt når det passer for han og han gidder.

har hatt flere samtaler med han om dette, kommer ingen vei med det. Han bare vrir på ting, slik at han blir den stakkarslige, han kan være svært mannipulerende. Man blir selvsagt svært sliten selv, hvet ikke hvor lenge jeg orker å ha det sånn rett å slett.

hadde ikke stolt på at barnefar hadde greid å ta seg av guttungen en hel dag alene

[Bakepulver]

3 minutter siden, Anonym979 skrev:

Er akuratt sånn det er, han styrer med det samme som han alltid har gjort, lever på samme måte som han alltid har gjort og tar guttungen litt når det passer for han og han gidder.

har hatt flere samtaler med han om dette, kommer ingen vei med det. Han bare vrir på ting, slik at han blir den stakkarslige, han kan være svært mannipulerende. Man blir selvsagt svært sliten selv, hvet ikke hvor lenge jeg orker å ha det sånn rett å slett.

hadde ikke stolt på at barnefar hadde greid å ta seg av guttungen en hel dag alene

Er du Ts?

Han hadde taklet det dersom han hadde blitt tvunget til det da han ikke hadde hatt andre alternativ. 

Er han tilbakestående da du sier at han ikke kan ta vare på barnet?

[Anonym979]

Ts?

nei han er ikke tilbakestående, han har bare ikke gjort nok til at jeg hadde følt meg trygg til å overlate barnet hos han i lengre tid

Han har ikke hatt innteresse av å sette seg inn i rutinene til barnet.

Endret 27. februar 2018 av Anonym979

[Zoey]

Mannen min gjorde ca 80% av barnestell, mating og husarbeid mellom jobb og barnas leggetid når jeg var i permisjon. Han hadde hatt en dag på kontor, felt og bil. Jeg hadde hatt en dag med barn på armen, og ikke tid til å tisse eller dusje (satt på spissen). 

Omvendt når han var i permisjon. 

Også deler vi oss når vi ikke er i permisjon. 

Typisk er at en henter i barnehagen og en på SFO. Vi kommer hjem og en lager middag og en styrer med barna (hjelpe til med do, bleier til minste, prate med dem og holde dem unna eventuell stekesprut på kjøkkenet. Eldste er ofte med på matlaging.

Så sitter en ved hver av de to yngste ved middagsbordet. Eldste klarer seg. Vi har ingen faste, bare deler oss så alle får spist sammen og får hjelp til å skjære og spise. 

Så rydder vi av, alle sammen. Vi forsøker, i alle fall. 

Også leker vi med barna, hjelper med dotting etter behov, setter på oppvaskmaskin og vaskemaskin innimellom, tar med barna og rydder et av rommene deres osv. Ser barnetv også steller vi.

Her kan en ta med seg to eldste og stappe dem i badekaret mens yngste får flaske og blir lagt av den andre. Når yngste sovner så spiser vi kvelds, pysjer, steller, føner hår, pusser tenner til de to eldste også går vi til hvert av rommene deres for å lese og legge. 

Skulle babyen våkne, så tar en minsten og den andre samler barna i en seng for felles lesestund. 

Når ungene sovner tar vi en halvtimes ryddesjau sammen og klokka åtte sukker vi og synker sammen i sofaen. Vi trener annenhver dag, men ikke samme dag. Så en stikker ut når ungene er lest for. 

Rinse repeat. Er ikke alltid sånn, men det er en typisk ettermiddag og kveld. 

Hadde han ikke deltatt like godt som jeg, så hadde jeg aldri fått barn nummer to og tre med ham. Han er heldigvis en skikkelig fin pappa og vi er enige om at det skaper best fellesskap på denne måten. 

Du kan forvente MYE av far. Ikke amming, ikke rier eller fødsel. Men absolutt alt annet kan han delta i på lik linje med deg. 

Ikke hjelpe til med. Men gjøre sin del. 

[HalldirV2]

Far skal selvfølgelig stille opp han også. Det kan være mange årsaker til at han svikter, latskap selvfølgelig, eller kanskje han er deprimert osv. Synes du skal sette deg ned å snakke skikkelig ut med gubben din, kanskje få noen andre til å passe den lille en kveld. 

[Anonym979]

20 minutter siden, Bakepulver skrev:

Er du Ts?

Han hadde taklet det dersom han hadde blitt tvunget til det da han ikke hadde hatt andre alternativ. 

Er han tilbakestående da du sier at han ikke kan ta vare på barnet?

Ja sorry, jeg er Ts, beklager det ble forvirrende, tenkte ikke på at jeg var anonym😅

[Anonym979]

2 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Far skal selvfølgelig stille opp han også. Det kan være mange årsaker til at han svikter, latskap selvfølgelig, eller kanskje han er deprimert osv. Synes du skal sette deg ned å snakke skikkelig ut med gubben din, kanskje få noen andre til å passe den lille en kveld. 

For meg virker det som latskap, men skader jo selvsagt ikke å ta en ny prat med han, men skjenner jeg han rett kommer han bare med en ny unnskyldning for å slippe unna å gjøre ting

[Anonym979]

13 minutter siden, Zoey skrev:

Mannen min gjorde ca 80% av barnestell, mating og husarbeid mellom jobb og barnas leggetid når jeg var i permisjon. Han hadde hatt en dag på kontor, felt og bil. Jeg hadde hatt en dag med barn på armen, og ikke tid til å tisse eller dusje (satt på spissen). 

Omvendt når han var i permisjon. 

Også deler vi oss når vi ikke er i permisjon. 

Typisk er at en henter i barnehagen og en på SFO. Vi kommer hjem og en lager middag og en styrer med barna (hjelpe til med do, bleier til minste, prate med dem og holde dem unna eventuell stekesprut på kjøkkenet. Eldste er ofte med på matlaging.

Så sitter en ved hver av de to yngste ved middagsbordet. Eldste klarer seg. Vi har ingen faste, bare deler oss så alle får spist sammen og får hjelp til å skjære og spise. 

Så rydder vi av, alle sammen. Vi forsøker, i alle fall. 

Også leker vi med barna, hjelper med dotting etter behov, setter på oppvaskmaskin og vaskemaskin innimellom, tar med barna og rydder et av rommene deres osv. Ser barnetv også steller vi.

Her kan en ta med seg to eldste og stappe dem i badekaret mens yngste får flaske og blir lagt av den andre. Når yngste sovner så spiser vi kvelds, pysjer, steller, føner hår, pusser tenner til de to eldste også går vi til hvert av rommene deres for å lese og legge. 

Skulle babyen våkne, så tar en minsten og den andre samler barna i en seng for felles lesestund. 

Når ungene sovner tar vi en halvtimes ryddesjau sammen og klokka åtte sukker vi og synker sammen i sofaen. Vi trener annenhver dag, men ikke samme dag. Så en stikker ut når ungene er lest for. 

Rinse repeat. Er ikke alltid sånn, men det er en typisk ettermiddag og kveld. 

Hadde han ikke deltatt like godt som jeg, så hadde jeg aldri fått barn nummer to og tre med ham. Han er heldigvis en skikkelig fin pappa og vi er enige om at det skaper best fellesskap på denne måten. 

Du kan forvente MYE av far. Ikke amming, ikke rier eller fødsel. Men absolutt alt annet kan han delta i på lik linje med deg. 

Ikke hjelpe til med. Men gjøre sin del. 

Ja det høres mere riktig ut, man skal være to om det, han skal gjøre sin del, ikke «hjelpe» til

[Zoey]

Akkurat nå, Anonym979 skrev:

Ja det høres mere riktig ut, man skal være to om det, han skal gjøre sin del, ikke «hjelpe» til

Ja, for barnet er like mye hans som ditt. 

Det du kan gjøre er å ikke spørre, men si. Si at han skal skifte bleie, mate, legge. Dra en tur ut, så han må. 

Alt håp er ikke ute. Jeg har hørt mange anekdoter om fedre som våkner og blir skikkelig flinke og deltagende når barnet bikker året og leker mer. Kanskje det er litt vanskelig, noe er nok latskap, men noe man være frykt for å gjøre feil. 

Har du forsøkt å spørre han hvorfor han lar deg gjøre alt? Tror jeg ville startet der. 

[Gjest NotNaomi]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det normalt at mammaen skal gjøre alt, jeg står opp med barnet, gir han mat, triller tur, skifter bleier, leker med han, legger han for kvelden, stort sett alt.

Faren er hjemmeværende og bortsett fra å leke litt med ho og skifte en sjelden bleie så gjør han ingenting. Hver eneste gang jeg spør om han kan gjøre noe så har han en unnskyldning, har prøvd å snakke med han flere ganger hvor han kommer med løfter om endring, men det blir aldri noe endringer, hva gjør man?

Anonymkode: 4bc6d...5b4

Snakket dere ikke om det før barnet ble født? Hva gjør faren i løpet av dagen?

[Anonym979]

3 minutter siden, NotNaomi skrev:

Snakket dere ikke om det før barnet ble født? Hva gjør faren i løpet av dagen?

Å joda, han lovet at da skulle det bli helt andre boller, men det ble det ikke.

han gjør vel akuratt det han vil, alt fra å se på tv, sitte på telefon osv.

[Sillyline]

Da gir du de alenetid mens du drar bort en tur, for da må han pent ta ansvaret. Så klart han ikke gjør det når han vet at du er der og fikser det.

[Anonym979]

11 minutter siden, Zoey skrev:

Ja, for barnet er like mye hans som ditt. 

Det du kan gjøre er å ikke spørre, men si. Si at han skal skifte bleie, mate, legge. Dra en tur ut, så han må. 

Alt håp er ikke ute. Jeg har hørt mange anekdoter om fedre som våkner og blir skikkelig flinke og deltagende når barnet bikker året og leker mer. Kanskje det er litt vanskelig, noe er nok latskap, men noe man være frykt for å gjøre feil. 

Har du forsøkt å spørre han hvorfor han lar deg gjøre alt? Tror jeg ville startet der. 

Ja håper jo det endrer seg, greia er at jeg ønsker at han skal ville gjøre ting, ikke fordi jeg sier han må, men at det kan være frykt for å gjøre feil kan jo være, men hvor vanskelig er det å for eksempel trille en tur, det burde enhver klare