Antidepressiva

[hecuba]

Vet at dette ikke kanskje har vært fremme i mediene i det siste.. Vet ikke sist det var et skikkelig tema, men synes virkelig "lykkepillen" er verdt en diskusjon.

For meg virker det som om det blir mer og mer vanslig for legene å skrive ut former for antidepressiva.. Ofte foreslår de det ut i løse luften fremfor å prøve å finne ut hvorfor pasienten er nedfor. Som om det er løsningen på alt. BUrde ikke legen ha et ansvar med å prøve å hjelpe pasienten komme til roten av problemet fremfor bare å "døyve smerten".

Og er det ikke skummelt at det blir skrevet ut så mye av disse midlene? De er relativt nye på markedet. Og vi snakker om medisiner som endrer oppfatningen av hverdagen.. Men andre ord hva du føler og tenker. Stoffer som "roter" med hjernen.. Jeg synes dette er skummelt.

Mange sier at de får hjelp med dette, for det hindrer dem i å være så lei seg, men de blir fremdeles ikke glade. Hva om denne tilstanden blir permanent.. At ved å ta "lykkepiller" risikerer man å aldri bli lykkelig, bare likegyldig..

Jeg vet ikke så veldig mye om dette, så jeg lurer litt på hva andre har erfart og mener om det.. Synes bare det er litt skummelt..

[Gjest Catwoman]

Det mest skumle er kanskje at selvmordstanker er en av bivirkningene ved bruk av antidepressiva.

Ellers så er jeg ganske enig med deg.

[CecilieB]

Medisinen funker jo også for å noenlunde takle hverdagen.

[hecuba]

mener bare at altfor få vet hva de gir seg ut på når de tar denne typen piller.. Og at heller legen burde foreslå noen "naturlige" lykkepiller i form av andre ting.. Mener at legen har et veldig ansvar dersom pillen kan gjøre mer skade enn nytte og derfor kanskje ikke burde skrive det ut helt uten videre..

[Superlammet]

Denne linken kan være interessant =)

http://www.dagbladet.no/dinside/2005/02/14/423376.html

[Gjest Anonymous]

Her er en annen link: http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArt....asp?ArtId=4823

Jeg går på et rimelig kraftig anti-depressivt legemiddel nå, og har brukt slike stoffer i et år. Hvorvidt det virker eller ikke er umulig for meg å si. Siden jul har jeg blitt mye bedre men det trenger jo ikke ha noe med tablettene å gjøre.

Dette med å bruke psykoterapi, beardeide tidligere hendelser eller konfrontere problemene sine krever at man er friskere enn mange personer med depresjoner er. Jeg hadde det lenge slik at å tenke på noe som låg lenger fram i tid enn en dag gjorde meg svimmel og ør, og å tenke over tidligere ubehagelige hendelser ville jeg i alle fall ikke. Hvis man er skikkelig deprimert kan det å komme seg ut av senga være nesten helt umulig. Da nytter det ikke med samtaleterapi, tror jeg.

Det psykiatriske helsevesenet har underkapasitet og det er lett å skrive ut resepter.

[femme fatale]

Jeg synes det er på tide å slutte å bruke betegnelsen "lykkepiller", dette er noe som kun er skapt av media, og som vi alle vet elsker media å overdrive for å skremme... Antidepressiva er medisiner som,når de er brukt riktig, hjelper mange mennesker enormt. Jeg er enig i at disse blir skrevet ut for ofte til personer som ikke har så store problemer at de faktisk trenger disse medisinene, men for enkelte er de faktisk en "life saver". Ville du nektet en som hadde HIV sine medisiner fordi bivirkningene kan være store og noen ganger alvorlige? Satt litt på spissen, ja, men dyp depresjon dreper faktisk også.

[Gjest Anonymous]

Jeg er veldig enig i at det er en viktig diskusjon, også er jeg enig med Are. Antidepressiver kan fungere for å komme opp på et nivå hvor man kan starte terapi og bearbeiding av situasjonen sin. Det bør ikke brukes for å bare "holde ut" - depresjon kan ofte være tegn på at en bør endre ting i livet sitt. Men altså, i mage tilfeller bør målet være å "ordne opp" i ting, ikke å kutte ut tristheten uten å finne årsaken.

men det finnes jo også mennesker med klinisk depresjon, som er syke uten at man finner årsaker og forklaringer og hjelp i terapi, og i slike tilfelle trenger kanskje personen å gå på medisin over lang tid eller hele livet.

[hecuba]

Men synes leger og andre burde åpne øynene for noe annet som kan hjelpe også.. Finne roten til problemet også..

[Gjest GreenSky]

Hva skal legene gjøre da? Henvise til psykolog? Joda. Psykologene har stor pågang og det er overfylt. Ventetiden er på 3 måneder til et år. I de akutte tilfellene får en psykologhjelp. Jeg f.eks var såpass syk at jeg trengte psykologhjelp, men såpass frisk at jeg ikke fikk det med en gang. Dermed ble jeg satt på medisiner og venteliste. Og det er greit. Jeg vet at det er mange som har et større behov for hjelp enn jeg har. Legene er ikke psykologer. De kan ikke ta over en psykologs jobb. Derfor skriver de ut medisiner i stedet. Slik er det bare. Feilen ligger i politikken/prioriteringene, ikke hos legen.

[hecuba]

Leger er ikke spykologer, nei. Men legene har et ansvar til å finne ut hvorvidt noe påvirker deg fysisk. Jeg synes faktisk det er synd at ikke psykiatere blir trukket inn i slike sammenhenger.. Antar at det er for få av dem, eller at mange er private..

Synes bare noe slik som depresjoner burde bli tatt mye mer alvorlig. Og noen ganger må man også skille mellom depresjon og utbrenthet.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes i hvert fall det høres litt rart ut at man blir foreskrevet antidepressiva i påvente av psykolog - det jeg har hørt fra venner av meg som har brukt slike medisiner, er at man kan få ganske alvorlige bivirkninger i oppstartfasen. Derfor er jo grundig oppfølging helt fra starten viktig..?

[hecuba]

Jeg synes i hvert fall det høres litt rart ut at man blir foreskrevet antidepressiva i påvente av psykolog

Enig i dette.. Synes det er litt skremmende.. :o

[Gjest Anonymous]

Det er ikke slik at allmennleger ikke kan noe om psykiske lidelser. _Mange_ av pasientene til fastlegene går dit på grunn av dette. Hvis jeg husker riktig, er depresjon den tredje mest vanlige diagnosen hos allmennleger etter muskelsmerter og ryggsmerter.

[Gjest Anonymous]

Det er ikke slik at allmennleger ikke kan noe om psykiske lidelser. _Mange_ av pasientene til fastlegene går dit på grunn av dette. Hvis jeg husker riktig' date=' er depresjon den tredje mest vanlige diagnosen hos allmennleger etter muskelsmerter og ryggsmerter.[/quote']

Så da FÅR man oppfølging av allmennlegen, da? Eller skriver han ut medisinen og så får du kanskje ikke noen ny time på noen uker? Jeg vil tro at dette ikke er helt bra? Ok, det samme gjelder vel kanskje med psykolog - man har vel ikke mange timers terapi i uka? Men hvordan er det i oppstartfasen?

Jeg vurderer forresten selv å få henvisning til psykolog, dog ikke pga depresjon. Må/bør jeg gå via fastlegen (som jeg i grunn ikke kjenner)?

[Gjest GreenSky]

Synes bare noe slik som depresjoner burde bli tatt mye mer alvorlig. Og noen ganger må man også skille mellom depresjon og utbrenthet.

Slike tilfeller henger som regel sammen. Det er ikke så lett å skille dem, selv ikke for en lege.

[Gjest Anonymous]

jeg synes legen skulle foreslått mosjon eller psykolog eller johannesurt jeg, eller andre behandlingsformer før man får lykkepiller..det er altfor lett å få lykke piller i dag synes jeg....uten at jeg har vært til lege å prøvd å få det..... men forstår jo at mange trenger disse pillene hvis de har opplevd dødsfall eller andre tragedier i familien...i hvertfall i en overgangsperiode..jeg lurer på hva folk gjorde før i tiden jeg når de var deprimert da...de greide å overleve pussig nok!

[Gjest TomKrus]

jeg lurer på hva folk gjorde før i tiden jeg når de var deprimert da...de greide å overleve pussig nok!

Og i gamle dager overlevede de uten kreftmedisin og. Eller gjorde de det?

[Gjest Anonymous]

jeg synes legen skulle foreslått mosjon eller psykolog eller johannesurt jeg' date=' eller andre behandlingsformer før man får lykkepiller..det er altfor lett å få lykke piller i dag synes jeg....uten at jeg har vært til lege å prøvd å få det..... men forstår jo at mange trenger disse pillene hvis de har opplevd dødsfall eller andre tragedier i familien...i hvertfall i en overgangsperiode..jeg lurer på hva folk gjorde før i tiden jeg når de var deprimert da...de greide å overleve pussig nok![/quote']

Det er faktisk forskjell på depresjoner. Jeg synes, i motsetning til deg, kanskje, at det er naturlig å sørge og bli deprimert etter et dødsfall eller samlivsbrudd, og at man derfor kanskje ikke skulle trenge medisin i et slikt tilfelle. Dersom man derimot graver seg ned i sorgen og ikke klarer å komme seg opp igjen selv om tida går, vel, da har man behov for hjelp og kanskje medisin for å fungere igjen.

Mennesker med depresjoner er ikke bare litt nedfor, de er faktisk syke. Jeg er imot at antidepressiva skrives ut uten at pasienten blir ordentlig utredet og fulgt opp, men kjenner selv mennesker som har fått helt nødvendig hjelp av medisiner ved langvarig depresjon. De hadde kanskje ikke dødd uten, men de hadde levd rimelig meningsløse liv og ville ikke vært i stand til å jobbe eller studere.

Selvsagt er jeg enig med deg i at man kan komme langt med feks mosjon, dagslys,fysisk arbeid og følelsen av at noen trenger deg. Depresjon/depresjonsliknende lidelser ER til en viss grad en livsstils/samfunnssykdom. Før i tiden var det bruk for alle, og man hadde ikke tid til å gruble over om man hadde havnet på helt rett hylle, man brukte rett og slett enrgien sin på å jobbe, slite og overleve. OG jeg tror det fantes deprimerte mennesker den gang også. (bra kommentar, Tom Krus)

Depresjon/depresjonsliknende lidelser ER til en viss grad en livsstils/samfunnssykdom. Men de som lider av det ER dårlige og blir sannsynligvis ikke bra av johannesurt alene... Medisin kan hjelpe en til å orke å komme seg ut av senga og lage mening i livet sitt, som Are er inne på.

[ivanka]

mosjon eller johannesurt er faktisk veldig lite effektivt mot alvorlig depresjon, og rett og slett fjollete og lite innsiktsfullt å påstå at alvorlig syke mennesker skal tvinges til å bare tvære ut elendigheten!

det er STOR forskjell på mild og alvorlig depresjon, noe det virker som at en del mennesker ikke får med seg.

det blir som å putte forkjølelse og dobbeltsidig lungebetennelse i samme bås og kreve at du skal holde sengen og lese donald med skjerf rundt halsen i lengre tid før du får antibiotika i sistnevnte tilfelle!

ok, det er et overforbruk av antibiotika, men herregud, når adekvat behandling finnes er det bare perverst å foreskrive noe som ikke virker.

ellers er jeg stort sett enig med siste gjest.