Nytypen til Thailand

[AnonymBruker]

Har datet en kar i 5 måneder, vi er eksklusive oss i mellom, men har et diskré forhold av diverse grunner, bla at min familie ikke tåler trynet hans. Vi er i midten av tjueårene begge to. Vi gikk fra å være fuckbuddys, til "kjærester", til venner med benefits. Nå er vi bare noe, veldig glade i hverandre men begge to er stappfulle av trustissues. Vi har begge borderline pf. Avhengige av hverandre og veldig oppi hverandre. Vi fant hverandre i en hard tid for oss begge, og vi har fungert litt som hobbypsykologer og mentorer for hverandre. Ingen av oss er forelska, men vi har funnet ut at det er noe som tilhører ungdommen og at det gjør en blind og usikker. 

Poff så stikker han til Thailand med broren og et par venner. Jeg føler meg så inni margen forlatt. Føles nesten som et tap. Jeg savner og savner, og tenker med meg selv at jeg aldri bare hadde reist sånn. Det er veldig urimelig å forvente, men jeg feedet veldig på at vi er så like, kommer så godt overens. Vi har snakket utallige ganger om at det er "oss" mot resten, som resultat av oppvekst i dysfunksjonelle rushjem og vold. Jeg føler meg litt sviktet rett og slett. Vi har knapt sett andre mennesker etter at vi ramlet i fanget på hverandre, også etterlater han meg plutselig alene i to uker. Jeg vet jeg ikke kan basere lykken min på andre. 

Spørsmålet her. Jeg må ha en partner som er like besatt av meg som jeg er av han. Det skal så lite til før jeg føler meg forlatt eller uønsket. Sånn som dette Thailandgreiene er noe jeg ikke vil kjenne på igjen. Følte meg som sist i rekka. Vet han må få dra, ideen vår var jo å være frie i sammen, men jeg tenkte at en slik tur var noe for oss. Tror dere han alltid vil være sånn? At han bare stikker på sine premisser? Forlater meg? Jeg vet jeg må lære å leve meg meg selv alene og ja, men jeg har ikke lyst til å være alene. Jeg vil ha en partner å lage minner med. Jeg liker de gode stundene best delt med en jeg er glad i, som også er glad i meg. Jeg er en enmannsperson, en person er alt jeg trenger, og da er jeg for evig lojal og tro. Bare gi meg et løfte om å aldri forlst meg, og le av vitsene mine... 

Jeg trenger seriøst hjelp. Jeg lever i en fantasiverden ser det ut som. 

Anonymkode: 8dfa6...148

[AnonymBruker]

Vi bor sammen.... Som erteris fra dag 1. Har litt lyst til å avslutte, men klarer det ikke. Tør ikke å la en sånn sjanse gå, kaste bort noen som er sååå glad i meg. Folk som er glad i meg kommer ikke som perler på en snor. Slik tenker jeg. Til tross for at hele forholdet føles feil. Jeg har mye å tilby han, han tilbyr meg godt selskap (når det passer han) og sex. Han blomstrer av dette forholdet, mens jeg fader bort. 

Anonymkode: 8dfa6...148

[AnonymBruker]

Jeg fungerer som en fuckings curlingkost for han. Hælvete. Justerer meg etter han fordi jeg ikke kan justere meg selv alene. Mistenker egentlig bare at han er psykopat og utnytter meg 

Anonymkode: 8dfa6...148

[Alvario]

Det virker først og fremst som om du ikke er klar for å gå inn i noe forhold i det hele tatt. Flott at du har fått en god venn med lignende bakgrunn, men høres ikke ut som dere bare er gode for hverandre. 

Det å bygge opp tillit med en annen person skjer stort sett ikke så kjapt som du beskriver. Det er heller ikke normalt å bli så avhengig av en annen person at han ikke kan få oppleve ting uten deg. Dette gjelder uansett om dere er sammen eller bare venner.

Har du noen profesjonelle å snakke med? Du beskriver borderline og jeg mistenker også stor grad av tilknytningsforstyrrelser og paranoia?!

[AnonymBruker]

Er det deg, Lena?

 

 

Anonymkode: 698dc...a1f

[Gjest NotNaomi]

Du har jo mye større problemer enn at han dro til Thailand.Innlegget ditt fikk meg til å tenke"ups,hun sliter hardt". Din kjæreste kan ikke redde deg Ts.Det må du gjøre selv,eller ihvertfall prøve.

Får du noe hjelp?

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor sammen.... Som erteris fra dag 1. Har litt lyst til å avslutte, men klarer det ikke. Tør ikke å la en sånn sjanse gå, kaste bort noen som er sååå glad i meg. Folk som er glad i meg kommer ikke som perler på en snor. Slik tenker jeg. Til tross for at hele forholdet føles feil. Jeg har mye å tilby han, han tilbyr meg godt selskap (når det passer han) og sex. Han blomstrer av dette forholdet, mens jeg fader bort. 

Anonymkode: 8dfa6...148

Dere bor sammen, men ingen vet at dere har et forhold...? Aller minst foreldrene dine, som ikke tåler trynet på han? Høres merkelig ut.. 

Anonymkode: bd174...2be

[AnonymBruker]

Jeg har engstelig ambivalent tilknytningsproblematikk, og hadde ganske god kontroll på psyken før jeg traff han her. Jeg hadde likevel gått gjennom en stor krise like før vi møttes. Han også. Vi fungerte fint, nå, not so much. Jeg blir eiesyk og kokko i kjærlighetsrelasjoner, jeg gir alltid for mye for fort, og knytter meg hardt fast. Litt sånn gollum tendenser. Jeg viser ingenting av dette, dette er følelser som svelges og grubles på fordi jeg vet det er irrasjonelt. Det er viktig å poengtere at jeg har visst om turen en måned, og gledet meg sammen med han. Han har selv sagt at han hadde følt seg såret om det var jeg som dro. Jeg føler bare han er all about words and no action. Jeg er redd for at om jeg avslutter, så finner jeg ut at jeg har rett og at han ikke bryr seg... 

Anonymkode: 8dfa6...148

[cat808]

ikke kall han psykopat. er du helt fuckings ute ? dere har avtalt fuck buddys, så tåler du ikke at han drar til thailand ? han har ingenting han skulle si, han gjør akkurat som han vil og det er helt greit når dere ikke er kjærester . du har dretet på draget som inngår fuckbuddy forhold. han seiler sin egen båt og ikke med dårlig samvitighet, det var dette dere avtalte. 

[AnonymBruker]

Vi er kjærester folkens. Vi har bare hatt en usikker runde tidligere. Ingen krangel om utroskap og sjalusi, mer om hvordan vi vil lable oss for å forebygge usunne kjærestefølelser. Trodde dette utroskapgreiene ville vært problemet, men jeg blir like sjalu om han tilbringer tid med venner/andre uten meg. Han kunne pult 40 stk så lenge jeg kunne vært med og sett på. Hvordan fikse denne skrekken for å bli forlatt? Jeg måtte stikke fra han dagen før Thailand fordi jeg ikke orker tanken på å se han gå ut døra.

Ingen vits å bli kjipe, spør pm hjelp her. Psykopatkommentaren var forsøk på humor, en glemte at det er litt sårt her inne. Det er for å påpeke de spinnville tankene mine. 

Anonymkode: 8dfa6...148

[AnonymBruker]

Blant venner/bekjente så sier vi bare at vi er roomates. Kun de nærmeste vet at vi er sammen sammen. 

Anonymkode: 8dfa6...148

[AnonymBruker]

39 minutter siden, cat808 skrev:

ikke kall han psykopat. er du helt fuckings ute ? dere har avtalt fuck buddys, så tåler du ikke at han drar til thailand ? han har ingenting han skulle si, han gjør akkurat som han vil og det er helt greit når dere ikke er kjærester . du har dretet på draget som inngår fuckbuddy forhold. han seiler sin egen båt og ikke med dårlig samvitighet, det var dette dere avtalte. 

Herregud, ro deg ned. Pust! Hvorfor blir du så sint for dette?

Anonymkode: 54491...fd0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger seriøst hjelp. Jeg lever i en fantasiverden ser det ut som. 

Her er du inne på noe.

Anonymkode: de20c...78a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er du inne på noe.

Anonymkode: de20c...78a

😂 trengte denne latteren nå. 

Anonymkode: 8dfa6...148

[AnonymBruker]

La stakkaren slippe.

Anonymkode: 2d1c4...e98

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke? Han er jo ikke typen din? Dere kan aldri bli noe offisielt og seriøst virker det som. Du er obsessive mot en du ikke en gang er kjæreste med. Ja dere er nok kjempe glad i hverandre, men det spiller på en måte ingen rolle for regler og skikker, når dere ikke er offisielle kjærester.
Ja jeg tror han alltid vil være sånn mot deg. Du er jo i siste rekke uansett , dere er jo bare fuckbuddies+ uansett om det føles ut som mere. Dere kan ikke fortelle noen foreldre om dere og stoler ikke på hverandre. Begge trenger kjærester som dere kan ha det godt med, og i mellomtiden bare holder dere hverandre med selskap.
Hvis du vil ha en du aldri trenger å være usikker på, som setter deg først, så er det en kjæreste du må ha, ikke en som han. En ordentlig kjæreste! Og du er bare i midten av tjue årene og jeg skal love deg at de neste 3-4 årene kommer du til å vokse mye følelesmessig og mentalt, og da får du det mye bedre med deg selv til tross for borderlinen din, og vil da tiltrekke en som også er følelesmessig klar, og få et mye mye bedre forhold og få det mye mye bedre med deg selv.
Det du driver med nå er bare destruktivt fordi du holder fast ved en som ikke setter deg først og som egentlig bare bruker deg som pauseunderholdning (ja man kan faktisk det med noen selvom man er glad i de. Å være glad i noen betyr ikke at man elsker noen og vil etablere hele fremtiden sin med dem og aldri forlate dem).
Du trenger å være singel og få orden på følelsene og psyken din, så vil du havne i et mye sunnere og mer sikkert forhold også etterhvert <3
 

Anonymkode: 5d5bd...33b

[AnonymBruker]

Jeg ble igrunnen bare litt kvalm jeg. 🤢

Anonymkode: efee5...c34

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fungerer som en fuckings curlingkost for han. Hælvete.

Anonymkode: 8dfa6...148

 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 hele forholdet føles feil. Jeg har mye å tilby han, han tilbyr meg godt selskap (når det passer han) og sex. Han blomstrer av dette forholdet, mens jeg fader bort. 

Anonymkode: 8dfa6...148

 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd for at om jeg avslutter, så finner jeg ut at jeg har rett og at han ikke bryr seg... 

Anonymkode: 8dfa6...148

Du er redd fordi du vet at magefølelsen din på dette er riktig.  Han bruker deg når han føler for det, og du suger til deg det du kan av hans tid sammen med deg og legger mye mer i det enn han. Du føler at forholdet er helt feil og at du mister deg selv, og at du er hans curling kost.  Du er ikke redd for å avslutte, du er redd for å få bevist enda mer tydelig at det er nettopp sånn det er at han bruker deg, fordi det er noe du helst vil fortrenge og benekte fordi det motsatte gjør at du føler deg mye bedre.

 

 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blant venner/bekjente så sier vi bare at vi er roomates. Kun de nærmeste vet at vi er sammen sammen. 

Anonymkode: 8dfa6...148

 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er kjærester folkens. Vi har bare hatt en usikker runde tidligere. Ingen krangel om utroskap og sjalusi, mer om hvordan vi vil lable oss for å forebygge usunne kjærestefølelser. 

Han kunne pult 40 stk så lenge jeg kunne vært med og sett på.

Anonymkode: 8dfa6...148

Dere er ikke sammen, kan godt hende han labler dere som dette på privaten for å please deg, men så lenge dere ikke vil eller kan etablere en seriøs fremtid sammen er dere ikke noe annet enn hverandres mellomstopp og midlertidige selskapspersoner.
At han (eller dere) ser på det å holde forholdet deres skjult og internt som et  viktig grep for å forebygge usunne kjærestefølelser, er bare en mer manipulerende måte å pakke inn og legge frem et fuckbuddy forhold på der han ser på det som usunt å elske noen og gi seg hen til noen og dele fremtiden og livet sitt med noen(deg).
Minner igjen om denne quoten din:

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 han tilbyr meg godt selskap (når det passer han) og sex.

Anonymkode: 8dfa6...148

Fuckbuddies.

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere bor sammen, men ingen vet at dere har et forhold...? Aller minst foreldrene dine, som ikke tåler trynet på han? Høres merkelig ut.. 

Anonymkode: bd174...2be

Enig.

Anonymkode: 5d5bd...33b

[AnonymBruker]

13 timer siden, Mariell77 skrev:

Det virker først og fremst som om du ikke er klar for å gå inn i noe forhold i det hele tatt.

 

13 timer siden, NotNaomi skrev:

Du har jo mye større problemer enn at han dro til Thailand.Innlegget ditt fikk meg til å tenke"ups,hun sliter hardt". Din kjæreste kan ikke redde deg Ts.Det må du gjøre selv

Enig, signerer dette!

Hopp ut av fantasiverdenen din ts, og begynn å jobb med de bakenliggende problemene dine og deg selv. Hold deg singel noen ord å få orden på egen psyke og eget følelesliv, sånn at du kan få en bedre fremtid og mye sunnere relasjoner i fremtiden.
Denne relasjonen her vil bare ødelegge deg enda mere, selvom du føler at den holder deg oppe i de koselige stundene. Det er å sveve på en rosa sky å kun vektlegge de stundene, når alt annet med relasjonen er så overfladisk og nedbrytende.

Anonymkode: 5d5bd...33b

[cat808]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er kjærester folkens. Vi har bare hatt en usikker runde tidligere. Ingen krangel om utroskap og sjalusi, mer om hvordan vi vil lable oss for å forebygge usunne kjærestefølelser. Trodde dette utroskapgreiene ville vært problemet, men jeg blir like sjalu om han tilbringer tid med venner/andre uten meg. Han kunne pult 40 stk så lenge jeg kunne vært med og sett på. Hvordan fikse denne skrekken for å bli forlatt? Jeg måtte stikke fra han dagen før Thailand fordi jeg ikke orker tanken på å se han gå ut døra.

Ingen vits å bli kjipe, spør pm hjelp her. Psykopatkommentaren var forsøk på humor, en glemte at det er litt sårt her inne. Det er for å påpeke de spinnville tankene mine. 

Anonymkode: 8dfa6...148

Dere er ikke kjærester. Pulevenner er ikke kjærester.