Gå til innhold

Stebarn og klemming


Fremhevede innlegg

Skrevet
1 time siden, Biloba skrev:

 Du har ikke fullt ut akseptert dem som en del av din familie. Dette sitter i hodet og hjertet ditt. Det er mer naturlig for deg å klemme tantebarn som bor på andre siden av kloden og treffes sjelden. Da er det ikke en intimsonegreie, det er du som holder en psykisk og følelsesmessig avstand til dem, som gir et fysisk uttrykk i ubehag når de kommer for nær. 

Det ser ut til at du tar en profesjonell omsorgsrolle overfor dem, men uten ekte og dypfølt varme og tilhørighet. Jeg tror du må våge å erkjenne negative følelser for å komme til bunns i det egentlige problemet og ta tak i det. 

:klappe:

Jeg har levd med en slik «omsorgsperson» til stemor, og det var til tider grusomt. Det er faktisk nesten VERRE enn å ha ei stemor som rett ut er ei bitch og sier at hun ikke liker deg. Fordi du VET innerst inne at du egentlig ikke er akseptert, ønsket eller «god nok» Følelsen av avvisning gjennomsyrer ALT av familieliv. På lørdagskvelden når alle setter seg i sofaen for å se film og spise snop, så setter du deg litt for nære stemor, og hun flytter seg «diskré» unna deg. Og smiler helst så «omsorgsfullt» samtidig som hun gjør det. 

Avskyr mennesker som TS. De ødelegger barns liv, samtisig som de synes sjøl de er så jævla fantastisk. «Jeg kan jo ikke noe for det, stakkars meg, jeg er bare snill og omsorgsfull, thjihi, det er ikke min feil, jeg har jo ingen kontroll over megselv»..

Møkkafolk!!

 

Anonymkode: d32e3...0d6

  • Liker 6
Videoannonse
Annonse
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

:klappe:

Jeg har levd med en slik «omsorgsperson» til stemor, og det var til tider grusomt. Det er faktisk nesten VERRE enn å ha ei stemor som rett ut er ei bitch og sier at hun ikke liker deg. Fordi du VET innerst inne at du egentlig ikke er akseptert, ønsket eller «god nok» Følelsen av avvisning gjennomsyrer ALT av familieliv. På lørdagskvelden når alle setter seg i sofaen for å se film og spise snop, så setter du deg litt for nære stemor, og hun flytter seg «diskré» unna deg. Og smiler helst så «omsorgsfullt» samtidig som hun gjør det. 

Avskyr mennesker som TS. De ødelegger barns liv, samtisig som de synes sjøl de er så jævla fantastisk. «Jeg kan jo ikke noe for det, stakkars meg, jeg er bare snill og omsorgsfull, thjihi, det er ikke min feil, jeg har jo ingen kontroll over megselv»..

Møkkafolk!!

 

Anonymkode: d32e3...0d6

Høres ordentlig trist ut. Må ha vært kjipt å ha hatt det sånn. Bare lurte på en ting i forhold til dette, om du tror at åpenhet vil være bedre? Åpenhet om at en ikke liker klemmer? Tror du det ville vært bedre om ts i hennes tilfelle sa det rett ut at hun ikke føler seg komfortabel med klemmer og at det gjelder overfor alle. Hvis hun la til at hun vet det høres rart ut, men at det bare er sånn hun er, at det alltid har vært sånn. Og at hun er glad i alle, men får ikke til akkurat dette med klemming. Hadde det vært lettere for et barn å få dette forklart? Tror iallfall barn uansett legger mere til at noe er galt. Og om ts er glad i dem, så vil de kanskje tro at hun ikke er det siden de kjenner på avvisningen i klemmene?

Anonymkode: 7bb6e...9a2

  • Liker 1
Skrevet

Nå vet ikke jeg alder på disse, men si de er 10+ da. Hvem er det som ønsker å bli kosa med og dulla med da?? 

Anonymkode: 1be47...81b

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Høres ordentlig trist ut. Må ha vært kjipt å ha hatt det sånn. Bare lurte på en ting i forhold til dette, om du tror at åpenhet vil være bedre? Åpenhet om at en ikke liker klemmer? Tror du det ville vært bedre om ts i hennes tilfelle sa det rett ut at hun ikke føler seg komfortabel med klemmer og at det gjelder overfor alle. Hvis hun la til at hun vet det høres rart ut, men at det bare er sånn hun er, at det alltid har vært sånn. Og at hun er glad i alle, men får ikke til akkurat dette med klemming. Hadde det vært lettere for et barn å få dette forklart? Tror iallfall barn uansett legger mere til at noe er galt. Og om ts er glad i dem, så vil de kanskje tro at hun ikke er det siden de kjenner på avvisningen i klemmene?

Anonymkode: 7bb6e...9a2

Nei. Min stemor var «åpen». Men det er jo det samme som TS sin «åpenhet»; det er egosentrisk bullshit. Hvordan skal du forsvare ar du koser og klemmer med barnefar, og eget barn, også si til stesøsken/stebarnet at «Sorry, men jeg blir fysisk uvel av å klemme på deg, så du får fint klar det uten. «Its not personal»... det gjelder alle jeg ikke føler meg særlig komfortabel med. Tantebarn ogsånn er greit såklart. Men ikke du». 

- «Problemet» er jo at TS sidestiller stebarnet nærmest som bekjent eller en fremmed. Som flere poengterer i tråden. At hun har behov for å passe sine intimitetsgrenser er greit, men da bør du ikke bo i hus med barn som på sin side er avhengig av aksept og inkludering. Disse barna blir IKKE inkludert på lik linje som «bio-barn» gjør. Det er greit at stemor er mer glad i sitt barn enn stebarn. Men hun burde da faen meg være voksen nok til å ikke forskjellsbehandle med antall klemmer, kroppskontakt og å sitte vedsidenav i sofaen. Det er virkelig stygt, at disse barna skal bli behandlet sånn. Og da er det barna sitt behov for inkludering og aksept, som faktisk «trumfer» stemor sitt behov for «intimitetsgrenser». Barn som blir behandlet sånn kan bli ødelagt for livet av det. De vil kunne leve i nære forhold og alltid lure på om de egentlig er elsket eller ikke. For som barn har de faktisk levd sammen med noen som IKKE elsker dem. Så de er smertelig klar over, at voksne er i full stand til falskhet og skuespill. 

Ærlig talt synes jeg folk som TS er EU skikkelig drittkjærring. Hun er så blendet av segselv og sine egne behov og «grenser», at det at hun faktisk ødelegger uskyldige barns deler av barndommen, og ikke minst forkvakler deres evnen til å danne relasjoner til andre, uten hensyn, synes jeg er helt sjukt. 

Folk som TS er ikke skikket til rollen som stemor!! 

Anonymkode: d32e3...0d6

  • Liker 2
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet

Når man føler det er mer naturlig å klemme nieser man ser en gang i året enn stebarn som bor i samme hus er det jo ganske klart at det er noe som sitter i hodet ditt, og ikke er noen kroppslig greie som har med "intimsone" å gjøre.

Jeg er heller ikke noen "klemmer", men når et barn man har en omsorgsrolle overfor vil ha en klem, må man rett og slett bare ta seg sammen. Slutt å si til deg selv at det er en kroppslig greie du ikke kan noe for - tenk heller at det er en forestilling som sitter i hodet ditt og som du kan endre på.

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Tror du det ville vært bedre om ts i hennes tilfelle sa det rett ut at hun ikke føler seg komfortabel med klemmer og at det gjelder overfor alle. 

Anonymkode: 7bb6e...9a2

Det gjelder jo ikke alle. Partner og egne barn får klemmer, og tantebarn hun nesten aldri ser. Dette ser stebarna. Men hun blir stiv i kroppen hvis stebarna kommer for tett innpå i sofaen. De kommer på linje med fremmede og utenforstående.

  • Liker 1
Skrevet

Når det er snakk om å sitte klint inntil noen i en sofa konstant, synes jeg det er noe barn som voksne kan lære seg å respektere. Er det ikke greit at folk er forskjellige? Jeg hadde og fått helt noia om noen hadde sittet klint inntil meg hele tiden. Det må være lov å ha forskjellige komfortsoner, men sitter du inntil eget barn og mann i sofaen og synes det er helt ok?  Det med klemmene forstår jeg derimot om du åpenbart klemmer mye på kjæreste og eget barn foran stebarna og jeg tenker nok at de merker at du gir dem klem av ren plikt.  

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Slettet

Endret av Vampyrina
AnonymBruker
Skrevet

Du sier at «du jobber med det», får du profesjonell hjelp? Jeg har ikke tenkt å kjefte på deg. Du føler som du føler. Fint at du er obs på at du ikke må vise stebarna din at du ikke vil klemme dem og ha dem veldig fysisk nært. 

Samtidig er det alltid best for barna at de føler seg elsket, at hjemmet er deres osv. Men dette vet du. Det beste du kan gjøre er å få hjelp fra noen som ikke dømmer deg, men som utforsker følelsene dine sammen med deg og finner ut hva det handler om. Ville det ikke vært bedre for deg også å kunne slappe av 100% i eget hjem- også når stebarna er der?

Tror relevate temaer kan være:

Er du lykkelig i forholdet? Hvordan samarbeider du og mannen? Har dere en sterk familiefølelse uavhengig av stebarna? Har du nok fysisk og psykisk overskudd til stebarna? Hvordan er samarbeidet mellom mannen din og barnemor? Hvordan påvirker samarbeidet det? Minner barna deg om barnemor? Hvordan er hygienen til barna? Ville det vært annerledes å ha nærkontakt hvis du visste at de var nydusja? Hva endres de ukene stebarna er hos dere, er det mye endringer ift praktisk hensyn og rutiner? 

Det er fint å få kartlagt akkurat hvilke tanker og følelser som stebarna utløser hos deg, i ulike situasjoner. Kognitiv atferdsterapi kan være til god hjelp. Det hjelper deg å se mer spesifikt hva årsaken til intimitetsproblemene er, og når du vet det er det lettere å gjøre en endring😊 Lykke til!

Anonymkode: 3c249...210

  • Liker 2
Skrevet

Skjønner deg godt, TS. Jeg er heller ingen klemmer og har aldri vært det. Jeg kvier meg til og med for å gi min egen mor en klem. Heldigvis er ikke hun klemmetypen heller. Det føles bare merkelig de gangene vi prøver å gjøre som alle andre og gi en klem når jeg kommer eller reiser. 

Ser ikke helt den greia til flere av de andre som kommenterer her. Hvis du kommer godt overens med stebarna (og det virker det som du gjør ettersom de tar initiativ til å klemme DEG) så er det ikke som om du er den onde stemora akkurat. Det virker som dere har et godt og nært forhold uavhenging av klemme eller ikke klemme. Så fremt det ikke skjer hele tiden så synes jeg for så vidt du bør bite i deg ubehaget i denne situasjonen, men samtidig så ser det av tidsforløpet ut som om barna er såpass store at du rett og slett kan forklare hvorfor du er en "rar klemmer" og at det ikke har noe med dem å gjøre. Du bare er ikke så glad i å klemme. 

Det kan være bra for dem å lære at ikke alle mennesker er like glade i kos og klem.

AnonymBruker
Skrevet

Er ikke noen klemmer jeg heller, men faen meg skjerp deg. Dette er barn. Enten klemmer du hele familien eller ingen.

Anonymkode: a1bee...185

  • Liker 3
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet
På 3.3.2018 den 10.17, Cata skrev:

Skjønner deg godt, TS. Jeg er heller ingen klemmer og har aldri vært det. Jeg kvier meg til og med for å gi min egen mor en klem. Heldigvis er ikke hun klemmetypen heller. Det føles bare merkelig de gangene vi prøver å gjøre som alle andre og gi en klem når jeg kommer eller reiser. 

Ser ikke helt den greia til flere av de andre som kommenterer her. Hvis du kommer godt overens med stebarna (og det virker det som du gjør ettersom de tar initiativ til å klemme DEG) så er det ikke som om du er den onde stemora akkurat. Det virker som dere har et godt og nært forhold uavhenging av klemme eller ikke klemme. Så fremt det ikke skjer hele tiden så synes jeg for så vidt du bør bite i deg ubehaget i denne situasjonen, men samtidig så ser det av tidsforløpet ut som om barna er såpass store at du rett og slett kan forklare hvorfor du er en "rar klemmer" og at det ikke har noe med dem å gjøre. Du bare er ikke så glad i å klemme. 

Det kan være bra for dem å lære at ikke alle mennesker er like glade i kos og klem.

Men for TS er det jo tydeligvis naturlig å klemme niesen hun bare ser noen få ganger i året. Så dette handler nok om mer enn at hun bare ikke er en klemmer. 

AnonymBruker
Skrevet
19 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Men for TS er det jo tydeligvis naturlig å klemme niesen hun bare ser noen få ganger i året. Så dette handler nok om mer enn at hun bare ikke er en klemmer. 

Niesen min har jeg ett spesielt forhold til. Jeg hadde det fulle ansvaret for henne da hun var liten, når min søster ikke hadde det så bra.. jeg føler det som at hun er min egen..

På ‎03‎.‎03‎.‎2018 den 10.23, AnonymBruker skrev:

Er ikke noen klemmer jeg heller, men faen meg skjerp deg. Dette er barn. Enten klemmer du hele familien eller ingen.

Anonymkode: a1bee...185

Jeg klemmer stebarna mine.. det er bare det at jeg føler det ukomfortabelt..

 

Anonymkode: 67c4f...d1c

AnonymBruker
Skrevet
On 3.3.2018 at 10:23 AM, AnonymBruker said:

Er ikke noen klemmer jeg heller, men faen meg skjerp deg. Dette er barn. Enten klemmer du hele familien eller ingen.

Anonymkode: a1bee...185

enig

Anonymkode: 3c220...bde

AnonymBruker
Skrevet
På ‎11‎.‎03‎.‎2018 den 1.50, AnonymBruker skrev:

enig

Anonymkode: 3c220...bde

jeg har da aldri antydet at jeg ikke klemmer stebarna.. ??? 

Anonymkode: 67c4f...d1c

AnonymBruker
Skrevet
På 26.2.2018 den 9.57, AnonymBruker skrev:

Jeg er ingen klemmemenneske og liker ikke å være intim med andre.. De eneste jeg er komfortabel nok til å være nær med, er min kjæreste og mitt barn... Jeg klemmer knapt egne foreldre og nær familie..

Da jeg flyttet sammen med min kjæreste så kom det to andre barn inni bildet. Jeg trodde at dette skulle gå seg til, og at klemmer med de skulle bli naturlig.. Men nå, syv år etter, er det fortsatt ikke naturlig.

Hva gjør man med sånt??

Anonymkode: 67c4f...d1c

Man gjør det likevel. Klem hver dag så blir det en naturlig del av hverdagen. Jeg setter grenser for mitt stebarn når hun kommer med overaskende angrips-klemmer bakfra som får meg til å skvette eller kravle over alt på meg. Det setter jeg ikke pris på. Gode gjensidig klemmer er bare kjempe hyggelig. Det gjør alle glad. Hvem vil ikke ønske å gjøre andre glad? 

Anonymkode: 54bde...819

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...