Stebarn og klemming

[AnonymBruker]

Jeg er ingen klemmemenneske og liker ikke å være intim med andre.. De eneste jeg er komfortabel nok til å være nær med, er min kjæreste og mitt barn... Jeg klemmer knapt egne foreldre og nær familie..

Da jeg flyttet sammen med min kjæreste så kom det to andre barn inni bildet. Jeg trodde at dette skulle gå seg til, og at klemmer med de skulle bli naturlig.. Men nå, syv år etter, er det fortsatt ikke naturlig.

Hva gjør man med sånt??

Anonymkode: 67c4f...d1c

[AnonymBruker]

Man tar seg sammen! Du er da glad i dem, er du ikke? 

Anonymkode: 33f69...223

[AnonymBruker]

Ja, man tar seg sammen. Ganske ufattelig at noen i det hele tatt tenker tanken på at deres ubehag skal være viktigere enn et barns behov for å føle kjærlighet og likebehandling.

Anonymkode: 104ec...a91

[AnonymBruker]

Tror det beste for barn er at voksne er seg selv. Det skurrer når en prøver på noe annet. Har barna andre som koser med dem? Du kan vise omsorg ved å være lyttende og engasjere deg i dem.

Anonymkode: 7bb6e...9a2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man tar seg sammen! Du er da glad i dem, er du ikke? 

Anonymkode: 33f69...223

Jo, jeg er veldig glad i dem... det er bare det at jeg ikke føler det naturlig når vi klemmer.. Men jeg trosser jo følelsen og klemmer de når de kommer for å si godnatt og lignende.

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det beste for barn er at voksne er seg selv. Det skurrer når en prøver på noe annet. Har barna andre som koser med dem? Du kan vise omsorg ved å være lyttende og engasjere deg i dem.

Anonymkode: 7bb6e...9a2

Selvfølgelig.. det har de..  jeg klemmer de når de kommer for å klemme meg også.. men jeg føler det ikke naturlig.. og jeg liker det ikke..

Anonymkode: 67c4f...d1c

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Jeg er heller ikke noe klemmemenneske og synes det er ubehagelig å klemme de fleste. Jeg hadde sannsynligvis følt likt som deg med stebarn, men har ikke erfaring med det selv.

Anonymkode: c14ea...d6f

[Lou Salome]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg er veldig glad i dem... det er bare det at jeg ikke føler det naturlig når vi klemmer.. Men jeg trosser jo følelsen og klemmer de når de kommer for å si godnatt og lignende.

Selvfølgelig.. det har de..  jeg klemmer de når de kommer for å klemme meg også.. men jeg føler det ikke naturlig.. og jeg liker det ikke..

Anonymkode: 67c4f...d1c

Så forventer du et råd fra oss om hva du skal gjøre med det? Fake it til you make it, og hvis du aldri klarer det, så bare fortsetter du å fake. For hvem og hvor stort er dette problemet at du ikke FØLER det hundre prosent naturlig? Går det ut over noen? Er det et stort problem for deg? Er alt annet bra, hva i all verden er problemet med at du deler ut klemmer til barn i nær familie? Jeg klemmer ofte en haug med personer (svigerfamilien for eksempel, og innpåslitne "nære" kollegaer), som jeg ikke har et genuint indre ønske om å klemme, det er bare slik omgamgsformen er. Jeg er ingen naturlig klemmer. Men det er overhodet intet problem. Hva ønsker du råd om egentlig?

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Lou Salome skrev:

Så forventer du et råd fra oss om hva du skal gjøre med det? Fake it til you make it, og hvis du aldri klarer det, så bare fortsetter du å fake. For hvem og hvor stort er dette problemet at du ikke FØLER det hundre prosent naturlig? Går det ut over noen? Er det et stort problem for deg? Er alt annet bra, hva i all verden er problemet med at du deler ut klemmer til barn i nær familie? Jeg klemmer ofte en haug med personer (svigerfamilien for eksempel, og innpåslitne "nære" kollegaer), som jeg ikke har et genuint indre ønske om å klemme, det er bare slik omgamgsformen er. Jeg er ingen naturlig klemmer. Men det er overhodet intet problem. Hva ønsker du råd om egentlig?

Det går jo ut over stebarna på ett vis.. De må da skjønne etter hvert som at de blir større at det er noe, dersom jeg aldri klemmer de uten at de tar initiativet??

Ofte kan jeg sette meg ett hakk lenger bort i sofaen også, om de nærmer seg veldig.. Det har noe med min Comfort sone å gjøre..

Anonymkode: 67c4f...d1c

[Lou Salome]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det går jo ut over stebarna på ett vis.. De må da skjønne etter hvert som at de blir større at det er noe, dersom jeg aldri klemmer de uten at de tar initiativet??

Ofte kan jeg sette meg ett hakk lenger bort i sofaen også, om de nærmer seg veldig.. Det har noe med min Comfort sone å gjøre..

Anonymkode: 67c4f...d1c

Da er mitt klare råd: fake it. Gi dem klemmer uoppfordret, la dem sitte inntil deg. Du tar ikke skade av det.

[Gjest puttee]

Synes du bare skal klemme dem. Fake it til you make it, som en sa over her. Klemmemenneske eller ei, det er viktig for alle med klemmer og nærkontakt. Særlig innad i familien. Jeg kan gi en klem til hvem som helst  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lou Salome skrev:

Da er mitt klare råd: fake it. Gi dem klemmer uoppfordret, la dem sitte inntil deg. Du tar ikke skade av det.

Jeg syns det er slitsomt å gå å ikke være seg selv hele tiden.. i sitt eget hjem.. men jo, det kan nok være det beste det da..

Anonymkode: 67c4f...d1c

[AnonymBruker]

Du trenger ikke klemme. Det er ikke naturlig sånn som med egne barn. Det blir veldig rart. Kommer også ann på alder syntes jeg

Anonymkode: 1be47...81b

[AnonymBruker]

Jeg er ikke noe klemme-menneske selv. Men har et-par prinsipper. 

Enkelte mennesker i min omkrets vet jeg er klemme-personer, det respekterer jeg, og responderer når de tar initiativet til en klem. 

Barn klemmer jeg alltid, når de kommer på besøk, når de drar, når jeg henter i barnehagen, når vi koser oss med barne-TV eller ved legging. ( i mitt tilfelle tantebarn). De er ikke store nok til å ha en mening om dette ennå, eller ta initiativ selv. Men forstår at klemming er et uttrykk for kjærlighet og omsorg. 

Anonymkode: 29aa5...933

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke noe klemme-menneske selv. Men har et-par prinsipper. 

Enkelte mennesker i min omkrets vet jeg er klemme-personer, det respekterer jeg, og responderer når de tar initiativet til en klem. 

Barn klemmer jeg alltid, når de kommer på besøk, når de drar, når jeg henter i barnehagen, når vi koser oss med barne-TV eller ved legging. ( i mitt tilfelle tantebarn). De er ikke store nok til å ha en mening om dette ennå, eller ta initiativ selv. Men forstår at klemming er et uttrykk for kjærlighet og omsorg. 

Anonymkode: 29aa5...933

tantebarn er som ens egne.. for meg i alle fall. jeg klemmer også tantebarnet. Dette skjer dog nesten aldri da hun bor på andre siden av verden...

Anonymkode: 67c4f...d1c

[Lou Salome]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

tantebarn er som ens egne.. for meg i alle fall. jeg klemmer også tantebarnet. Dette skjer dog nesten aldri da hun bor på andre siden av verden...

Anonymkode: 67c4f...d1c

Troller du bare her eller? Stebarna er ikke som dine egne, eller som niesen når det kommer til en klem? De er barn i din egen familie i ditt eget hus, de er 100% din manns egne, de er DITT EGET barns egne søsken? Men niesen din er liksom mer "din"? De trenger omsorg, det er i din interesse at de har det bra, fysisk, følelsesmessig og ellers mentalt, men å gi den omsorgen, det plager deg for "det føles ikke naturlig"? Synd for deg, for som voksen må du bare. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ingen klemmemenneske og liker ikke å være intim med andre.. De eneste jeg er komfortabel nok til å være nær med, er min kjæreste og mitt barn... Jeg klemmer knapt egne foreldre og nær familie..

Da jeg flyttet sammen med min kjæreste så kom det to andre barn inni bildet. Jeg trodde at dette skulle gå seg til, og at klemmer med de skulle bli naturlig.. Men nå, syv år etter, er det fortsatt ikke naturlig.

Hva gjør man med sånt??

Anonymkode: 67c4f...d1c

Mest sannsynlig klemmer de for å være høflig med deg...du MÅ ikke klemme. 

De har egen mor og far 🙂

Anonymkode: 77c18...96c

[AnonymBruker]

Huff, jeg håper ikke barna skjønner at du ikke egentlig vil klemme dem... De ser jo at du klemmer pappa og stesøsken uten problem, og gir dem kjærlighet, men du er stiv og viser med kroppsspråk at å klemme de andre barna ikke er noe særlig (håper jo ikke dette er tilfellet, men kan se det for meg). Tenk hvordan det hadde føltes for deg..? 

 

Anonymkode: 89813...9a6

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Det går jo ut over stebarna på ett vis.. De må da skjønne etter hvert som at de blir større at det er noe, dersom jeg aldri klemmer de uten at de tar initiativet??

Ofte kan jeg sette meg ett hakk lenger bort i sofaen også, om de nærmer seg veldig.. Det har noe med min Comfort sone å gjøre..

Anonymkode: 67c4f...d1c

Ja, det gjør det! 

Min mot var slik med meg som du er ned stebarna dine. Aldri klemming, aldri kos, alltid bare « kom dere vekk fra kroppen nå, jeg må konsentrere med osv osv...»

lite koselig. Du læres opp til at fumysidk kontakt er forbudt.

Anonymkode: e9da7...9e3

[Gjest GoldenLioness]

Jeg er vel egentlig ikke en som klemmer og koser på andre, men av en eller annen grunn er barna i barnehagen veldig tiltrukket av meg og vil sitte på fanget, kose og gi klem til meg når jeg henter sønnen min. Og da får de det selv om jeg ikke aner hvem halvparten av de er. 

Hadde det vært snakk om stebarna mine så hadde jeg uansett aldri latt dem føle seg uelsket, spesielt når de faktisk søker min kjærlighet. Det er en ære at de ser på deg som en person de er glad i og ønsker nærhet av. Å avvise dem eller gi dem stive og kalde klemmer er ødeleggende for dem.

 

Endret 26. februar 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

11 timer siden, Lou Salome skrev:

Da er mitt klare råd: fake it. Gi dem klemmer uoppfordret, la dem sitte inntil deg. Du tar ikke skade av det.

Jeg er voksen og jeg tar skade av sånt. Jeg liker ikke å sitte inntil noen. Grøsser av tanken og kjenner sterkt ubehag. Kun kjæresten min, kan kose 24 timer i døgnet med han. Og egne barn, de er store nå, så ikke noe nærhet med de lengre. Min intimsone er veldig viktig for meg. Ikke overskrid den for å si det sånn. Vi er alle forskjellige. 

Anonymkode: 43c92...428