Utbrenthet eller mulig sykdom?

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hva som skjer med meg, annet enn at jeg føler meg rett og slett dårlig. Allmenntilstanden er crap. 
Jeg har jobbet mye det siste året, lang reisevei, pendling og en del venting på kollektivtrafikk som har resultert i at jeg omtrent ikke har hatt et liv utenom jobben. Jeg reiste i tillegg til kjæresten omtrentlig hver helg når jeg kanskje heller skulle prioritert sofaen hjemme. Det er ikke til å stikke under en stol at vi har hatt det turbulent, men det er nå blitt bedre. 
Jeg begynte å føle meg kvalm hver dag i en stund, som kom og gikk. Jeg sluttet på p-plasteret for å se om det var det jeg ikke tålte. Kvalmen kommer og går fortsatt.
Jeg har sykmeldt meg to ganger, som følge av at jeg føler meg helt utmattet. Jeg var og er sliten fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg har vært 60% sykmeldt i litt over en måned og føler meg helt ærlig ikke det dugg bedre. Har vært sykmeldt i underkant av 2 måneder. 2 uker 100% deretter 60%.
Jeg har i mellomtiden også flyttet utenom å overdrive, ved siden av jobben. Istedet for denne kronglete og lange reiseveien. Nå bruker jeg 10 minutter på å gå til jobb. Tenker at jeg måtte ta noen grep for å fjerne roten til problemet. og det indikerer flytting. 

Nå nylig sov jeg 1 natt på hotell med jobben i forbindelse med foredrag, prisutdelinger og lignende, så var jeg sengeliggende i tre dager etterpå. Jeg var helt ødelagt.
Til tross for alkohol, lite søvn og mange inntrykk bør da en i 20-årene takle en fest? I verste fall fyllesyk 1 dag, ikke utslitt i 3..
Det føles ut som jeg har et visst antall lager med energi, hvor jeg må porsjonere ut. Gjør jeg for mye, så får jeg igjen for det etterpå. Da blir jeg dårlig. Resulterer i at jeg bruker hele dagen på å ta det med ro. 
Jeg orker ikke treffe venner, orker ikke reise så mye, eller å i det hele tatt styre med noe veldig krevende.
Nå har jeg jobbet 2 dager i uken en periode, og jeg kjenner at det holder for resten av uken.
Jeg begynner 100% neste uke og er veldig spent på hvordan det skal gå, skal jeg være ærlig. 
Men jeg er lærling og sjefen sier at kontrakten min frafaller dersom videre langtidssykemelding. Jeg har mange bekymringer utover det. 
Om den frafaller mister jeg lån og inntekt fra lånekassen, og jeg har akkurat flyttet i en leilighet til 9k i måneden blant annet. Bekymringer rundt egen fremtid, økonomi, relasjoner og helse hjeper ikke på. Jeg går også på skole på mandager for å ta opp fag, men resten er jobb. 
For å ramse opp:
Jeg er:
- Kvalm 
- Har stiv nakke, en del smerter i nakken 
- Press i pannen 
- Verker i kroppen 
- Slapp/tung i kroppen 
- Trøtt 
- Behov for mye hvile 
- Irritabel 
- Utmattet

- Blodprøvene var fine, ingen vitaminmangel. Det kan dog ha endret seg på 5-6 mnd. (?)
- Jeg føler meg ikke deprimert, har det egentlig fint.
- Ikke gravid
- Sover så mye jeg vil 
- Spiser bra
- Ikke for inaktiv heller 

Koser meg hjemme med mat, rydding, tenner stearinlys, filmer og gaming, pakker ut av leiligheten, pynter og dekorerer.
Akkurat slik jeg har behov for nå.
Gjør det kos for meg selv, men prøver også å være produktiv.
Så jeg føler meg ikke nede i kjelleren heller. Bare dårlig fysisk, men det tar jo så klart på psykisk å være plaget. 

Jeg vil bare være i fred egentlig og har nok med meg selv. Du vet når du føler deg dårlig i form og noen maser på deg eller lignende? (Opplever ikke at noen maser i den forstand, men jeg vet at jeg gjør en "dårlig" jobb om jeg ikke hører fra meg og vet at jeg må svare den og den. Kjenner bare på ansvaret helt enkelt.) Det føles ikke godt fordi man er dårlig. Slik oppleves det for meg. Jeg orket ikke dra i farmors bursdag, fordi jeg tilfeldigvis skulle være helt skutt den dagen. Enda jeg hadde hatt fri noen dager i forveien og bare vært hjemme. Hallo, det er bursdag 1 gang i året. 
Jeg er mye hjemme etter jeg flyttet, kjæresten kommer til meg istedet nå. Jeg har jobbet 2 dager i uken, dratt i butikken, rydder litt hver dag og helt basic gjøremål. Jeg har prøvd å virkelig ta det rolig, og dersom jeg overstyrer litt, så kommer symptomene tilbake. Noen dager er bedre enn andre. Kjæresten begynner å bli lei av at jeg ikke kommer til han lenger, samt venner advarer meg mot at jeg må huske å ta vare på vennene mine, slik at jeg ikke står igjen alene til slutt. Men jeg orker ikke, det blir press fra alle kanter som jeg skal prøve å behage. Men det føles så trist, at jeg ikke orker å sette meg på toget en times tid for å være borte hos kjæresten. Eller at jeg ikke orker å være ute i sosiale settinger når jeg vil. Det føles så lite, men krever så mye. Enkelte dager orker jeg ikke snakke med noen en gang. 
Du vet når du har hatt en altfor lang powernap og står opp følendes ut som du har vært i krigen?
Helt jævlig desorientert og ødelagt liksom. Slik er formen min. Jeg vet ikke hvordan jeg annerledes kan beskrive det.
Men jeg runder av her,og tror jeg har fått laget et bilde om hvordan jeg opplever dette.

Jeg lurer på om det er noen med erfaring rundt dette her.
Jeg er klar over at man ikke kan stille diagnoser, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så dårlig og uten overskudd. I hvert fall ikke kvalmen.

Jeg begynner å lure på om jeg har fått en sykdom, men igjen har jeg aldri vært utbrent så det er vanskelig å si.
Det er selvfølgelig bare legen som kan avdekke, men jeg spør likevel her for synsing og råd. 

Dersom vi tar i utgangspunkt at det er utbrenthet;
Hva kan jeg gjøre for å forebygge? 
Hvordan kan jeg bli bedre? 
Hva gjorde du og hvordan opplevdes det? 

Setter pris på tilbakemeldinger!

Anonymkode: 4324c...549

[AnonymBruker]

Utbrenthet slo meg som en mulighet ja. Evt. ME? Ville bedt om grundigere utredning! Høres i alle fall fryktelig slitsomt ut å ha det slik

Anonymkode: aba7a...7d9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utbrenthet slo meg som en mulighet ja. Evt. ME? Ville bedt om grundigere utredning! Høres i alle fall fryktelig slitsomt ut å ha det slik

Anonymkode: aba7a...7d9

Tviler på at det er ME, da ME har et hav av andre symptomer man må tilfredstille i tillegg. Høres for min del ut som utbrenthet. Har det litt likt selv, som ettervirkninger av kyssesyken, så kanskje du kan sjekke om du har hatt kyssesyken? Jeg var lenge bekymret for leukemi, da man kan få lignende symptomer av denne sykdommen. Men siden du har tatt blodprøver, så er det ikke noe å bekymre seg over. Pluss du hadde nok vært mye dårligere nå hvis du hadde hatt leukemi. 

Anonymkode: c34a8...a09

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Utbrenthet slo meg som en mulighet ja. Evt. ME? Ville bedt om grundigere utredning! Høres i alle fall fryktelig slitsomt ut å ha det slik

Anonymkode: aba7a...7d9

Takk 

Anonymkode: 4324c...549

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tviler på at det er ME, da ME har et hav av andre symptomer man må tilfredstille i tillegg. Høres for min del ut som utbrenthet. Har det litt likt selv, som ettervirkninger av kyssesyken, så kanskje du kan sjekke om du har hatt kyssesyken? Jeg var lenge bekymret for leukemi, da man kan få lignende symptomer av denne sykdommen. Men siden du har tatt blodprøver, så er det ikke noe å bekymre seg over. Pluss du hadde nok vært mye dårligere nå hvis du hadde hatt leukemi. 

Anonymkode: c34a8...a09

Hmm, det kan jo være. Kan jo sjekke det opp eventuelt! 
Hvilke flere symptomer er det med ME? Jeg var innom tanken på et eller annet utmattelsessyndrom, men håper selvsagt det "bare" er utbrenthet. Men visste ikke at det skulle være så jævlig

Anonymkode: 4324c...549

[AnonymBruker]

Det kan egentlig være mye rart. Du kan til og med ha utløst sykdom grunnet høyt stress over lang tid. Har du gått på medisiner, endre diett eller har andre vaner som har endret seg det siste året?

Det er også mulig å ha så lave verdier av noe at du føler deg dårlig, men du scorer innenfor normalverdiene og blir ikke fortalt at du har lave verdier. 

Anonymkode: 73a81...149

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan egentlig være mye rart. Du kan til og med ha utløst sykdom grunnet høyt stress over lang tid. Har du gått på medisiner, endre diett eller har andre vaner som har endret seg det siste året?

Det er også mulig å ha så lave verdier av noe at du føler deg dårlig, men du scorer innenfor normalverdiene og blir ikke fortalt at du har lave verdier. 

Anonymkode: 73a81...149

Igrunn ikke. Jeg har stort sett alltid vært opptatt av sunn mat de siste årene.
Dietten/kostholdet er sunnere nå enn før, da jeg tidligere har slitt litt med spiseforstyrrelser. Nå spiser jeg nok og godt  
Men har vært et stressende år egentlig. Spyr av tanken på den reiseveien. Jeg stengte butikken 20.00, og det gikk ikke buss før 22.00. Satt å ventet 2 timer etter jobb. Da var jeg ikke hjemme før 22.30, rett i seng og på jobb igjen. Jeg tenkte at jeg burde tåle det, mange som pendler og klarer det fint, så presset på og utsatte flytting i et år. 

Anonymkode: 4324c...549

[Duckie]

Utbrenthet, men også depresjon passer godt inn her. Man må ikke gå og være trist døgnet rundt for å være deprimert.

Fra Rådet for psykisk helse:

Quote

Nedstemthet, tiltaksløshet, fortvilelse, redsel eller til og med sinne er blant det du kan kjenne på hvis du er deprimert. Kroppslige symptomer som søvnløshet eller å sove mye, unormalt stor eller unormalt dårlig appetitt kan også være tegn på depresjon. Symptomene kan variere fra person til person. Husk også at alle disse følelsene er noe som innimellom er vanlig og som ikke nødvendigvis betyr at du har en psykisk helseplage som trenger behandling. Mange ganger vil det gå over av seg selv, eller etter at du har snakket med en venn eller noen andre du har god kontakt med. Det er hvis de vanskelige følelsene ikke blir borte eller om de blir verre, at det kan være lurt å snakke med legen eller annet helsepersonell, for eksempel en helsesøster hvis du er ungdom.

Utmattelsen med de påfølgende symptomene du beskriver og isolering er typiske depresjonssymptomer. Du må få legen din til å gi deg en mer grundig utredning. Det er lange ventetider på psykolog, men mange kommuner har et lavterskeltilbud som kan være nyttig. Jo tidligere man tar tak i det, jo lettere er det å få løst opp i det!

[Torelli]

Noen spørsmåL:

1. Du sier du ikke er trist, men er du blitt mer apastisk/likegyldig?

2. Hvordan er konsentrasjonen din? og hukommelsen?

3. Fryser du i fingre/tær?

4. Får du tåkeføleklse i hodet?

5. Opplever du indre stress?

6. Opplever du at du skulle gjort oppgaver men får ikke gjort det?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Duckie skrev:

Utbrenthet, men også depresjon passer godt inn her. Man må ikke gå og være trist døgnet rundt for å være deprimert.

Fra Rådet for psykisk helse:

Utmattelsen med de påfølgende symptomene du beskriver og isolering er typiske depresjonssymptomer. Du må få legen din til å gi deg en mer grundig utredning. Det er lange ventetider på psykolog, men mange kommuner har et lavterskeltilbud som kan være nyttig. Jo tidligere man tar tak i det, jo lettere er det å få løst opp i det!

Skal vurdere en grundigere utredning  Hmm, kan ikke si jeg kjenner meg igjen i det å være deprimert. Jeg har vært deprimert derimot, but this is not it. Jeg føler meg helt utslitt fysisk på en helt annet måte enn følgende isolering/tiltaksløshet/likegyldighet/manglende livsgnist/slapphet og det å ikke ha ork eller lyst til noenting.
Jeg har benyttet meg av psykolog tidligere, men føler ikke behov for det lenger.
Jeg er på et veldig godt sted i livet sammenlignet med før, føler jeg er fri for psykiske lidelser som depresjon. Men skal selvsagt ikke avskrive det helt!

Anonymkode: 4324c...549

[smil:)]

Høres ut som utbrenthet ja

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Torelli skrev:

Noen spørsmåL:

1. Du sier du ikke er trist, men er du blitt mer apastisk/likegyldig?

2. Hvordan er konsentrasjonen din? og hukommelsen?

3. Fryser du i fingre/tær?

4. Får du tåkeføleklse i hodet?

5. Opplever du indre stress?

6. Opplever du at du skulle gjort oppgaver men får ikke gjort det?

1. Jeg føler på både glede, sinne, tristhet og vanlige emosjonelle reaksjoner. Jeg blir lett rørt. Jeg har derimot kanskje blitt mer likegyldig til hendelser eller livet. Jeg legger meg ikke ned å gir opp på en måte. Jeg gir litt faen på den måten og har kanskje blitt litt mer egen? Men det er kanskje fordi jeg trenger at ting skjer på mine premisser akkurat nå ettersom jeg blir så fort sliten. Jeg strekker meg ikke lenger slik jeg gjorde. 
2. Føler ikke jeg fryser i fingre og tær.
3. Konsentrasjonen er dårlig, sliter med å slappe av og lese en bok for eksempel. Hukommelse usikkert.
4. Ja, føler meg som en zombie. Spesielt etter en lang og hektisk dag. Føler meg fjern. Ser dårligere også, blir tåkelagt. 
5. Opplever nok indre stress. Mye som skal ordnes, vært mye løse tråder ift jobb og privatliv. Flytting og i seg selv kan være en påkjenning. Å sykmelde seg og vite at sjefen tar det dårlig er også en uro jeg har kjent på. Krangling i forholdet. Slike ting. En del bekymringstanker som jeg prøver å begrense. 
6. Ja, egentlig. Føler at jeg hadde så mye på plata at jeg ikke strakk til, glemte både det ene og andre. Var ofte slik "Å faen, skulle ha gjort det." 

Anonymkode: 4324c...549

[Occulta]

Jeg synes også at det høres ut som depresjon egentlig. Synes egentlig ikke at det høres ut som om tilværelsen med jobb og pendling  har vær såå ille... blir man utbrent så er det ofte mer emosjonelt og psykisk stress kombinert med travel hverdag som ligger bak, så litt mer enn «bare» at man har vært utenfor hjemmet 12 timer om dagen en stund (selvom det kanskje ikke er så hyggelig), er veldig mange som har det slik store deler av livet.  

Depresjon innebærer ikke nødvendigvis at men sitter inne og griner hele dagen fordi alt er så fælt. Men ofte at man er tiltaksløs, sliten, likegyldig, apatisk... og om man er alt dette men blir tvunget til å bidra/prestere, så kan man fort gå i vranglås. Alle symptomene du lister opp er subjektive symptomer, Altså det er kun du som kan føle de og ingen lege kan «utrede» graden av de eller med visshet si hva de kommer av. Siden du allerede er sykemeldt så regner jeg med at du har gått igjennom dette med legen din og at du har tatt blodprøver. Du har da sikkert fått sykemelding for å få en pause og se om det stabiliserer seg. Siden det ikke har gjort det bør du gå tilbake til legen din og kanskje be om å bli henvist til en psykiater. 

[Torelli]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Jeg føler på både glede, sinne, tristhet og vanlige emosjonelle reaksjoner. Jeg blir lett rørt. Jeg har derimot kanskje blitt mer likegyldig til hendelser eller livet. Jeg legger meg ikke ned å gir opp på en måte. Jeg gir litt faen på den måten og har kanskje blitt litt mer egen? Men det er kanskje fordi jeg trenger at ting skjer på mine premisser akkurat nå ettersom jeg blir så fort sliten. Jeg strekker meg ikke lenger slik jeg gjorde. 
2. Føler ikke jeg fryser i fingre og tær.
3. Konsentrasjonen er dårlig, sliter med å slappe av og lese en bok for eksempel. Hukommelse usikkert.
4. Ja, føler meg som en zombie. Spesielt etter en lang og hektisk dag. Føler meg fjern. Ser dårligere også, blir tåkelagt. 
5. Opplever nok indre stress. Mye som skal ordnes, vært mye løse tråder ift jobb og privatliv. Flytting og i seg selv kan være en påkjenning. Å sykmelde seg og vite at sjefen tar det dårlig er også en uro jeg har kjent på. Krangling i forholdet. Slike ting. En del bekymringstanker som jeg prøver å begrense. 
6. Ja, egentlig. Føler at jeg hadde så mye på plata at jeg ikke strakk til, glemte både det ene og andre. Var ofte slik "Å faen, skulle ha gjort det." 

Anonymkode: 4324c...549

Jeg ville fått legen til å tatt boldprøver for  stoffskifte (TSH, fT3 og fT4) om jeg var deg, samt sjekk at du har alle vitaminer etc.. Det er viktig å få prøveresultatene slik at du selv kan følge med på en evt. endring og om de er lavt eller høyt innenfor referansenivå. Det er ikke alle leger (heller få) som har kompetanse på div. autoimune hormonforstyrrelser, så man må dessvere lære seg mye selv.

Har du gått opp i vekt?

Endret 23. februar 2018 av Torelli

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Occulta skrev:

Jeg synes også at det høres ut som depresjon egentlig. Synes egentlig ikke at det høres ut som om tilværelsen med jobb og pendling  har vær såå ille... blir man utbrent så er det ofte mer emosjonelt og psykisk stress kombinert med travel hverdag som ligger bak, så litt mer enn «bare» at man har vært utenfor hjemmet 12 timer om dagen en stund (selvom det kanskje ikke er så hyggelig), er veldig mange som har det slik store deler av livet.  

Depresjon innebærer ikke nødvendigvis at men sitter inne og griner hele dagen fordi alt er så fælt. Men ofte at man er tiltaksløs, sliten, likegyldig, apatisk... og om man er alt dette men blir tvunget til å bidra/prestere, så kan man fort gå i vranglås. Alle symptomene du lister opp er subjektive symptomer, Altså det er kun du som kan føle de og ingen lege kan «utrede» graden av de eller med visshet si hva de kommer av. Siden du allerede er sykemeldt så regner jeg med at du har gått igjennom dette med legen din og at du har tatt blodprøver. Du har da sikkert fått sykemelding for å få en pause og se om det stabiliserer seg. Siden det ikke har gjort det bør du gå tilbake til legen din og kanskje be om å bli henvist til en psykiater. 

Det har du kanskje rett i. Det er tydelig at det har vært i kombinasjon med flere ting, når jeg tenker meg om så har det vært et stressende år. Jeg har hatt samtaler med en psykiatrisk sykepleier grunnet at jeg tenker det er flott å reflektere litt utenom at problemene nødvendigvis trenger å være så omfattende. Men litt lenger opp beskriver jeg hvorfor jeg ikke tror det er depresjon, vi har heller ikke vært inne på den tanken i samtalene. Men jeg skal ikke avskrive det helt. Kan hende det har kommet i en ny form en jeg har erfaring med. Men føler jeg kan veldig mye om emnet og kjenner meg ikke igjen.

Anonymkode: 4324c...549

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Torelli skrev:

Jeg ville fått legen til å tatt boldprøver for  stoffskifte (TSH, fT3 og fT4) om jeg var deg, samt sjekk at du har alle vitaminer etc.. Det er viktig å få prøveresultatene slik at du selv kan følge med på en evt. endring og om de er lavt eller høyt innenfor referansenivå. Det er ikke alle leger (heller få9 som har kompetanse på div. autoinune hormonforstyrrelser, så man må dessvere lære seg mye selv.

Ja, tror jeg skal bestille en time. Ber man bare få prøveresultatene selv? 
Opplevde at legen ikke setter seg inn i pasienten, da de ofte har fullt opp og bare rusher unna. 

Anonymkode: 4324c...549

[Torelli]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tror jeg skal bestille en time. Ber man bare få prøveresultatene selv? 
Opplevde at legen ikke setter seg inn i pasienten, da de ofte har fullt opp og bare rusher unna. 

Anonymkode: 4324c...549

Ja, du kan be om å få de tilsendt i posten, evt gå innom legekontoret å få en utskrift når resultatene foreligger.

[AnonymBruker]

Sjekk ut boken Medisinsk Klarsynt av Anthony William, han beskriver slike diffuse symptomer og årsaken til dem og hva man kan gjøre for å bli bra. Det det kan være ifølge det jeg har lest av han, er at stresset kan ha trigget en latent virusinfeksjon og disse virusene produserer toksiner som inflammerer nervene og som som gjør at man får smerter og utmattelse.
Jeg har vært syk i nesten 20 år, og det begynte lignende som det du beskriver, men minus smerter. Ingen har funnet ut hva det var på alle de årene, selv mistenkte jeg at det kunne være kvikksølvforgiftning etter fjerning av amalgam, og da jeg leste boken fant jeg ut at fjerning av amalgam kan også være en trigger for underliggende virusinfeksjoner. Formen min er iferd med å gå oppover nå, på grunn av den boken. Mange symptomer er borte, som håravfall, vondt i ledd, svimmelhet, forstoppelse, og utmattelsen blir bedre istedenfor verre.
Sjekk han også ut på instagram (Medical Medium), der poster folk healing-historier etter å ha fulgt rådene hans.

Anonymkode: aff0d...88d

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Igrunn ikke. Jeg har stort sett alltid vært opptatt av sunn mat de siste årene.
Dietten/kostholdet er sunnere nå enn før, da jeg tidligere har slitt litt med spiseforstyrrelser. Nå spiser jeg nok og godt  
Men har vært et stressende år egentlig. Spyr av tanken på den reiseveien. Jeg stengte butikken 20.00, og det gikk ikke buss før 22.00. Satt å ventet 2 timer etter jobb. Da var jeg ikke hjemme før 22.30, rett i seng og på jobb igjen. Jeg tenkte at jeg burde tåle det, mange som pendler og klarer det fint, så presset på og utsatte flytting i et år. 

Anonymkode: 4324c...549

Den reiseveien du beskriver går ikke an heller. Kan hende det er mange som talker det men det er rett og slett ikke noe liv, det er ikke alle som kan ha det sånn.

Og jeg syns ikke det høres ut som depresjon.

Anonymkode: aff0d...88d

[Jossiex]

2 timer siden, Torelli skrev:

Ja, du kan be om å få de tilsendt i posten, evt gå innom legekontoret å få en utskrift når resultatene foreligger.

 

Endret 23. februar 2018 av Jossiex