Dere som har/har hatt spiseforstyrrelser

[AnonymBruker]

Hvordan har det påvirket hvordan dere føler dere fysisk? Jeg har hatt spiseforstyrrelser i årevis og har i flere år følt meg veldig dårlig fysisk. Jeg er mye svimmel, sliten og generelt dårlig, orker fint lite og sliter med å komme meg gjennom dagene. Jeg kan imidlertid ikke huske at det var slik de første årene. Jeg har vært undervektig mye av tiden og gått opp i vekt i perioder med behandling. Dvs jeg har gått ned og opp i vekt noen ganger, men jeg har hele denne tiden vært enten undervektig eller i nedre deler av normalvektområdet. I perioder der jeg ikke har vært særlig undervektig har jeg også følte mye på disse symptomene. Jeg har tatt en masse blodprøver osv og det er ikke funnet noe annet galt med meg.

Så jeg lurer på hvordan andre med spiseforstyrrelser har følt seg? Og dere som har kommet dere ut av spiseforstyrrelsen, blir det bedre? Jeg blir litt skremt når jeg opplever at det ikke nødvendigvis hjelper å gå opp i vekt. Jeg er klar over at det muligens kan virke innlysende for noen at kroppen blir redusert av langvarig underskudd på mat, men jeg vil veldig gjerne høre hvordan andre som faktisk har hatt spiseforstyrrelser har opplevd dette

Anonymkode: 92dac...972

[AnonymBruker]

Det vil ta tid for kroppen å leges   Har du snakket med legen din om denne fatiguen? Virker som om det ikke er uvanlig å ha fatigue i rehabilitering av spiseforstyrrelser, så hen burde jo kunne gi deg tips og råd til hvordan håndtere det.

Ellers finnes jo diverse ressurser på nett fra andre som har vært igjennom det samme som deg, f.eks her https://themighty.com/2017/09/eating-disorder-recovery-fight-recovery-fatigue/

(Har ikke hatt samme som deg, så har ingen personlig erfaring å dele om akkurat dette  )

Anonymkode: ca4d5...bab

[AnonymBruker]

Jeg slet parallelt med angst og depresjon, underernæringen forverret det. Den delen forsvant ikke selv om jeg ble helt frisk av anoreksi. 

Anonymkode: 540d4...2ae

[AnonymBruker]

Hei  Jeg har hatt to episoder i livet mitt med anoreksi og håper jeg kan gi et greit innblikk. 

Andre gangen jeg ble syk gikk jeg ned mye i vekt, fort. Var på grensen til undervekt fra før av og gikk ned 20 kg. Fikk hjertarrytmi og reernæringssyndrom. Følte meg selvfølgelig helt elendig og spiste også veldig lite. Var helt utslitt, alltid svimmel, lavt blodtrykk osv. En periode etter disse helseproblemene stabiliserte seg gikk jeg opp et par kilo, og ned enda fler. Spiste mye mer enn det jeg gjorde da jeg gikk ned mye raskt, men følte meg fortsatt veldig dårlig. Først nå når jeg er nesten v normalvekt føler jeg meg mer energetisk, kroppen fungerer (fordøyelse, alt det der) og er veldig glad for det. Trodde aldri det skulle bli sånn. Siden du har vært syk mye lengre enn meg så tar det kanskje lengre tid for alle hormoner osv til å stabilisere seg, men det er en forutsetning at du HOLDER normalvekten din!

Anonymkode: 9dadb...013

[AnonymBruker]

Jeg slet først med bulimi og var normalvektig i mange år. Følte meg i god fysisk form bortsett fra svimmelhet og hodepine rett etter oppkast. Så utviklet jeg anoreksi og gikk ned 14 kg på noen måneder bare. På vei ned i vekt trente jeg mye og var i overraskende god form egentlig. Jeg var ikke undervektig mer enn ca et år, og paradoksalt nok fikk jeg mindre energi når jeg gikk opp i vekt. Følte meg helt elendig, var fullstendig utmattet og lå på sofaen store deler av tiden. Selv om jeg spiste bra og etterhvert ble normalvektig så ville ikke kroppen fungere. Det tok LANG tid før jeg kunne begynne å trene igjen, men nå virker det som det endelig har løsnet! Jeg var så nær å gi opp og det føltes meningsløst å spise når jeg tilsynelatende fikk MINDRE energi av det, men heldigvis holdt jeg ut og lot kroppen ta den tiden den trengte. Når man har brutt kroppen ned over lang tid så er det selvfølgelig ikke gjort over natten å reparere. Nå er jeg over den verste kneika tror jeg, og jeg håper jeg aldri må gå gjennom denne tilfriskningsfasen på nytt...det har virkelig vært en tålmodighetsprøve. Og som anorektiker er det rimelig vanskelig å skulle fortsette å spise nok når man kun ligger i ro og ikke har energi til å røre seg...det føltes skikkelig urettferdig. Og veldig lite logisk at jeg hadde MER energi når jeg sultet meg ned i vekt enn når jeg begynte å spise igjen. Men sånn var det hvertfall for meg.

Anonymkode: 40a1e...2c1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slet først med bulimi og var normalvektig i mange år. Følte meg i god fysisk form bortsett fra svimmelhet og hodepine rett etter oppkast. Så utviklet jeg anoreksi og gikk ned 14 kg på noen måneder bare. På vei ned i vekt trente jeg mye og var i overraskende god form egentlig. Jeg var ikke undervektig mer enn ca et år, og paradoksalt nok fikk jeg mindre energi når jeg gikk opp i vekt. Følte meg helt elendig, var fullstendig utmattet og lå på sofaen store deler av tiden. Selv om jeg spiste bra og etterhvert ble normalvektig så ville ikke kroppen fungere. Det tok LANG tid før jeg kunne begynne å trene igjen, men nå virker det som det endelig har løsnet! Jeg var så nær å gi opp og det føltes meningsløst å spise når jeg tilsynelatende fikk MINDRE energi av det, men heldigvis holdt jeg ut og lot kroppen ta den tiden den trengte. Når man har brutt kroppen ned over lang tid så er det selvfølgelig ikke gjort over natten å reparere. Nå er jeg over den verste kneika tror jeg, og jeg håper jeg aldri må gå gjennom denne tilfriskningsfasen på nytt...det har virkelig vært en tålmodighetsprøve. Og som anorektiker er det rimelig vanskelig å skulle fortsette å spise nok når man kun ligger i ro og ikke har energi til å røre seg...det føltes skikkelig urettferdig. Og veldig lite logisk at jeg hadde MER energi når jeg sultet meg ned i vekt enn når jeg begynte å spise igjen. Men sånn var det hvertfall for meg.

Anonymkode: 40a1e...2c1

Jeg kjenner meg sånn igjen i mye av det du skriver! Jeg har som nevnt hatt noen runder med vekttap i løpet av årene. Jeg har flere ganger gått ned en del i vekt og så kommer jeg til et punkt der jeg bare føler meg helt elendig og det hjelper ikke uansett om jeg spiser mer og går opp i vekt. og det er akkurat som du sier - det er jo så uendelig fælt å "rettferdiggjøre" den maten når man ikke orker å røre på seg en gang! Jeg trener selv om jeg føler meg sånn, det har jeg gjort lenge, men det blir ikke så mye mer enn styrketrening og litt oppvarming, evt litt ekstra jogging. Men nå fikk jeg ihvertfall litt håp når du sier at det virker som det løsner! Ønsker deg alt godt

TS

Anonymkode: 92dac...972

[AnonymBruker]

Det er vel ganske individuelt antar jeg. Jeg har en romvenninne som var på topp igjen energimessig innen første året. Selv har jeg vært friskmeldt fra spiseforstyrrelse på snart tredje året, men sliter fortsatt veldig med energien. Spiser sunn og næringsrik mat  og prøver å få minimum 30min mosjon i løpet av dagen (styrketrening og høy kondisjonstrening makter jeg ikke), så det er ikke det det går på.

Det positive er at jeg føler meg noe frisk opp i toppen nå som hjernen ikke er så innskrumpet lengre. Har mindre dårlig samvittighet rundt mat enn hva jeg trodde jeg kom til å ha, selv om det naturligvis inntreffer i dårlige perioder, og jeg føler ikke "en gang spiseforstyrret, alltid spiseforstyrret" er en sannhet. Man kan faktisk bli mentalt frisk fra det

Håper bare at jeg vil få mer overskudd etter hvert. Alle blodprøver er normale. Hadde anoreksi i 8år.

Anonymkode: 5b88b...6c0