Skremmende å slite psykisk..

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som synes det er skremmende å slite psykisk? 

Har i 1 år nå slitt psykisk i etterkant av fødsel. Det som kanskje er aller verst for meg oppi alt dette er at jeg til tider føler at jeg mister meg selv litt..

Blir redd, både for å plutselig bli verre eller å aldri bli bra igjen😕 

Noen som har opplevd det på samme måte som vil dele erfaringer? 

Anonymkode: 301a1...cdb

[occultatum]

Redselen for å bli verre eller å aldri bli bra igjen er veldig vanlig når man sliter med angst/lettere depresjon. Fødsler kan også "trigge" slike følelser, og det er mange som har følt det slik som du gjør. Om du snur det litt opp ned så er det lite sannsynlig at du f.eks holder på å bli "gal" når det som bekymrer deg er å aldri bli "bra" igjen. En gal person bryr seg ikke om de holder på å bli gale eller ei  

Kanskje du kan finne litt trøst her: https://www.noiapodcast.no/

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det bare jeg som synes det er skremmende å slite psykisk? 

Har i 1 år nå slitt psykisk i etterkant av fødsel. Det som kanskje er aller verst for meg oppi alt dette er at jeg til tider føler at jeg mister meg selv litt..

Blir redd, både for å plutselig bli verre eller å aldri bli bra igjen😕 

Noen som har opplevd det på samme måte som vil dele erfaringer? 

Anonymkode: 301a1...cdb

Hva er det med fødselen som gjorde at du sliter psykisk?

Anonymkode: ab4b1...eff

[AnonymBruker]

10 minutter siden, n0mdeplume skrev:

Redselen for å bli verre eller å aldri bli bra igjen er veldig vanlig når man sliter med angst/lettere depresjon. Fødsler kan også "trigge" slike følelser, og det er mange som har følt det slik som du gjør. Om du snur det litt opp ned så er det lite sannsynlig at du f.eks holder på å bli "gal" når det som bekymrer deg er å aldri bli "bra" igjen. En gal person bryr seg ikke om de holder på å bli gale eller ei  

Kanskje du kan finne litt trøst her: https://www.noiapodcast.no/

Tusen takk for utrolig godt svar☺ skal huske på at man ikke holder på å bli gal hvis alt man ønsker er å bli frisk. 

Skal sjekke ut podcasten også

 

Ts.

Anonymkode: 301a1...cdb

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med fødselen som gjorde at du sliter psykisk?

Anonymkode: ab4b1...eff

Ikke noe konkret i forbindelse med fødsel men har hatt fødselsdepresjon/angst.

Anonymkode: 301a1...cdb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke noe konkret i forbindelse med fødsel men har hatt fødselsdepresjon/angst.

Anonymkode: 301a1...cdb

Ok, det vil mest sannsynlig gå over etter hvert som barnet vokser til.

Det er også normalt å føle at man mister seg selv når man får barn. 

Anonymkode: ab4b1...eff

[AnonymBruker]

Jeg har flere psykiske lidelser og synes også at det ofte kan være skummelt. Hvor langt er jeg/hodet mitt villig til å gå? Redd for at jeg kommer til å bli enda sykere, rett og slett bli gal. 

Anonymkode: f9933...6e8

[AnonymBruker]

Jeg har vært både fysisk og psykisk syk, og å være psykisk syk synes jeg er mye verre(men det kommer sikkert litt an på hva man sliter med og). Psykisk sykdom er liksom et angrep på jeg-et mitt, altså den jeg er. Fysisk sykdom er bare angrep på skallet til jeg-et. Om det gir mening:P

Anonymkode: cedb8...6c3

[Duff]

Har du vurdert å søke om støtteaamtaler i kommunen? Utrolig hva en psykiatrisk sykepleier eller en klinisk sosionom kan hjelpe med.

[AnonymBruker]

Kjenner følelsen ja. Var en periode jeg var redd for å miste meg selv helt. Men nå har jeg på en måte slått meg litt til ro med at jeg nok alltid kommer til å måtte slite psykisk i varierende grad. Så jeg har slutta å hige etter å bli helt bra. Jeg prøver heller å godta at det vil komme dårligere perioder, men at de også vil gå over. Jeg har innsett at jeg ikke tåler like mye stress i hverdagen som andre og at jeg må si nei ganske ofte. Jeg må rett og slett være litt ego. Jeg har brukt noen år på å komme hit og det har vært mange turer i kjelleren på veien. Det blir sikkert flere også i framtiden. 

Anonymkode: 1410c...42c