Samvær

[AnonymBruker]

Hei

Kjenner jeg begynner å bli rimelig lei av samboeren min. Vi har hatt våre diskusjoner, og vært på nippet til å gå fra hverandre mange ganger. Vi har vært hos familievernkontoret en gang, og dette synes jeg hjalp. Vi fikk ny time, men dagne før denne timen så sier ''jeg synes ikke vi trenger det'', ''nei, jeg blir ikke med'' osv. Det skal sies at vi da var i en god periode. 
Problemet er at jeg er alenemor 85% av tiden. Han gjør ingenting med barnet, og når han har fri så er det jeg som leverer, henter, handler, lager middag og legger. Det synes jeg blir helt feil, men det er også min feil at det har blitt sånn da jeg har hatt veldig sånn ''jeg trenger ikke hjelp'', ''jeg klarer det selv'' holdning. 

Samboer er fra Østlandet, og jeg lurer på hvordan eventuelt samvær blir dersom han flytter dit, og jeg bor på vestlandet? 
I tillegg til dette har han en jobb med skift, og ordningen er 9 dager på, 12 dager av. (Fri hver 3 uke)
Vi har et barn på 1,5 år. Jeg ammet helt frem til forrige uke (på natt), og pappaen har akkurat begynt å få til legging. Det er jo jeg som har vært mest med barnet, da pappaen ikke har hatt permisjon siden jeg var student da jeg ble gravid. Ikke minst så er jo barnet mest knyttet til meg, og det er min leilighet vi bor i. 

Noen som har erfaringer? Det er jeg er mest redd for er at han kan komme til å si at barnet skal bli med han til Østlandet over en hel helg osv. Noe jeg ikke ønsker for barnet, da pappaen ikke klarer å roe ned barnet etter 23 på kvelden.. 

Anonymkode: 72168...224

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Her må jo pappa på banen i hverdagen. Tving han til å delta! Ikke legg deg ned som en dørmatte. 

Anonymkode: e46e2...ca0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet? Her må jo pappa på banen i hverdagen. Tving han til å delta! Ikke legg deg ned som en dørmatte. 

Anonymkode: e46e2...ca0

Så at det var 1,5 år nå. Stor nok til å gi pappa mer ansvar. 

Anonymkode: e46e2...ca0

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeil i innlegget!

18 mnd er barnet.. 

Ts

Anonymkode: 72168...224

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så at det var 1,5 år nå. Stor nok til å gi pappa mer ansvar. 

Anonymkode: e46e2...ca0

Problemet er at han klarer det i nøyaktig en halv dag. For litt siden var barnet sykt. Pappaen har ikke tatt en eneste sykedag (og det har vært mange etter barnehagestart), Så sier jeg ''I dag kan du være hjemme med han''. Så blir jeg oppringt gjennom hele dagen, må komme hjem tidligere fra jobb fordi han ikke klarer det. Helt seriøst, han har jo ikke peiling. Ikke peiling på hvilken mat han liker best, når han skal sove ( prøvde å legge han 2 timer for tidlig fordi han sikkert var lei av sutring). Blir så irritert, fordi jeg gir han ansvar, men han klarer det ikke! 

Ts

Anonymkode: 72168...224

[AnonymBruker]

Dersom han ikke har hatt barnet noe alene, så må du nok regne med at det tar litt tid før han er «oppdatert» på barnets rutiner, hva som funker, ikke funker osv. Da min mann hadde perm, måtte han fint stå i det selv. Først helgen jeg var borte var det helt kaos med legging og det hele, men da fikk han oppleve selv at å følge visse rutiner var viktig. Vi snakket selvsagt om det på forhånd, jeg skrev ned et par ting så han skulle huske, men resten klarte han å finne ut av selv. Når mannen din er hjemme- dra ut og la han få ha barnet alene. La han han legging. Ikke la han bare gi opp. Dette er hans barn også, og han må få føle på det at han også klarer dette. Mestring rett og slett! 

Anonymkode: cbced...d56

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom han ikke har hatt barnet noe alene, så må du nok regne med at det tar litt tid før han er «oppdatert» på barnets rutiner, hva som funker, ikke funker osv. Da min mann hadde perm, måtte han fint stå i det selv. Først helgen jeg var borte var det helt kaos med legging og det hele, men da fikk han oppleve selv at å følge visse rutiner var viktig. Vi snakket selvsagt om det på forhånd, jeg skrev ned et par ting så han skulle huske, men resten klarte han å finne ut av selv. Når mannen din er hjemme- dra ut og la han få ha barnet alene. La han han legging. Ikke la han bare gi opp. Dette er hans barn også, og han må få føle på det at han også klarer dette. Mestring rett og slett! 

Anonymkode: cbced...d56

Ja, og jeg har prøvd uttallige ganger, men han gjør jo alltid alt feil. f.eks soving på dagen. Han velger å prøve å legge han kl 10!! Når jeg har sagt han ikke skal sove før 12, så prøver han, ungen vil ikke sove, ungen blir sur, pappaen blir sur og lei, og jeg blir drit lei av at han ikke kan høre på meg. 

Han har tatt seg opp og blitt en del flinkere den siste tiden (siste 2 uker) 

Men spørsmålet mitt er egentlig hvordan det eventuelt blir med samvær om det skulle skjære seg. 

ts

Anonymkode: 72168...224

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og jeg har prøvd uttallige ganger, men han gjør jo alltid alt feil. f.eks soving på dagen. Han velger å prøve å legge han kl 10!! Når jeg har sagt han ikke skal sove før 12, så prøver han, ungen vil ikke sove, ungen blir sur, pappaen blir sur og lei, og jeg blir drit lei av at han ikke kan høre på meg. 

Han har tatt seg opp og blitt en del flinkere den siste tiden (siste 2 uker) 

Men spørsmålet mitt er egentlig hvordan det eventuelt blir med samvær om det skulle skjære seg. 

ts

Anonymkode: 72168...224

Det kan hende han reagerer slik fordi du dikterer så mye. Prøv å ikke blande deg, så vil han nok finne ut selv hva som funker og ikke.

Anonymkode: 9a5a4...8ee

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og jeg har prøvd uttallige ganger, men han gjør jo alltid alt feil. f.eks soving på dagen. Han velger å prøve å legge han kl 10!! Når jeg har sagt han ikke skal sove før 12, så prøver han, ungen vil ikke sove, ungen blir sur, pappaen blir sur og lei, og jeg blir drit lei av at han ikke kan høre på meg. 

Han har tatt seg opp og blitt en del flinkere den siste tiden (siste 2 uker) 

Men spørsmålet mitt er egentlig hvordan det eventuelt blir med samvær om det skulle skjære seg. 

ts

Anonymkode: 72168...224

Hvor ofte har han fått prøve, da? Han lærer forhåpentligvis av sine feil, og skjønner til slutt at det ikke går å legge ungen til "feil" tidspunkt bare fordi det passer ham bedre. Ungen dævver ikke av det, og du kan jo bare la være å dra hjem, så får han sitte der med en hylende unge og rett og slett bli tvunget til å håndtere situasjonen. Det er jo det de fleste mødre må den første tiden i pem; lære seg barnet å kjenne, og måtte håndtere hva som nå kommer uten at det kommer noen flygende for å hjelpe. 

Anonymkode: 7d10e...6ef

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan hende han reagerer slik fordi du dikterer så mye. Prøv å ikke blande deg, så vil han nok finne ut selv hva som funker og ikke.

Anonymkode: 9a5a4...8ee

Jeg dikterer ikke mye. Jeg sier/svarer på når ungen skl sove i forhold til hvordan natten har vært eller når barnet har våknet om morgenen. Jeg har gitt han så mange sjangser. I helgen var vi på badeland. Jeg sa at han måtte ta barnet i garderoben og ordne og ta med inn i bassenget fordi jeg skulle ordne noe før jeg kom. Så gjør han det, og han tar barnet etter bading også. Når vi er ferdig sitter de og venter på meg, og han sier '' Det er siste gang jeg tar han med i garderoben i allefall! Fy søren så mye greier du må ha med (hadde med ett skift - 1 body, en strømpebukse og en romper). ææDy søren så stress'' Og dette er bare en av mange situasjoner hvor han synes det er ALTFOR stress med barn.. Når jeg synes det er ''stress'' å være mamma så tenker jeg ''ja, sånn er det å ha barn'' eller ''sånn er livet blitt'' , ''sånn er livet med barn''. Men han forstår ikke at alle andre også har det slik!? 

 

Ts

Anonymkode: 72168...224

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte har han fått prøve, da? Han lærer forhåpentligvis av sine feil, og skjønner til slutt at det ikke går å legge ungen til "feil" tidspunkt bare fordi det passer ham bedre. Ungen dævver ikke av det, og du kan jo bare la være å dra hjem, så får han sitte der med en hylende unge og rett og slett bli tvunget til å håndtere situasjonen. Det er jo det de fleste mødre må den første tiden i pem; lære seg barnet å kjenne, og måtte håndtere hva som nå kommer uten at det kommer noen flygende for å hjelpe. 

Anonymkode: 7d10e...6ef

Han har fått prøve å legge utrolig mange ganger (siden vi har samsovet og prøvd å avvenne dette), han har tatt sykedag, han får hente i barnehagen når han har fri (glemmer alltid og se når han har sovet, skittent tøy, og matboks), han har han når jeg må jobbe på kvelden av og til, gidder ikke å skifte bæsjebleier lengre.. uff, han er så demotiverende

Anonymkode: 72168...224

[Minlillesky]

Så han tar ikke vare på barnet sitt? Å la barnet gå i bæsjebleie fordi han ikke gidder å skifte er omsorgssvikt. Jeg hadde gitt han et ultimatum. Enten skjerper han seg og får tak i veiledning/hjelp så dere kan få det bedre, og ikke minst barnet,  eller så går du fra han.

Jeg hadde mest sannsynlig tatt en prat med barnevernet. Gått til en samtale og hørt med dem hva jeg burde gjøre i denne situasjonen. Hadde tatt imot all hjelp fra dem. For sånn som far holder på er ikke greit. Han trenger tydelig veiledning.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Minlillesky skrev:

Så han tar ikke vare på barnet sitt? Å la barnet gå i bæsjebleie fordi han ikke gidder å skifte er omsorgssvikt. Jeg hadde gitt han et ultimatum. Enten skjerper han seg og får tak i veiledning/hjelp så dere kan få det bedre, og ikke minst barnet,  eller så går du fra han.

Jeg hadde mest sannsynlig tatt en prat med barnevernet. Gått til en samtale og hørt med dem hva jeg burde gjøre i denne situasjonen. Hadde tatt imot all hjelp fra dem. For sånn som far holder på er ikke greit. Han trenger tydelig veiledning.

Vi er sammen. Jeg ber han om å skfite - han gidder ikke.Da ender det jo selvfølgelig opp med at jeg gjøre det etter å ha spurt han 100 ganager. 

 Beklager hvis du mistolket dette. 

Ts

Anonymkode: 72168...224

[AnonymBruker]

Du får gi han en liste da om barnets rutiner. Du gir opp for lett. Ikke dra hjem fra jobb når far er hjemme med sykt barn! La han få litt selvtillit i farsrollen. 

Mannen din er en dott men du ruller han bare mer og mer inn til en megasvær dott. 

Anonymkode: e46e2...ca0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får gi han en liste da om barnets rutiner. Du gir opp for lett. Ikke dra hjem fra jobb når far er hjemme med sykt barn! La han få litt selvtillit i farsrollen. 

Mannen din er en dott men du ruller han bare mer og mer inn til en megasvær dott. 

Anonymkode: e46e2...ca0

Ja, og jeg ser det selv nå at jeg har vært altfor ''snill''.. Men jeg er selv adoptert, og merker nå etter jeg har blitt mor selv at det har satt sine spor. Jeg ønsker det beste for barnet mitt, han skal få så mye omsorg/kos/Kjærlighet han bare orker, og f.eks gråten har jeg alltid vært rask med å reagere på. Jeg tåler ikke at han gråter og lengter etter meg :-( Det er det verste.. 

Det er selvfølgelig blitt myyye bedre nå når han er blitt større, men om han er dårlig form, og vil ha mamma, så synes jeg han skal få mamma. Hvem liker vel å være alene når man f.eks er syk? 

Ts

Anonymkode: 72168...224

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og jeg ser det selv nå at jeg har vært altfor ''snill''.. Men jeg er selv adoptert, og merker nå etter jeg har blitt mor selv at det har satt sine spor. Jeg ønsker det beste for barnet mitt, han skal få så mye omsorg/kos/Kjærlighet han bare orker, og f.eks gråten har jeg alltid vært rask med å reagere på. Jeg tåler ikke at han gråter og lengter etter meg :-( Det er det verste.. 

Det er selvfølgelig blitt myyye bedre nå når han er blitt større, men om han er dårlig form, og vil ha mamma, så synes jeg han skal få mamma. Hvem liker vel å være alene når man f.eks er syk? 

Ts

Anonymkode: 72168...224

Vel mitt barn ville også ha meg når han var syk sist men jeg var selv syk og lå med hodet i do. Far hadde fullt ansvar for han i nesten to døgn. Jeg var bare passiv ved siden av. Det gikk faktisk bra! Ja litt gråt må man tåle. Barnet kommer aldri til å akseptere far om ikke du gjør det. Du tror vel ikke at mannen din er evneveik å lar barnet gå med bæsjebleie en hel dag?

Anonymkode: e46e2...ca0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel mitt barn ville også ha meg når han var syk sist men jeg var selv syk og lå med hodet i do. Far hadde fullt ansvar for han i nesten to døgn. Jeg var bare passiv ved siden av. Det gikk faktisk bra! Ja litt gråt må man tåle. Barnet kommer aldri til å akseptere far om ikke du gjør det. Du tror vel ikke at mannen din er evneveik å lar barnet gå med bæsjebleie en hel dag?

Anonymkode: e46e2...ca0

Nei, jeg tror ikke det egentlig. Men det var ikke poenget her med den bleien. Det er oppfatningen hans av å ha barn. Føler ikke han er/var klar i det hele tatt. 

Anonymkode: 72168...224

[Rullerusk]

Jeg syns det virker som du har litt vanskelig for å slippe kontrollen. At du kanskje liker litt å være #1 for Barnet ditt?

også lurer jeg på når og hvordan du og mannen faktisk snakker sammen i hverdagen? Det er ingen som blir bedre til noe om de bare blir detaljstyrt og får kjeft for alt de gjør feil. Fins det ingenting far er dugende til i sin nye jobb som pappa? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rullerusk skrev:

Jeg syns det virker som du har litt vanskelig for å slippe kontrollen. At du kanskje liker litt å være #1 for Barnet ditt?

også lurer jeg på når og hvordan du og mannen faktisk snakker sammen i hverdagen? Det er ingen som blir bedre til noe om de bare blir detaljstyrt og får kjeft for alt de gjør feil. Fins det ingenting far er dugende til i sin nye jobb som pappa? 

Jo, og barnet liker han jo kjempe godt. Jeg prøver å få han til å leke med barnet mens vi er hjemme, gå ut med han uten meg osv, men det gidder han ikke. Han har en jobb der han er borte i nesten to uker, i disse to ukene har han instillingen ''Jeg er så sliten, jeg kan ikke gjøre noen ting''. Han får ikke kjeft for å ikke leke med han, gå ut osv, fordi jeg orker ikke. 

Grunnen til at barnet kanskje ikke er like trygg på far er fordi han ikke vet når han er hjemme..? Plutselig er han borte i 5 dager (jobber natt), og plutselig er han hjemme bare hver kveld, og plutselig er han hjemme hele dagen en hel uke.. Skjønner at det er vanskelig for barnet. Men jeg har sagt mange ganger, kan ikke du og barnet finne på noe sammen, bare dere to? Gå ut, lekeplass, lekeland, tur i vognen så jeg kan få sovet litt.. Men nei, det gidder han ikke.. hvorfor skal han gjøre det uten meg?? 
Er som å ha to barn av og til.. 

 

ts 

Anonymkode: 72168...224

[Rullerusk]

Dere trenger hjelp til å snakke sammen høres det ut som. Bare det at du skriver « jeg sier til ham...» høres ut som en feil start for meg. Dere er jo ikke et team! Hvordan skal dere bli det når han ikke forstår DWG og du ikke forstår han?

kan dere ikke snakke med noen før dere tar et drastisk steg? Jeg er ikke sikker på, utifrå måten du beskriver forholdet på, at han faktisk forstår hvor fortvilt du er?