Dumpet og barneløs

[AnonymBruker]

Som 33-åring ble jeg dumpet av mannen jeg skulle tilbringe resten av livet med. Vi hadde et langt forhold bak oss. Han lot meg tro på løgnene. Vi skulle ha barn, og det var viktig for han. Han skulle bare gjøre seg ferdig med det ene og det andre. Da han nærmet seg slutten av noe, hoppet han av. Deretter var han på nye planer, men sa vi måtte få barn snart. Så skulle vi kjøpe hus( akkurat slik jeg drømte om), men da brukte han all egenkapitalen sin på å starte er firma. Det gikk dårlig. Vi kjøpte leilighet i mitt navn. Vi flyttet inn og han fikk en ok jobb. Da jeg luftet tankene om barn, var det plutselig uaktuelt. Da skulle han aldri ha. Jeg hadde støttet han i tykt og tynt i 5 år og vært sammen med han i 9 år. De første årene var mindre trøblete og han hadde ting på stell.Jeg flyttet ut en periode. Han ville ha meg tilbake og fridde en stund senere og sa vi skulle få en familie. Igjen var det utsettelser og løgner. Han hadde meg som en back up. Han skyldte på meg og flyttet ut, fant ut at han hadde en annen dame og fridde til henne. Hun har barn fra før.

Sitter her og skal finne kjærligheten på nytt. Er over han for lengst. Har gått på 20 dater siden det tok slutt, men det virker helt håpløst. Jeg ofret mye av min egen karriere fordi hans rotete liv tok mye krefter og fokus. 

Prøver å ikke være bitter. Har meg selv å takke fordi jeg ikke gikk fra han.

 

Anonymkode: 306f1...e3a

[AnonymBruker]

Du skal tillate deg selv å sørge etter bruddet - det kommer til å være dritt en stund, uansett.

Utover det - ja, du skulle gått fra ham. Eller i det minste stilt krav. Han er en voksen mann og lider ingen nød - det er ikke nødvendig å "ofre" noe for ham. Vil du bruke penger på eget firma fremfor hus? Greit, da bor vi hver for oss. Vil du ikke ha barn? Det vil jeg, da må vi heller gå hver for oss. Du kan ikke styre andre mennesker, men du kan styre deg selv, og det holder i massevis.

Du får se det som en (dyrekjøpt) erfaring. Vi har alle bare oss selv, i bunn og grunn. Forhåpentligvis finner vi noen å dele livet med, men det begynner og starter med deg selv, og selv dine etablerte venninner har ingen absolutt sikkerhet. 

Anonymkode: 6bbe3...0c8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du skal tillate deg selv å sørge etter bruddet - det kommer til å være dritt en stund, uansett.

Utover det - ja, du skulle gått fra ham. Eller i det minste stilt krav. Han er en voksen mann og lider ingen nød - det er ikke nødvendig å "ofre" noe for ham. Vil du bruke penger på eget firma fremfor hus? Greit, da bor vi hver for oss. Vil du ikke ha barn? Det vil jeg, da må vi heller gå hver for oss. Du kan ikke styre andre mennesker, men du kan styre deg selv, og det holder i massevis.

Du får se det som en (dyrekjøpt) erfaring. Vi har alle bare oss selv, i bunn og grunn. Forhåpentligvis finner vi noen å dele livet med, men det begynner og starter med deg selv, og selv dine etablerte venninner har ingen absolutt sikkerhet. 

Anonymkode: 6bbe3...0c8

+1

Anonymkode: 03cf1...b65

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg og du er ikke alene om å ha gått i den fellen der.

Jeg vet ikke hvordan du stiller deg til det, men helt ærlig, jeg ville vurdert kunstig befruktning i Danmark og heller sett meg om etter drømmeprinsen senere. Det begynner å haste litt hvis du skal bli mor. Det er ikke så vanskelig for alenemødre å finne kjærligheten som noen vil ha det til, og hvis det dessuten ikke finnes en barnefar inne i bildet er det enklere for den nye å få en god relasjon til barnet. Hvis barn er viktig for deg er jeg redd du ikke har noe tid å kaste bort. 

 

Anonymkode: 81873...858

[AnonymBruker]

En venninne av meg opplevde det samme, 35 år gammel. Hun har nå to flotte jenter. Og et forhold som er så uendelig mye bedre enn det forrige. 

Ikke les all skremselspropagandaen på nett. De aller fleste kvinner blir gravide også i slutten av 30 årene, det tar bare litt lengre tid for enkelte. (mellom 35-40 blir 52% gravide i løpet av et år, mot 78% mellom 25-29, og de fleste som ikke klarer det blir gravide ved hjelp, noe du har rett på frem til fylte 39). 

Anonymkode: dd995...69a

[AnonymBruker]

Om det er ønsket om barn som gjør at du nå stresser, foreslår jeg at du realiserer drømmen på egenhånd med å reise til Danmark. Så kan du ha et litt mer avslappet forhold til å treffe en ny, og du har fortsatt mulighet til å få barn med eventuelle drømmemannen som dukker opp senere.

Anonymkode: 294a6...71b

[AnonymBruker]

Ja han blir vel en av disse mennene når han nærmer seg 50 som beklager seg over at de ikke har fått barn fordi kvinnene (i 20 og begynnelsen av 30 årene) er så kresne...

Anonymkode: 33afd...250

[AnonymBruker]

Jeg ble uplanlagt gravid. Mannen sa alltid at han ikke var klar ennå, på 4 året. Da babyen ble til, og jeg ikke ville ta abort, og han ikke hadde noe valg. Da følte hans et klar, nå gleder han seg til å bli far. Han sier han tror han aldri hadde blitt klar,å hadd det ikke skjedd av seg selv, fordi barn er et stott ansvar man ikke plutselig får lyst på som mann. Man må stå i situasjon for å bli klar.

Jeg har snakket med bekjente som også ble uplanlagt gravid, som sa mennene først ble klar når de fikk beskjed om at de skulle bli far.

dette får meg til å være så kynisk å si at i dagens samfunn der menn har all frihet i verden,  må bare vi kvinner ta avgjørelsen selv istedenfor å vent til alle eggene blir dårlige og mannen forsatt ikke er klar... Det virker som at menn ikke blir klar før man tar avgjørelsen for dem.

ikke utsett babydrømmen grunnt tomme løfter fra en mann. Neste forhold du får, bare bli gravid når forholdet er stabilt. Det er håpløst å vente på menn som vil være fri for alltid. De barn ikke biologisk klokke som oss

Anonymkode: 26362...516

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

dette får meg til å være så kynisk å si at i dagens samfunn der menn har all frihet i verden,  må bare vi kvinner ta avgjørelsen selv istedenfor å vent til alle eggene blir dårlige og mannen forsatt ikke er klar... Det virker som at menn ikke blir klar før man tar avgjørelsen for dem.

Anonymkode: 26362...516

Nei, ærlig talt. Man lurer ikke barn på menn. Da finner man seg heller en MANN, som er i stand til å ta voksne valg. 

Vet han hva du har gjort? Hva trur du det gjør for forholdet når han finner det ut?

Anonymkode: dd995...69a

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

dette får meg til å være så kynisk å si at i dagens samfunn der menn har all frihet i verden,  må bare vi kvinner ta avgjørelsen selv istedenfor å vent til alle eggene blir dårlige og mannen forsatt ikke er klar... Det virker som at menn ikke blir klar før man tar avgjørelsen for dem.

Anonymkode: 26362...516

Dette er en sannhet du har skapt for deg selv. Det er nok av menn som ønsker barn, og det er mange par rundt om i landet som planlegger barn sammen. 

Det at du er dårlig på å velge gode partnere legitimerer ikke bedriten oppførsel = å tvinge menn til farskap. 

Anonymkode: 6bbe3...0c8

[AnonymBruker]

Ikke dra til Danmark. Det å finne en god partner, en jevnbyrdig støttespiller og romantisk partner, er viktigere enn å formere seg. Og sjansene dine på datingmarkedet er IKKE bedre som alenemor.

Du kan jo hente "inspirasjon" her:

 

Anonymkode: 6bbe3...0c8

[Gjest O.G.]

Vel, jeg håper kvinner lærer av forfatter av hovedinnlegg at den eneste en kvinne skal bygge opp er seg selv. Aldri en mann.

[AnonymBruker]

Denne tabben burde ha lært deg at menn ikke er veien til lykke. Tvert i mot, er menn noe du burde unngå om du vil ha et lykkelig liv.

Dra til Danmark om du vil ha barn. Om du ikke vil det er det neppe vanskelig å finne en mann som er villig til å ha ubeskyttet sex. Og han vet selv hva ubeskyttet sex kan føre til, så det er ikke noe du trenger å opplyse han om.

Anonymkode: 5591e...5ac

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke dra til Danmark. Det å finne en god partner, en jevnbyrdig støttespiller og romantisk partner, er viktigere enn å formere seg. Og sjansene dine på datingmarkedet er IKKE bedre som alenemor.

Du kan jo hente "inspirasjon" her:

 

Anonymkode: 6bbe3...0c8

Du vet ikke hva som er viktigst for Ts eller hvordan det vil være for henne. Har venninner som har barn med kjærester som bare er som et ekstra barn. De hadde hatt det lettere uten mannen.

Anonymkode: 294a6...71b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke dra til Danmark. Det å finne en god partner, en jevnbyrdig støttespiller og romantisk partner, er viktigere enn å formere seg. Og sjansene dine på datingmarkedet er IKKE bedre som alenemor.

Du kan jo hente "inspirasjon" her:

 

Anonymkode: 6bbe3...0c8

Dette er EN persons erfaring. Det å skrive sånn "IKKE REIS TIL DANMARK" er en fullstendig nedlatende ting å skrive. 

Anonymkode: 509d8...e65

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette er EN persons erfaring. Det å skrive sånn "IKKE REIS TIL DANMARK" er en fullstendig nedlatende ting å skrive. 

Anonymkode: 509d8...e65

Vil også føye til at hun som har skrevet innlegget om livet som alenemor er 24 år gammel. Gutter i den alderen vil nok ikke bli sammen med en alenemor, nei. Men menn i 30-40-årene tenker annerledes og har gjerne barn selv. Det kan ikke sammenlignes. 

Anonymkode: 509d8...e65

[AnonymBruker]

Min venninne er i eksakt samme situasjon  bare ventet på klarsignal for barn i årevis fra han, og året da hun fylte 32 stakk han siden han visste han ikke kunne tøye tiden lenger med løgner om at de skal få barn «snart» 

Anonymkode: 4bab1...f0d