AnonymBruker Skrevet 19. februar 2018 #61 Skrevet 19. februar 2018 Det er som å lese om meg selv, TS. Er i nesten eksakt samme situasjon som deg. Han vet at jeg blir usikker av at han plutselig forsvinner og ikke tar kontakt, men nå har han vært stille i 4 dager. Vet ikke om jeg skal svare han hvis/når han skriver igjen (Er kåt og ensom antageligvis), eller bare ignorere og gå videre? Er så vanskelig å bare gå videre selv om man vet at det er det beste, når man har så mye følelser involvert :/ Anonymkode: 07df0...d5b
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2018 #62 Skrevet 20. februar 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er som å lese om meg selv, TS. Er i nesten eksakt samme situasjon som deg. Han vet at jeg blir usikker av at han plutselig forsvinner og ikke tar kontakt, men nå har han vært stille i 4 dager. Vet ikke om jeg skal svare han hvis/når han skriver igjen (Er kåt og ensom antageligvis), eller bare ignorere og gå videre? Er så vanskelig å bare gå videre selv om man vet at det er det beste, når man har så mye følelser involvert :/ Anonymkode: 07df0...d5b Jeg føler med deg! Her begynte meldingene å komme igjen søndag kveld, og mandag.. Og jeg har ikke tatt noen kontakt selv. Det fine nå er at jeg har klart å peptalke meg selv nok til å klare å huske at jeg tross alt har egenverdi og selvrespekt, og at en mann som får meg til å glemme dette igrunn ikke er verdt tiden min. Og nå kjenner jeg at etter å ha blitt tunet ut ved flere helger, så daler min egen interesse også. Og utrolig nok, det går mye bedre enn jeg hadde forventet! Han spurte om vi skulle møtes denne uken, og jeg sa nei. Rett og slett for å kjenne etter om det er HAN jeg savner og føler meg forelsket i, eller om det er det faktum at vi har sex og nærhet som gjør at jeg får litt hekt etter at jeg har hatt besøk. For det kan det være vanskelig å skille på. Skal jeg følge magefølelsen min akkurat nå så er det nærhetsbiten.. Jeg er ikke lei meg over å ikke skulle møte han denne uken. Ja jeg kjenner det i magen at jeg syns det er trist at dette bare går over nå, men er veldig usikker på om det faktisk er han jeg kommer til å savne, eller det faktum at jeg nå har involvert meg i et annet menneske igjen, også fungerer det ikke denne gangen heller. Håper du klarer å komme frem til noe og at du er på beina igjen kjapt. For det er utrolig vondt og altoppslukende dette her når det står på 🤔💙 Anonymkode: 9d4cd...f95 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2018 #63 Skrevet 20. februar 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er som å lese om meg selv, TS. Er i nesten eksakt samme situasjon som deg. Han vet at jeg blir usikker av at han plutselig forsvinner og ikke tar kontakt, men nå har han vært stille i 4 dager. Vet ikke om jeg skal svare han hvis/når han skriver igjen (Er kåt og ensom antageligvis), eller bare ignorere og gå videre? Er så vanskelig å bare gå videre selv om man vet at det er det beste, når man har så mye følelser involvert :/ Anonymkode: 07df0...d5b Her lurer jeg litt: Hvorfor tar du ikke kontakt selv? Eller føler du at du maser og ønsker at han skal ta mer kontakt? Hvorfor ikke si det? Hvis dette er en mann du ligger med, er du jo såpass intim at du bør kunne snakke med han om forventninger og kontakt og sånne ting.... Anonymkode: daea3...410 4
Kerstinvirgo Skrevet 21. februar 2018 #64 Skrevet 21. februar 2018 litt vanskelig å si hvordan man kan bli mere selvsikker, men jeg tror jo at det tar ganske mye tid og man må som regel lydelitt før man finner seg hva man passer til.
Era Vulgaris Skrevet 21. februar 2018 #65 Skrevet 21. februar 2018 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg føler med deg! Her begynte meldingene å komme igjen søndag kveld, og mandag.. Og jeg har ikke tatt noen kontakt selv. Det fine nå er at jeg har klart å peptalke meg selv nok til å klare å huske at jeg tross alt har egenverdi og selvrespekt, og at en mann som får meg til å glemme dette igrunn ikke er verdt tiden min. Og nå kjenner jeg at etter å ha blitt tunet ut ved flere helger, så daler min egen interesse også. Og utrolig nok, det går mye bedre enn jeg hadde forventet! Han spurte om vi skulle møtes denne uken, og jeg sa nei. Rett og slett for å kjenne etter om det er HAN jeg savner og føler meg forelsket i, eller om det er det faktum at vi har sex og nærhet som gjør at jeg får litt hekt etter at jeg har hatt besøk. For det kan det være vanskelig å skille på. Skal jeg følge magefølelsen min akkurat nå så er det nærhetsbiten.. Jeg er ikke lei meg over å ikke skulle møte han denne uken. Ja jeg kjenner det i magen at jeg syns det er trist at dette bare går over nå, men er veldig usikker på om det faktisk er han jeg kommer til å savne, eller det faktum at jeg nå har involvert meg i et annet menneske igjen, også fungerer det ikke denne gangen heller. Håper du klarer å komme frem til noe og at du er på beina igjen kjapt. For det er utrolig vondt og altoppslukende dette her når det står på 🤔💙 Anonymkode: 9d4cd...f95 Så bra! Kjenner jeg blir helt stolt av deg nå. Så utrolig bra å lese at du klarer å tenke rasjonelt, og ikke minst, finne fram stolthet og egenverdi. Jeg vet at det er kjempetøft å faktisk si nei når de kaster et lite bein til deg, men du klarte det. Måten han har behandlet deg på er overhodet ikke greit, og du klarte å sette dine egne grenser overfor han. Det tenker jeg gir deg selvrespekt, og han får kanskje noe å tenke litt på. Stay strong
Gjest padawan Skrevet 21. februar 2018 #66 Skrevet 21. februar 2018 Det med hvem som skal ta kontakt og hvor mye kjenner jeg også skikkelig på.
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #67 Skrevet 21. februar 2018 På 18.2.2018 den 7.39, AnonymBruker skrev: Hvordan kan man bli mere selvsikker? Jeg sliter så veldig når jeg blir forelsket. Datet en fyr siden desember. Har selvsagt klart å falle skikkelig for han. Og har opparbeidet en avhengighet nærmest, av hans kontakt /bekreftelse. Og har store problemer med å stole på han. Eks i går kveld hørte jeg ikke noe fra han og fikk ingen nattamelding. Nå er jeg overbevist om at han var ute og traff noen andre og lå med dem. Blir også veldig stressa /urolig om jeg sender han melding om at jeg savner han eller andre slike ting og han ikke svarer det samme. Da føler jeg meg skikkelig underlegen og angrer på at jeg skrev det.. Ønsker ikke å la denne relasjonen påvirke meg så mye som den gjør, hvordan kan jeg bli bedre? Jeg kjenner på frykt for at han skal finne noen bedre, og jeg er redd for at han ljuger til meg og møter andre bak min rygg. Jeg stalker fb-siden hans og blir irritert når han har kommentert på andre jenters bilder, selv om dette kan være flere år siden. Vi har litt avstand mellom oss, og når vi ikke ses savner jeg han så mye at jeg nesten blir sur, særlig om jeg ikke føler at det er gjensidig. Er veldig var på ordlyden hans i sms osv, og merker fort om han er kort osv på mld. Vil egentlig bare at det skal være som helt i starten, da vi snappet og tekstet skikkelig skikkelig mye. Men det er kanskje ikke normalt å holde på sånn så lenge? Et problem er også at etter at vi har vært sammen så blir jeg veldig needy på kontakt og bekreftelse mens han er motsatt, han er mer slik når det er et par dager eller dagen før vi møtes. Er gutter og jenter veldig ulike når det gjelder behov for kontakt og hva vi legger i det? Hvor mye kontakt er det vanlig å ha i en slik fase? Anonymkode: 9d4cd...f95 Hei, Jeg har vært der du er tidligere. Mitt beste tips er å prøve å flytte fokus. Det er ganske tydelig at hele fokuset ditt er rettet mot han. Og det er forståelig i en datingfase, men det er ikke nødvendigvis det mest gunstige for deg. Så det du bør gjøre er å rette fokuset mot deg og ditt liv: Prøv å avtale ting med venninner, gjør ting som gjør deg glad, vær opptatt av å lage ditt liv slik du vil ha det (uten han). Så får han eventuelt bli en bonus. Jeg tror du gir han alt for mye plass i livet ditt, du lar han på sett og vis styre hva du føler til enhver tid selv om du ikke er sammen med han. Så ja: Prøv å fokusere på å gjøre ditt eget liv bedre og gjøre ting som oppsluker deg så du tenker mindre på han. Ikke sitt på vent. Og for all del SLUTT å gå inn på facebooken hans når det bare får deg i dårlig humør. Bortsett fra dette så er det aldri noe garanti for at det går bra, du har heller aldri noen garanti for at han ikke skal ligge med noen andre eller gjøre noe dumt. Så forsøk å tenke at du skal ha det gøy/bra så lenge det varer - så får det bare gå som det går. Det er ikke noe du kan styre uansett. Det eneste som er forskjellen er hvordan du velger å ha det i mellomtiden fram til det eventuelt går galt (eller bra). Og for å bli mer selvsikker så må du rett og slett gjøre ting du mestrer og som får deg til å føle deg bra. Så kanskje du kan starte en hobby? Eller en idrett? Eller et eller annet som du kan få mestringsfølelse i Anonymkode: f6569...4b4 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #68 Skrevet 21. februar 2018 1 time siden, Era Vulgaris skrev: Så bra! Kjenner jeg blir helt stolt av deg nå. Så utrolig bra å lese at du klarer å tenke rasjonelt, og ikke minst, finne fram stolthet og egenverdi. Jeg vet at det er kjempetøft å faktisk si nei når de kaster et lite bein til deg, men du klarte det. Måten han har behandlet deg på er overhodet ikke greit, og du klarte å sette dine egne grenser overfor han. Det tenker jeg gir deg selvrespekt, og han får kanskje noe å tenke litt på. Stay strong Tusen tusen takk 😊😊😊😊 Anonymkode: 9d4cd...f95
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #69 Skrevet 21. februar 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hei, Jeg har vært der du er tidligere. Mitt beste tips er å prøve å flytte fokus. Det er ganske tydelig at hele fokuset ditt er rettet mot han. Og det er forståelig i en datingfase, men det er ikke nødvendigvis det mest gunstige for deg. Så det du bør gjøre er å rette fokuset mot deg og ditt liv: Prøv å avtale ting med venninner, gjør ting som gjør deg glad, vær opptatt av å lage ditt liv slik du vil ha det (uten han). Så får han eventuelt bli en bonus. Jeg tror du gir han alt for mye plass i livet ditt, du lar han på sett og vis styre hva du føler til enhver tid selv om du ikke er sammen med han. Så ja: Prøv å fokusere på å gjøre ditt eget liv bedre og gjøre ting som oppsluker deg så du tenker mindre på han. Ikke sitt på vent. Og for all del SLUTT å gå inn på facebooken hans når det bare får deg i dårlig humør. Bortsett fra dette så er det aldri noe garanti for at det går bra, du har heller aldri noen garanti for at han ikke skal ligge med noen andre eller gjøre noe dumt. Så forsøk å tenke at du skal ha det gøy/bra så lenge det varer - så får det bare gå som det går. Det er ikke noe du kan styre uansett. Det eneste som er forskjellen er hvordan du velger å ha det i mellomtiden fram til det eventuelt går galt (eller bra). Og for å bli mer selvsikker så må du rett og slett gjøre ting du mestrer og som får deg til å føle deg bra. Så kanskje du kan starte en hobby? Eller en idrett? Eller et eller annet som du kan få mestringsfølelse i Anonymkode: f6569...4b4 Tusen takk for gode råd. Jeg er helt enig med deg!! Prøver dette etter beste evne. Anonymkode: 9d4cd...f95
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2018 #70 Skrevet 21. februar 2018 På 18.2.2018 den 13.21, AnonymBruker skrev: Jeg tenker også at det er normalt at antall meldinger dabber av etterhvert, men overgangen til færre meldinger er vanskelig. Husk at han kan ikke lese tankene dine så om du har forventninger om at han skal sende meldinger rett før han legger seg så kan ikke han lukte det. Jeg må huske disse rådene jeg gir deg når jeg begynner å date en igjen Vet jo så inderlig godt hvordan det er. Anonymkode: cc53e...78e Men hvor stor endring i kontakt er liksom greit? Merker jo at han er mindre ivrig nå enn før.. Anonymkode: 9d4cd...f95
AnonymBruker Skrevet 4. august 2018 #71 Skrevet 4. august 2018 Hvordan endte dette? Anonymkode: 17022...481
Colgatesmilselfie Skrevet 5. august 2018 #72 Skrevet 5. august 2018 På 20.2.2018 den 0.57, AnonymBruker skrev: Det er som å lese om meg selv, TS. Er i nesten eksakt samme situasjon som deg. Han vet at jeg blir usikker av at han plutselig forsvinner og ikke tar kontakt, men nå har han vært stille i 4 dager. Vet ikke om jeg skal svare han hvis/når han skriver igjen (Er kåt og ensom antageligvis), eller bare ignorere og gå videre? Er så vanskelig å bare gå videre selv om man vet at det er det beste, når man har så mye følelser involvert 😕 Anonymkode: 07df0...d5b Kjenner meg igjen i dette...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå