Livet mitt som alenemor

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon, rent bortsett fra at jeg hadde en ganske annen innstilling. Det hendte at jeg følte meg ensom når mine barnløse venner festet og reiste, men jeg forstod tidlig at jeg ikke måtte sammenligne mitt liv med deres, og heller føle på lykken over mitt skjønne barn. Jeg levde livet mitt ut fra det som var mulig, ikke det som var umulig. Jeg bestemte meg også tidlig for at jeg ikke skulle være "en stakkars alenemor", så jeg la mye krefter inn i å få en god utdanning, og senere en god jobb. Hadde jeg barnefri brukte jeg den tiden på venner. Jeg datet ikke. Menn var ikke prioritert. Min sønn, vår fremtid og venner, det var prioriteringen. Etter noen år traff jeg likevel en mann da jeg var ute med venner. 

Jeg fikk god utdanning, god jobb og egen bolig i de årene jeg var alene, og da gutten var 8 år giftet jeg meg, og fikk to barn til. I dag har jeg hus, bil og alt. 

Du er ung! Ha is i magen og prioriter bra, så kommer alt med tiden. Det ordner seg! 

Anonymkode: fb884...a86

[Gjest Nina1975]

Aldri baser din lykke på andre, du blir så sårbar da. Ha holdningen om at du skal greie deg selv, uavhengig av andre. Kos deg som singel, en gang savner du kanskje det og. Konsentrer deg om skolen, få en hobby du kan kose deg med hjemme på kveldstid og gjerne få deg ett større nettverk. Lykke kommer innenifra. Prøv å ikke stress etter en mann, da blir du mindre kresen og risikerer å bli skuffet igjen. Alt ordner seg. Lykke til

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for oppmuntrende svar <3 Jeg vet at han vil sette pris på alt jeg gjør når han blir eldre, alt jeg gjør gjør jeg for han. Det verste er denne ensomheten og denne evig lange veien til lykke. I dag var jeg på tidenes date med en så fin mann, men ingen kontakt etterpå. Blir så deppaaa. Alt jeg vil er å finne meg en fin mann og skape familielivet. Håper det ikke blir så lenge til jeg gjør.

Anonymkode: ba3b0...5a4

Jeg kan trøste deg med at det skjer med oss uten barn også, går på date med store forhåpninger og hører ikke en dritt etterpå   Jeg er ca 10 år eldre enn deg og har lyst å gi noen tips. Nyt tiden du har med sønnen din, ikke vær så opptatt av å komme inn i et nytt forhold. Det kommer tidsnok. Når det gjelder at du ser at "alle" andre har familie, hus, bil og alt på stell så kan jeg love deg at det er ikke så lykkelig som det ser ut som. Har mange venninner (og egne erfaringer) som er eksempler på dette. Alt ser bra ut på sosiale medier, men når vi treffes så forteller de om at de krangler mye med mannen eller at mannen jobber hele tiden og er aldri hjemme. Men huset er stort, Teslaen står på tunet og alt ser så veldig bra ut sett utenfra og inn. Det var som noen andre skrev: ikke sammenligne ditt indre med andre sitt ytre. Alle har sitt de sliter med. 

Anonymkode: 4a940...648

[femme_folle]

Hva ville Pippi Langstrømpe gjort?

[Sensi]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor i et ganske etablert område. Skal stå på, men det er så vondt fordi jeg føler meg så liten i forhold til alle andre.

Anonymkode: ba3b0...5a4

Syns du er kjempetøff. Og du er under utdannelse. Slapp av, kos deg og lev mer her og nå frem til du er ferdig på skolen. Du blir ikke boende der du er nå for alltid. Dette vil ordne seg. ❤️

[Gravity]

5 hours ago, Nina1975 said:

Aldri baser din lykke på andre, du blir så sårbar da. Ha holdningen om at du skal greie deg selv, uavhengig av andre. Kos deg som singel, en gang savner du kanskje det og. Konsentrer deg om skolen, få en hobby du kan kose deg med hjemme på kveldstid og gjerne få deg ett større nettverk. Lykke kommer innenifra. Prøv å ikke stress etter en mann, da blir du mindre kresen og risikerer å bli skuffet igjen. Alt ordner seg. Lykke til

Kloke ord fra Nina1075 her, TS . Ellers mange gode råd i tråden. Les og lytt!

[duplexx]

Jeg er 26 og har to stk - det ordner seg! 😂

For tre år siden følte jeg livet var over. Det var helt helt helt jævli. Jeg har stått ved stupet såååå mange ganger og ikke ant hva det skal bli av meg. Jeg står midt i en bachelor, og aner ikke om det er riktig valg engang. Jeg vurderer å kjøpe bolig, men vet ikke engang hvor jeg ønsker å bo. Jeg blir kvalm av å tenke på å date så det utgår, jeg har ikke ork. På toppen av det hele har  jeg egne greier å styre med og ordne opp i, og den minste er midt i et toddler-sprang. Vi kan glemme å kjøre tog og spise ut for tiden, for å si det sånn.. å finne menn er for øvrig ikke vanskelig. Men kravene er kanskje hevet, så det er bare litt færre av dem. Jeg har sex så sjelden at jeg ikke husker hvordan det kjennes 🤣

Jeg hadde gjort HVA SOM HELST for å hatt kun ett barn, men jeg sitter fast med to 🙄 fri annenhver helg.

Det vil løse seg. Til og med når du ikke tror det. Ting endrer seg automatisk med tiden og alderen, du vil bli mer vant med ting og lande livet. Men jeg forstår at du er frustert ❤️

Endret 18. februar 2018 av duplexx

[AnonymBruker]

8 timer siden, femme_folle skrev:

Hva ville Pippi Langstrømpe gjort?

Hun ville ha gjort følgende:

- Passet på å ha snille venner

- Holdt huset i orden

- Engasjert seg i sine næres vel, vel og trivsel

- Jobbet for å nå sine mål

- Sist og viktigst: ikke brydd seg om hva andre sier og mener om henne 

Anonymkode: 0ce05...ba9