Livet mitt som alenemor

[AnonymBruker]

Utblåsing.

Er alenemamma på 24 år til en gutt på 2 år. Er så sykt lei meg for alt. Bor på 43 kvd, ikke lappen, under høyere utdanning. Far er veldig lite inne i bilde. Dette er så tungt. Jeg trodde ALDRI jeg skulle bli alene. Var så sikker på at meg og bf skulle holde sammen, men han var ikke interessert i familielivet etter at sønnen vår kom til verden. Han levde et helt annet liv og jeg tok meg av vår sønn hver dag. Jeg prøver å treffe menn fra nettet de helgene jeg har fri, men jeg føler at de mennene som jeg blir interessert i, ikke er så higen som jeg blir. Jeg føler at siden jeg har barn, så faller interessen hos dem. Ingenting er på stell. Jeg føler meg så ensom og så deprimert. 24 år og slik situasjon. Alle rundt meg bor i store eneboliger, godt etablert og kjører fine biler og lever så fine liv. Var ikke sånn dette skulle bli. Jeg elsker sønnen min over ALT på jord og kommer til å stå på for alltid, men ting er så tøft og noen ganger er det vanskelig å se lyset i tunellen og hvordan fremtiden vår blir. 

Anonymkode: ba3b0...5a4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Utblåsing.

Er alenemamma på 24 år til en gutt på 2 år. Er så sykt lei meg for alt. Bor på 43 kvd, ikke lappen, under høyere utdanning. Far er veldig lite inne i bilde. Dette er så tungt. Jeg trodde ALDRI jeg skulle bli alene. Var så sikker på at meg og bf skulle holde sammen, men han var ikke interessert i familielivet etter at sønnen vår kom til verden. Han levde et helt annet liv og jeg tok meg av vår sønn hver dag. Jeg prøver å treffe menn fra nettet de helgene jeg har fri, men jeg føler at de mennene som jeg blir interessert i, ikke er så higen som jeg blir. Jeg føler at siden jeg har barn, så faller interessen hos dem. Ingenting er på stell. Jeg føler meg så ensom og så deprimert. 24 år og slik situasjon. Alle rundt meg bor i store eneboliger, godt etablert og kjører fine biler og lever så fine liv. Var ikke sånn dette skulle bli. Jeg elsker sønnen min over ALT på jord og kommer til å stå på for alltid, men ting er så tøft og noen ganger er det vanskelig å se lyset i tunellen og hvordan fremtiden vår blir. 

Anonymkode: ba3b0...5a4

Vet du hvem som synes du er alt annet enn mislykket? Sønnen din.

Ikke jevnfør deg med andre. Det er bare veien til ulykke. Selv den aller rikeste vil føle seg mislykket hvis hun... eh, han, jevnfører seg med andre.

Lev i nuet. Se deg selv utenfra, se den jenta, moren, som forsøker. Både med andre, du har ikke gjort noe galt når det gjelder disse mennene, og med sønnen din. Det er ikke du som sviker eller har sviktet, du har gjort det du kan, villet, forsøkt.

Men du? Når utdanningen er tatt og du kommer ut i jobb vil du oppleve at livet blir helt annerledes, du vil få en enorm frihet. Da vil du ikke lenger føle noe behov for å jevnføre deg.

Frem til da, våg å drømme! Drøm om det du ønsker deg, det du ønsker for din sønn, drøm om hvor dere skal flytte, hvor dere skal bo, hva du skal gi han, ta han med på, oppleve sammen, våg å drømme!

Og du? Vet du hvem som synes du er alt annet enn mislykket? Ja, sønnen din ja. Han synes du er fantastisk.

Anonymkode: c50a1...36a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hvem som synes du er alt annet enn mislykket? Sønnen din.

Ikke jevnfør deg med andre. Det er bare veien til ulykke. Selv den aller rikeste vil føle seg mislykket hvis hun... eh, han, jevnfører seg med andre.

Lev i nuet. Se deg selv utenfra, se den jenta, moren, som forsøker. Både med andre, du har ikke gjort noe galt når det gjelder disse mennene, og med sønnen din. Det er ikke du som sviker eller har sviktet, du har gjort det du kan, villet, forsøkt.

Men du? Når utdanningen er tatt og du kommer ut i jobb vil du oppleve at livet blir helt annerledes, du vil få en enorm frihet. Da vil du ikke lenger føle noe behov for å jevnføre deg.

Frem til da, våg å drømme! Drøm om det du ønsker deg, det du ønsker for din sønn, drøm om hvor dere skal flytte, hvor dere skal bo, hva du skal gi han, ta han med på, oppleve sammen, våg å drømme!

Og du? Vet du hvem som synes du er alt annet enn mislykket? Ja, sønnen din ja. Han synes du er fantastisk.

Anonymkode: c50a1...36a

Tusen takk for oppmuntrende svar <3 Jeg vet at han vil sette pris på alt jeg gjør når han blir eldre, alt jeg gjør gjør jeg for han. Det verste er denne ensomheten og denne evig lange veien til lykke. I dag var jeg på tidenes date med en så fin mann, men ingen kontakt etterpå. Blir så deppaaa. Alt jeg vil er å finne meg en fin mann og skape familielivet. Håper det ikke blir så lenge til jeg gjør.

Anonymkode: ba3b0...5a4

[Gjest HanenIFlokken]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utblåsing.

Er alenemamma på 24 år til en gutt på 2 år. Er så sykt lei meg for alt. Bor på 43 kvd, ikke lappen, under høyere utdanning. Far er veldig lite inne i bilde. Dette er så tungt. Jeg trodde ALDRI jeg skulle bli alene. Var så sikker på at meg og bf skulle holde sammen, men han var ikke interessert i familielivet etter at sønnen vår kom til verden. Han levde et helt annet liv og jeg tok meg av vår sønn hver dag. Jeg prøver å treffe menn fra nettet de helgene jeg har fri, men jeg føler at de mennene som jeg blir interessert i, ikke er så higen som jeg blir. Jeg føler at siden jeg har barn, så faller interessen hos dem. Ingenting er på stell. Jeg føler meg så ensom og så deprimert. 24 år og slik situasjon. Alle rundt meg bor i store eneboliger, godt etablert og kjører fine biler og lever så fine liv. Var ikke sånn dette skulle bli. Jeg elsker sønnen min over ALT på jord og kommer til å stå på for alltid, men ting er så tøft og noen ganger er det vanskelig å se lyset i tunellen og hvordan fremtiden vår blir. 

Anonymkode: ba3b0...5a4

Sender deg en skikkelig god klem jeg 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, buttsex skrev:

hvor er det du bor egentlig ? du er 24 år og alle rundt deg har både enebolig bil og alt på stell ? jeg er 27 med god jobb og har ikke råd til bolig før om 1-2 år

du må egentlig bare ta ansvar for ditt eget liv. å få unge når du er 21 og tro at forholdet kommer til å holde i så ung alder er ganske naivt . stå for dine valg . du blir tøffere av å komme deg gjennom tunge perioder i livet. hver gang jeg har det vondt tenker jeg på barn i afrika, eller folk som er vokst opp med ekstrem fattigdom og krig, da er det ikke så ille allikavell

Jeg bor i et ganske etablert område. Skal stå på, men det er så vondt fordi jeg føler meg så liten i forhold til alle andre.

Anonymkode: ba3b0...5a4

[AnonymBruker]

Vit at du er ikke alene, og ta et steg om gangen. Se deg i speilet og si minst en ting du er god på, uansett hva det er. Fokuser på de små gledene i hverdagen, tenk muligheter ikke begrensninger. Det er ikke alltid så lett. Er selv alenemor, men til tre på fulltid. Fullførte siste år i desember på universitetet (master nivå), har ingen fancy bil og leier en helt ok leilighet. Du klarer det du vil, den regelen følger jeg! Er i min første store jobb i en alder av 27år. 

Så sender jeg over en stor klem 🙂

Anonymkode: 1018d...07b

[Gjest Mass]

Barnet ditt er jo også i en alder som krever mer av deg nå enn når han blir eldre. Ikke sammenlign deg med andre - det du ser kan alltids være en fasade og ikke som du tror. Vær tilstede i nuet og fokuser på de små tingene og de gode øyeblikkene. Det er dem du vil savne mest etterhvert ❤

Har du venninner du kan treffe når du har barnefri? Ville glemt menn, og kost meg med venninner. Skape gode minner og bare ha det gøy. Så når du har det bra og føler at du er tilfreds med tilværelsen, og kjenner at livet er godt å leve - så dukker det alltid opp noen.

Og husk, du blir aldri 24 år igjen. 

[Meadow]

40 minutter siden, buttsex skrev:

 

takk meg senere, denne har fått meg igjennom kjærlighetssorg, arbeidsløshet , sykdom og diverse

❤ 

Takk for at du delte denne!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for oppmuntrende svar <3 Jeg vet at han vil sette pris på alt jeg gjør når han blir eldre, alt jeg gjør gjør jeg for han. Det verste er denne ensomheten og denne evig lange veien til lykke. I dag var jeg på tidenes date med en så fin mann, men ingen kontakt etterpå. Blir så deppaaa. Alt jeg vil er å finne meg en fin mann og skape familielivet. Håper det ikke blir så lenge til jeg gjør.

Anonymkode: ba3b0...5a4

Du har tudeligvis tilgang på barnevakt ihvertfall da! Ikke alle som har det, så det er jo positivt!

Anonymkode: 1aa72...39a

[Gjest GoldenLioness]

Nr 1:

Det er IKKE normalt å være ferdig etablert med hus og bil i din alder.

Nr 2: Du trenger ikke en mann for å være lykkelig! Du er mamma og du er under høyere utdanning. Konsentrer deg om det nå. Tenk at når du er ferdig utdannet og får deg en god jobb så vil du kunne få deg en større leilighet og du har en litt større unge som gir deg litt mer frihet.

Nr 3: Du er ungen din sin helt. Du er vakker, sterk, selvstendig og jobber for det du vil oppnå. Du er et godt forbilde som barnet vil se opp til og dermed legge opp til gode verdier og moraler.

 

[Gjest making.a.mess]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utblåsing.

Er alenemamma på 24 år til en gutt på 2 år. Er så sykt lei meg for alt. Bor på 43 kvd, ikke lappen, under høyere utdanning. Far er veldig lite inne i bilde. Dette er så tungt. Jeg trodde ALDRI jeg skulle bli alene. Var så sikker på at meg og bf skulle holde sammen, men han var ikke interessert i familielivet etter at sønnen vår kom til verden. Han levde et helt annet liv og jeg tok meg av vår sønn hver dag. Jeg prøver å treffe menn fra nettet de helgene jeg har fri, men jeg føler at de mennene som jeg blir interessert i, ikke er så higen som jeg blir. Jeg føler at siden jeg har barn, så faller interessen hos dem. Ingenting er på stell. Jeg føler meg så ensom og så deprimert. 24 år og slik situasjon. Alle rundt meg bor i store eneboliger, godt etablert og kjører fine biler og lever så fine liv. Var ikke sånn dette skulle bli. Jeg elsker sønnen min over ALT på jord og kommer til å stå på for alltid, men ting er så tøft og noen ganger er det vanskelig å se lyset i tunellen og hvordan fremtiden vår blir. 

Anonymkode: ba3b0...5a4

Jeg følte det samme når jeg var på din alder og alenemor. Bodde i et velstående område bestående av store nye eneboliger og jeg leide en bitteliten sokkelleilighet. Følte absolutt på forskjellene. Det var en overgangsfase og jeg sparte hver krone til boligkjøp. Når jeg fikk nok penger kjøpte jeg bolig i et hyggelig rekkehusområde der alle husene var like. Det var utrolig deilig å føle at huset mitt var likt som alle andres, kontra å ha den stussligste leiligheten i området. Du vil også føle deg bedre ettersom barnet vokser til og dere kan gjøre aktiviteter sammen. Dessuten kommer du til å få ny kjæreste. Men du må spørre deg selv: er tiden moden for det akkurat nå? Kanskje trenger du å gjøre noen erfaringer på egenhånd først? Jeg var veldig innteressert i å få kjæreste med en gang men slik ble det ikke for han jeg ville ha var opptatt så de følelsene ble ble mine å eie alene. Men etter andre året når alt hadde fallt på plass så så jeg gleden i friheten å være alene. Det er klart det er hyggelig å ha noen å dele sofakvelder og opplevelser med, men det er også hyggelig å gjøre hva man vil, kunne være impulsiv og ha det akkurat sånn man ønsker. Barnet vokste og var et hyggelig selskap på sykkelturer, kino, reiser etc. 

Hadde et par småforhold i denne perioden jeg ikke fortalte barnet om fordi jeg visste de ikke ville føre til noe videre. Ordentlig kjæreste dukket opp en dag flere år senere. Sier ikke at det trenger å ta flere år å få kjæreste, det tok lang tid fordi ting fallt på plass og behovet ikke var så stort ettersom jeg hadde det bra som det var. Det er i starten tomrommet er stort. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alt jeg vil er å finne meg en fin mann og skape familielivet. Håper det ikke blir så lenge til jeg gjør.

Hvis dette er alt du vil,er det kanskje greit å ta et skikkelig oppgjør med seg selv. Skjerpe seg og skape et godt liv for den familien du og gutten din er NÅ først. 

Jeg blir helt overgitt 

Anonymkode: bbc8e...04b

[AnonymBruker]

Du virker desperat og det er uattraktivt. Ikke baser din lykke på en mann. Gjør deg selv lykkelig først. Kjærligheten kommer den. Konsentrer deg om din sønn og studiene først og fremst,  og slutt å sammenligne deg med andre. Det vil aldri komme noe godt ut av det. Alle lever forskjellige liv. Lykke til.

Anonymkode: 8af40...6d6

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor i et ganske etablert område. Skal stå på, men det er så vondt fordi jeg føler meg så liten i forhold til alle andre.

Anonymkode: ba3b0...5a4

Jeg er riktignok i et forhold(gift, vært sammen siden vi var 19 år) - har høy utdanning og god inntekt begge to. Jobbet i 10 år etter utdanning.

Vi bor med barnet vårt på 59 m2, som vi leier - vi har ikke mulighet til å kjøpe bolig på årevis fordi vi måtte flytte og selge bolig ifbm oljekrisa. Den tapte vi på, og dermed gikk all EK i vasken.

Og naboen min, som eier boligen sin til 6 mill md nesten nedbetalt lån - har begge to blitt kronisk syke i en alder av 30 år hvorav den ene har fått uhelbredelig kreft. 

Men utad ser vi jo ut som de «vellykkede» folk - og er jo også det på noen områder. 

Blir det slutt i våre forhold så har jo ingen av oss råd til å bo på noe mer enn den størrelsen du nevner - sånn er det å være alene. 

Så for å oppsummere: grunnen til at du føler deg «liten» er jo fordi du nok bor i et område hvor det er mange med sterk økonomi. Men det betyr ikke at livene deres er gull og grønne skoger. Og ditt liv er jo slettes nesten ikke begynt engang, så her vil nok mye skje for deg. Selv om det kanskje ikke er på den materielle fronten i form av enebolig og fin bil. 

Men i den alderen du er i så er jo ikke det normale overhodet, jeg og mine venner studerte alle da og bodde i kollektiv. Uten barn vel og merke, men vi hadde jo aldri i verden hatt råd til noe mer da heller. 

Anonymkode: dbe77...904

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utblåsing.

Er alenemamma på 24 år til en gutt på 2 år. Er så sykt lei meg for alt. Bor på 43 kvd, ikke lappen, under høyere utdanning. Far er veldig lite inne i bilde. Dette er så tungt. Jeg trodde ALDRI jeg skulle bli alene. Var så sikker på at meg og bf skulle holde sammen, men han var ikke interessert i familielivet etter at sønnen vår kom til verden. Han levde et helt annet liv og jeg tok meg av vår sønn hver dag. Jeg prøver å treffe menn fra nettet de helgene jeg har fri, men jeg føler at de mennene som jeg blir interessert i, ikke er så higen som jeg blir. Jeg føler at siden jeg har barn, så faller interessen hos dem. Ingenting er på stell. Jeg føler meg så ensom og så deprimert. 24 år og slik situasjon. Alle rundt meg bor i store eneboliger, godt etablert og kjører fine biler og lever så fine liv. Var ikke sånn dette skulle bli. Jeg elsker sønnen min over ALT på jord og kommer til å stå på for alltid, men ting er så tøft og noen ganger er det vanskelig å se lyset i tunellen og hvordan fremtiden vår blir. 

Anonymkode: ba3b0...5a4

De færreste menn i 20-årene ønsker barn.

Du er en såkalt «Ung mor» - men du tenkte ikke på jobb/økonomien? 

Anonymkode: 0ce05...ba9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Konsentrer deg om din sønn og studiene først og fremst,  og slutt å sammenligne deg med andre. Det vil aldri komme noe godt ut av det. Alle lever forskjellige liv. Lykke til.

Anonymkode: 8af40...6d6

Det er sant. TS bør lytte.

Anonymkode: 0ce05...ba9

[AnonymBruker]

Slik er det og det er både trist, kjedelig og ensomt,men tiden går fort. Om noen år er du ferdig utdannet og har Jobb og langt bedre økonomi. Tenk på hvor fort de to årene fra sønnen din ble født til nå har gått. Årene går bare fostere etter hvert som du blir eldre. Se på dette som en fase i livet der målet og meningen med alt er utdannelse og at du skal ta vare på sønnen din på best mulig måte. Ikke stress med menn og kjærester. Alt har sin tid og nå kan du la fokuset være barn og utdanning. Du er ennå veldig ung og har hele livet forran deg. Menn finner du på hvert et gatehjørne når den tid kommer. Konsentrer deg om det som er viktig nå, og det er sønnen din og utdannelsen din.

Anonymkode: c7acd...d47

[Gjest GoldenLioness]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

De færreste menn i 20-årene ønsker barn.

Du er en såkalt «Ung mor» - men du tenkte ikke på jobb/økonomien? 

Anonymkode: 0ce05...ba9

Hun ble forlatt etter at barnet ble født....

[AnonymBruker]

Jeg er 39 år, og har flere venninner som leier bolig. Er ekstremt få på 24 år som eier hus. Og du studerer for å skape en bedre framtid for deg og sønnen din. Ja, det er slitsomt, men prøv å nyt tiden, kos deg med deg og sønnen din. Du er så ung, så du har god tid til å finne deg mann, og få flere barn.

 

Anonymkode: 84fa6...9e8

[AnonymBruker]

De fleste studenter på din alder lever stuet sammen med andre studenter. Da jeg var 27 hadde jeg bare 12 m2 som var "mitt eget", resten delte jeg med andre. Du bor alene, du har familie. Alt er relativt, og det spørs så veldig på hvem vi sammenligner oss med. En person som tok fagbrev som attenåring har nok kommet "lengre" på papiret når han er tjue enn noen som akkurat har begynt på skolen, men når dere har blitt 30 kommer dere ikke til å merke så mye forskjell. Jeg skjønner at du er lei deg og opprørt, men du sammenligner deg med feil folk. Det er ikke de rundt deg som utgjør den vanlige norske noenogtjueåringen. De fleste av oss har/hadde det ganske trangt og småkjipt.

Anonymkode: 85034...db0