Mister helt håpet om mann og barn

[AnonymBruker]

Da var jeg fylt 33, og sitter her fremdeles like singel. Har hatt noen forhold, men aldri noe som har vart. Jeg vil egentlig ha en stor familie, men ikke uten en mann... 

Noen som har noen trøstende ord? Eller har vært i samme situasjon?

 

Anonymkode: 20cc7...c77

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig har du fremdeles en del år igjen til å treffe noen. Men ville vurdert barn alene, så du ikke mister muligheten til å få barn i dragsuget. Hvis du vil ha barn bør du ikke vente mange flere år før du starter. Av to worstcase-scenarier er det mye bedre å ha familie alene, enn å være ufrivillig barnløs og singel et helt liv. 

 

Anonymkode: fab42...4f4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mange trøstende ord, men er i samme situasjon selv.. For meg er det faktisk verre å bli alenemor enn å forbli barnløs, og jeg ser ennå muligheten for å finne meg en livspartner.

Hva tenker du om fremtiden, ts?

Anonymkode: 18031...947

[AnonymBruker]

Du må gjerne sende meg en PM om du vil. Jeg er også i samme situasjon,

Anonymkode: 18031...947

[EnKoppTe]

De skulle ikke være anonym

[Kalevala]

Anbefaler denne podkasten, om Tiril som er 'evig singel' og går i terapi hos psykolog Peder Kjøs:

https://radio.nrk.no/podcast/hos_peder/nrkno-poddkast-25572-129444-10012018015400

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kalevala skrev:

Anbefaler denne podkasten, om Tiril som er 'evig singel' og går i terapi hos psykolog Peder Kjøs:

https://radio.nrk.no/podcast/hos_peder/nrkno-poddkast-25572-129444-10012018015400

Jeg hørte litt på den, men skjønte kanskje ikke helt "problemet". Tiril er vel innadvendt og har litt vanskeligheter med å knytte seg til fremmede. Ikke direkte uvanlig det, vel? Kanskje dere andre skjønte mer enn meg

Anonymkode: 18031...947

[Kalevala]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg hørte litt på den, men skjønte kanskje ikke helt "problemet". Tiril er vel innadvendt og har litt vanskeligheter med å knytte seg til fremmede. Ikke direkte uvanlig det, vel? Kanskje dere andre skjønte mer enn meg

Anonymkode: 18031...947

Hun fikk hjelp til å åpne seg for de som betyr noe i livet hennes, og å til å møte potensielle nye partnere med seg selv, og ikke som 'jobbintervjuer'. 

Det hjalp henne på to fronter:

• Ensomheten ble mindre fordi hun kom nærmere vennene sine.
• Sjansen for å finne en partner ble større fordi hun nå opplever at menn blir mer interessert i henne, og ikke minst at hun selv blir mer 'ekte' interessert i dem. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Da var jeg fylt 33, og sitter her fremdeles like singel. Har hatt noen forhold, men aldri noe som har vart. Jeg vil egentlig ha en stor familie, men ikke uten en mann... 

Noen som har noen trøstende ord? Eller har vært i samme situasjon?

 

Anonymkode: 20cc7...c77

Du får flytte til Svalbard 😜

Anonymkode: 7bea5...57e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da var jeg fylt 33, og sitter her fremdeles like singel. Har hatt noen forhold, men aldri noe som har vart. Jeg vil egentlig ha en stor familie, men ikke uten en mann... 

Noen som har noen trøstende ord? Eller har vært i samme situasjon?

 

Anonymkode: 20cc7...c77

Jeg er 37 år og singel. Jeg trodde det skulle være en helt forferdelig situasjon, men når jeg hører venninner som snakker om forholdene sine så tenker jeg at jeg er ganske heldig som kan styre livet mitt helt selv. Men jeg skjønner det er sårt for deg hvis du har lyst på familie og hele pakken. Det er uansett ikke for sent, det er mange som får barn i slutten av 30-årene. Det beste tipset jeg kan gi er å være tilgjengelig om det er på datingsider eller generelt være sosial. Da øker du sjansene for å møte noen. Og jeg tenker for min egen del at jeg kommer ikke til å forvente den store forelskelsen når jeg treffer noen. Tror jeg kommer til å gi det mer tid for å se om det kan bli et solid forhold enn å tenke så mye på den sinnsyke tiltrekningen. 

Anonymkode: 44411...d36

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du får flytte til Svalbard 😜

Anonymkode: 7bea5...57e

Er det mange single menn der?

 

Anonymkode: 44411...d36

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 37 år og singel. Jeg trodde det skulle være en helt forferdelig situasjon, men når jeg hører venninner som snakker om forholdene sine så tenker jeg at jeg er ganske heldig som kan styre livet mitt helt selv. Men jeg skjønner det er sårt for deg hvis du har lyst på familie og hele pakken. Det er uansett ikke for sent, det er mange som får barn i slutten av 30-årene. Det beste tipset jeg kan gi er å være tilgjengelig om det er på datingsider eller generelt være sosial. Da øker du sjansene for å møte noen. Og jeg tenker for min egen del at jeg kommer ikke til å forvente den store forelskelsen når jeg treffer noen. Tror jeg kommer til å gi det mer tid for å se om det kan bli et solid forhold enn å tenke så mye på den sinnsyke tiltrekningen. 

Anonymkode: 44411...d36

Godt å lese at noen syns det er greit å være 37år og singel/barnløs. Det er så mye fokus og press på dette at man blir jo deprimert av det - ikke av selve singelstatusen. Selv er jeg i samme alder og er singel og barnløs også, og har det helt greit med det. Jeg har gjort samme observasjon som deg - de "andre" som har mann og barn, er ikke nødvendigvis så mye lykkeligere. Den eneste forskjellen jeg klarer å se er at jeg og de sannsynligvis får ulike pensjonstid. Det får jeg bare ta når den tid kommer. Jeg tenker at når jeg blir gammel vil det være mange andre i samme situasjon.

Hva fyller du livet med? Jeg jobber en del, har heldigvis en del venner i samme situasjon som jeg tilbringer litt tid med. Ellers tenkte jeg å begynne å utnytte den tiden jeg har til overs med å reise

Anonymkode: 18031...947

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Godt å lese at noen syns det er greit å være 37år og singel/barnløs. Det er så mye fokus og press på dette at man blir jo deprimert av det - ikke av selve singelstatusen. Selv er jeg i samme alder og er singel og barnløs også, og har det helt greit med det. Jeg har gjort samme observasjon som deg - de "andre" som har mann og barn, er ikke nødvendigvis så mye lykkeligere. Den eneste forskjellen jeg klarer å se er at jeg og de sannsynligvis får ulike pensjonstid. Det får jeg bare ta når den tid kommer. Jeg tenker at når jeg blir gammel vil det være mange andre i samme situasjon.

Hva fyller du livet med? Jeg jobber en del, har heldigvis en del venner i samme situasjon som jeg tilbringer litt tid med. Ellers tenkte jeg å begynne å utnytte den tiden jeg har til overs med å reise

Anonymkode: 18031...947

Ja, men det er mange år til du er pensjonist. Det kan skje mye i mellomtiden

Jeg trener, driver med foto, er med venner og familie. Det fleste venninnene mine er i forhold så ser at det blir ikke så mye tid med de lenger. Jeg synes helgene er veldig lange så jeg har lyst å prøve å treffe en mann. La egentlig det på is en stund, men har lyst å ha en partner som jeg kan finne på mer ting sammen med. Hvis ikke det ordner seg snart kommer jeg til å reise mer bort i helgene, enten på organiserte turer med DNT eller alene på hyttetur  

Anonymkode: 44411...d36

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det er mange år til du er pensjonist. Det kan skje mye i mellomtiden

Jeg trener, driver med foto, er med venner og familie. Det fleste venninnene mine er i forhold så ser at det blir ikke så mye tid med de lenger. Jeg synes helgene er veldig lange så jeg har lyst å prøve å treffe en mann. La egentlig det på is en stund, men har lyst å ha en partner som jeg kan finne på mer ting sammen med. Hvis ikke det ordner seg snart kommer jeg til å reise mer bort i helgene, enten på organiserte turer med DNT eller alene på hyttetur  

Anonymkode: 44411...d36

Takk for godt svar Hvordan tenker du å møte menn? Jeg syns akkurat det er litt vrient. Har noen dating apper, men opplever det som useriøst og usosialt. Jeg vil heller snakke, se, bli kjent med i levende live Jeg skal også reise mer, har faktisk allerede booket meg tur til en storby Kanskje menn i Europa er litt mer interessante enn de her?

Anonymkode: 18031...947

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år og singel, og tror oppriktig talt at jeg kommer til å være alene resten av livet. Jeg har ikke hatt noen form for forhold de siste 20 årene, så jeg har egentlig ikke hatt sjansen heller. Er bitter på livet og meg selv, ensom, og det er ingenting jeg ønsker meg mere enn å finne ei som jeg kan dele hverdagen og livet med. Jeg får høre at jeg ikke burde ha noen som helst problemer med å finne noen, men allikevel så klarer jeg det ikke. Forelsker meg bare i damer som jeg ikke kan få. Enten så er de i forhold, eller har akkurat blitt ferdig med et forhold og elsker fortsatt sine ekser, de bor for langt unna, de er lesbiske, eller bare rett og slett for bra for meg. At det finnes noen for alle er i alle fall bare bullshit, det er det ingen tvil om.

Anonymkode: 7d6e8...8d5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for godt svar Hvordan tenker du å møte menn? Jeg syns akkurat det er litt vrient. Har noen dating apper, men opplever det som useriøst og usosialt. Jeg vil heller snakke, se, bli kjent med i levende live Jeg skal også reise mer, har faktisk allerede booket meg tur til en storby Kanskje menn i Europa er litt mer interessante enn de her?

Anonymkode: 18031...947

Jeg hadde bannlyst datingapper for jeg orket det ikke mer, men ensomme kvelder og helger gjorde at jeg opprettet ny profil på Sukker og Tinder  Jeg skal på date med en i morgen så får jeg se hvordan det går. Jeg er uansett mye mer avslappet denne gangen enn jeg har vært tidligere. Før ville jeg inn i et forhold, var veldig stresset over det. Men nå tar jeg det som det kommer. Det må føles riktig. Jeg hadde tenkt å legge kjærlighetslivet mitt opp i skjebnens hender og møte noen på "gamle" måten, men det er veldig vanskelig. Spesielt om vinteren når vi nordmenn sitter mye inne. Det finnes mange norske, kjekke menn, men kanskje du kan ha en ferieflørt?  

Anonymkode: 44411...d36

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 40 år og singel, og tror oppriktig talt at jeg kommer til å være alene resten av livet. Jeg har ikke hatt noen form for forhold de siste 20 årene, så jeg har egentlig ikke hatt sjansen heller. Er bitter på livet og meg selv, ensom, og det er ingenting jeg ønsker meg mere enn å finne ei som jeg kan dele hverdagen og livet med. Jeg får høre at jeg ikke burde ha noen som helst problemer med å finne noen, men allikevel så klarer jeg det ikke. Forelsker meg bare i damer som jeg ikke kan få. Enten så er de i forhold, eller har akkurat blitt ferdig med et forhold og elsker fortsatt sine ekser, de bor for langt unna, de er lesbiske, eller bare rett og slett for bra for meg. At det finnes noen for alle er i alle fall bare bullshit, det er det ingen tvil om.

Anonymkode: 7d6e8...8d5

Du må roe ned bitterheten din. Det er mye prøving og feiling i moderne kjærlighetsliv, sånn er det for veldig mange! Ikke ta bitterheten din over på neste potensielle partner. Jeg har fått melding av menn på Sukker der det står "hva må jeg gjøre for å fange oppmerksomheten din? Leiter du etter en prins som egentlig ikke eksisterer?". Sånne meldinger er skikkelig turn-off. Jeg skal si hva jeg tenkte om han for å ta det som et eksempel. For det første var han ikke min type. Greit at man ikke skal være kresen, men jeg var ikke interessert i utgangspunktet. For det andre hadde jeg begynt å snakke med en annen som jeg var litt interessert i, da ser jeg ikke hvorfor jeg skal svare på han andre. For det tredje hyler alle alarmer høyt når en mann skriver sånne kommentarer som at prinsen som ikke eksisterer. Mitt inntrykk på nettdating er at veldig mange menn prøver seg på damer de ikke har sjans på og så blir de møkksure når vi avviser de og ender opp som bitre, sure menn som deg. Ikke la tidligere erfaringer ødelegge muligheter for nye forhold, det er kun deg det går utover. 

Anonymkode: 44411...d36

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sett "utover mot Europa". Da gjør du det ekstra vanskelig for deg selv med en rekke påfølgende vanskeligheter - datingfasen og bli kjent (som ikke kan gjøre over avstand), kulturforskjeller, bosetning m.m. Menn fra sydligere strøk er generøse med oppmerksomheten, og det er desto vanskeligere å se hvem som er genuine.

Ett tips er uansett å utvide horisonten og revurdere noen typiske "krav" du har hatt. Kanskje har din første mann barn fra før. Kanskje ser han ikke helt ut som du tenkte. Kanskje bør du vurdere å flytte til en større by om du bor et lite sted.

Like fullt er du ung. Og nå fant t.o.m. prins Harry seg en som er eldre enn deg  

Anonymkode: 66d86...95b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde bannlyst datingapper for jeg orket det ikke mer, men ensomme kvelder og helger gjorde at jeg opprettet ny profil på Sukker og Tinder  Jeg skal på date med en i morgen så får jeg se hvordan det går. Jeg er uansett mye mer avslappet denne gangen enn jeg har vært tidligere. Før ville jeg inn i et forhold, var veldig stresset over det. Men nå tar jeg det som det kommer. Det må føles riktig. Jeg hadde tenkt å legge kjærlighetslivet mitt opp i skjebnens hender og møte noen på "gamle" måten, men det er veldig vanskelig. Spesielt om vinteren når vi nordmenn sitter mye inne. Det finnes mange norske, kjekke menn, men kanskje du kan ha en ferieflørt?  

Anonymkode: 44411...d36

Samme her - jeg syns nettdating er kleint og upersonlig, men fant ut at det kanskje er "hovedarenaen" for voksne single som ike finner noen i nærmiljøet sitt. Så jeg har også profil der. Skal møte en i dag faktisk. Ikke helt min type mann men syns uansett det er hyggelig å stifte nye bekjentskaper og "trene" litt på å møte menn ettersom jeg har sittet litt mye for meg selv den siste tiden. Kanskje han kan bli en venn? Ønsker deg lykke til med daten din  

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke sett "utover mot Europa". Da gjør du det ekstra vanskelig for deg selv med en rekke påfølgende vanskeligheter - datingfasen og bli kjent (som ikke kan gjøre over avstand), kulturforskjeller, bosetning m.m. Menn fra sydligere strøk er generøse med oppmerksomheten, og det er desto vanskeligere å se hvem som er genuine.

Ett tips er uansett å utvide horisonten og revurdere noen typiske "krav" du har hatt. Kanskje har din første mann barn fra før. Kanskje ser han ikke helt ut som du tenkte. Kanskje bør du vurdere å flytte til en større by om du bor et lite sted.

Like fullt er du ung. Og nå fant t.o.m. prins Harry seg en som er eldre enn deg  

Anonymkode: 66d86...95b

OK - takk for tilbakemelding. Jeg lykkes ikke med norske menn og har litt lett for å drømme meg bort og tenke at det er enklere med utenlandske menn. De virker så mye mer sosiale og positive til meg. Men som du sier, at de er generøse med oppmerksomheten betyr jo ikke at de vil binde seg heller. Det må jeg ha i bakhodet.

Takk for det siste. Jeg har kjent litt på alderen min i det siste ettersom jeg syns jeg leser så mye rart om kvinners attraktivitet og "utløpsdato". Kanskje ikke alle menn er sånn, likevel

Anonymkode: 18031...947

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her - jeg syns nettdating er kleint og upersonlig, men fant ut at det kanskje er "hovedarenaen" for voksne single som ike finner noen i nærmiljøet sitt. Så jeg har også profil der. Skal møte en i dag faktisk. Ikke helt min type mann men syns uansett det er hyggelig å stifte nye bekjentskaper og "trene" litt på å møte menn ettersom jeg har sittet litt mye for meg selv den siste tiden. Kanskje han kan bli en venn? Ønsker deg lykke til med daten din  

 

Anonymkode: 18031...947

Takk! Lykke til du også!  

Anonymkode: 44411...d36