Foreldre som mener at barna sine aldri gjør noe galt

[AnonymBruker]

Som lærer har jeg noen få ganger dessverre møtt på slike foreldre. Foreldre som tror, eller gir inntrykk av å tro utad, at barna deres ikke gjør noe galt.

Om ungen deres har gjort noe slemt mot en medelev, om ungen har vært frekk mot lærere eller assistenter, alltid så er det noen andres feil. Enten har en annen elev framprovosert dårlig oppførsel, eller så er lærere og assistenter ute etter ungen deres av en eller annen grunn.

Det hjelper ikke å snakke fornuftig med slike foreldre.

Hva er det som gjør at noen foreldre er sånn? Om noen kjenner seg igjen, så er jeg interessert i å høre tankene som ligger bak.

Jeg har selv barn i barneskolealder, og noen få ganger har jeg fått beskjed om at de har gjort ting som ikke er greit. Da har jeg selvsagt beklaget, og snakket med barna mine og gjort det jeg kunne for at de ikke skulle gjenta den oppførselen. Men på jobb som lærer selv, har jeg altså opplevd foreldre som rett og slett mener jeg har noe imot ungen deres om jeg skriver anmerkninger eller sender mail/ringer og forteller om uheldige episoder.

Det er veldig frustrerende, og ganske uforståelig.

Anonymkode: 6d227...14e

[Era Vulgaris]

Dessverre et velkjent fenomen for oss pedagoger. Min erfaring er at det gjerne er foreldrene til de barna som oftest er innblandet i konflikter som har de største skylappene. Graden av ansvarsfraskrivelse er høy, og det er oftest andres feil. Jeg har faktisk sendt bekymringsmelding til barnevernet ved et par tilfeller, etter som foreldrene tydelig var mer opptatt av fasade og status, enn sitt eget barns beste.

Når man som forelder hele tiden forsvarer barnet sitt og alltid skylder på andre, gjerne mens barnet hører på, skaper man ufordragelige og hensynsløse barn. Dessverre tror jeg neppe du får svar fra noen sånne curlingforeldre her inne, da de ikke ser selv at de holder på sånn.

Min teori er at de som holder på sånn er ekstremt opptatt av fasade, og legger all sin stolthet og ære i barna sine. Hvis man da pirker i det, går de rett i forsvar.

Endret 17. februar 2018 av Era Vulgaris

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Era Vulgaris skrev:

Dessverre et velkjent fenomen for oss pedagoger. Min erfaring er at det gjerne er foreldrene til de barna som oftest er innblandet i konflikter som har de største skylappene. Graden av ansvarsfraskrivelse er høy, og det er oftest andres feil. Jeg har faktisk sendt bekymringsmelding til barnevernet ved et par tilfeller, etter som foreldrene tydelig var mer opptatt av fasade og status, enn sitt eget barns beste.

Når man som forelder hele tiden forsvarer barnet sitt og alltid skylder på andre, gjerne mens barnet hører på, skaper man ufordragelige og hensynsløse barn. Dessverre tror jeg neppe du får svar fra noen sånne curlingforeldre her inne, da de ikke ser selv at de holder på sånn.

Min teori er at de som holder på sånn er ekstremt opptatt av fasade, og legger all sin stolthet og ære i barna sine. Hvis man da pirker i det, går de rett i forsvar.

Ja, de ser det kanskje ikke selv. Foreldrene er ufordragelige og hensynsløse, og barna blir slik også etterhvert. Men hvordan melder man fra til barnevernet om sånt? At foreldrene alltid tror på barnet sitt, og mener alle andre lyver, er vel ikke ifølge barnevernet grunn nok til å gjøre noe?

Anonymkode: 6d227...14e

[AnonymBruker]

Jo, kjenner til den ja. Du skal være glad du ikke har møtt den enda mer aggressive varianten, "h*n er aldri slik hjemme, det må være noe dere gjør galt på skolen".

Anonymkode: 835ed...d4b

[Era Vulgaris]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, de ser det kanskje ikke selv. Foreldrene er ufordragelige og hensynsløse, og barna blir slik også etterhvert. Men hvordan melder man fra til barnevernet om sånt? At foreldrene alltid tror på barnet sitt, og mener alle andre lyver, er vel ikke ifølge barnevernet grunn nok til å gjøre noe?

Anonymkode: 6d227...14e

Ikke grunn nok i seg selv, men når barnet får en så negativ atferd, man ønsker å henvise til både PPT og BUP, men foreldrene motsetter seg, blir det summen av mange ting som gir grunnlag for bekymringsmelding. 

[Era Vulgaris]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, kjenner til den ja. Du skal være glad du ikke har møtt den enda mer aggressive varianten, "h*n er aldri slik hjemme, det må være noe dere gjør galt på skolen".

Anonymkode: 835ed...d4b

Den møter vi stadig vekk.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, kjenner til den ja. Du skal være glad du ikke har møtt den enda mer aggressive varianten, "h*n er aldri slik hjemme, det må være noe dere gjør galt på skolen".

Anonymkode: 835ed...d4b

Vel, jeg har møtt en kanskje verre variant: H*n mener du har noe imot h*n, at du er ute etter h*n, og den oppfatningen kan vi ikke gjøre noe med, h*n kan tenke selv.

Anonymkode: 6d227...14e

[Rullerusk]

Dette er vel gjerne ungene til de ufordragelige voksne jeg møter i mitt serviceyrke til daglig....,

voksne mennesker som skjeller deg ut før man overhode vet hvorfor de kom inn døra, og som er mer berettiget enn resten av samfunnet.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rullerusk skrev:

Dette er vel gjerne ungene til de ufordragelige voksne jeg møter i mitt serviceyrke til daglig....,

voksne mennesker som skjeller deg ut før man overhode vet hvorfor de kom inn døra, og som er mer berettiget enn resten av samfunnet.

Mulig det. Jeg har opplevd at en elev lyver meg rett opp i ansiktet og så skjeller meg ut fordi jeg påpeker dette, og at foreldrene mener at jeg er den som er urettferdig og har noe imot ungen deres. Man blir nesten målløs der og da.

Anonymkode: 6d227...14e

[AnonymBruker]

Og er gjerne de som ser veldig vellkket ut. Hus hytte båt hund... osv. Som ofte klager på at det er ikke dem unge som er skyldig. ( selv om de vet ungen er slem mot andre barn)

Anonymkode: 15cee...1b0

[AnonymBruker]

Jeg er pedagogisk leder i barnehage, og jeg møter dessverre også denne typen foreldre. Har et barn på avdelingen min i år som har en aggressiv og utagerende oppførsel. Type uprovosert dårlig oppførsel mot andre barn, stygg i munnen, hører ikke på verken beskjeder eller grensesetting. Foreldrene klarer ikke å sette grenser, og unnskylder all dårlig oppførsel. Skylder på at andre barn provoserer barnet, og at personalet ikke håndterer barnet riktig osv. Det er ikke lett å håndtere denne typen foreldre, for de vil ikke ha noen veiledning og er lite interessert i råd. Og når vi setter grenser for barnet i barnehagen, så "klager" barnet til foreldrene, som kommer og kjefter på oss. Og dette er høyt utdannede, ressurssterke foreldre. 

Anonymkode: b9e8f...395

[Era Vulgaris]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er pedagogisk leder i barnehage, og jeg møter dessverre også denne typen foreldre. Har et barn på avdelingen min i år som har en aggressiv og utagerende oppførsel. Type uprovosert dårlig oppførsel mot andre barn, stygg i munnen, hører ikke på verken beskjeder eller grensesetting. Foreldrene klarer ikke å sette grenser, og unnskylder all dårlig oppførsel. Skylder på at andre barn provoserer barnet, og at personalet ikke håndterer barnet riktig osv. Det er ikke lett å håndtere denne typen foreldre, for de vil ikke ha noen veiledning og er lite interessert i råd. Og når vi setter grenser for barnet i barnehagen, så "klager" barnet til foreldrene, som kommer og kjefter på oss. Og dette er høyt utdannede, ressurssterke foreldre. 

Anonymkode: b9e8f...395

Ser vi er flere med samme erfaring, så det er nok dessverre ikke noe unikt. Det er direkte bekymringsfullt, og forklarer hvorfor antall barn med atferdsvansker øker med rekordfart. Personlig synes jeg at jeg merker stor forskjell i negativ retning bare de siste fem årene. 

[Fluttershy]

Jeg er vel ikke helt i den kategorien du etterspør, men jeg er en forelder som tenker at barnet mitt ikke gjør noe galt. At hun ikke lyver, utestenger ++ Det er slik jeg kjenner henne. Hadde andre foreldre fortalt med at hun hadde f.eks. utestengt noen på skolen hadde jeg nok reagert som "HVA? Det kan jeg ikke tro!?!?" Ikke fordi jeg ikke hadde trodd på den som fortalte meg det, men fordi jeg hadde blitt så sjokkert, da jeg ikke kjenner henne på den måten, eller har hørt noe som viser i den retningen før.

Så jeg hadde kanskje fremstått som at jeg ikke trodde på det i første omgang. Det betyr ikke at jeg ikke hadde tatt det på største alvor, og tatt tak i det!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Fluttershy skrev:

Jeg er vel ikke helt i den kategorien du etterspør, men jeg er en forelder som tenker at barnet mitt ikke gjør noe galt. At hun ikke lyver, utestenger ++ Det er slik jeg kjenner henne. Hadde andre foreldre fortalt med at hun hadde f.eks. utestengt noen på skolen hadde jeg nok reagert som "HVA? Det kan jeg ikke tro!?!?" Ikke fordi jeg ikke hadde trodd på den som fortalte meg det, men fordi jeg hadde blitt så sjokkert, da jeg ikke kjenner henne på den måten, eller har hørt noe som viser i den retningen før.

Så jeg hadde kanskje fremstått som at jeg ikke trodde på det i første omgang. Det betyr ikke at jeg ikke hadde tatt det på største alvor, og tatt tak i det!

Det er en litt annen kategori forelder vi prater om her. Hadde du falt i den kategorien ville du ikke følt deg truffet. Dette er foreldre som ikke eier selvrefleksjon.

Anonymkode: 835ed...d4b

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Fluttershy skrev:

Jeg er vel ikke helt i den kategorien du etterspør, men jeg er en forelder som tenker at barnet mitt ikke gjør noe galt. At hun ikke lyver, utestenger ++ Det er slik jeg kjenner henne. Hadde andre foreldre fortalt med at hun hadde f.eks. utestengt noen på skolen hadde jeg nok reagert som "HVA? Det kan jeg ikke tro!?!?" Ikke fordi jeg ikke hadde trodd på den som fortalte meg det, men fordi jeg hadde blitt så sjokkert, da jeg ikke kjenner henne på den måten, eller har hørt noe som viser i den retningen før.

Så jeg hadde kanskje fremstått som at jeg ikke trodde på det i første omgang. Det betyr ikke at jeg ikke hadde tatt det på største alvor, og tatt tak i det!

Sånne foreldre som deg er jo foreldre som gjør noe med barnas atferd. Foreldrene jeg tenker på, er de som er frekke mot meg som lærer og mener jeg har noe spesielt imot barnet deres og at jeg lyver.

Anonymkode: 6d227...14e

[AnonymBruker]

Jeg jobber i butikk og vi tar (dessverre) jevnlig folk i å stjele, mange av dem vi tar er barn og ungdommer.  Jeg har flere ganger opplevd å få kjeft av disse barnas foreldre når de kommer for å hente dem.  De som er sinte mener at vi har tatt feil person, evt at barna deres har blitt "lurt" til å stjele av noen andre for barnet er jo såååå snilt og greit, flinkt på skole og i idrett og generelt et fantastisk menneske, .  At barna deres faktisk har blitt tatt på fersken i å stjele er helt uforståelig for dem, selv når det kan dokumenteres med videoopptak.  Lurer på om de er like aggressive og fornektende når de må møte opp hos politiet med poden på slep..

Anonymkode: b59a1...792

[AnonymBruker]

Det er vel fordi barna viser ulike sider til foreldrene og til andre. Dersom man ikke kjenner igjen beskrivelsen av barnet sitt som andre kommer med, så tror man først og fremst på barnet. Akkurat det er jo ganske naturlig. 

Anonymkode: 12059...3d9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel fordi barna viser ulike sider til foreldrene og til andre. Dersom man ikke kjenner igjen beskrivelsen av barnet sitt som andre kommer med, så tror man først og fremst på barnet. Akkurat det er jo ganske naturlig. 

Anonymkode: 12059...3d9

Ja, det er sikkert slik. Men, når man har "bevis," saken er klar -ditt barn har gjort noe galt, det er mange vitner etc., det er jo foreldre som selv da nekter og mener man er ute etter å ta barnet deres. Det er sykt.

Anonymkode: 6d227...14e

[AnonymBruker]

Jeg som forelder og Barnevernkonsulent synes det er direkte forkastelig når jeg hører barnehage og skolepersonalet omtaler barn på nedsettende måter. 

Selv har jeg to barn som går i to ulike barnehager. Den ene barnehagen gir tilbakemeldinger på alt som har vært bra. Den andre kommer med alt som ikke har vært bra.. det er to ganske ulike måter å møte barna på også hva det gjør med barna gjennom en hel dag. Min ettåring er ikke slem og heller ikke survete. Da er det dere voksne som ikke forstår hans signaler og ikke er den trygge basen og havnen som han trenger frem Til han hentes. Det er utrygt å sende mitt barn i en slik barnehage og den skakt sakt byttes ut. Prate og møt barna med en positiv og varm innstilling. Ingen barn er vanskelige dem kan ha det vanskelig og det er dere voksne som må hjelpe dem mer å komme seg videre!!

Anonymkode: bae46...a13

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som forelder og Barnevernkonsulent synes det er direkte forkastelig når jeg hører barnehage og skolepersonalet omtaler barn på nedsettende måter. 

Selv har jeg to barn som går i to ulike barnehager. Den ene barnehagen gir tilbakemeldinger på alt som har vært bra. Den andre kommer med alt som ikke har vært bra.. det er to ganske ulike måter å møte barna på også hva det gjør med barna gjennom en hel dag. Min ettåring er ikke slem og heller ikke survete. Da er det dere voksne som ikke forstår hans signaler og ikke er den trygge basen og havnen som han trenger frem Til han hentes. Det er utrygt å sende mitt barn i en slik barnehage og den skakt sakt byttes ut. Prate og møt barna med en positiv og varm innstilling. Ingen barn er vanskelige dem kan ha det vanskelig og det er dere voksne som må hjelpe dem mer å komme seg videre!!

Anonymkode: bae46...a13

Og der fikk vi en av foreldrene som TS omtaler inn i tråden!

Anonymkode: d0664...373