Sint og skuffa av svigermor

[Mommy26]

Hei, er gravid nå i uke 9. Vi valgte å fortelle om graviditeten i uke 5 til nærmeste familie og venner med betingelsen om at det skulle holdes tett. Det funka tydeligvis dårlig, ettersom bekjente til mannen min plutselig visste om dette og gratulerte. Vi fant ut at det var svigermor som ikke har holdt tett og jeg ble illsint. Mannen min tok det opp med henne, og hun beklaget seg til han og nevnte da at hun også hadde fortalt det til andre i hans familie.. jeg føler ikke at unnskyld holder ikke i dette tilfellet, og føler meg såra og skuffa og sliter med å tenke tanken på å tilgi henne(noe som egentlig ikke er nødvendig når hun ikke en gang har unnskyldt seg til meg) 

I tillegg til dette har hun allerede planlagt diverse overnattinger som vi alle skal på, at vi MÅ være med på ditt og datt. Virker ikke som hun har tenkt at en bør spør om ting, men heller forlanger. Det virker som om hun allerede prøver å overkjøre oss, og om vi sier nei så er det ikke greit i det hele tatt. Som hvis vi er på middag og har vært 3-5 timer og da vil reise hjem så virker hun sur. Skal nevnes at vi er der ofte nok, som regel minst 1 gang i mnd. 

Dessuten har det vært andre tilfeller vi har sagt nei til ting, som da vi skulle feire årsdag sammen så krasja det med noe de ville ha oss med på, og selv om vi hadde sagt at det ikke passer flere ganger ble det tatt opp igjen og da mente hun at vi kunne jo feire årsdagen sammen med de.... 

Har dere noen tips, er det jeg som overreagerer? Merker humøret mitt tåler ikke like mye som før hehe

Endret 16. februar 2018 av Mommy26

[AnonymBruker]

Jeg opplevde dette med min mor. Det verste var at sjefen min fikk vite om graviditeten gjennom sladder som hun forårsaket, og hun viste ikke anger. Are jaja, sånt skjer. Jeg var så sint og frustrert. 

Så etter å ha kjølt meg ned og vi traff hverandre igjen så sa jeg rolig at dessverre kommer hun til å bli blant de siste som får vite at barnet er født. Da hun forskrekket spurte hvorfor, pekte jeg på at hun har brutt løfter og tillit nylig, og at jeg gjerne vil fortelle egne søsken  og nære venner om barnet, og ikke få en masse gratulasjoner midt på natta fordi foreldre mine ikke har klart å ta i mot en nyhet uten å bringe den videre. 

Men  slapp av, sa jeg. Dere får sikkert vite om at barnet er født før vi er på vei hjem igjen fra sykehuset. 

Etter noen uker tok hun opp igjen dette og sa at hun angret at hun hadde sladret, men at det bare var fordi hun var stolt, at hun skjønte det hadde rotet ting til for oss og at vi virkelig kunne stole på henne etter det. 

Og det kunne vi også. 

(Jeg hadde aldri tenkt å skjule fødsel fra henne, ville bare at hun skulle svette litt) 

Anonymkode: c27bc...099

[AnonymBruker]

Til en viss grad kan dere skylde dere selv, det var ufattelig dumt å fortelle det i uke 5 til noen overhodet, hvis dere ville det skulle være hemmelig. Fly forbanna og illsint over lengre tid er en overreaksjon. Sa hun unnskyld til mannen, eller beklaget hun seg (over dere?)?
Ikke noe å være illsint, såra og skuffet over, det var å forvente, litt kjipt, nå vet dere bedre neste gang. 
 

Det andre får dere jobbe med. Bare la henne være sur, og fortsett å si nei når det ikke passer, og ja når det passer.

 

Anonymkode: 58fb2...f34

[Mommy26]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde dette med min mor. Det verste var at sjefen min fikk vite om graviditeten gjennom sladder som hun forårsaket, og hun viste ikke anger. Are jaja, sånt skjer. Jeg var så sint og frustrert. 

Så etter å ha kjølt meg ned og vi traff hverandre igjen så sa jeg rolig at dessverre kommer hun til å bli blant de siste som får vite at barnet er født. Da hun forskrekket spurte hvorfor, pekte jeg på at hun har brutt løfter og tillit nylig, og at jeg gjerne vil fortelle egne søsken  og nære venner om barnet, og ikke få en masse gratulasjoner midt på natta fordi foreldre mine ikke har klart å ta i mot en nyhet uten å bringe den videre. 

Men  slapp av, sa jeg. Dere får sikkert vite om at barnet er født før vi er på vei hjem igjen fra sykehuset. 

Etter noen uker tok hun opp igjen dette og sa at hun angret at hun hadde sladret, men at det bare var fordi hun var stolt, at hun skjønte det hadde rotet ting til for oss og at vi virkelig kunne stole på henne etter det. 

Og det kunne vi også. 

(Jeg hadde aldri tenkt å skjule fødsel fra henne, ville bare at hun skulle svette litt) 

Anonymkode: c27bc...099

Synes det er veldig trist når det blir slik. Er tilliten som blir brutt som du sier. Godt hun angret hvertfall etterhvert. 

Her har vi ikke hørt et eneste ord om noe mer etter den ene telefonsamtalen.. 

[Gjest Axl]

Er det så krise om folk vet om graviditet?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt du er skikkelig sint akkurat nå over at hun fortalte om graviditeten. Men det går nok over. Det er ikke noe å være langsint for. Nå vet du til neste gang at du ikke kan fortelle henne ting du ikke vil skal fortelles videre. Så pust med magen, det er ikke verdt å ødelegge familieforholdet for noe sånt. 

Når det gjelder at hun avtaler ting og ikke tar et nei for et nei, er det også irriterende, men det er ikke så mye mer å gjøre enn å si rolig nei, og aldri gå inn i en diskusjon. Si nei. Maser hun, si rolig at svaret er nei, og det er endelig, og ikke noe du er villig til å diskutere. Og bytt emne, eller gå vekk, for å gjøre det helt klart at videre diskusjon er uaktuelt. 

Anonymkode: 461d5...82b

[Mommy26]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til en viss grad kan dere skylde dere selv, det var ufattelig dumt å fortelle det i uke 5 til noen overhodet, hvis dere ville det skulle være hemmelig. Fly forbanna og illsint over lengre tid er en overreaksjon. Sa hun unnskyld til mannen, eller beklaget hun seg (over dere?)?
Ikke noe å være illsint, såra og skuffet over, det var å forvente, litt kjipt, nå vet dere bedre neste gang. 
 

Det andre får dere jobbe med. Bare la henne være sur, og fortsett å si nei når det ikke passer, og ja når det passer.

 

Anonymkode: 58fb2...f34

Jeg ser ikke hvorfor det skal være et problem å holde noe for seg selv ei stund? Resten har jo klart det.. Og jo, jeg syns det er lov å være forbanna og såra når noen bryter tilliten. Det hadde jeg vært om min mor gjorde det samme. Det skjedde for 4 dager siden så er ikke over lengre tid enda vil jeg si.  Kan godt være vi fortalte det tidlig men er første barn, og min mor har ventet lenge på dette og syns bare det var rettferdig hans foreldre fikk vite det og.. og mannen min trodde jo ikke at hun kom til å fortelle det videre heller. 

Kun til min mann, ikke noe til begge nei. 

Ja, vi har prøvd ei stund på dette. Men virker ikke som det går helt inn. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Mommy26 skrev:

jeg føler ikke at unnskyld holder ikke i dette tilfellet,

Hvis ikke unnskyld holder, hva må til da? 

Jeg syns du virker litt i overkant emosjonell nå, selv om jeg skjønner at det er mange ting du klikker på for tiden når det kommer til svigermoren din.

Hvis du føler deg overkjørt så får du bare enten jatte med når hun er tilstede og gjøre akkurat som du vil ellers, eller så må du bare fortelle hvor skapet skal stå. Slå i bordet og si at du bestemmer over deg og vil ikke ha noen innblanding fra henne. 

Anonymkode: 33781...5cb

[Mommy26]

6 minutter siden, Axl skrev:

Er det så krise om folk vet om graviditet?

Det er ikke en krise men føler at vi burde få lov å fortelle om barnet selv til resten av familie osv før plutselig folk på jobb får vite det osv. Spesielt når vi ville drøye å fortelle begge våres jobber til uke 12 hvertfall. 

[Mommy26]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt du er skikkelig sint akkurat nå over at hun fortalte om graviditeten. Men det går nok over. Det er ikke noe å være langsint for. Nå vet du til neste gang at du ikke kan fortelle henne ting du ikke vil skal fortelles videre. Så pust med magen, det er ikke verdt å ødelegge familieforholdet for noe sånt. 

Når det gjelder at hun avtaler ting og ikke tar et nei for et nei, er det også irriterende, men det er ikke så mye mer å gjøre enn å si rolig nei, og aldri gå inn i en diskusjon. Si nei. Maser hun, si rolig at svaret er nei, og det er endelig, og ikke noe du er villig til å diskutere. Og bytt emne, eller gå vekk, for å gjøre det helt klart at videre diskusjon er uaktuelt. 

Anonymkode: 461d5...82b

Det roer seg nok etterhvert ja, men skjedde for noen dager siden så akkurat nå er det pyton.  Ja, hun får ikke vite noe mer hemmelig, men det er ikke mannen min helt glad for. Jeg vil absolutt ikke ødelegge noe familieforhold siden utenom alt det negative( det jeg fokuserer på akkurat nå) så er hun en veldig snill og hyggelig dame, men føler at jeg ikke kan stole på henne igjen og synes det er veldig trist.

Føler vi har prøvd dette og. Da begynner bare samme sak neste gang vi treffes eller så ringer hun mannen min. Men får bare prøve videre. 

Endret 16. februar 2018 av Mommy26

[Mommy26]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis ikke unnskyld holder, hva må til da? 

Jeg syns du virker litt i overkant emosjonell nå, selv om jeg skjønner at det er mange ting du klikker på for tiden når det kommer til svigermoren din.

Hvis du føler deg overkjørt så får du bare enten jatte med når hun er tilstede og gjøre akkurat som du vil ellers, eller så må du bare fortelle hvor skapet skal stå. Slå i bordet og si at du bestemmer over deg og vil ikke ha noen innblanding fra henne. 

Anonymkode: 33781...5cb

Skrev litt feil. Jeg føler ikke at når hun ringer min mann og unnskylder seg til han (ikke begge) så er det litt dårlig. 

Må muligens prøve å si mer ifra, selv om jeg føler vi begge har prøvd mye før. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mommy26 skrev:

Det roer seg nok etterhvert ja, men skjedde for noen dager siden så akkurat nå er det pyton.  Ja, hun får ikke vite noe mer hemmelig, men det er ikke mannen min helt glad for. 

Føler vi har prøvd dette og. Da begynner bare samme sak neste gang vi treffes eller så ringer hun mannen min. Men får bare prøve videre. 

Det er som med unger (som du nå snart får øvd deg på ;)): Det holder ikke å si ifra en gang. Du må reagere på samme måte, konsekvent, om og om og om og om igjen, til de til slutt tar det inn over seg at de ikke får noen annen reaksjon. 

Anonymkode: 461d5...82b

[Mommy26]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er som med unger (som du nå snart får øvd deg på ;)): Det holder ikke å si ifra en gang. Du må reagere på samme måte, konsekvent, om og om og om og om igjen, til de til slutt tar det inn over seg at de ikke får noen annen reaksjon. 

Anonymkode: 461d5...82b

Haha har aldri tenkt på å sammenlikne det med barn, men det passer jo veldig bra. 

Tusen takk for tips iallefall, satser på at det roer seg snart. Humøret er mensen ×100 og ikke akkurat hyggelig. 

[Frances Ha]

21 minutter siden, Axl said:

Er det så krise om folk vet om graviditet?

Mye kan gå galt i et svangerskap. Selv om man velger å fortelle om en graviditet til sine aller nærmeste på et tidlig tidspunkt, forstår alle normalt oppegående mennesker at foreldrene selv skal ha full kontroll på hvem som har fått vite frem til minimum uke 12. I tillegg er det egoistisk av svigermor å frata foreldrene gleden av å dele nyheten videre selv, når de er komfortable med det. Skjønner godt at du er frustrert, TS!

[Mommy26]

3 minutter siden, Frances Ha skrev:

Mye kan gå galt i et svangerskap. Selv om man velger å fortelle om en graviditet til sine aller nærmeste på et tidlig tidspunkt, forstår alle normalt oppegående mennesker at foreldrene selv skal ha full kontroll på hvem som har fått vite frem til minimum uke 12. I tillegg er det egoistisk av svigermor å frata foreldrene gleden av å dele nyheten videre selv, når de er komfortable med det. Skjønner godt at du er frustrert, TS!

Ja, er slik jeg føler det. Du bare skrev det på en mye bedre måte.  Det presiserte vi også når vi fortalte det, at vi ville vente til etter uke 12 før resten får vite noe. Fikk til svar at selvfølgelig skulle de holde tett osv osv 

[AnonymBruker]

Hun er jo bare glad på deres vegne og ikke minst stolt

Anonymkode: 8935d...cb1

[Gjest GoldenLioness]

28 minutter siden, Axl skrev:

Er det så krise om folk vet om graviditet?

Ja. For om man skulle spontanabortere så er det en utrolig belastning i seg selv om man ikke i tillegg må fortelle det til hele verden når det var noe man ikke ville skulle komme ut....

[Mommy26]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er jo bare glad på deres vegne og ikke minst stolt

Anonymkode: 8935d...cb1

Ja og det forstår jeg selvsagt. Men det er fortsatt ikke hennes nyhet å dele med andre, ikke før vi selv synes det er greit hvertfall. 

[Gjest GoldenLioness]

21 minutter siden, Mommy26 skrev:

Det roer seg nok etterhvert ja, men skjedde for noen dager siden så akkurat nå er det pyton.  Ja, hun får ikke vite noe mer hemmelig, men det er ikke mannen min helt glad for. Jeg vil absolutt ikke ødelegge noe familieforhold siden utenom alt det negative( det jeg fokuserer på akkurat nå) så er hun en veldig snill og hyggelig dame, men føler at jeg ikke kan stole på henne igjen og synes det er veldig trist.

Føler vi har prøvd dette og. Da begynner bare samme sak neste gang vi treffes eller så ringer hun mannen min. Men får bare prøve videre. 

Mannen min lot meg bestemme alt om når jeg følte meg komfertabel med noe som hadde med svangerskapet å gjøre. Inkludert fødsel og tiden etter. Det er min kropp, det er jeg som må igjennom svangerskapet, det er meg det er verst for om jeg skulle miste barnet før fødsel, det er jeg som skal lide meg gjennom fødsel og det er jeg som skal amme og komme meg etter fødsel.

Han var helt for at han skulle være støttespilleren min og godta hva jeg ønsket rundt den sårbare tiden. Svigermor hadde ønsker barnebarn leeeenge og jeg ventet med å si det til uke 8, men sa klart i fra at INGEN skulle vite noe i tilfelle noe skjedde. På dagen uke 12 ringte hun og spurte om det var greit å dele nyheten og da visste alle det innen 24 timer  

Få mannen din til å innse at hans jobb i denne skjøre tiden er å ta hensyn til hva du ønsker. Du lager et helt menneske og alt det medfører og det er en enorm påkjenning for både psyke og kropp. Dermed så står dine ønsker høyest om hva og hvor mye du vil dele.

 

[Mommy26]

8 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Mannen min lot meg bestemme alt om når jeg følte meg komfertabel med noe som hadde med svangerskapet å gjøre. Inkludert fødsel og tiden etter. Det er min kropp, det er jeg som må igjennom svangerskapet, det er meg det er verst for om jeg skulle miste barnet før fødsel, det er jeg som skal lide meg gjennom fødsel og det er jeg som skal amme og komme meg etter fødsel.

Han var helt for at han skulle være støttespilleren min og godta hva jeg ønsket rundt den sårbare tiden. Svigermor hadde ønsker barnebarn leeeenge og jeg ventet med å si det til uke 8, men sa klart i fra at INGEN skulle vite noe i tilfelle noe skjedde. På dagen uke 12 ringte hun og spurte om det var greit å dele nyheten og da visste alle det innen 24 timer  

Få mannen din til å innse at hans jobb i denne skjøre tiden er å ta hensyn til hva du ønsker. Du lager et helt menneske og alt det medfører og det er en enorm påkjenning for både psyke og kropp. Dermed så står dine ønsker høyest om hva og hvor mye du vil dele.

 

Jeg er et totalt vrak, fikk (gledes) tårer nå pga mannen din høres jo fantastisk ut! Og høres ut som du har ei god svigermor. 

Er mye det jeg tenker på, og heldigvis har han begynt å si mer ifra, men ikke på en måte hun forstår tror jeg. Han er ikke noe glad i å si ifra til noen(utenom meg), og alle er jo ulike men var glad når han selv ga beskjed om dette ikke var greit. 

Tror og han forstår det, men syns nok det er kjipt at hans mor ikke får vite mer. Eller han sa han var redd for hans mor kommer til å mislike meg hvis hun ikke får vite ting. 

Endret 16. februar 2018 av Mommy26