Gråt mye hos legen

[Kajais]

Har vært mye sliten den siste tiden og slitt med angst/depresjon. Meldt meg syk på jobb mandag og tirsdag. Bestilte legetime (akutt time) og fikk komme en halv time etterpå. Jeg hadde aldri møtt denne legen før, men han var bare helt fantastisk! Jeg knakk helt sammen da han lurte på hvordan jeg hadde det. Gråt mye og fortalte veldig mye om hvordan jeg hadde hatt det den siste tiden. Ble sykemeldt 2 uker nå og ska møte han igjen om 1 uke, men jeg hater å grine foran fremmede folk og har aldri følteg så dum som da jeg gikk ut av døren.. 

 

Noen som sliter med det samme? Trenger litt råd og tips her

Endret 14. februar 2018 av Kajais

[Gjest Catalina Culès]

Å gråte foran legen er mer vanlig enn du tror, de blir ikke forlegne eller satt ut, de er opplært til å takle slike situasjoner og du må for all del ikke føle deg dum, du er bare menneskelig, og husk at legen sin jobb er å hjelpe.

[AnonymBruker]

Det er ikke noe flaut å gråte hvis du har det vanskelig, i alle fall ikke foran legen  bare bra at du klarte å åpne deg så du kan få hjelp 

Anonymkode: 62e52...35b

[Gjest N-Nøff]

Å gråte foran en lege er det siste som skal være flaut. Håper det hjelper med de 14 dagene

[Gjest Naku]

Det gjør ingenting å gråte foran andre mennesker. Leger ser mennesker som gråter ofte. Jeg har selv vært hos lege flere ganger og grått. Skjønner at du synes at det var litt ubehagelig, men for de er det normalt. Ta vare på deg selv nå, og ikke tenk mer på det

[EvaLena]

Hvis det er flaut å gråte hos legen, så skal jeg være flau og skamfull hver dag resten V mitt liv. Jeg har grått i bøtter og spann flere ganger hos legen. Det er ikke det minste flaut og de ser det hver dag, opptil flere ganger om dagen også.

[AnonymBruker]

Gjorde det samme. Av samme grunn som deg. 

Anonymkode: 810d2...d89

[Gjest Bøff Eløff]

Er det en plass du skal gråte når du har det vanskelig er det nettopp hos legen. Leger er utdannet til å ta tårene dine på alvor.

God bedring.

[Gjest NotNaomi]

Noen ganger treffer en mennesker som når inn til en på en måte det er vanskelig å forklare.Opplevde akkurat det samme ovenfor en lege.Hadde vært gjennom en vanskelig periode,men gråteanfallet kom veldig overraskende på meg.Ble egentlig litt satt ut,men ble ikke flau da.

Det er nok ganske så normalt at leger opplever det Ts,og det er absolutt ingenting å skamme seg eller bli flau over! 

God bedring.

[Kajais]

Følte meg mye bedre når jeg leser disse svarene❤️ Jeg har det veldig tungt for tiden og han spørte hvilken plan vi kulle ha og hva hjelp jeg vil ha? Medisiner, noen å snakke med osv. Jeg svarte at jeg vil ha noen å snakke med og at jeg tror ikke medisiner vil gjøre det bedre.. Noen som har erfaring med dette? Er desperat etter å bli bedre og jeg vil ikke kaste bort livet mitt ved å stenge meg inne og ikke bi bedre er trossalt bare 23 år..

Endret 14. februar 2018 av Kajais

[AnonymBruker]

Det gjorde jeg en gang også. Og da skrev legen at jeg var labil. Det er dumt å fortelle sånne ting til legen. De bryr seg ikke, akkurat. 

Anonymkode: 23628...96b

[AnonymBruker]

 

 

 

Anonymkode: ad24c...d60

[Kajais]

5 minutter siden, NotNaomi skrev:

Noen ganger treffer en mennesker som når inn til en på en måte det er vanskelig å forklare.Opplevde akkurat det samme ovenfor en lege.Hadde vært gjennom en vanskelig periode,men gråteanfallet kom veldig overraskende på meg.Ble egentlig litt satt ut,men ble ikke flau da.

Det er nok ganske så normalt at leger opplever det Ts,og det er absolutt ingenting å skamme seg eller bli flau over! 

God bedring.

Ja er veldig glad for at jeg møtte han. Fikk tatt blodprøver for å sjekke om jeg har lav hb, stoffskifte osv. Han tok meg veldig på alvor, men så har jeg aldri vært hos legen før, men glad for at jeg tok kontakt og traff akkuratt han  

 

Tusen takk❤️

[Gjest NotNaomi]

3 minutter siden, Kajais skrev:

Følte meg mye bedre når jeg leser disse svarene❤️ Jeg har det veldig tungt for tiden og han spørte hvilken plan vi skulle ha og hva hjelp jeg vil ha? Medisiner, noen å snakke med osv. Jeg svarte at jeg vil ha noen å snakke med og at jeg tror ikke medisiner vil gjøre det bedre.. Noen som har erfaring med dette? Er desperat etter å bli bedre og jeg vil ikke kaste bort livet mitt ved å stenge meg inne og ikke blo bedre er trossalt bare 23 år..

Må man ha medisiner,så må en jo.Ettersom dette har vart"den siste tiden",så kan det være en idé og snakke med noen først og se hvordan det går? 

[Kajais]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjorde jeg en gang også. Og da skrev legen at jeg var labil. Det er dumt å fortelle sånne ting til legen. De bryr seg ikke, akkurat. 

Anonymkode: 23628...96b

Dumt at du ikke ble tatt på alvor :/ Kanskje du må få deg en ny fastlege?

 

[Kajais]

4 minutter siden, NotNaomi skrev:

Må man ha medisiner,så må en jo.Ettersom dette har vart"den siste tiden",så kan det være en idé og snakke med noen først og se hvordan det går? 

Ja jeg har slitt med angst så lenge jeg kan huske. 14 år alderen tror jeg det begynte etter at det oppstod mye problemer i familien. Jeg har bare tenkt at jeg må akspektere det og ikke snakke om det, for jeg synes det er veldig tabu å snakke om. Men nå føler jeg meg 100 kilo lettere når jeg har fått snakket litt om det, selv om timen bare vart 20 min

 

Men tenker også at jeg bare må se det litt ann. Har hatt det veldig tungt de 2 siste månedene, så jeg tror det kan ta tid..

Endret 14. februar 2018 av Kajais

[AnonymBruker]

20 minutter siden, NotNaomi said:

Noen ganger treffer en mennesker som når inn til en på en måte det er vanskelig å forklare.Opplevde akkurat det samme ovenfor en lege.Hadde vært gjennom en vanskelig periode,men gråteanfallet kom veldig overraskende på meg.Ble egentlig litt satt ut,men ble ikke flau da.

Det er nok ganske så normalt at leger opplever det Ts,og det er absolutt ingenting å skamme seg eller bli flau over! 

God bedring.

Fenomenet handler som regel om at man ubeviist eller bevisst plukker opp på at legen er i stand til å forstå en. Mennesker merker ikke alltid dette bevisst, men det går litt på å være på bølgelengde med noen, eller at den andre personen har såpass god innsikt i andre mennesker at han forstår deg inn til margen, selv om dere ikke ahr snakket så mye. Den type mennesker finnes

Anonymkode: 05a9e...76d

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Kajais skrev:

Følte meg mye bedre når jeg leser disse svarene❤️ Jeg har det veldig tungt for tiden og han spørte hvilken plan vi kulle ha og hva hjelp jeg vil ha? Medisiner, noen å snakke med osv. Jeg svarte at jeg vil ha noen å snakke med og at jeg tror ikke medisiner vil gjøre det bedre.. Noen som har erfaring med dette? Er desperat etter å bli bedre og jeg vil ikke kaste bort livet mitt ved å stenge meg inne og ikke bi bedre er trossalt bare 23 år..

For noen hjelper det å ta medisiner i en periode, for å komme seg litt ovenpå igjen eller bare unngå den verste bølgedalen på en måte. Jeg har vært periodevis deprimert siden jeg var barn, med en skikkelig nedtur da jeg var 24 og studerte. Gikk da på medisiner en periode, jobbet med å komme meg ovenpå igjen og anskaffet hund. Hunden gir meg mye glede og selskap og for meg var det akkurat riktig tidspunkt. Nå snart 4 år etter nedturen startet er jeg snart ferdig med mastergraden min (har bare brukt 7 år på en 5-årig grad, haha...) og har det mye bedre jevnt over. Har fortsatt dårlige dager i ny og ne og vet at nye nedturer *kan* komme, men har det stort sett bra  Går ikke på medisiner i dag.

Om du begynner med medisiner og terapi, etc. betyr det ikke at du må gå på dem for evig eller at du kommer til å slite med dette i årevis. Ville ikke tenkt på at du kaster bort livet ditt, ville heller tenkt på at det er BRA og viktig at reaksjonen kom nå og ikke om 10, 20 år  For nå kan du ta tak i det og bearbeide det som ligger bak. Det kan ta tid å rydde opp i, men for mange av oss blir det bare verre av å legge lokk på ting.

Anonymkode: 3f854...fa8

[Kajais]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noen hjelper det å ta medisiner i en periode, for å komme seg litt ovenpå igjen eller bare unngå den verste bølgedalen på en måte. Jeg har vært periodevis deprimert siden jeg var barn, med en skikkelig nedtur da jeg var 24 og studerte. Gikk da på medisiner en periode, jobbet med å komme meg ovenpå igjen og anskaffet hund. Hunden gir meg mye glede og selskap og for meg var det akkurat riktig tidspunkt. Nå snart 4 år etter nedturen startet er jeg snart ferdig med mastergraden min (har bare brukt 7 år på en 5-årig grad, haha...) og har det mye bedre jevnt over. Har fortsatt dårlige dager i ny og ne og vet at nye nedturer *kan* komme, men har det stort sett bra  Går ikke på medisiner i dag.

Om du begynner med medisiner og terapi, etc. betyr det ikke at du må gå på dem for evig eller at du kommer til å slite med dette i årevis. Ville ikke tenkt på at du kaster bort livet ditt, ville heller tenkt på at det er BRA og viktig at reaksjonen kom nå og ikke om 10, 20 år  For nå kan du ta tak i det og bearbeide det som ligger bak. Det kan ta tid å rydde opp i, men for mange av oss blir det bare verre av å legge lokk på ting.

Anonymkode: 3f854...fa8

Så bra at du har blitt bedre, sluttet med medisiner og for ein stå på vilje du har som nesten har fullført mastergraden din! Gratulere med det  

 

Ja det er sant det du sier at det ikke trenger å være slik i årevis, men kjenner at frykten for at det skal være sånn over lang tid er veldig stor.. 

Tenker nå at jeg må gjøre det beste ut av det og gjøre ting jeg liker og som gjør meg glad  Liker veldig godt å gå tur og det er noe jeg kommer til å prøve å få til. Men sliter med lite energi og hodepine (spesielt nå etter den timen) Er helt utslitt nå. Men prøver i kveld evt i morgen å gå meg en tur  

 

Tusen takk for svar forresten  Hjelper mye å høre andre som sliter/har slitt med det samme

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Kajais skrev:

Dumt at du ikke ble tatt på alvor :/ Kanskje du må få deg en ny fastlege?

 

Det er bra du har en flink lege. Håper du får hjelpen du trenger. 🙂

Anonymkode: 23628...96b