Dere som ble skreket til i oppveksten

[AnonymBruker]

Hvordan har det påvirket dere? Jeg vet om noen barn der moren skriker og hyler til både mann og barn og ikke er helt god. Jeg har lyst til å melde til barnevernet.

Hvor alvorlig er det?

Anonymkode: c8c98...b48

[atropos]

Ble skreket til, ikke så hyggelig, men det gikk nå greit med meg. Reglene for hva som er omsorgssvikt er strengere nå enn da jeg var liten. Det høres ut som at denne moren kan trenge et Cos-kurs. (Cirkle of security)

psykisk vold er også overgrep. Meld ifra hvis du er bekymret.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, atropos skrev:

Ble skreket til, ikke så hyggelig, men det gikk nå greit med meg. Reglene for hva som er omsorgssvikt er strengere nå enn da jeg var liten. Det høres ut som at denne moren kan trenge et Cos-kurs. (Cirkle of security)

psykisk vold er også overgrep. Meld ifra hvis du er bekymret.

Takk for svar!

Den eldste ungen er 17 og en utrolig fin fyr, så at barna blir bra tror jeg på. Takket være en fantastisk far. Det er pga han at jeg nøler. 

Anonymkode: c8c98...b48

[atropos]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar!

Den eldste ungen er 17 og en utrolig fin fyr, så at barna blir bra tror jeg på. Takket være en fantastisk far. Det er pga han at jeg nøler. 

Anonymkode: c8c98...b48

Hvor nærme er du familien? Er det sånn at du kunne tatt deg en prat med far? 

[AnonymBruker]

Vel, jeg takler ikke høylytte folk. Jeg liker meg ikke på teater fordi de snakker så høyt. Blir uvel i hele kroppen og kjenner på at jeg bare vil vekk. 

Jeg har blitt dårligere rustet til å håndtere høylytte mennesker rett og slett. 

Anonymkode: c333d...d9d

[AnonymBruker]

Mulig mora kunne hatt nytte av psykolog, men dette er ikke barnevernssak. 

Anonymkode: c3beb...d8e

[Gjest Catalina Culès]

Jeg ble skreket og brølt til, av min far, sliter med å åpne meg for folk, stoler ikke på noen og sliter med sosialangst.

Endret 11. februar 2018 av Catalina Culès

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg takler ikke høylytte folk. Jeg liker meg ikke på teater fordi de snakker så høyt. Blir uvel i hele kroppen og kjenner på at jeg bare vil vekk. 

Jeg har blitt dårligere rustet til å håndtere høylytte mennesker rett og slett. 

Anonymkode: c333d...d9d

Samme her. 

Anonymkode: a60c9...cfa

[AnonymBruker]

Jeg hatet det. En ting var skriking når det gjaldt kjefting, men også roping for å tilkalle folk. Hatet at min mor kunne rope på oss for å få oss en eller annen plass. Det var alltid så enormt med roping og høylytte kommandoer. 

Anonymkode: 93b89...30f

[AnonymBruker]

Tja, i tenårene ble jeg ekstremt høylytt selv,  måtte jo rope for å bli hørt hjemme, men jeg klarte vel noenlunde å legge det av meg.  Ingen som kjenner meg kun fra voksen alder kan nok se for seg at jeg er så voldsomt høylytt. Det er ikke som preger meg voldsomt den dag i dag, men jeg _elsker_ å ha det stille og rolig når jeg våkner. Da jeg vokste opp våknet jeg alltid av noe roping og hyling og kjefting. Jeg har forsøkt å ta det opp med henne i voksen alder, men det er ikke alltid personlighetstypen som skriker sånn er så mottakelig for å høre det.

Anonymkode: f0508...f9c

[AnonymBruker]

Tror ikke akuratt det er uvanlig å skrike til partner og/eller barn. Jeg ble skreket til og opplevde mye høylydt og brutal krangling og har ikke tatt nevneverdig skade av det som gjør at jeg fungerer dårligere i dag som voksen. Er kanskje litt tilbakeholden ovenfor autoriteter og konfliktsky om noen begynner å rope og diskutere, men det hindrer meg ikke i å si min mening eller stå på mitt.

Anonymkode: cd711...eb4

[TulleJenny]

Det er ikke greit. Jeg synes det var helt grusomt og jeg er ekstremt konfliktsky den dag idag samtidig som jeg har arvet mine foreldres temperament. Det er det bare min aller nærmeste som får et glimt av det.

Endret 11. februar 2018 av TulleJenny

[AnonymBruker]

27 minutter siden, atropos said:

Meld ifra hvis du er bekymret.

Judas Iskariot fikk 30 sølvpenger, du får ikke såpass engang. Men du gjør det nok ikke for pengenes skyld, bare for fornøyelse.

Anonymkode: d8e5d...3b2

[Jordbærkake34532]

Jeg ville faktisk ha kontaktet barnevernet. Barnevernet gjør mer enn å bare ta ungen vekk fra hjemmet, og i mitt tilfelle hjalp de oss med familieterapi. Er bedre å kontakte barnevernet enn gang for mye enn å sitte med dårlig samvittighet for at du ikke gjorde det. Hvem vet hva annet som kanskje foregår i huset.

 

Endret 12. februar 2018 av Jordbærkake34532

[AnonymBruker]

Takler ikke høye lyder, smelling med dører, høye stemmer. Skvetter veldig hvis jeg hører høye lyder. Hater å få "tilsnakk" og tar alt veldig personlig.

Anonymkode: 575f2...652

[AnonymBruker]

Takk for svar! 

Jeg skal faktisk ta en prat med pappaen. Har gjort det før, da, og da sa han at han skulle flytte med barna når den yngste ble litt større, så han kunne snakke for seg og bli hørt. Men nå har jeg hørt litt mer og jeg klarer ikke helt å slå meg til ro.

 

Anonymkode: c8c98...b48

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Judas Iskariot fikk 30 sølvpenger, du får ikke såpass engang. Men du gjør det nok ikke for pengenes skyld, bare for fornøyelse.

Anonymkode: d8e5d...3b2

???

Anonymkode: c8c98...b48

[AnonymBruker]

Mener dere virkelig at i en familie så skal aldri noen heve stemmen og alltid være korrekte og rolige mot hverandre? Det fungerer ikke slik altså. Jeg må innrømme at jeg av og til brølte til ungene mine. Jeg kjenner heller ikke en eneste familie hvor noen med hånden på hjertet kan si at de aldri hever stemmen til ungene eller partner. 
Vi må ikke bli porselenfigurer alle sammen, som ikke tåler noen ting.

Det er selvfølgelig ikke bra hvis det er slik at unger blir kreket til for mye, men altså. Klarer dere virkelig å alltid være like rolige?

Anonymkode: 672b9...bfe

[AnonymBruker]

Jeg ble skreket til (unødvendig) mye når jeg var barn og ungdom. 

Merker i dag at jeg spenner hele kroppen når det kommer en høy lyd og på en måte bare venter på at noen skal "klikke". Som hvis noe faller i gulvet, så er det som hele kroppen blir til is før jeg hører at ingen skriker og det går over. 

Jeg er selv veldig viljesterk og kan kanskje bruke litt høy stemme selv til tider, men jeg krangler ikke med partner/barn på den måten. Har aldri hevet stemmen til barnet mitt, for jeg husker hvor sliten jeg selv ble av det.

Anonymkode: 144bb...fed

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har det påvirket dere? Jeg vet om noen barn der moren skriker og hyler til både mann og barn og ikke er helt god. Jeg har lyst til å melde til barnevernet.

Hvor alvorlig er det?

Anonymkode: c8c98...b48

Nå begynner jeg å bli godt oppi åra, men når jeg var barn så var alle mødrene i min omgangskrets noen skikkelige kjeftesmeller. Sånn var det bare.  I dag ville det vel ikke blitt godtatt.

Anonymkode: ad79c...7ab