Føler meg som en håpløs dårlig mor

[AnonymBruker]

Har to fine barn, 1og 3 klassing. Har nå 60/40 delt med far. Ungene har alltid vert mest hos meg. Før hadde far de annenhver helg og far var lite interessert. Vi gikk fra hverandre for ett par år siden. 

Men nå, trives de best hos far. Når de sitter å tenker (eks med matbordet)-da er det far de tenker på. De savner han, de synes det er kjekkere å være der( mye også pga playstation osv). Jeg føler at jeg misslykkes, klarer ikke å gi de en god oppvekst, med gode minner. Allt  blir så oppstykket å delt. Ofte tenker jeg at de hadde hatt det bedre om jeg ikke var her mer. Kun far. Slippe å bli sendt frem og tilbake. 

Jeg husker selv allt av fine ting jeg gjorde som liten, gode minner, god mat, lek ute og generellt bekymringsløs. Kan aldri tenke meg barna mine har noe fint å se tilbake på med meg når de blir eldre, bare stress, skole/ sfo, mor og far i full jobb, blir sendt hit og dit osv...og det er grusomt:(

Dere andre som har delt, hva tenker dere om dette? Har dere noe tips å triks til å få en lykkelig harmonisk oppvekst med delt omsorg? Hvilke hverdagsgleder har dere som dere tenker barna vil ta med seg videre? 

 

Anonymkode: 8840c...9d4

[Minlillesky]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har to fine barn, 1og 3 klassing. Har nå 60/40 delt med far. Ungene har alltid vert mest hos meg. Før hadde far de annenhver helg og far var lite interessert. Vi gikk fra hverandre for ett par år siden. 

Men nå, trives de best hos far. Når de sitter å tenker (eks med matbordet)-da er det far de tenker på. De savner han, de synes det er kjekkere å være der( mye også pga playstation osv). Jeg føler at jeg misslykkes, klarer ikke å gi de en god oppvekst, med gode minner. Allt  blir så oppstykket å delt. Ofte tenker jeg at de hadde hatt det bedre om jeg ikke var her mer. Kun far. Slippe å bli sendt frem og tilbake. 

Jeg husker selv allt av fine ting jeg gjorde som liten, gode minner, god mat, lek ute og generellt bekymringsløs. Kan aldri tenke meg barna mine har noe fint å se tilbake på med meg når de blir eldre, bare stress, skole/ sfo, mor og far i full jobb, blir sendt hit og dit osv...og det er grusomt:(

Dere andre som har delt, hva tenker dere om dette? Har dere noe tips å triks til å få en lykkelig harmonisk oppvekst med delt omsorg? Hvilke hverdagsgleder har dere som dere tenker barna vil ta med seg videre? 

 

Anonymkode: 8840c...9d4

Jeg tenker...hva kan DU gjøre for at du og barna skal få en mer stressFRI hverdag? Få mer tid sammen til å finne på noe gøy? Hva kan DU gjøre for å videreføre de gode minnene du selv har fra oppveksten din. 

Finn løsninger. Barn liker ikke stress...ikke voksne heller..det er ikke koselig..

[femme_folle]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De savner han, de synes det er kjekkere å være der( mye også pga playstation osv).

Anonymkode: 8840c...9d4

Så de kjeder seg slik hos ham at de må flykte inn i en virtuell spill-verden når de er der? Håper de ikke er for mye der, slik at de ender opp som spillavhengige.

Jaja, i min tid hadde vi bøker å flykte inn i når A4-tilværelsen med to foreldre under samme tak og lite drama ble for kjedelig.

Endret 8. februar 2018 av femme_folle

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har to fine barn, 1og 3 klassing. Har nå 60/40 delt med far. Ungene har alltid vert mest hos meg. Før hadde far de annenhver helg og far var lite interessert. Vi gikk fra hverandre for ett par år siden. 

Men nå, trives de best hos far. Når de sitter å tenker (eks med matbordet)-da er det far de tenker på. De savner han, de synes det er kjekkere å være der( mye også pga playstation osv). Jeg føler at jeg misslykkes, klarer ikke å gi de en god oppvekst, med gode minner. Allt  blir så oppstykket å delt. Ofte tenker jeg at de hadde hatt det bedre om jeg ikke var her mer. Kun far. Slippe å bli sendt frem og tilbake. 

Jeg husker selv allt av fine ting jeg gjorde som liten, gode minner, god mat, lek ute og generellt bekymringsløs. Kan aldri tenke meg barna mine har noe fint å se tilbake på med meg når de blir eldre, bare stress, skole/ sfo, mor og far i full jobb, blir sendt hit og dit osv...og det er grusomt:(

Dere andre som har delt, hva tenker dere om dette? Har dere noe tips å triks til å få en lykkelig harmonisk oppvekst med delt omsorg? Hvilke hverdagsgleder har dere som dere tenker barna vil ta med seg videre? 

 

Anonymkode: 8840c...9d4

KJENner igjen følelsen av å ikke gi barna gode tradisjoner iallefall. Vi har liksom ikke noe som er «oss» føler jeg. «Nå er det jul og da MÅ vi....». Trist... 

Anonymkode: 7c3ad...df9

[AnonymBruker]

Mange triste skjebner der ute når foreldre skiller lag. Ikke kjekt for barna. Innerst inne vil man være 2 om barna. Mange ensomme sjeler der ute.

Anonymkode: 25b0b...929

[AnonymBruker]

Sett deg ned og tenk litt på hvordan du kan lage gode minner for dem. Selv helt banale ting kan være magiske. Vi har f.eks laget «hemmelig» håndtrykk rutine for 1. klassingen og 3. klassingen, jeg har en egen for hver av dem. Det gjør vi et par ganger om dagen, og de elsker det. Det er liksom «vår» ting. Og det er heldigvis fortsatt «kult». 

Hva kan dere finne på som det er tid til i hverdagen? Når de var yngre brukte vi f.eks ha pølsefest midt i uka, med ballonger og party-hatter ved middagsbordet. 

Brettspill-kvelder? Om de liker sånt. 

Lage slim sammen? Det er jo veldig populært for tiden. Overrask dem med slim-verksted! 

Prøv å bryt ut av hverdagen selv om tidsklemma kanskje er hard. 

Anonymkode: 21055...c24

[femme_folle]

 

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

KJENner igjen følelsen av å ikke gi barna gode tradisjoner iallefall. Vi har liksom ikke noe som er «oss» føler jeg. «Nå er det jul og da MÅ vi....». Trist... 

Anonymkode: 7c3ad...df9

 

Er vel bare å ta fram primstaven (eventuelt kjøp en i en bruktbutikk, antikkbutikk, på nett) og feire alle rare høytider som er markert på den.

22. februar er det Peters stol, Per varmestein, Per heitstein. Da er det bare å tenne bål, varme opp steiner og kaste dem i bekken / på snøen så den tiner. Så kan en jo google Peterskirka for å se hvem denne Peter / Per nå var....

Se https://no.wikipedia.org/wiki/Primstav#Merkedager_på_den_norske_primstaven

Endret 8. februar 2018 av femme_folle

[AnonymBruker]

Kan det hende du overreagerer siden du føler deg ganske nedfor nå? Du er helt avgjørende i livet til barna dine. 1 og 3 klasse? Er ganske sikker på at det ikke er så mye som skal til. Bare å gjøre noe rolig og hverdagslig sammen. Finne fram brettspill. Eller kort. Dra i akebakken. Bake boller, se en film sammen. Se over uka og legg en enkel og overkommelig plan. 

Anonymkode: 41f0b...35e

[AnonymBruker]

Hva med å kjøpe en playstation og noen kule spill?Det er mange spill som er artige og som du også kan være med å spille🎮

Anonymkode: 6f1d3...308

[kflu]

Hei. 

Jeg har skilte foreldre, når jeg var liten var jeg mest hos min mor og helger (annenhver) hos far.

Jeg syns også det var så fantastisk gøyt hos far, såg alltid fram til helger med pappa og alt det kjekke. 

MEN, no i voksen alder når jeg tenker over barndommen min så er det alt jeg gjorde med mor som er de gode minnene. 

Lage vafler og kakao med film, fotball i hagen, skiturer etc. 

Barna liker seg nok best hos far då de er der minst - er på en måte en "liten" avbrekk fra hverdagen dems. 

Ta det helt med ro, jeg garanterer at de liker seg hos mor også. For alt du vet kan de sitte hos far og snakke om mamman sin :-)

[Gjest NotNaomi]

Akkurat nå, kflu skrev:

Hei. 

Jeg har skilte foreldre, når jeg var liten var jeg mest hos min mor og helger (annenhver) hos far.

Jeg syns også det var så fantastisk gøyt hos far, såg alltid fram til helger med pappa og alt det kjekke. 

MEN, no i voksen alder når jeg tenker over barndommen min så er det alt jeg gjorde med mor som er de gode minnene. 

Lage vafler og kakao med film, fotball i hagen, skiturer etc. 

Barna liker seg nok best hos far då de er der minst - er på en måte en "liten" avbrekk fra hverdagen dems. 

Ta det helt med ro, jeg garanterer at de liker seg hos mor også. For alt du vet kan de sitte hos far og snakke om mamman sin :-)

Ta til det dette Ts :-)

[Gjest GoldenLioness]

Du virker deprimert.

Det er naturlig at barn savner den forelderen de ikke er hos. 

Men om du utstråler depresjon og nedstemthet så plukker barna det raskt opp og det gjør at de gjerne distanserer seg fra deg.

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Du virker deprimert.

Det er naturlig at barn savner den forelderen de ikke er hos. 

Men om du utstråler depresjon og nedstemthet så plukker barna det raskt opp og det gjør at de gjerne distanserer seg fra deg.

 

Og hvordan klarer du å mene at ts har en psykisk diagnose ut i fra hi??? Du må være en fantastisk og velkjent psykiater!

Anonymkode: a0a04...4be

[Harlekin]

Det høres ut som dere har det helt normalt, TS. Tidsklemma finnes i de fleste hjem, og jeg tror ikke dine barn har det verre enn andre. Hjemme hos oss, selv om vi er to foreldre, må ungene fortsatt finne seg i hverdagslivet med litt stress for å rekke ting og andre mindre morsomme ting. Det er ikke noe farlig, sånn er det bare! Men du tenker kanskje mer på dette fordi du bare er én person, det er tøft å være alene om dette. Dere gjør vel gøye ting samme også?

Det er også helt normalt (og bra) at barna savner pappaen. Da blir det ekstra kjekt å komme til ham, få en liten "ferie" med ting de kanskje ikke får hjemme hos deg - men det betyr ikke at barna har det bedre hos pappaen enn hos deg! Husk, hvis barna skulle bodd 100 % hos faren, hadde nok hverdagslivet innhentet dem ganske fort der også  

Nyt tiden barna er hos far til å bare være deg og lade batteriene, og tenk at de har det fint der de er, så da kan du også ha det fint. Når de kommer igjen, har du forhåpentligvis overskudd til å gjøre kjekke ting som det blir minner av, du også. Du er verdens beste mamma for dine barn, husk det  

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og hvordan klarer du å mene at ts har en psykisk diagnose ut i fra hi??? Du må være en fantastisk og velkjent psykiater!

Anonymkode: a0a04...4be

Er da ingen diagnose at en person virker deprimert.

Ta en chill pill.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Er da ingen diagnose at en person virker deprimert.

Ta en chill pill.

Depresjon er en diagnose. 

Anonymkode: a0a04...4be

[Engel]

Vet du, jeg har i grunnen motsatt opplevelse av deg jeg. Nå har vi 50/50 fordeling da, så jeg har ungene annenhver uke.

Den uka jeg ikke har ungene så kan jeg jobbe overtid slik at jeg har bedre tid uka jeg har ungene. I tillegg prøver jeg å gjøre det meste av husarbeid m.m. den uka, og planlegger middager til uka med ungene, handler inn og får dermed frigjort masse tid når ungene er hos meg. Jeg får også slappet av og samlet overskudd, trent, møtt venner osv. Så når ungene er hos meg har jeg mer tid og overskudd til dem. Så selv om det er hektisk med unger (3 gutter) som skal hit og dit på aktiviteter m.m. så har de nå en mamma som er mer opplagt og har bedre tid enn de hadde tidligere. Nå har også eldstemann begynt å hjelpe til med middag og litt husarbeid mot litt ukelønn, det frigjør enda mer tid. Og ungene har alltid vært oppdratt til å rydde etter seg, sette i oppvaskmaskinen osv. Syns ikke det er så mye styr jeg. Og jeg merker at ungene også er veldig rolige og harmoniske nå. Mindre stress og styr påvirker dem positivt. Jeg stresset mer når vi var en hel familie. For da organiserte jeg alt hele tiden. Selv om eksen bidro så var det mer jobb da enn nå. Jeg hører at de kan være litt mer ugreie hos han innimellom, men det tror jeg er fordi de kjeder seg mer der. Vi gjør mer sammen all når de er hos meg, og er mer ute i aktivitet.

Flere faste tradisjoner som vi har hatt til jul osv har vi fortsatt med. Vi har aktivitetskalender hos meg og vi baker og pynter pepperkaker og lager julekonfekter. Det var jo jeg som gjorde sånt med de tidligere også. Ingen forskjell der  (de pynter pepperkakehus hos faren, så det har jeg droppet å gjøre hos meg). Selve juleaften feirer vi sammen alle som tidligere, der varierer det bare hvor vi er. Bursdagene til ungene og 17. mai feires også samlet som før bruddet.

Og i hverdagen så er en aketur ute etterfulgt av kakao en sikker vinner. Eller en tur på skøytebanen. Eller bare å lage vafler en søndags formiddag eller når alle har kommet fra trening en kveld midt i uka. Eller lage popcorn og se på en familiefilm sammen på en regnværsdag, gjerne sittende under teppe i sofaen. Eller vi tar en runde med "let's dance" på Switchen til eldstemann, kjempegøy for alle sammen! Spillutstyr har de i begge hjem, og iPader m.m. fraktes i mellom ved skifter. Så det er ingen forskjell mellom hjemmene sånn sett. heldigvis har vi et godt samarbeid slik at hvor mye de får spille, leggetider osv er stort sett likt hos begge.

Og ellers, jeg tar med meg ungene på bytur, på fjelltur og på ferie. Alene. Ja det var litt tøft de første par gangene, men det går faktisk helt supert! Vi har storkost oss og fått masse gode minner som vi mimrer tilbake til. Jeg merker at ungene vokser på at jeg blir tvunget til å gi de mer ansvar, og jeg vokser på å måtte gjøre ting selv, og se at det går helt supert!

Og ja, jeg skulle ønske at ungene slapp to hjem, og jeg jobbet hardt å lenge for det. Men akkurat nå er  jeg ikke i tvil om at jeg har det myyye bedre sånn situasjonen er nå, og jeg tror faktisk det er bedre for barna også. Fornøyde foreldre med overskudd er bedre en slitne, grinete foreldre. Selv om det innebærer to hjem.

[Gjest GoldenLioness]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Depresjon er en diagnose. 

Anonymkode: a0a04...4be

At jeg sier det virker som om du kan være deprimert så er det ingen diagnose.

En kan si at en føler seg deppa i dag uten at det er noe diagnose inni bildet.

Sånn TS beskriver seg selv:

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg misslykkes, klarer ikke å gi de en god oppvekst, med gode minner. Allt  blir så oppstykket å delt. Ofte tenker jeg at de hadde hatt det bedre om jeg ikke var her mer. Kun far. Slippe å bli sendt frem og tilbake. 

Dette er tegn på at en er nedstemthet og de fleste vil vel påstå at det er det motsatte av en positiv måte å se seg selv på og situasjonen.

Om hun går rundt med sånne tanker og følelser så er det et tegn på depresjon og det er klart at barna vil oppfatte dette og hennes sinnsstemning og dermed trekke seg bort fra mor og søke mot far.

Om du ikke ser det selv så får det være opp til deg, men jeg ser på dette som et tydelig tegn på at hun sliter psykisk.

Endret 9. februar 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

2 minutter siden, GoldenLioness skrev:

At jeg sier det virker som om du kan være deprimert så er det ingen diagnose.

En kan si at en føler seg deppa i dag uten at det er noe diagnose inni 

Vettu hva. Depresjon er en diagnose. Å være nedstemt betyr ikke nødvendigvis at man er deprimert. Depresjon er en diagnose som settes av en lege ikke av deg. Du bør faktisk bare slutte å forsvare artig si at du tok feil og ordlegge deg mer riktig. 

Anonymkode: a0a04...4be

[Gjest GoldenLioness]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vettu hva. Depresjon er en diagnose. Å være nedstemt betyr ikke nødvendigvis at man er deprimert. Depresjon er en diagnose som settes av en lege ikke av deg. Du bør faktisk bare slutte å forsvare artig si at du tok feil og ordlegge deg mer riktig. 

Anonymkode: a0a04...4be

Jeg er deppa i dag. Du virker deppa i dag.

Nei, vent litt. Må til fastlegen først for å å lov til å utrykke hvordan jeg føler meg i dag fordi AB mener at en må ha diagnose før en bruker akkurat det ordet....

Jeg synes TS virker deppa...det er min mening etter det jeg leser og hvordan hun ordlegger seg. Deppa som om hun trenger psykolog? Kanskje. Kanskje ikke. 

Men hun virker deppa synes jeg og det er min mening og jeg ordlegger meg akkurat som jeg vil så får du heller bare irriterer deg grønn over det.

Jeg er ferdig med å diskutere med deg så kan du forsette å kverulere for deg selv.

Endret 9. februar 2018 av GoldenLioness