Har jeg Bipolar lidelse?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg skal prøve å være så kort som mulig, men innlegget blir likevel kanskje litt langt.

Jeg har, så lenge jeg kan huske, vært veldig opp og ned mentalt. Når jeg ikke har det bra, så vil jeg ikke på jobb, en jobb jeg til vanlig trives godt i. 

Jeg kan sove hele dagen, og alt er et ork, hver minste lille ting. Jeg tør ikke engang gå ned å hente posten, for jeg er redd for å treffe f.eks en nabo, å måtte hilse og se vedkommende i øynene. Jeg tør ikke ta buss heller.

Jeg blir forferdelig trist, og helt nede i kjelleren.

Orker ikke forholde meg så mye til folk. Etter jobb kommer jeg hjem og trekker for gardinene, og legger meg og sover ut resten av dagen. Lyver og sier jeg har planer, eller ikke føler meg i form, men egentlig vil jeg bare være i fred.

Jeg får et vanvittig tankekjør, som kverner i hodet mitt dag og natt. Det trenger ikke en gang å være noe spesielt, det kan være noe jeg sa til ei venninne, som jeg følte ble feil, og så får jeg grusomt dårlig samvittighet, og tenker på det ustoppelig frem til jeg får en bekreftelse fra. Venninna (oftest mange ganger) om at det er greit, hun ble ikke sint på meg osv. Og de tingene jeg sier er ikke noe å tenke på en gang, men jeg blåser det opp og blir helt jævlig.

jeg blir veldig fort sint, og på gråten, og kan dra opp ting som skjedde for to år siden, bare filleting, men jeg blir helt fiksert på det, og sier så mye dumt til folk, som gjør at den dårlige samvittigheten kommer igjen, og et helt vanvittig tankekjør. Blir også ofte paranoid og mistenksom. Jeg er redd for å miste venner pga dette.

Når jeg har en god periode, så legger jeg MASSE planer! Og blir utrolig impulsiv med følelser, penger og nye «hobbyer».

jeg kjøpte en gang en MacBook til 11.000,- fordi jeg tenkte å bruke den til å redigere filmer, noe jeg ikke har greie på i det hele tatt. Det bare dukket opp i hodet mitt at det hadde vært kult å drive med, så jeg kjøper en MacBook til 11 tusen så får jeg et redigeringsprogram med..

Har også kjøpt speilrefleks til 8000,- en gang, for jeg i to dager var helt fiksert på å bli fotograf. Falt igjen helt ned i kjelleren når jeg «landet» noen dager etterpå, og innså jo at jeg hadde null peiling  på fotografering, og det samme etter innkjøpet av macbooken. Ble helt fra meg over pengene jeg hadde brukt, og la kameraet ut for salg ikke lenge etterpå. Har også kjøpt og solgt noen iPader pga impulskjøp.

det samme gjelder bil-lappen, jeg var helt fiksert, og brukte mye penger på kjøretimer, og så for å bryte helt ned og trekke meg fra hele greia. Var til og med veldig nær til å ta opp billån.

Det som også var virkelig ille, var da jeg tok tilbake en eks, som var veldig snill og god, og som hadde gått videre med livet sitt, men vi begynte å date igjen, og gikk tilbake i et forhold veldig raskt. Jeg var helt gira, og lovde han gull og grønne skoger. Ja nå skulle det være oss for alltid. Vi forlovet oss, kjøpte ringer og jeg gira han helt opp. Helt til det snudde for meg helt plutselig . Jeg så mørkt på alt, hva hadde jeg gjort, jeg passer ikke til å ha noen, og mange andre tanker.  Jeg var så utrolig stygg, og ikke minst feig, og skrev på en SMS at det var over, jeg orket ikke mer. Etter det sov jeg mye, og ignorerte han helt. Han fortjente ikke en slik behandling. Jeg hadde ikke kontroll på meg selv, eller følelser. Hatet meg selv. Klandrer meg selv ennå når jeg tenker på han. Føler meg syk av dårlig samvittighet, og selvforakt.

Så nå sitter jeg her og lurer på hva som feiler meg. Har lest om Bipolar lidelse, og kan kjenne meg mye igjen, selv om jeg ikke kan stille en diagnose på meg selv. Jeg vet at jeg må til lege å få henvisning.

men er det noen med bipolar lidelse her inne, som kjenner seg igjen? Eller kjenner noen med sykdommen, som vet om det er sannsynlig for at jeg har det?

hilsen kvinne 27 år.

Anonymkode: 18a4d...92d

[AnonymBruker]

TS igjen her.

glemte å nevne at i de gode, men impulsive periodene føler jeg meg også super-kreativ. Jeg kan sitte oppe til 8 neste morgen for å tegne eller skrive dagbok. Jeg kan også finne på å rydde, eller sortere i papirer midt på natta, for jeg må ha alt på stell, ellers får jeg ikke fred i hodet mitt. Igår var jeg nede i boda mi kl 01.00 på natta for å sortere esker.

Anonymkode: 18a4d...92d

[Sparkling_Pink]

Når du går til lege, skal du be om utredning hos psykiater. Jeg kan ikke si noe om det feiler deg noe eller ikke, men jeg kan si noe om at psykologer ikke bør være første stopp. Så jeg gjenttar: Psykiater. Utredning.

 

Si ifra om du vil ha andre råd.

[AnonymBruker]

Jeg er ingen psykolog, men når jeg leser dette får jeg inntrykket av at du har googlet hvordan det er å være bipolar, og deretter skrevet en tekst ut ifra det. Hm.

Anonymkode: 3413f...12d

[AnonymBruker]

Ville rådet deg å høre om legen din kunne henvist deg til et Nevropsykologisk senter, der de utreder deg for alt i samme slengen. Kan skjenne meg litt igjen i det du sier, og fikk selv påvist ADD. Virker også som om du sliter en del med angst, og har en type depresjon, uten at jeg kan si noe på deg siden jeg ikke skjenner deg. 

Er ikke så smart å søke på nettet, og "diagnosere" seg selv. Du vil  alltid kunne finne symptomer som ligner, og underbevisstheten din vil allerede ha selvdiagnosert seg, og retter seg mot en lidelse. Ring til legen, få time, og få en henvisning til Nevropsykologisk senter. Ikke lang ventetid i Oslo (bor selv 8 timer ifra, men totalt verdt ventetiden). 

Anonymkode: 24d31...b51

[AnonymBruker]

Jeg synes det kan høres ut som enten bipolar 2 eller Adhd. Men for å få svar på det må du kontakte legen din om dine bekymringer. Han vil eventuelt sende deg videre til en som kan diagnostisere deg. Men det kan ta tid å finne ut av. Viktig at du sier det som det er, så kan du få hjelp for dette.

Anonymkode: 997a8...789

[AnonymBruker]

Umulig å si. Du kan være bipolar 2 eller f.eks ha angst/være deprimert i perioder og "ta igjen det tapte" i gode perioder. Gå til lege og be om utredning.

 

Anonymkode: 12ccc...019

[AnonymBruker]

Du er veldig impulsiv. Jeg er helt motsatt og fornuftig. Og aldri forstått meg på de som tar raske og dumme valg. Kjenner mange sånne. Eksen min var sånn og det er fryktelig slitsomt for oss som er stabile... så synes ikke han burde ta deg tilbake ! At dere ble sammen igjen, forlova dere og ble super forelska igjen, og du føler deg plutselig som dritt og dumper han ? Tenker du ikke på andre enn deg selv ? Skjønner du ikke at sånt sårer ? Er ikke så gøy å bli behandla dårlig og dumpet for så å aldri bli snakket til og få en grunn... 

Anonymkode: b08d3...bf4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er veldig impulsiv. Jeg er helt motsatt og fornuftig. Og aldri forstått meg på de som tar raske og dumme valg. Kjenner mange sånne. Eksen min var sånn og det er fryktelig slitsomt for oss som er stabile... så synes ikke han burde ta deg tilbake ! At dere ble sammen igjen, forlova dere og ble super forelska igjen, og du føler deg plutselig som dritt og dumper han ? Tenker du ikke på andre enn deg selv ? Skjønner du ikke at sånt sårer ? Er ikke så gøy å bli behandla dårlig og dumpet for så å aldri bli snakket til og få en grunn... 

Anonymkode: b08d3...bf4

TS her:

leste du ikke det jeg skrev?

jeg skrev jo at det var stygt av meg, feigt, og at han fortjener bedre enn en slik person som gjør sånt. Selvfølgelig skjønner jeg at det sårer. 

Anonymkode: 18a4d...92d

[AnonymBruker]

14 timer siden, Sparkling_Pink skrev:

Når du går til lege, skal du be om utredning hos psykiater. Jeg kan ikke si noe om det feiler deg noe eller ikke, men jeg kan si noe om at psykologer ikke bør være første stopp. Så jeg gjenttar: Psykiater. Utredning.

 

Si ifra om du vil ha andre råd.

En psykolog har mer utdanning innenfor psykologi enn en psykiater har, så ikke hør på dette TS. Dra til legen din og be om utredning, men fokuser heller på om den du er henvist til er noen du har kjemi med og om den personen forstår deg, ikke på om han/hun er psykolog eller psykiater.

Anonymkode: c939c...1c4

[bobleplast_]

Kan være bipolar 2, kan være borderline. Dette er en spesialistoppgave.

[aiba]

Kan være bipolar 2. Jeg har bipolar 1.

[Blod]

Tråden er ryddet for avsporing.

Blod, mod

[Sparkling_Pink]

På 8.2.2018 den 15.16, AnonymBruker skrev:

En psykolog har mer utdanning innenfor psykologi enn en psykiater har, så ikke hør på dette TS. Dra til legen din og be om utredning, men fokuser heller på om den du er henvist til er noen du har kjemi med og om den personen forstår deg, ikke på om han/hun er psykolog eller psykiater.

Anonymkode: c939c...1c4

En psykolog har 6 års profesjonstudium. En psykiater har legeutdannelse, praksis på ett og ett halvt år og godkjent legeautoirisasjon og 5 års vidreutdannelse innenfor psykiske lidelser.

Pyskologer kjenner dårlig til somatiske sykdommer, smertetilstander og deres innvirkning på et menenskes liv, sett i sammenheng med psykiatere. Psykologer er opptatt av din ulykkelige fortid, mens en psykiater er i stand til å vite at det er mer ved et menneske enn bare dets historie. En psykolog trenger å sette en diagnose på deg av formelle grunner, en psykiater er opptatt av å finne en diagnose eller en intervensjon som kan bedre funksjonsnivået til pasienten. En psykolog er en utmerket behandler, en psykiater er en utmerket utreder og sammarbeider utstrakt med fastlege, fysioterapeuter, psykomotoriske fysioterapauter, miljøterapauter, psykologer, psykiske sykepleiere og kan gi deg medikamenter direkte og følge opp et helheltlig behandlingsopplegg. Om psykolog er det beste for deg, vil en psykiater sørge for at du får det.

Setter en psykolog en diagnose, kan du risikere at diagnosen blir hengende ved deg, uten at den er tilstrekkelig kvalitetssikret. Senere gjennomgang av usikker diagnose av kontrollinsanser og andre behandlere resluterer stort sett med at det argumenteres med at diagnosen må bli værende i journal grunnet fremtidig oppfølging av helsetilstanden. Rettsvesnet i Norge vil vidre behandle deg i utstragt grad som "syk" selv ved kun enkeltepisodisk psykisk sykdom.

Om du er dame og har "psykiske vansker", inklusive en inbilt dårlig barndom og havner i barnevernets fokus, er du evig stemplet og vil med stor sansysnelighet oppleve en prosess som kan ende i omsorgsovertagelse. Ref. https://forskning.no/2018/02/hva-skal-til-for-at-barnevernet-tar-et-nyfoedt-barn-fra-mor

Det minskte en i et slikt samfunn kan gjøre er å anbefale folk som plages å få en vettug avklaring av deres tilstand. Jeg fastholder. Psykiater er første stopp, ikke psykolog.