Dagens lille innrømmelse...

[Entern]

Synd Spencer slettet seg, hun er hyggelig ☹️
Men skjønner at hun ikke orker ekle PMer ☹️

[Hoppetaujenta]

Rare greier det der, men jeg får mange e-poster hvor kvinner tror jeg er en mann som de gjerne vil
tilby et slags varmt måltid til...   Om og om igjen. Jeg putter det i spammen jeg. Liker ikke sånn.  

[Gjest Cid]

Frøkenfryden skrev (2 timer siden):

Tror jeg også. And går kjempegreit. 👌

Eller 🍗

[Gjest Cid]

Hoppetaujenta skrev (29 minutter siden):

Rare greier det der, men jeg får mange e-poster hvor kvinner tror jeg er en mann som de gjerne vil
tilby et slags varmt måltid til...   Om og om igjen. Jeg putter det i spammen jeg. Liker ikke sånn.  

Mine havner i spam

[Gjest Cid]

Entern skrev (38 minutter siden):

Synd Spencer slettet seg, hun er hyggelig ☹️
Men skjønner at hun ikke orker ekle PMer ☹️

Burde vært et spam filter som filtrerte vekk sånne meldinger 

[Entern]

Cid skrev (1 minutt siden):

Burde vært et spam filter som filtrerte vekk sånne meldinger 

Helt enig. Pluss mulig/enklere å rapportere, og de som gjør sånn burde utestenges kjappest mulig.

[Gjest lurven]

Hoppetaujenta skrev (10 timer siden):

Rare greier det der, men jeg får mange e-poster hvor kvinner tror jeg er en mann som de gjerne vil
tilby et slags varmt måltid til...   Om og om igjen. Jeg putter det i spammen jeg. Liker ikke sånn.  

Rareste jeg har hørt i dag 🥴

[Gjest lurven]

Frøkenfryden skrev (12 timer siden):

Tror jeg også. And går kjempegreit. 👌

Gris går også fint, sikkert redd for å få et enda mer grisete svar tilbake

[Hoppetaujenta]

I dag skulle jeg ta buss til bestemmelsesstedet og jeg gikk mot busstoppet som vanlig, så ble jeg obs på "måke på tak" som fulgte meg med de stygge svarte øynene sine, så lettet den og satte kursen mot meg, jeg kjente trangen til å dukke og gjorde det også...litt, men da den sirklet og angrep igjen, tenkte jeg at jeg skal imøtekomme utfordringen med verdighet, gikk rakrygget og lot som ikke no`....jeg kjente nye skrik og vingeslag rett over hodet og jeg gikk plutselig rart og rykkete som svarthvitt-mennesker gjorde på opptak fra gamledager, altså ganske mye fortere mot busskuret og "the beast" gjorde en siste innsats og sneiet meg...men DER var jeg i sikkerhet og den fløy bort. 

Så skulle jeg sette meg på benken, ordnet med to handlenett og en liten ryggsekk, da jeg ble obs på at det var en "noe" på min finger....jeg tørket av på et nesepussepapir og så at det visst var noe et annet sted på handa mi også..."det var da som"...tenkte jeg og snudde det jeg bar på; rotta med vinger hadde fått en klissete innertier på bag`en der to glidelåser møtes og kan åpnes, ALT i området var sauset inn i hvit/grønn og litt sort masse som hadde glidd nedover og festet seg....jeg måtte sette fra meg alt og så at ytterplagget også var tilsølt....."MEN I NATTSVARTE SANAT DA!!!" mumlet jeg mellom sammenbitte tenner...  ...så nå er alt til vask og jeg har bestemt meg for å alltid ha med en liten sammenleggbar paraply så lenge måkene har unger i alle fall. Jeg skal forsøke å slå til den neste som bombarderer meg og jeg gjør det uten frykt for represalier fra dyrevernere. Nå er det krig mellom meg og Herr Måke på taket der!

Jeg innrømmer at jeg skulle ønske at det var skuddpremie på de innpåslitne fuglene...eller, jeg trenger ikke premien, men KAN JEG VÆRE SÅ SNILL Å FÅ LOV TIL Å SKYTE DEM, plis!!! 
-------------------------------------------------------------
Oppdatering; jeg vasket ryggsekken min og jeg var helt sikker på at jeg hadde tømt alle små og store lommer...det hadde jeg ikke. Den aller minste, ganske umerkelige som jeg ikke bruker ofte var full av tørkepapir...og det hadde jo oppløst seg og lagt seg som småbiter over alt i maskinen og i sekken, så nå ble jeg ilter igjen! Det er ikke min dag i dag.  

Endret 17. juni 2022 av Hoppetaujenta

[Entern]

Måker kan være noe skikkelig dritt.😭

Men noen myrfugler jeg har vært borti er enda verre 😱

[Titania]

Den konstante følelsen av ensomhet spiser meg opp. 

Jeg føler jeg hele tiden plager andre (selv om venninna mi sier nei), og har den teite følelsen av at det er meg og bamsen jeg aldri klarer å legge fra meg, mot verden hele tiden. Det er liksom den som er der hele tiden når verden raser, og selv om det er en form for trygghet, så hjelper det ingen ting. 

Samtidig føles det også teit å ikke klare legge fra seg den i en alder av 33. Men det er vel også en av "skadene" man har. Det er liksom den som har vært der hele tiden. 

 

Jeg savner farmor, jeg savner tiden der ting aldri var bra, men "ok", som jeg brøt opp fordi nå ville jeg ha det BRA. Det føles liksom som at den tiden aldri skal komme, for de få periodene ting har vært bra, har alltid blitt avbrutt av dritt. 

 

Og jeg innrømmer at dette skulle vel egentlig vært i depresjonstråden, selv om det jo ble noen innrømmelser her. 

Endret 17. juni 2022 av Titania

[Gjest lurven]

Hoppetaujenta skrev (4 timer siden):

I dag skulle jeg ta buss til bestemmelsesstedet og jeg gikk mot busstoppet som vanlig, så ble jeg obs på "måke på tak" som fulgte meg med de stygge svarte øynene sine, så lettet den og satte kursen mot meg, jeg kjente trangen til å dukke og gjorde det også...litt, men da den sirklet og angrep igjen, tenkte jeg at jeg skal imøtekomme utfordringen med verdighet, gikk rakrygget og lot som ikke no`....jeg kjente nye skrik og vingeslag rett over hodet og jeg gikk plutselig rart og rykkete som svarthvitt-mennesker gjorde på opptak fra gamledager, altså ganske mye fortere mot busskuret og "the beast" gjorde en siste innsats og sneiet meg...men DER var jeg i sikkerhet og den fløy bort. 

Så skulle jeg sette meg på benken, ordnet med to handlenett og en liten ryggsekk, da jeg ble obs på at det var en "noe" på min finger....jeg tørket av på et nesepussepapir og så at det visst var noe et annet sted på handa mi også..."det var da som"...tenkte jeg og snudde det jeg bar på; rotta med vinger hadde fått en klissete innertier på bag`en der to glidelåser møtes og kan åpnes, ALT i området var sauset inn i hvit/grønn og litt sort masse som hadde glidd nedover og festet seg....jeg måtte sette fra meg alt og så at ytterplagget også var tilsølt....."MEN I NATTSVARTE SANAT DA!!!" mumlet jeg mellom sammenbitte tenner...  ...så nå er alt til vask og jeg har bestemt meg for å alltid ha med en liten sammenleggbar paraply så lenge måkene har unger i alle fall. Jeg skal forsøke å slå til den neste som bombarderer meg og jeg gjør det uten frykt for represalier fra dyrevernere. Nå er det krig mellom meg og Herr Måke på taket der!

Jeg innrømmer at jeg skulle ønske at det var skuddpremie på de innpåslitne fuglene...eller, jeg trenger ikke premien, men KAN JEG VÆRE SÅ SNILL Å FÅ LOV TIL Å SKYTE DEM, plis!!! 
-------------------------------------------------------------
Oppdatering; jeg vasket ryggsekken min og jeg var helt sikker på at jeg hadde tømt alle små og store lommer...det hadde jeg ikke. Den aller minste, ganske umerkelige som jeg ikke bruker ofte var full av tørkepapir...og det hadde jo oppløst seg og lagt seg som småbiter over alt i maskinen og i sekken, så nå ble jeg ilter igjen! Det er ikke min dag i dag.  

Måker er klin gærne, måtte slå ned en måke en gang.

Var litt mer nervøs den dagen jeg løp forbi et svanepar med barn, de er jo svære

[Gjest StellaNova]

Titania skrev (54 minutter siden):

Den konstante følelsen av ensomhet spiser meg opp. 

Jeg føler jeg hele tiden plager andre (selv om venninna mi sier nei), og har den teite følelsen av at det er meg og bamsen jeg aldri klarer å legge fra meg, mot verden hele tiden. Det er liksom den som er der hele tiden når verden raser, og selv om det er en form for trygghet, så hjelper det ingen ting. 

Samtidig føles det også teit å ikke klare legge fra seg den i en alder av 33. Men det er vel også en av "skadene" man har. Det er liksom den som har vært der hele tiden. 

 

Jeg savner farmor, jeg savner tiden der ting aldri var bra, men "ok", som jeg brøt opp fordi nå ville jeg ha det BRA. Det føles liksom som at den tiden aldri skal komme, for de få periodene ting har vært bra, har alltid blitt avbrutt av dritt. 

 

Og jeg innrømmer at dette skulle vel egentlig vært i depresjonstråden, selv om det jo ble noen innrømmelser her. 

Bra at du postet det her, blant innrømmelsene, for det hører hjemme her også, om du vil det 😊

Og nei, jeg synes ikke det er teit med bamsen din. Det er fint å ha noe som føles godt når man har det vanskelig! Jeg må innrømme at jeg er snart 35 og jeg har fortsatt bamsen min, fra jeg var liten. Klarer ikke kvitte meg med henne. Jeg har veldig sterke følelser for henne, hun bærer essensen av barndommen min, på en rar måte 😄 

[Entern]

Titania skrev (1 time siden):

Den konstante følelsen av ensomhet spiser meg opp. 

Jeg føler jeg hele tiden plager andre (selv om venninna mi sier nei), og har den teite følelsen av at det er meg og bamsen jeg aldri klarer å legge fra meg, mot verden hele tiden. Det er liksom den som er der hele tiden når verden raser, og selv om det er en form for trygghet, så hjelper det ingen ting. 

Samtidig føles det også teit å ikke klare legge fra seg den i en alder av 33. Men det er vel også en av "skadene" man har. Det er liksom den som har vært der hele tiden. 

 

Jeg savner farmor, jeg savner tiden der ting aldri var bra, men "ok", som jeg brøt opp fordi nå ville jeg ha det BRA. Det føles liksom som at den tiden aldri skal komme, for de få periodene ting har vært bra, har alltid blitt avbrutt av dritt. 

 

Og jeg innrømmer at dette skulle vel egentlig vært i depresjonstråden, selv om det jo ble noen innrømmelser her. 

 

StellaNova skrev (4 minutter siden):

Bra at du postet det her, blant innrømmelsene, for det hører hjemme her også, om du vil det 😊

Og nei, jeg synes ikke det er teit med bamsen din. Det er fint å ha noe som føles godt når man har det vanskelig! Jeg må innrømme at jeg er snart 35 og jeg har fortsatt bamsen min, fra jeg var liten. Klarer ikke kvitte meg med henne. Jeg har veldig sterke følelser for henne, hun bærer essensen av barndommen min, på en rar måte 😄 

Jeg har også bamsen min jeg fikk i 3-4-årsalder, han sitter trygt i klesskapet 😊

Godt å ha noe fra en tid når alt var trygt og godt og koselig 😊

[Gjest StellaNova]

Entern skrev (1 minutt siden):

 

Jeg har også bamsen min jeg fikk i 3-4-årsalder, han sitter trygt i klesskapet 😊

Godt å ha noe fra en tid når alt var trygt og godt og koselig 😊

Haha 😄 Så koselig. Ja det er det! 😊 

[Titania]

StellaNova skrev (3 minutter siden):

Bra at du postet det her, blant innrømmelsene, for det hører hjemme her også, om du vil det 😊

Og nei, jeg synes ikke det er teit med bamsen din. Det er fint å ha noe som føles godt når man har det vanskelig! Jeg må innrømme at jeg er snart 35 og jeg har fortsatt bamsen min, fra jeg var liten. Klarer ikke kvitte meg med henne. Jeg har veldig sterke følelser for henne, hun bærer essensen av barndommen min, på en rar måte 😄 

Akkurat sånn jeg har det også  Den er virkelig slitt i filler (har faktisk kjøpt en lik en, men det ER ikke det samme), men det er liksom "han" som er der hele tiden når verden raser. Men samtidig er det liksom ikke det samme som å snakke med folk, selv om han er god å ha

Den har liksom vært der hele tiden, fra når mamma og pappa kranglet, til andre store endringer i livet. Men skulle ønske han kunne pensjoneres og stå på hylla snart i steden. Men ikke enda

[Gjest StellaNova]

Titania skrev (2 minutter siden):

Akkurat sånn jeg har det også  Den er virkelig slitt i filler (har faktisk kjøpt en lik en, men det ER ikke det samme), men det er liksom "han" som er der hele tiden når verden raser. Men samtidig er det liksom ikke det samme som å snakke med folk, selv om han er god å ha

Den har liksom vært der hele tiden, fra når mamma og pappa kranglet, til andre store endringer i livet. Men skulle ønske han kunne pensjoneres og stå på hylla snart i steden. Men ikke enda

Åååå så søt! 😄 Min er en klassisk brun teddybjørn. 

Jeg fikk henne sommeren før jeg begynte på skolen, jeg og tanten min (som døde få år senere) var og handlet, jeg så bamsen og forelsket meg sånn i den og hun kjøpte den til meg. Hun satt i sekken min på første skoledag og den sekken var lilla, akkurat som skjerfet jeg hadde strikket til bamsen. Hun har det fortsatt, hullete og altfor kort 😄 

[Titania]

StellaNova skrev (13 minutter siden):

Åååå så søt! 😄 Min er en klassisk brun teddybjørn. 

Jeg fikk henne sommeren før jeg begynte på skolen, jeg og tanten min (som døde få år senere) var og handlet, jeg så bamsen og forelsket meg sånn i den og hun kjøpte den til meg. Hun satt i sekken min på første skoledag og den sekken var lilla, akkurat som skjerfet jeg hadde strikket til bamsen. Hun har det fortsatt, hullete og altfor kort 😄 

Koselig 🥰

Bamsen min er tom for fyll, "dotten" på halen forsvant i en dør når jeg var liten, og den er hullete over alt. Har egentlig aldri hatt han med så mye ut tror jeg, annet enn på ferier og turer og sånn. 

[Sola de]

Hoppetaujenta skrev (7 timer siden):

I dag skulle jeg ta buss til bestemmelsesstedet og jeg gikk mot busstoppet som vanlig, så ble jeg obs på "måke på tak" som fulgte meg med de stygge svarte øynene sine, så lettet den og satte kursen mot meg, jeg kjente trangen til å dukke og gjorde det også...litt, men da den sirklet og angrep igjen, tenkte jeg at jeg skal imøtekomme utfordringen med verdighet, gikk rakrygget og lot som ikke no`....jeg kjente nye skrik og vingeslag rett over hodet og jeg gikk plutselig rart og rykkete som svarthvitt-mennesker gjorde på opptak fra gamledager, altså ganske mye fortere mot busskuret og "the beast" gjorde en siste innsats og sneiet meg...men DER var jeg i sikkerhet og den fløy bort. 

Så skulle jeg sette meg på benken, ordnet med to handlenett og en liten ryggsekk, da jeg ble obs på at det var en "noe" på min finger....jeg tørket av på et nesepussepapir og så at det visst var noe et annet sted på handa mi også..."det var da som"...tenkte jeg og snudde det jeg bar på; rotta med vinger hadde fått en klissete innertier på bag`en der to glidelåser møtes og kan åpnes, ALT i området var sauset inn i hvit/grønn og litt sort masse som hadde glidd nedover og festet seg....jeg måtte sette fra meg alt og så at ytterplagget også var tilsølt....."MEN I NATTSVARTE SANAT DA!!!" mumlet jeg mellom sammenbitte tenner...  ...så nå er alt til vask og jeg har bestemt meg for å alltid ha med en liten sammenleggbar paraply så lenge måkene har unger i alle fall. Jeg skal forsøke å slå til den neste som bombarderer meg og jeg gjør det uten frykt for represalier fra dyrevernere. Nå er det krig mellom meg og Herr Måke på taket der!

Jeg innrømmer at jeg skulle ønske at det var skuddpremie på de innpåslitne fuglene...eller, jeg trenger ikke premien, men KAN JEG VÆRE SÅ SNILL Å FÅ LOV TIL Å SKYTE DEM, plis!!! 
-------------------------------------------------------------
Oppdatering; jeg vasket ryggsekken min og jeg var helt sikker på at jeg hadde tømt alle små og store lommer...det hadde jeg ikke. Den aller minste, ganske umerkelige som jeg ikke bruker ofte var full av tørkepapir...og det hadde jo oppløst seg og lagt seg som småbiter over alt i maskinen og i sekken, så nå ble jeg ilter igjen! Det er ikke min dag i dag.  

I gamle dager fikk vi beskjed om å gå med en pinne i hånda når vi gikk forbi rasende måker. Da stupte de ikke på deg

[Gjest Cid]

Sola de skrev (4 minutter siden):

I gamle dager fikk vi beskjed om å gå med en pinne i hånda når vi gikk forbi rasende måker. Da stupte de ikke på deg

Eller ha en pistol i lommen