Kognitiv terapi - erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å gå til psykolog (igjen). Har en del sammensatte vansker som ekstremt ustabilt humør, sosiale utfordringer (problemer med å forstå det sosiale "spillet") og problemer med å takle forandringer/omstillinger. Jeg er en ganske usikker person med dårlig selvtillit. Har også den utfordringen at jeg har en ganske alvorlig epilepsi med alle de vanskene det fører med seg. Tidligere har jeg også hatt psykose.

Jeg har forsøkt å gå til psykolog flere ganger tidligere, men har aldri følt at det har hjulpet meg noe. Jeg har derfor gitt opp etter en stund (men har nok gått tilsammen nærmere et år med ukentlige timer). Grunnene er nok mye det at jeg synes det er vanskelig å åpne meg opp, det får meg alltid til å begynne å grine, noe som er ubehagelig nok i seg selv, og det å gå dypt inn i problemer har gjort at jeg etter en time sitter der og føler meg helt ødelagt - og så skal jeg bare si hadet og gå ut og fortsette livet, liksom. Det er utrolig tøft. Og når jeg ikke føler at det hjelper heller, så har jeg liksom mista motivasjonen, og så har terapien blitt mer overfladisk. Så det er sikkert mye min egen skyld også, at jeg føler det ikke har hatt effekt. Men jeg har også opplevd at mange psykologer gjerne har hatt den strategien at jeg skal bare fortelle og fortelle, og de skal høre på. Og da klarer jeg som regel ikke å si noe, både fordi det er vondt, som nevnt over, og fordi jeg noen ganger ikke helt skjønner hva de forventer av meg. Jeg tror jeg trenger en psykolog med mer struktur og klare forventninger. Derfor har jeg altså vurdert kognitiv terapi, som jeg forstår er mer "praktisk" rettet og mer strukturert enn tradisjonell samtaleterapi/psykoterapi. 

Dette ble litt langt, men jeg lurte altså på om noen hadde erfaringer med kognitiv terapi og vil fortelle om det. Og si gjerne om du tror kognitiv terapi vil passe for meg, basert på det jeg har fortalt.

 

Anonymkode: 46311...3d7

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i følelsene du beskriver, og jeg har mye erfaring med kognitiv terapi og tror absolutt det kan være tingen for deg. Her gjør de nettopp stikk motsatt av det du har opplevd hos psykolog(som jeg selv også har erfart), altså her ønsker de å unngå å sitte å grave i "fortiden/følelsene" dine som faktisk kan være svært ødeleggende for klienten, og ende med å sette masse vonde følelser og reaksjoner i gang, og igjen etterlate pasienten i være fatning enn når timen startet. Dette har jeg selv opplevd og det var helt ekstremt ødeleggende og vondt, slik at jeg måtte ringe en annen psykolog ETTER timen fordi jeg var så ødelagt. Etter dette har jeg kun gått til kognitiv terapi, og da to også hos forskjellige psykologer så jeg vet det lik behandlingmetode.

 

Her er fremgangen veldig skånsom og positiv, de ønsker ikke at du skal bruke tid/energi på å sitte å fortelle om vonde ting, og at du skal sitte å gråte, det får man svært lite ut av. De ønsker derimot at du bruker minst mulig tid på å fortelle om hva som har vært, men har veldig fokus på her og nå, positivitet, hva man gjøre nå, og fremover for å få det bedre. Jeg har aldri gått ut fra en time hos psykolog med kognitiv psykologi som metode, og grått. 

 

Anbefaler deg og finne deg en psykolog som bedriver denne formen for terapi, for skal man få effekt av psykolog må man være 100% ærlig og åpen, klarer man ikke være det er det ingen effekt av behandling og man går heller ikke til rett psykolog som får deg til å føle slik. Been the done that! Ønsker deg lykke til

Anonymkode: 5c96a...88a

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg veldig igjen i følelsene du beskriver, og jeg har mye erfaring med kognitiv terapi og tror absolutt det kan være tingen for deg. Her gjør de nettopp stikk motsatt av det du har opplevd hos psykolog(som jeg selv også har erfart), altså her ønsker de å unngå å sitte å grave i "fortiden/følelsene" dine som faktisk kan være svært ødeleggende for klienten, og ende med å sette masse vonde følelser og reaksjoner i gang, og igjen etterlate pasienten i være fatning enn når timen startet. Dette har jeg selv opplevd og det var helt ekstremt ødeleggende og vondt, slik at jeg måtte ringe en annen psykolog ETTER timen fordi jeg var så ødelagt. Etter dette har jeg kun gått til kognitiv terapi, og da to også hos forskjellige psykologer så jeg vet det lik behandlingmetode.

 

Her er fremgangen veldig skånsom og positiv, de ønsker ikke at du skal bruke tid/energi på å sitte å fortelle om vonde ting, og at du skal sitte å gråte, det får man svært lite ut av. De ønsker derimot at du bruker minst mulig tid på å fortelle om hva som har vært, men har veldig fokus på her og nå, positivitet, hva man gjøre nå, og fremover for å få det bedre. Jeg har aldri gått ut fra en time hos psykolog med kognitiv psykologi som metode, og grått. 

 

Anbefaler deg og finne deg en psykolog som bedriver denne formen for terapi, for skal man få effekt av psykolog må man være 100% ærlig og åpen, klarer man ikke være det er det ingen effekt av behandling og man går heller ikke til rett psykolog som får deg til å føle slik. Been the done that! Ønsker deg lykke til

Anonymkode: 5c96a...88a

Tusen takk for svar!

Ja, det er nettopp det jeg ønsker, å slippe å være helt ødelagt etter en time... Man skal jo ut i den virkelige verden etter at timen er ferdig, og det er jo helt grusomt å bare bli overlatt til seg selv ute på gata da.. Selvsagt må man regne med at det kan være tøft å gå i terapi, men når man føler man bare blir verre så begynner man jo å lure på om det er det rette! Samtidig så sier jo noen at man må bli verre før man blir bedre også, så det er vanskelig å vite hva man skal tro på...

 

Tar gjerne imot flere erfaringer!

Anonymkode: 46311...3d7

[bobleplast_]

Jeg har hatt godt utbytte av kognitiv terapi. Kort fortalt handler det om å lære seg å skille mellom tanker og følelser, tolkninger og fakta. Folk reagerer ulikt på samme situasjon fordi de tolker den ulikt, og noe av det man jobber med i den kognitive psykologien er å endre på hvordan man tolker en situasjon, og dermed unngå negative tankerekker. 

Her står det litt mer om hva kognitiv terapi er. Anbefaler virkelig å prøve det ut!

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar!

Ja, det er nettopp det jeg ønsker, å slippe å være helt ødelagt etter en time... Man skal jo ut i den virkelige verden etter at timen er ferdig, og det er jo helt grusomt å bare bli overlatt til seg selv ute på gata da.. Selvsagt må man regne med at det kan være tøft å gå i terapi, men når man føler man bare blir verre så begynner man jo å lure på om det er det rette! Samtidig så sier jo noen at man må bli verre før man blir bedre også, så det er vanskelig å vite hva man skal tro på...

 

Tar gjerne imot flere erfaringer!

Anonymkode: 46311...3d7

Klem og lykke til videre 💜 

Anonymkode: f3541...a2e

[AnonymBruker]

13 timer siden, bobleplast_ skrev:

Jeg har hatt godt utbytte av kognitiv terapi. Kort fortalt handler det om å lære seg å skille mellom tanker og følelser, tolkninger og fakta. Folk reagerer ulikt på samme situasjon fordi de tolker den ulikt, og noe av det man jobber med i den kognitive psykologien er å endre på hvordan man tolker en situasjon, og dermed unngå negative tankerekker. 

Her står det litt mer om hva kognitiv terapi er. Anbefaler virkelig å prøve det ut!

Takk for svar og info  

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klem og lykke til videre 💜 

Anonymkode: f3541...a2e

Tusen takk  

 

Flere erfaringer?

Anonymkode: 46311...3d7

[AnonymBruker]

Jeg har gått mye i terapi, og kjenner godt igjen den fortvilte følelsen når man står alene ute på gata etter timen. Jeg tror det er litt sånn det er å gå i behandling. 

Anonymkode: 78925...7c8

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått mye i terapi, og kjenner godt igjen den fortvilte følelsen når man står alene ute på gata etter timen. Jeg tror det er litt sånn det er å gå i behandling. 

Anonymkode: 78925...7c8

Kanskje  Men merket du om det ble bedre etterhvert som du fikk behandling? Eller fortsatte det å være like ille hele tiden? 

Hvordan merker man egentlig om terapien hjelper? At man føler seg bedre så klart, men det kan man jo bli etter som tiden går eller fordi man har gode og dårlige perioder, eller andre ting. Jeg har som sagt ikke følt at terapi har hjulpet meg tidligere. Jeg ser liksom for meg at det skal gå opp et lys for meg i løpet av terapien og så skal alt bli gradvis bedre. Men det er kanskje jeg som har for høye forventninger.

 

TS

Anonymkode: 46311...3d7

[Smurfine29]

Jeg kan lett forstå at man har mange spørsmål rundt noe nytt. Men jeg tenker at hvis man skal ta tak i ting for å få det lettere og bedre, både med seg selv og i livet generelt.  Så er det kanskje greit å tenke "ja takk begge deler".. å ikke ha noen forventinger.  Man drar dit av en grunn, å det i seg selv er en positiv ting 👍 jeg har også mange skrekk opplevelser med x antall psykologer.  Nå har jeg prøvd både psykomotorisk fysioterapi, og kognitiv terapi. Jeg vil absolutt si at mitt liv har gått fra svart til hvitt, når jeg først turde å slippe meg løs, og bestemte meg for at dette skal jeg klare - å det skal jaggu bli bra!! Jeg heier på deg! 😎

[AnonymBruker]

15 timer siden, Smurfine29 skrev:

Jeg kan lett forstå at man har mange spørsmål rundt noe nytt. Men jeg tenker at hvis man skal ta tak i ting for å få det lettere og bedre, både med seg selv og i livet generelt.  Så er det kanskje greit å tenke "ja takk begge deler".. å ikke ha noen forventinger.  Man drar dit av en grunn, å det i seg selv er en positiv ting 👍 jeg har også mange skrekk opplevelser med x antall psykologer.  Nå har jeg prøvd både psykomotorisk fysioterapi, og kognitiv terapi. Jeg vil absolutt si at mitt liv har gått fra svart til hvitt, når jeg først turde å slippe meg løs, og bestemte meg for at dette skal jeg klare - å det skal jaggu bli bra!! Jeg heier på deg! 😎

Tusen takk  

Anonymkode: 46311...3d7