Barnefar har sett datteren 4 ganger

[AnonymBruker]

Og to av dem var på butikken, mens to av gangene var hjemme hos meg. Datteren vår er 1 år. 

Han mener hun er for liten til å forstå at han er pappa. Og vil ikke ha henne på besøk hos seg før hun er i skolealder sier han. Og at han kan komme på besøk tre-fire ganger i året fram til da. Noe jeg mener blir helt feil! Da er jo han en fremmed for henne. Hun må jo få knytte bånd når hun er liten, og det samme gjelder for hans del mener jeg. Jeg synes han heller kan ha henne på besøk hos seg, men da med meg til stede i begynnelsen slik at hun blir trygg.

Noen tips til hvordan jeg skal gå fram for å få han til å forstå at det er for sent å vente til hun går på skolen før hun får en pappa i livet sitt?

Anonymkode: adacd...e24

[Gjest HanenIFlokken]

En pappa som ikke tar ansvar, syns det er trist å høre om sånt :/

[lovedrug]

Høres ikke ut som en pappa for meg,be han skjerpe seg og manne seg opp . Sånn oppførsel er faktisk helt uakseptabel .

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og to av dem var på butikken, mens to av gangene var hjemme hos meg. Datteren vår er 1 år. 

Han mener hun er for liten til å forstå at han er pappa. Og vil ikke ha henne på besøk hos seg før hun er i skolealder sier han. Og at han kan komme på besøk tre-fire ganger i året fram til da. Noe jeg mener blir helt feil! Da er jo han en fremmed for henne. Hun må jo få knytte bånd når hun er liten, og det samme gjelder for hans del mener jeg. Jeg synes han heller kan ha henne på besøk hos seg, men da med meg til stede i begynnelsen slik at hun blir trygg.

Noen tips til hvordan jeg skal gå fram for å få han til å forstå at det er for sent å vente til hun går på skolen før hun får en pappa i livet sitt?

Anonymkode: adacd...e24

Har han et dårlig forhold til egne foreldre/familie?

Anonymkode: 7b10e...492

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er så mye å gjøre, fyren høres jo bare totalt uinteressert ut. Trist og uansvarlig, men sånn er jo noen mennesker. Ikke alle er like emosjonelt oppegående. Krev i hvert fall barnebidrag! (inspirert av en annen tråd her, hvor barnemor ikke har krevd inn bidrag). 

Anonymkode: e7fcd...031

[AnonymBruker]

Han prater med moren ca en gang i uken, og besøker henne en gang i mnd. Hun bor et stykke unna. Faren døde for noen år siden, men de hadde et greit forhold ettersom jeg har forstått. 

Nå skal det sies at han var i mot at jeg skulle beholde, fordi han ikke ville bli pappa. Derfor ble det slutt mellom oss, siden jeg måtte velge han eller barnet. Jeg vil ikke ha han tilbake, jeg er helt over han etter det han gjorde mot meg når jeg var i en sårbar situasjon. Så jeg var klar over at han ikke ble å ta del i livet hennes. Men da hun ble født, og han var her første gangen sa han at han ville være der for henne. Etter andre gangen sluttet han å ta kontakt, og svarte ikke om jeg sendte bilder og fortalte hvordan det gikk med henne. Så da vi møttes sist på butikken, sa han at han skulle bære der for henne når hun kunne snakke og forstå. Når hun ble en person. (???) 

 

TS

Anonymkode: adacd...e24

[AnonymBruker]

Det er jo ingenting du kan gjøre her da, dessverre! Du kan ikke tvinge på han den farsrollen, det er trist å høre at han ikke vil være I den farsrollen! Ikke bruk den energien din på å irritere deg over han for at han ikke er der, det får være hans tap, som ikke får se oppveksten til datteren din! Bruk heller den energien på datteren din:-)

Anonymkode: 5f5d3...ce0

[AnonymBruker]

Synes du bør slutte å tenke på hvordan du skal gå fram. Han vil ikke være pappa. Barnet ditt kommer til å føle seg uønsket. Det er jo det hun er. Av han. Hvorfor utsette henne for dette? Han virker ikke særlig smart heller. Hva skal dere med han? Dere klarer dere mye bedre uten! Ta vare på barnet ditt og kos dere!

Anonymkode: c54b5...3b8

[spegel]

Her hadde jeg satt hardt mot hardt. Enten så er han pappa på alvor, føler opp avtaler om fast samvær helt fra start av, ellers er han bidragsyter uten noen form for kontakt. Barnet er ikke tjent med å ha en far i livet som egentlig ikke vil være der for henne. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og to av dem var på butikken, mens to av gangene var hjemme hos meg. Datteren vår er 1 år. 

Han mener hun er for liten til å forstå at han er pappa. Og vil ikke ha henne på besøk hos seg før hun er i skolealder sier han. Og at han kan komme på besøk tre-fire ganger i året fram til da. Noe jeg mener blir helt feil! Da er jo han en fremmed for henne. Hun må jo få knytte bånd når hun er liten, og det samme gjelder for hans del mener jeg. Jeg synes han heller kan ha henne på besøk hos seg, men da med meg til stede i begynnelsen slik at hun blir trygg.

Noen tips til hvordan jeg skal gå fram for å få han til å forstå at det er for sent å vente til hun går på skolen før hun får en pappa i livet sitt?

Anonymkode: adacd...e24

Man tenker seg om før man lager barn med menn med en slik tankegang. Er du interessert i at barnet skal få en god relasjon til datteren så får du i stand en samværsavtale uten at du skal ha samvær med både barnefar og barnet, samtidig. 

Hvor er familevernkontoret, farsforeldrene og andre farsfamiliemedlemmer blitt av? 

Du snakker om barnefaren som andre snakker om en sædgiver. Er det det han har vært? 

Anonymkode: 7936e...90f

[Gjest Sirah]

Nå er jeg sikkert krass TS, men det er egentlig ikke meningen. Jeg er sikkert på at du bare vil det beste for barnet ditt

Du har valgt å få barn med en mann som har vært helt tydelig på at han ikke ønsket seg barn. Da kan du heller ikke regne med at han stiller opp. Feigt av han? Ja, absolutt! Men dette viste du. Det beste du kan gjøre for både deg selv og datteren din sin del er å drite i denne fyren. Han vil ikke ha noe med dere å gjøre. Ikke utsett barnet ditt for følelsen av å være uønsket, da er det bedre at pappa ikke er tilstede i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Får til mitt barn (2 år) har ikke sett barnet på snart et halvt år. Vi var gift, og Pøursleig bestemte han seg for at han ikke ville være pappa likevel. Han var utro og bestemte seg for å bli med henne. Han har sagt at barnet har det greit hos meg til han er 3-4 år og at han vil ta kontakt igjen når barnet er stort nok til å forstå begrepet "pappa". Og han ønsket barn.... så, jeg føler med deg men anbefaler å gjlre som jeg gjorde. Kutte all kontakt med mannen og gi barnet all kjærlighet i verden. 

Anonymkode: db132...2b5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man tenker seg om før man lager barn med menn med en slik tankegang. Er du interessert i at barnet skal få en god relasjon til datteren så får du i stand en samværsavtale uten at du skal ha samvær med både barnefar og barnet, samtidig. 

Hvor er familevernkontoret, farsforeldrene og andre farsfamiliemedlemmer blitt av? 

Du snakker om barnefaren som andre snakker om en sædgiver. Er det det han har vært? 

Anonymkode: 7936e...90f

Når far er en fremmed for barnet, så er det naturlig at mor er med i starten til det skapes en trygg relasjon. Far og barn skal få mulighet til å bli kjent. Men her må jo far faktisk være interessert. 4 ganger i året er overhodet ikke nok dersom han ønsker samvær. Særlig med et så lite barn. Man hadde jo ikke bare overlatt barnet til en fremmed nede i gata til samvær heller, for barnet er jo dette en person det overhodet ikke har noen tilknytning til. 

Anonymkode: 83c68...da4

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han da? 

Anonymkode: 7fcb0...335

[AnonymBruker]

Han er jo helt dust dersom han tror han kan valse inn i livet til barnet når hun når barneskolealder og skal leke pappa. Barnet kjenner han jo ikke! 

Her ville jeg kuttet all kontakt. 

Anonymkode: 7ec03...b05

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og to av dem var på butikken, mens to av gangene var hjemme hos meg. Datteren vår er 1 år. 

Han mener hun er for liten til å forstå at han er pappa. Og vil ikke ha henne på besøk hos seg før hun er i skolealder sier han. Og at han kan komme på besøk tre-fire ganger i året fram til da. Noe jeg mener blir helt feil! Da er jo han en fremmed for henne. Hun må jo få knytte bånd når hun er liten, og det samme gjelder for hans del mener jeg. Jeg synes han heller kan ha henne på besøk hos seg, men da med meg til stede i begynnelsen slik at hun blir trygg.

Noen tips til hvordan jeg skal gå fram for å få han til å forstå at det er for sent å vente til hun går på skolen før hun får en pappa i livet sitt?

Anonymkode: adacd...e24

Hun var ikke godt planlagt av dere begge? Hvis dere godt hadde planlagt barn sammen så ville vel papppaen ha krevd 50/50? 

Anonymkode: 193a0...893

[AnonymBruker]

Det her høres ut som faren til mitt barn og her har jeg rett og slett gitt opp, og innsett at det ikke er noe jeg kan gjøre for at han skal interessere seg. Trist, men sånn er det..

Anonymkode: 9e3c2...070

[AnonymBruker]

Han er 32 år, jeg er 29. Har kontakt med søsteren hans, og hun er en fantastisk tante! Jeg driter i hele fyren i grunnen, fordi jeg har blitt så såret av han flere ganger. Men det er trist at han oppfører seg på det viset, og forventer fullt samvær når hun blir større som om årene fram til da ikke har noen mening. 

Det var ikke en planlagt graviditet, men når vi begge hadde faste jobber og alt lå til rette ville jeg ikke ta abort fordi han fikk kalde føtter. Dermed ble det slutt. 

 

TS

Anonymkode: adacd...e24

[Surreal]

Du bør bestille time på familievernkontoret, sånn at dere kan få hjelp til å snakke sammen. Mest for å få avklart hvilken rolle han skal spille i livet hennes, og hvordan veien skal være videre fremover.
Selv ville jeg ha avklart hvor sikker han er på at han ikke vil være far, sånn at du evt. kan få foreldreansvaret alene. Det gir deg, barnet ditt og en evt. bonus far en helt annen frihet.  
At pappaen skal kunne velge svært liten kontakt, men forsatt ha mye å si synes jeg høres ut som en veldig dårlig ide. Nok av tråder både her og andre steder, om foreldre som ikke har brydd seg i det hele tatt på mange år. Og som plutselig skal være med å "bestemme" i hverdagen til et fremmed barn som de er biologisk i slekt med.
Nå har han gitt uttrykk for at han ikke ønsker å være far, men jeg ville likevel ha hatt samtaler med en proff om det. Slik at du kan være sikker på at han forstår hvilket valg han har tatt og hva som kan bli konsekvensene av det.

Jeg synes ikke du skal stikke kjepper i hjulene for kontakt mellom far og datter, men vi har bare _en_  barndom. Så hvis du finner en flott fyr, som du ser behandler datteren din som sin egen, så synes jeg at dere bør ha full frihet til å skape den familien dere ønsker, uten å måtte ta hensyn til noen som egentlig ikke vil ha barn, som ikke ønsker å stille opp i særlig grad eller har en nær relasjon til barnet det gjelder.

Så flott at datteren din har kontakt med farens familie, det er verdifullt. De båndene må du hjelpe henne å bevare, alle barn trenger gode voksne i livet sitt. Jo fler, jo bedre.

[Kontormus]

Er han klar over at han betaler mindre bidrag jo mere samvær?