Min teori om kresenhet

[Cuckold]

1 minutt siden, Roci said:

Men du ville uansett ikke levd hele livet i tosomhet med hvem som helst, ville du vel? Jeg for min del vil heller være alene enn å være i et dårlig forhold, og jeg tror ikke på tosomhet for enhver pris. Det er mye som skal klaffe dersom man skal ha det godt sammen gjennom et helt liv. Man bør ha noenlunde samme verdier, et visst antall sammenfallende interesser, og begge parter må være villige til å inngå kompromisser og å utvise generøsitet og toleranse overfor den andre, og samtidig respektere den andre partens grenser. Egoisme har ingen plass i et godt forhold, skal man være sammen er det forholdet og partneren som er førsteprioritet.

Det er jo nettopp egoismen som underliggende premiss (What's in it for me?!) som gjør det livslange forhold så vanskelig oppnåelig i vår tid, det mange glemmer er at viljen til å holde sammen kan være viktigere enn at man «passer sammen», at det er så mye som klaffer at det nesten føles som et mirakel. De færreste mennesker passer sammen på en slik magisk måte, men har begge viljen til å velge den andre for livet og holde fast på hverandre både i gode og onde dager, vil partneren ikke lenger være bruk-og-kast, men en like varig og stabil relasjon som den man har til sin kjødelige slekt, altså den man har til sine foreldre, søsken og barn.  

[Roci]

Akkurat nå, Cuckold skrev:

Det er jo nettopp egoismen som underliggende premiss (What's in it for me?!) som gjør det livslange forhold så vanskelig oppnåelig i vår tid, det mange glemmer er at viljen til å holde sammen kan være viktigere enn at man «passer sammen», at det er så mye som klaffer at det nesten føles som et mirakel. De færreste mennesker passer sammen på en slik magisk måte, men har begge viljen til å velge den andre for livet og holde fast på hverandre både i gode og onde dager, vil partneren ikke lenger være bruk-og-kast, men en like varig og stabil relasjon som den man har til sin kjødelige slekt, altså den man har til sine foreldre, søsken og barn.  

Jeg ser hva du sier, men samtidig snakker jeg av erfaring, der viljen til å holde sammen til slutt ble til noe destruktivt. Jeg ser absolutt verdien i tosomhet, men som sagt ikke for en hver pris. Jeg var sammen med min eks i nesten 20 år, og det er faktisk temmelig lenge i våre dager. 

[Cuckold]

1 minutt siden, Roci said:

Jeg ser hva du sier, men samtidig snakker jeg av erfaring, der viljen til å holde sammen til slutt ble til noe destruktivt. Jeg ser absolutt verdien i tosomhet, men som sagt ikke for en hver pris. Jeg var sammen med min eks i nesten 20 år, og det er faktisk temmelig lenge i våre dager. 

Jeg tror ikke viljen til å holde sammen trenger å bli destruktiv hvis den deles av begge. Men det skal to til for å ville dette, og hvis en av partene i misnøye over den andres manglende evne til å leve opp til visse standarder, begynner å føle seg fanget og egentlig ønsker seg bort, er det jo ikke lenger klart at begge parter har viljen til å holde fast på den andre.

Det finnes selvsagt også mennesker det er så vanskelig å leve med at det vil være destruktivt både på kort og lang sikt, mennesker med store psykiske problemer eller en person du aldri hadde noe felles med og valgte i en slags naiv tro på at du kunne endre ham fullstendig.

Jeg sier jo heller ikke at det ikke finnes forhold der partene godt kan gå fra hverandre. Men i vår tid er det midlertidige forhold blitt normen, viljen til å holde sammen er ikke lenger det sentrale, så forholdet man har til sine foreldre, sine barn, sine søsken, ja, i mange tilfeller til og med til noen av sine nære venner, er mer stabilt og varig enn forholdet til den som liksom skulle stå deg nærmest og være en livsledsager.  

På den måten har partnerskap blitt en slags voksenvariant av ungdomstidens flyktige kjæresteforhold, mens kjæresteforhold i tenårene kunne vare uker og måneder, varer kjæresteforhold i vår tid år og av og til tiår, men de er på mange måter bygget på samme premiss: De har bare livets rett så lenge forelskelsens flamme brenner. Den skiftende forelskelsens luner har blitt kompassnålen som i en slags flyktighetens romantikkideologi viser hvem det til enhver tid er rett å elske. Og den som velger å holde sammen livet gjennom og trosse følelsenes tyranni, er ikke «sanne» mot seg selv og kjærligheten. De er «feige» som «ikke tør gå videre». 

[AnonymBruker]

På 3.2.2018 den 11.52, AnonymBruker skrev:

Tror kvinner er kresne når de ser etter kjæreste i slutten av 20-årene og oppover. De har hatt høye krav til seg selv i mange tilfeller og brukt mye tid på å bli så "perfekte" selv. De forventer da en partner med lignende bakgrunn evt. at de har alt på stell og ikke har masse bagasje siden de selv har ventet. I et samfunn med mange grupperinger, er det vanskelig å møte den rette. Tinder gjør ikke ting bare enkelt for er mye lettere å dannr seg et inntrykk ved å møte personer. Det blir selvsagt mange avslag når man må via en lang prosess som tinder. I tillegg er jo mennesker generelt mindre fysisk tiltrekkende godt opp i årene. Det samme gjelder kvinner og menn. I tillegg har vi plassert oss innenfor kategoriene: sporty, livsnyter, aleneforeldre, faglært, høyt utdannet, konservativ, liberal. I 20 årene er alt mulig fordi kategoriene ikke er skrevet i stein enda. Utvalget er stort og alle er relativt vakre. Livene er ikke definert enda og folk forelsker seg over en lavere sko. De som holder sammen fra tidlig 20-årene vil jo elske parteneren og godta ølvommen eller cellulitene og rynkene som kommer med livets gang. Begynner man å lete i 30-årene, er det et tykt filter og et snevert utvalg. Kjekkasen fra videregående er ikke lenger drømmemannen. De som tilsynelatende har det vi ser etter, har kanskje en holdning til noe viktig som vi misliker eller kanskje de er rotekopper av dimensjoner. Det blir så viktig å ikke kaste bort tid, og som sagt- folk har satt livene sine, så " what you see is what you get". Jeg var sammen med en i mange år som jeg ikke hadde valgt i dag. Hadde han ikke flyttet, hadde vi allikevel holdt sammen. Men, vi kranglet mye og jeg tror at jeg vil velge en som er likere meg selv nå. Damer sikter høyt i dag og er selvstendige.

Anonymkode: 460c1...886

Jeg vet ikke helt hvor gammel du er, men regner med du er ganske ung. Jeg er i trettiårene og ble sammen med min mannlige samboer i tyveårene. Ikke f... om jeg synes det er greit at han har fått seg Den ølvomen!! Holder meg godt selv, og forventer det samme av ham. 

Anonymkode: 6f8e4...9bb

[AnonymBruker]

Sitat

Jeg er i trettiårene og ble sammen med min mannlige samboer i tyveårene. Ikke f... om jeg synes det er greit at han har fått seg Den ølvomen!! Holder meg godt selv, og forventer det samme av ham. 

Jeg er helt enig med dette. Hvis partner forfaller, blir visuelt mindre attraktiv, synes jeg også at dette skal kunne være dumpegrunn med mindre hen tar seg sammen. 

Anonymkode: 4eb56...e69

[Doroline]

På 4.2.2018 den 13.13, AnonymBruker skrev:

Hva er den typiske manneboksen og hva er galt med den sammenlignet med den typiske kvinneboksen?

Anonymkode: 5be76...ac0

Tja. 

Det jeg mener er at jeg er lei av at menn begrenser seg selv fordi de ikke tør å vise sider av seg selv som ikke er respektert eller akseptert av andre menn og kvinner. At de kun gjør det som er forventet av dem fordi de er menn. 

 

Det samme gjelder også kvinner forøvrig. Prøver å oppdra barna mine genusbevisst.

Endret 5. februar 2018 av Doroline

[Doroline]

På 3.2.2018 den 18.18, AnonymBruker skrev:

Du er klar over at man kan støtte likestilling uten å kalle seg feminist ikke sant ?

Anonymkode: 4abb0...a11

Ja og da har han misforstått feminismen. Hvis jeg ikke klarer å overbevise han om at hans likestillingskamp er den samme som feminisme er han en no go.