Min teori om kresenhet

[AnonymBruker]

Tror kvinner er kresne når de ser etter kjæreste i slutten av 20-årene og oppover. De har hatt høye krav til seg selv i mange tilfeller og brukt mye tid på å bli så "perfekte" selv. De forventer da en partner med lignende bakgrunn evt. at de har alt på stell og ikke har masse bagasje siden de selv har ventet. I et samfunn med mange grupperinger, er det vanskelig å møte den rette. Tinder gjør ikke ting bare enkelt for er mye lettere å dannr seg et inntrykk ved å møte personer. Det blir selvsagt mange avslag når man må via en lang prosess som tinder. I tillegg er jo mennesker generelt mindre fysisk tiltrekkende godt opp i årene. Det samme gjelder kvinner og menn. I tillegg har vi plassert oss innenfor kategoriene: sporty, livsnyter, aleneforeldre, faglært, høyt utdannet, konservativ, liberal. I 20 årene er alt mulig fordi kategoriene ikke er skrevet i stein enda. Utvalget er stort og alle er relativt vakre. Livene er ikke definert enda og folk forelsker seg over en lavere sko. De som holder sammen fra tidlig 20-årene vil jo elske parteneren og godta ølvommen eller cellulitene og rynkene som kommer med livets gang. Begynner man å lete i 30-årene, er det et tykt filter og et snevert utvalg. Kjekkasen fra videregående er ikke lenger drømmemannen. De som tilsynelatende har det vi ser etter, har kanskje en holdning til noe viktig som vi misliker eller kanskje de er rotekopper av dimensjoner. Det blir så viktig å ikke kaste bort tid, og som sagt- folk har satt livene sine, så " what you see is what you get". Jeg var sammen med en i mange år som jeg ikke hadde valgt i dag. Hadde han ikke flyttet, hadde vi allikevel holdt sammen. Men, vi kranglet mye og jeg tror at jeg vil velge en som er likere meg selv nå. Damer sikter høyt i dag og er selvstendige.

Anonymkode: 460c1...886

[AnonymBruker]

Det samme gjelder nok menn også. Ressurssterke menn som ikke har funnet den rette ennå og som har levd som singel i mange år, fått seg livserfaring og som for hvert år legger til flere og flere krav en potensiell partner må oppfylle. Dette gjør det enda vanskeligere for folk å finne hverandre.

Anonymkode: 08416...019

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det samme gjelder nok menn også. Ressurssterke menn som ikke har funnet den rette ennå og som har levd som singel i mange år, fått seg livserfaring og som for hvert år legger til flere og flere krav en potensiell partner må oppfylle. Dette gjør det enda vanskeligere for folk å finne hverandre.

Anonymkode: 08416...019

Ja, merker den godt. Mange single, flotte og oppegående damer som higer etter et knippe av menn.  Vi har også blitt så siviliserte at den " manne-mann" greia er litt ut. Foretrekker menn med solid utdanning og sunne holdninger. Kvinnesyn er viktig og kan personlig si at jeg trekker meg med en gang jeg ser tendenser til usunt kvinnesyn med tanke på slibrige kommentarer ol.Det var sånn jeg ikke helt så da jeg var 19-23, men etter flere års livserfaring og økt fokus i samfunnet ellers, kunne jeg ikke vært sammen med en mann med gammeldagse holdninger. Og de har jeg møtt. Hadde det vært en absolutt nødvendighet å ha en mann, hadde vi ikke vært så kresne, men da hadde vi møtt hverandre i 20-årene også og da så de fleste ganske sunne og friske ut også. TS

Anonymkode: 460c1...886

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke at jeg er blitt mer kresen med årene. Heller motsatt. Jeg var mye strengere i 20 årene og holdt meg til menn på samme studie f.eks. Lette kanskje litt for bokstavelig etter noen som var lik meg eller noe. Etter 30 bryr jeg meg fint lite om hva folk gjør og hvor flink de er til ditt og datt. Føler den største forskjellen fra 20 årene til 30 årene er at jeg ikke lenger er så interessert i menn i det hele tatt fordi de er så mye jobb og gir så lite. 

Anonymkode: 6a7ea...b7f

[AnonymBruker]

Hvis kresenhet omhandler menns syn på kvinner, så ja, jeg har blitt helt drøyt kresen med årene og ønsker meg ikke noe annet enn en feminist-mann. Gjerne en som ikke har problemer med å si det høyt også.

Anonymkode: bbe6a...267

[Gjest Balian de Ibelin]

Ser ikke problemet med at kvinner er kresne når det kommer til valg av partner. 

Er bare bra at man er kresne . Både menn og kvinner burde være kresne når de velger partner.

 

Endret 3. februar 2018 av Balian de Ibelin

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Ser ikke problemet med at kvinner er kresne når det kommer til valg av partner. 

Er bare bra at man er kresne . Både menn og kvinner burde være kresne når de velger partner.

 

Jeg tenker også slik. Det er tross alt den du kanskje får barn og danner familie med - en person du har et "evig" bånd til og skal inn i øvrig familie. Jeg syns folk er altfor navie og lite kresne i fothold til partner. Her tror jeg forklaringen på mye  depresjon, stress og utmattenhet ligger. -Og forklaringen på alle aleneforeldrene rundt omkring..

Å være kresen utelukker ikke at man er realistisk, tvert i mot. Jeg vet at jeg ikke hadde akseptert en tilværelse med en mann som tar uten å gi eller som alenemamma. Derfor knytter meg ikke til menn uten at vi har en dyp forbindelse med. Når menn flest er mest opptatt av kompiser, øl, porno og fotball - sier det jo seg selv at de ikke har så mye å tilby. Dermed har jeg valgt å forbi singel, nettopp fordi jeg er kresen. Ser ikke problemet med dette. Man skal ikke drive veldedighet heller.

Anonymkode: 7e8f2...58b

[Doroline]

Nå er jeg i ett godt etablert forhold som jeg håper at vil vare. 

 

Men, det er enkelte kriterier jeg ville vært beinhard på om jeg skulle valgt om igjen. 

-Han skulle ikke vært tilhenger av porno

-Han skulle vært feminist

-Han skulle ikke vært avhengig av å fremstå som en mannemann. Mao han skal tørre å tråkke utenfor den typiske manneboksen

Machokulturen får meg til å spy og de mennene som absolutt skal holde fast ved den får heller klare seg uten dame 😊

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Doroline skrev:

Nå er jeg i ett godt etablert forhold som jeg håper at vil vare. 

 

Men, det er enkelte kriterier jeg ville vært beinhard på om jeg skulle valgt om igjen. 

-Han skulle ikke vært tilhenger av porno

-Han skulle vært feminist

-Han skulle ikke vært avhengig av å fremstå som en mannemann. Mao han skal tørre å tråkke utenfor den typiske manneboksen

Machokulturen får meg til å spy og de mennene som absolutt skal holde fast ved den får heller klare seg uten dame 😊

Du er klar over at man kan støtte likestilling uten å kalle seg feminist ikke sant ?

Anonymkode: 4abb0...a11

[AnonymBruker]

Alle burde være kresen, går på sikkerhetsregler også ( etter og ha vært i et nedbrytende mishandlerforhold ) aldri mer usikkerhet på noen områder, da får jeg heller gå alene.

Anonymkode: 65ceb...379

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker også slik. Det er tross alt den du kanskje får barn og danner familie med - en person du har et "evig" bånd til og skal inn i øvrig familie. Jeg syns folk er altfor navie og lite kresne i fothold til partner. Her tror jeg forklaringen på mye  depresjon, stress og utmattenhet ligger. -Og forklaringen på alle aleneforeldrene rundt omkring..

Å være kresen utelukker ikke at man er realistisk, tvert i mot. Jeg vet at jeg ikke hadde akseptert en tilværelse med en mann som tar uten å gi eller som alenemamma. Derfor knytter meg ikke til menn uten at vi har en dyp forbindelse med. Når menn flest er mest opptatt av kompiser, øl, porno og fotball - sier det jo seg selv at de ikke har så mye å tilby. Dermed har jeg valgt å forbi singel, nettopp fordi jeg er kresen. Ser ikke problemet med dette. Man skal ikke drive veldedighet heller.

Anonymkode: 7e8f2...58b

Men du skal ikke gi som alenemamma?

Anonymkode: 581c1...54a

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du skal ikke gi som alenemamma?

Anonymkode: 581c1...54a

Jeg vet at jeg ikke hadde akseptert en tilværelse som alenemamma eller å være sammen med en mann som tar uten å gi (en parasitt).

Sånn Jeg skrev litt fort og klønete ser jeg, men ordnet opp i det nå.

Anonymkode: 7e8f2...58b

[AnonymBruker]

Man er jo nødt til å ha preferanser. Har personlig aldri kunne levd sammen med noen som ikke er kompatible med meg.

At en blir mer og mer kresen som årene går er jo også bare normalt og sundt, da en får et mer avslappet forhold til det å være enslig, og er tryggere på seg selv.

 

Anonymkode: 4eb56...e69

[kvinneguide]

Jeg tror det handler om det at i 20-årene er ikke det med kjæreste så "alvorlig". Man lever livet og tar det dag for dag. Når man da treffer menn så trenger man ikke tenke verdier, økonomi, barn osv. 

I tredveårene har man det travelt med å få barn og må finne en til dette formål. Man tenker langt fremover i tid og vil forsikre seg om at dette vil holde. 

Førtiårene, etter man har fått barn og har et forhold bak seg blir man redd for å velge feil igjen og får flere krav til partner. Man vet at man greier seg fint alene og det haster ikke med ny partner. 

Femtiårene pluss, man erfart at det er mye enklere å leve med en som ikke er så ulik seg selv på de viktige områdene og man har tillagt seg noen særheter ved å bo alene og er satt materielt og økonomisk. 

Sånn ca. Gjelder for begge kjønn

[AnonymBruker]

Jeg har få krav til framtidig mann, men de er viktige for meg. Det øverste er at han ikke røyker eller snuser. Han skal ikke være mye eldre enn meg (jeg er 27) og han må helst være ferdig med barn eller ha barn fra før. Utover det er det kjemien det kommer an på

Anonymkode: 79e58...04e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man er jo nødt til å ha preferanser. Har personlig aldri kunne levd sammen med noen som ikke er kompatible med meg.

At en blir mer og mer kresen som årene går er jo også bare normalt og sundt, da en får et mer avslappet forhold til det å være enslig, og er tryggere på seg selv.

 

Anonymkode: 4eb56...e69

Til syvende og sist er vi alene i livet uansett. Jeg har alltid trodd at man har et problem dersom man absolutt må være to for å fungere.

Anonymkode: 7e8f2...58b

[Cuckold]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Til syvende og sist er vi alene i livet uansett. Jeg har alltid trodd at man har et problem dersom man absolutt må være to for å fungere.

Anonymkode: 7e8f2...58b

Det du gir uttrykk for her er en bestemt innstilling, ingen sannhet. Jeg har en litt annen innstilling. Slik jeg ser det er det stor forskjell på å dele hele voksenlivet med ett bestemt annet menneske og å leve alene med vekslende samboere/elskere. For meg har det alltid stått som best å gå gjennom livet som to. Det er fullt mulig hvis man ikke er besmittet av dagens forretningsmessige tilnærming til forhold, der man bare skal holde sammen akkurat så lenge forelskelsens flamme brenner på sitt sterkeste eller i hvert fall bare så lenge man får mer ut av forholdet enn man putter inn. 

[Cuckold]

On 2/3/2018 at 11:52 AM, AnonymBruker said:

Tror kvinner er kresne når de ser etter kjæreste i slutten av 20-årene og oppover. De har hatt høye krav til seg selv i mange tilfeller og brukt mye tid på å bli så "perfekte" selv. De forventer da en partner med lignende bakgrunn evt. at de har alt på stell og ikke har masse bagasje siden de selv har ventet. I et samfunn med mange grupperinger, er det vanskelig å møte den rette. Tinder gjør ikke ting bare enkelt for er mye lettere å dannr seg et inntrykk ved å møte personer. Det blir selvsagt mange avslag når man må via en lang prosess som tinder. I tillegg er jo mennesker generelt mindre fysisk tiltrekkende godt opp i årene. Det samme gjelder kvinner og menn. I tillegg har vi plassert oss innenfor kategoriene: sporty, livsnyter, aleneforeldre, faglært, høyt utdannet, konservativ, liberal. I 20 årene er alt mulig fordi kategoriene ikke er skrevet i stein enda. Utvalget er stort og alle er relativt vakre. Livene er ikke definert enda og folk forelsker seg over en lavere sko. De som holder sammen fra tidlig 20-årene vil jo elske parteneren og godta ølvommen eller cellulitene og rynkene som kommer med livets gang. Begynner man å lete i 30-årene, er det et tykt filter og et snevert utvalg. Kjekkasen fra videregående er ikke lenger drømmemannen. De som tilsynelatende har det vi ser etter, har kanskje en holdning til noe viktig som vi misliker eller kanskje de er rotekopper av dimensjoner. Det blir så viktig å ikke kaste bort tid, og som sagt- folk har satt livene sine, så " what you see is what you get". Jeg var sammen med en i mange år som jeg ikke hadde valgt i dag. Hadde han ikke flyttet, hadde vi allikevel holdt sammen. Men, vi kranglet mye og jeg tror at jeg vil velge en som er likere meg selv nå. Damer sikter høyt i dag og er selvstendige.

Anonymkode: 460c1...886

Interessant innlegg om et tema jeg selv har skrevet mye om. Har markert det jeg svarer spesielt på i rødt. Både menn og kvinner vil nok i utgangspunktet ha en tendens til å tro at det annet kjønn legger vekt på det samme som man selv ser etter i en partner, men slik er det ikke nødvendigvis. Og siden vårt samfunn på mange måter bygger opp under kvinnenes verdier, vil mange kvinner oppfatte disse verdiene som naturlige og universelle, slik at man forventer at menn går etter det samme som dem. 

For en mann gir det imidlertid ikke alltid mening å høre at en kvinne «har brukt mye tid på å bli sitt perfekte selv», for mens kvinner legger vekt på at en mann har høy status, interessant jobb, er bereist og «har alt på stell», legger ikke alle menn like stor vekt på slike forhold i jakten på en partner, mange menn ønsker tvert imot å få følge kvinnen i sitt liv gjennom de viktigste og beste årene, noen av de årene disse kvinnene kanskje nettopp brukte på å rase fra seg seksuelt, reise jorden rundt, ta utdanning og skaffe seg en karriere. 

Endret 4. februar 2018 av Cuckold

[AnonymBruker]

19 hours ago, Doroline said:

 

-Han skulle vært feminist

-Han skulle ikke vært avhengig av å fremstå som en mannemann. Mao han skal tørre å tråkke utenfor den typiske manneboksen

Hva er den typiske manneboksen og hva er galt med den sammenlignet med den typiske kvinneboksen?

Anonymkode: 5be76...ac0

[Roci]

1 time siden, Cuckold skrev:

Det du gir uttrykk for her er en bestemt innstilling, ingen sannhet. Jeg har en litt annen innstilling. Slik jeg ser det er det stor forskjell på å dele hele voksenlivet med ett bestemt annet menneske og å leve alene med vekslende samboere/elskere. For meg har det alltid stått som best å gå gjennom livet som to. Det er fullt mulig hvis man ikke er besmittet av dagens forretningsmessige tilnærming til forhold, der man bare skal holde sammen akkurat så lenge forelskelsens flamme brenner på sitt sterkeste eller i hvert fall bare så lenge man får mer ut av forholdet enn man putter inn. 

Men du ville uansett ikke levd hele livet i tosomhet med hvem som helst, ville du vel? Jeg for min del vil heller være alene enn å være i et dårlig forhold, og jeg tror ikke på tosomhet for enhver pris. Det er mye som skal klaffe dersom man skal ha det godt sammen gjennom et helt liv. Man bør ha noenlunde samme verdier, et visst antall sammenfallende interesser, og begge parter må være villige til å inngå kompromisser og å utvise generøsitet og toleranse overfor den andre, og samtidig respektere den andre partens grenser. Egoisme har ingen plass i et godt forhold, skal man være sammen er det forholdet og partneren som er førsteprioritet.