Jeg hater shopping

[AnonymBruker]

...og føler meg som den eneste kvinnen som gjør det.

Misforstå meg rett; jeg liker å kjøpe nye klær og nye fine ting til hjemmet, men jeg har ingen glede av å traske rundt fra butikk til butikk, i en haug av folk, med poser på slep. Nå til dags finner man nesten alt man trenger på nett, du finner bedre tilbud også, og shipping er relativt raskt. Behovet for å gå i klesbutikker er ganske eliminert for min del. 

Søsteren min elsker shopping. Klær, interiør, hva som helst. Hun har antakeligvis aldri gått forbi et "salg"-skilt, og har nye ting nesten hele tiden. En av kollegene hennes har kommentert at de aldri har sett henne i samme antrekk to ganger, og der har hun jobbet i over to år. Hun har god råd, så det er for all del hennes penger å bruke. 

Men jeg liker rett og slett ikke å gå rundt i butikker, og må stadig avslå henne. Sist forklarte jeg det med at jeg ikke har mye penger for tiden, og hun sa da at hun kunne legge ut. Jeg vil egentlig ikke det heller, og da ble hun småsur og mumlet noe om at "det er jo hyggelig å gjøre noe sammen". Vi er sammen nesten hele tiden, da vi har delvis bodd sammen de siste ukene. Og jeg synes ærlig talt ikke shopping er en veldig morsom sosial "aktivitet", da vil jeg heller gå en ordentlig treningstur, spise middag, se en film.

Jeg føler meg som den sære her, men jeg tror oppriktig at det egentlig er egoistisk fra hennes side - hun vil shoppe, men hun kjeder seg lett når hun gjør ting alene så da skal jeg bare være med på slep. Sier jeg nei, tar hun med moren vår.

Nå har hun spurt igjen om vi skal gå i butikker lørdag, og jeg vil ikke. Vi var ute og så i butikker kun for en uke siden (da hun spilte på samvittigheten og fikk meg med...). 

Andre her som - vagina til tross - ikke liker å "kikke i butikker"?

Anonymkode: 5aa10...eb4

[AnonymBruker]

Ja, det er da ganske mange som ikke liker shopping. Jeg hater det, og aldri i livet om jeg går på shopping med andre. Da tar jo alt mye lenger tid. Jeg shopper kun når jeg trenger noe, og da går jeg inn for å få det raskt overstått. 

Det er jo bare å si nei, det er ikke verre enn det. Nei, jeg liker ikke å shoppe, ferdig med det, enkelt og greit. Det har alltid funket for meg. Det er jo ikke noe annerledes enn om noen inviterer deg med på noe annet du virkelig ikke liker. 

Anonymkode: 5d459...442

[AnonymBruker]

I Norge, nei. Uten en plan, nei. Men på markeder, og i utvalgte klesbutikker og parfymerier (Sephora) i utlandet, ja. Men handler da helst alene. For meg handler jeg med mål og mening, ikke som hobby. 

Men - hadde jeg hatt en søster eller venninne som elsket dette, og gjerne ville ha meg med, ville selvfølgelig stilt opp i stedet for å forvente at de kun gjorde det jeg synes er gøy. Det handler om omtanke for andres interesser. Man må ikke handle noe selv, men er jo hyggelig å småprate, ta en kaffepause og bruke tiden sammen, selv om man går fra butikk til butikk. 

 

Anonymkode: c3091...0da

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I Norge, nei. Uten en plan, nei. Men på markeder, og i utvalgte klesbutikker og parfymerier (Sephora) i utlandet, ja. Men handler da helst alene. For meg handler jeg med mål og mening, ikke som hobby. 

Men - hadde jeg hatt en søster eller venninne som elsket dette, og gjerne ville ha meg med, ville selvfølgelig stilt opp i stedet for å forvente at de kun gjorde det jeg synes er gøy. Det handler om omtanke for andres interesser. Man må ikke handle noe selv, men er jo hyggelig å småprate, ta en kaffepause og bruke tiden sammen, selv om man går fra butikk til butikk. 

 

Anonymkode: c3091...0da

Jeg synes ikke det er hyggelig å småprate og sånt i butikker. Jeg blir stresset og irritabel av trengsel, som det alltid er i butikker. Omtrent uansett hvor man stiller seg, står man i veien for noe, og selv om det bare er én annen person i butikken skal selvsagt vedkommende se på det man står foran. Det er det jeg ikke liker med shopping; folkene, trengselen, trange butikker, følelsen av å være i veien, kavet. 

Jeg kan helt fint møte venner til småprat og kaffe ETTER de har shoppet ferdig. 

Anonymkode: 5d459...442

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men - hadde jeg hatt en søster eller venninne som elsket dette, og gjerne ville ha meg med, ville selvfølgelig stilt opp i stedet for å forvente at de kun gjorde det jeg synes er gøy. Det handler om omtanke for andres interesser. 

Anonymkode: c3091...0da

Drar du venninner med på ting de ikke liker?

Jeg gjør ikke det. Jeg synes virkelig det er helt greit at jeg kan gjøre a med folk som liker det og b med folk som liker det. Dersom jeg hadde insistert på at søsteren min skulle bli med på ting hun ikke likte, er det selvsagt naturlig at jeg gjør det samme i retur. Men det gjør jeg ikke, så jeg ser ikke helt at dette er å forvente.

 

Anonymkode: 5aa10...eb4

[Elaine Marley]

Jeg liker det heller ikke. Jeg er som deg virker det som, for jeg liker å kjøpe nye klær eller whatever, men det å gå rundt og kikke i butikker synes jeg er meningsløst.

Og det er ikke en hyggelig sosial aktivitet. Jeg blir stresset av å måtte flytte meg hele tiden, gå mellom trange stativ, med masse mennesker rundt og det er ikke noe særlig godt utvalg i de fleste butikkene. Jeg foretrekker å gå alene, og da går jeg med et mål og en mening.

Allikevel kan jeg bli med en gang iblant, men hver eneste helg? Det må vel gå an å finne på noe annet? For meg blir det litt absurd å skulle kjøpe noe så ofte også, men jeg ser ikke poenget med å gå i butikker hvis man ikke skal kjøpe noe.

 

[AnonymBruker]

Jeg går aldri inn i en butikk hvis jeg ikke skal kjøpe noe der. Sjekker på nett på forhånd for å finne ut hvor de selger det jeg skal ha, drar til butikken, kjøper tingen og går ut igjen. Eller enda bedre: Klikk og hent. Da trenger jeg ikke lete etter tingen i butikken. Handler mest på nett, men av og til er det nødvendig å se eller prøve før jeg kjøper. De gangene jeg drar til nærmeste by har jeg alltid med liste over hva jeg skal ha og hvor. Kjøper ikke en ting fordi den er på salg, men hvis jeg finner den tingen jeg skal kjøpe på salg er det selvsagt en bonus.

Anonymkode: 55dd8...707

[Gjest Catalina Culès]

Ser heller ikke poenget å bare gå rundt å kikke i butikker, bortkastet tid, går kun i butikk om jeg skal ha noe. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Drar du venninner med på ting de ikke liker?

Jeg gjør ikke det. Jeg synes virkelig det er helt greit at jeg kan gjøre a med folk som liker det og b med folk som liker det. Dersom jeg hadde insistert på at søsteren min skulle bli med på ting hun ikke likte, er det selvsagt naturlig at jeg gjør det samme i retur. Men det gjør jeg ikke, så jeg ser ikke helt at dette er å forvente.

Anonymkode: 5aa10...eb4

Personlig etterstreber jeg empati for andre - det vil blant annet si at jeg vurderer hvilke aktiviteter ulike personer liker, før jeg foreslår hva vi skal gjøre sammen. 

Men om jeg vet noe betyr noe for personer jeg er glad i, så blir jeg med selv om det er noe jeg ikke liker så godt selv. Fordi jeg er genuint opptatt av at de jeg er glad i har det best mulig - som i dette tilfellet der det tydeligvis betyr enormt mye for søstera di at du er med. Så når jeg og mannen er i London blir jeg med på fotballkamp, for det gjør han så enormt lykkelig (og kjedelig å gå alene i utlandet), tilsvarende blir han gjerne med på min favorittrestaurant neste dag, selv om han kunne tenkt seg noe helt annet. 

Og om det er noe jeg absolutt ikke takler eller er motstander av, som sirkus, forklarer jeg det på en fin og rasjonell måte, i stedet for å unnskylde meg med "dårlig råd". Ikke rart søstera di blir sur og frustrert når hun tar deg i slike løgner. 

Anonymkode: c3091...0da

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Personlig etterstreber jeg empati for andre - det vil blant annet si at jeg vurderer hvilke aktiviteter ulike personer liker, før jeg foreslår hva vi skal gjøre sammen. 

Men om jeg vet noe betyr noe for personer jeg er glad i, så blir jeg med selv om det er noe jeg ikke liker så godt selv. Fordi jeg er genuint opptatt av at de jeg er glad i har det best mulig - som i dette tilfellet der det tydeligvis betyr enormt mye for søstera di at du er med. Så når jeg og mannen er i London blir jeg med på fotballkamp, for det gjør han så enormt lykkelig (og kjedelig å gå alene i utlandet), tilsvarende blir han gjerne med på min favorittrestaurant neste dag, selv om han kunne tenkt seg noe helt annet. 

Og om det er noe jeg absolutt ikke takler eller er motstander av, som sirkus, forklarer jeg det på en fin og rasjonell måte, i stedet for å unnskylde meg med "dårlig råd". Ikke rart søstera di blir sur og frustrert når hun tar deg i slike løgner. 

Anonymkode: c3091...0da

Dårlig råd er absolutt ikke en løgn (vet ikke hvor du har det fra?) og det vet hun veldig godt. 

Det jeg siktet til er jo det du illustrerer, at dere gjør ting for hverandre. Som sagt tar jeg henne ikke med på ting hun ikke liker. 

Anonymkode: 5aa10...eb4

[AnonymBruker]

Kanskje du kan lekse henne opp om materialisme, og at det faktisk er endel fattige der ute som kunne trengt pengene hun bruker opp på tull

Anonymkode: 2399e...6cd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig råd er absolutt ikke en løgn (vet ikke hvor du har det fra?) og det vet hun veldig godt. 

Det jeg siktet til er jo det du illustrerer, at dere gjør ting for hverandre. Som sagt tar jeg henne ikke med på ting hun ikke liker. 

Anonymkode: 5aa10...eb4

Men det var jo ikke dårlig råd som gjorde at du ikke ville være med? Du sa jo nei selv da hun tilbød seg å betale. 

 

Anonymkode: c3091...0da

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men det var jo ikke dårlig råd som gjorde at du ikke ville være med? Du sa jo nei selv da hun tilbød seg å betale. 

 

Anonymkode: c3091...0da

Eh, hadde du virkelig latt andre betale shopping for deg..? Det hadde aldri jeg. Voksne folk betaler for seg selv. Har man ikke råd, lar man være, rett og slett. 

Anonymkode: 5d459...442

[AnonymBruker]

Kvinne her og.

Å gå fra butikk til butikk på måfå orker ikke jeg. Det er ikke givende på noe som helst måte. Dersom jeg drar til en butikk, noe som er sjeldent, har jeg plan for hva jeg må kjøpe.

Skal man liksom gå å lete etter ting å kjøpe når man i utgangspunktet ikke trenger det? Det er i mitt hode bortkastet tid og penger!

Anonymkode: 9b6a6...cdc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men det var jo ikke dårlig råd som gjorde at du ikke ville være med? Du sa jo nei selv da hun tilbød seg å betale. 

 

Anonymkode: c3091...0da

Fordi jeg selvsagt ikke vil at hun skal betale for meg. Man kan heller ikke "handle fritt" med andres penger. Det er en ting med nødvendigheter, men jeg synes det er litt tullete å låne til ting man ikke trenger.

Sekundært har jeg erfart at alt slikt kan slå tilbake på en. Hun har betalt ting for meg før, og er veldig generøs der og da, men før du vet ordet av et er hun i dårlig humør en dag og da blir det snakk om "den gangen hun kjøpte x og y for meg".

Anonymkode: 5aa10...eb4

[Zoey]

Jeg er glad i å shoppe, også uten mål og mening, spesielt på steder med godt utvalgt av butikker. 

Men, alene. 

Gud, jeg hater å shoppe som sosial aktivitet. Jeg vil gjerne slippe å se på at andre, uansett mor, bestevennine eller ektefelle kikker på ting jeg ikke er det minste interessert i. 

All prat blir overfladisk småprat. 

Det blir lagt inn matpause man gjerne strengt tatt ikke trenger, fordi det er koselig. Nei, jeg har ikke funnet mange koselige spisesteder eller kafeer i forbindelse med kjøpesentre, det er som regel støy, dyrt, vente på mat og et unødig onde. 

Jeg vil ha privatlivet mitt i fred. Ikke for å være sær, men jeg er sær. Jeg vil kunne dvele ved akvariepynt i dyrebutikken forsøker mannen og jeg har tenkt på akvarie til kjellerstua, uten at jeg må forklare meg. Eller forsvare meg. 

Jeg vil gjerne prøve den BHen, selv om venninnen, søsteren eller moren min har meninger om farge eller modell. 

Jeg vil bla meg sår i fingrene i outlet-stativ med barnetøy og stoppe opp og se på ting som hører neste sesong til og myse litt og lure på om jeg tør predikere poden størrelse om seks måneder uten å forsvare det. 

Jeg vil kunne banne litt på innpust og småløpe til andre siden av senteret fordi jeg glemte noe, uten at mor mi vet hvilket glidemiddel jeg kjøper. 

 

Sosial shopping blir en overfladisk greie med bortkastede penger på overpriset og smakløs mat, sammen med et par kjøp som knapt nok forsvarer bensinen brukt, og mange, mange timer brukt sammen med noen jeg liker, og er glad i - men ikke har fått holdt en skikkelig samtale med hele dagen. Fordi "Oj, skal vi en tur innom. CMYK?" kommer midt i samtalen og vender ting tilbake til det overfladiske. 

GRRRRR. 

Ok. Det var godt å få ut. 

Jeg synes ikke du er sær, TS. Vi har alle våre greier, og det er lov å ha en greie. Jeg forstår godt at du misliker det som sosial aktivitet i alle fall. 

[AnonymBruker]

Jeg elsker å shoppe, men hater å gå i butikker. Så her netthandles omtrent alt. Orker ikke drasse med meg poser rundt omkring, orker ikke å måtte parkere en kilometer fra den butikken jeg skal i (ja, for kjøpesentre er jo så store nå, og det er umulig å finne gateparkering utenfor butikker i byen) 

Bare det å handle på Meny syntes jeg er pes, for man må jo gå ei «melkerute» for å komme seg til kassa med brødet og melka man skulle ha (matvarer på nett, ja takk!) 

Anonymkode: 23f55...bb6

[Ild]

Jeg er en dame på 40 som har sluttet å gå i butikker, og handler lite på nett. Har fått SÅ mye fritid, som jeg bruker med barna, venner, trener, koser meg med skiturer, mat og vin 🍷

Jeg har innsett at "shopping" som aktivitet er meningsløst og lite bærekraftig, og har rett og slett slutta!

Er med andre ord en tørrlagt shopaholiker -anbefales!!

Endret 2. februar 2018 av Ild

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg selvsagt ikke vil at hun skal betale for meg. Man kan heller ikke "handle fritt" med andres penger. Det er en ting med nødvendigheter, men jeg synes det er litt tullete å låne til ting man ikke trenger.

Sekundært har jeg erfart at alt slikt kan slå tilbake på en. Hun har betalt ting for meg før, og er veldig generøs der og da, men før du vet ordet av et er hun i dårlig humør en dag og da blir det snakk om "den gangen hun kjøpte x og y for meg".

Anonymkode: 5aa10...eb4

 

Poenget mitt er at du må si fra til søstera di HVORFOR du ikke vil være med. Du hadde ikke vært med selv om du har god råd. 

Hele dialogen du siterer i hovedinnlegget ditt bidrar til å skape konflikt "sist forklarte jeg det med at.....", jeg forstår godt hun blir frustrert når du kommer med en ny forklaring hver gang. 

Anonymkode: c3091...0da

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Poenget mitt er at du må si fra til søstera di HVORFOR du ikke vil være med. Du hadde ikke vært med selv om du har god råd. 

Hele dialogen du siterer i hovedinnlegget ditt bidrar til å skape konflikt "sist forklarte jeg det med at.....", jeg forstår godt hun blir frustrert når du kommer med en ny forklaring hver gang. 

Anonymkode: c3091...0da

For det første sier jeg ikke nei hver gang - jeg var med sist helg, uten å kjøpe noe. Da presset hun på til jeg ble med.

For det andre synes jeg det er tullete og kverulant å skulle "i dybden" på hvorfor man ikke ikke blir med på noe. Er det ikke kvinner som insisterer på at et nei er et nei? Det er ikke en dåp eller et veldedig prosjekt jeg ikke vil delta på her - det er som støttespiller til enda mer hinsides forbruk. Skal jeg måtte sette meg ned med henne og forklare de mange ulike årsakene - "Jeg har ikke penger nå. Og om jeg hadde hatt mer penger, hadde jeg fortsatt ikke brukt dem på penger. Og jeg synes ikke shopping er gøy. Og jeg synes det er lite miljøvennlig. Og jeg får vondt i ryggen av å stå hele dagen, spesielt ettersom jeg har en skjev og vond korsrygg. Og for det femte, og det sjette..."

At jeg ikke hadde penger var sant, og burde være grunn nok. 

Anonymkode: 5aa10...eb4