AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #1 Skrevet 30. januar 2018 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552
Svartfugl Skrevet 30. januar 2018 #2 Skrevet 30. januar 2018 1. 30 2. Jeg ønsket ikke barn i tjueårene, ville fokusere på utdannelse og jobb. Vurderer å få det i løpet av 30-årene, hvis det passer seg slik og jeg faktisk kan få barn rent fysisk, men foreløpig sier jeg nei. 3. Ja, ingen av mine venner har barn (ennå) og familien min har folkeskikk. 4. Det er ingen plass å fylle, det er vel heller sånn at barna tar en plass som før var opptatt av noe annet? Dagene brukes på jobb, kjæreste, venner, trening, turer og meg selv. 3
ajarRun Skrevet 30. januar 2018 #3 Skrevet 30. januar 2018 Jeg er 27. Barn er fæle, de roper og skriker. De har klissete hender og de er i veien. Jeg vil ikke oppbevare spriten min på øverste hylle. Jeg vil ha flaskene strødd utover leiligheten slik at de er der jeg ble lei av de sist. Jeg føler ingen behov for å ha en parasitt som spiser opp mine ressurser og som ikke gir noe tilbake. Hvis jeg ville ta vare på et barn hadde jeg fått meg en 16 år gammel kjæreste eller noe. Jeg vil ikke kaste bort 19 år av mitt liv på noen jeg aldri vil bry meg om. Hvordan skulle de visst om det? Kun et vennepar har barn, og de snakker jeg lite med. Jeg reiser og jobber. Jeg trives med det. Tenk å måtte dra hjem fra jobb klokken fire for å passe en snørrvalp. Eller å måtte holde hånden mens jeg tar meg en sigg på en flyplass. Høres forjævlig ut. 10
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #4 Skrevet 30. januar 2018 1. 44 år 2. Fordi jeg ikke ønsker meg barn, og har aldri ønsket meg barn. Jeg er ikke spesielt glad i barn eller interessert i barn heller. Ingen barnehater, bare rimelig uinteressert. Jeg har alltid følt at man ikke trenger barn for å leve et fullverdig liv. 3. Familie og venner har ikke noe problem med dette valget. Fjernere bekjente, derimot, har noen ganger følt seg meningsberettiget, og drevet med misjon for barn. 4. Siden jeg aldri har hatt et ønske om barn, er det ikke noe tomrom som skal fylles. Kun et liv som skal leves. Spørsmålet gir derfor egentlig ikke noe mening. Vi har hund, men det er jo ikke noe uvanlig i barnefamilier, heller. Hunden kan ikke sies å være en barneerstatning. Har en helt vanlig jobb som tar helt gjennomsnittlig mye tid. Ingen høytravende yrkesmessige ambisjoner som ikke kunne latt seg kombinere med barn. Ingen stebarn. Har hobbyer og interesser, men ingen av dem er av en slik type at man ikke kunne hatt barn. Anonymkode: 9eaf1...9d6 9
bortebra Skrevet 30. januar 2018 #5 Skrevet 30. januar 2018 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552 1. 31 2. Det er et foreløpig valg; jeg har brukt mye tid på å bygge opp karrieren, og begynner først nå å få en stabil, god økonomi, men det krever fortsatt mye reisevirksomhet og overtidsarbeid. 3. Ja, ingen synes jeg burde få barn ennå. Flere enn meg som er begeistra for at jeg lykkes innenfor mitt felt. De er "stolte av meg", som de sier. 4. Jobben min, som også var drømmen og pasjonen min fra tidlig av, kan jeg ikke leve uten. De gangene jeg har hatt kjærester som har ønska at jeg brukte mindre tid på den, har det gjort meg dypt ulykkelig. Nåværende kjæreste har heldigvis full forståelse for mitt engasjement. Det kan godt hende jeg får barn i fremtida, men økonomien må stabilisere seg ytterligere, og jeg må ha tiltro til at kjæresten og jeg har det som felles prosjekt, jeg kan ikke dra lasset alene. I min bransje ser jeg at damer ofte får barn seint nettopp fordi det tar tid å bygge seg opp. 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #6 Skrevet 30. januar 2018 1.Hvor gammel er du? 30 år 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? Fordi jeg ikke vil ha barn. Ønsket om barn er, og har alltid vært, helt fraværende. Akkurat slik jeg aldri har hatt lyst på seilbåt eller papegøye. Det er som at at det reproduksjons-instinktet i meg er helt fraværende (jeg syntes heller ikke barn er søte, så det kan godt være noe der). 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? Ja. Familien min har bare innfunnet seg med at slik blir det. Svingerfamilien min (jeg er gift) syntes det har vært langt tyngre å svelge... Mannen min er litt eldre enn meg og har heller aldri ønsket seg barn, og svigers hadde nok håpet at han skulle finne seg ei dame som kunne overbevise ham til det motsatte. I stedet fikk de meg Vennene mine har aldri hatt noe problem med det. En del av dem er frivillig barnløse (barnefrie?) selv. 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Jeg vet ikke helt hvilken "plass" det er å fylle. Jeg/vi føler ikke det er noe tomrom etter barn, og det er jo også hele grunnen til at vi har valgt å forbli barnløse. Men om du spør om hva vi bruker tiden vår på, så bruker vi den på jobb, akademisk påfyll (vi videreutdanner oss stadig). Vi går mye på teater, opera, forestillinger/konserter, utstillinger, restaurant, cafe osv. Så reiser vi litt. Vi møter venner (både i Norge og i utlandet), vi går på fjellet. Så har vi en hund Anonymkode: 99ecc...e93 3
SnuskeLuska Skrevet 30. januar 2018 #7 Skrevet 30. januar 2018 41 minutter siden, AnonymBruker said: 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552 1. Blir 32 i år. 2. Det har aldri vært aktuelt for meg å få barn. Det interesserer eller frister meg ikke i det hele tatt. Synes alt styret med barn, foreldrelivet, A4-hverdagen og tidsklemma virker som ren tortur. Hadde ikke taklet en hel time med det. 3. Forståelse og forståelse, tja.. Jeg er den yngste av tre søsken (42 og 40 år) og ingen av oss har barn. Jeg lever lykkelig med det. Har aldri opplevd noe press fra familie eller venner om å få barn. Et spørsmål nå og da fra venner som har fått barn, kanskje, men det avfeies raskt og så går det et par år til neste gang. 4. Ingenting. Ingenting jeg har eller gjør er for "å fylle plassen" i stedet for barn. Jeg har eller gjør ting fordi jeg ønsker det, akkurat som foreldre ønsker å få barn i stedet for "å fylle plassen" med andre ting. 4
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #8 Skrevet 30. januar 2018 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552 1. 38 2. Jeg liker livet mitt godt som det er, hvor jeg selv har valgfrihet til å fylle dagene slik jeg vil. Enten det er sammen med kjæresten, venner, reiser eller med spennende utfordringer på jobb. 3. Ja. 4. Se svar på spm 2. Anonymkode: d4a51...1cb 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #9 Skrevet 30. januar 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552 Er i tjue-årene. Orker ikke ansvaret. Egentlig ikke. De aller fleste innbiller seg at dette kommer til å forandre seg iløpet av noen år... Jeg arbeider som frivillig, blant annet for Foreningen for Omplassering av dyr (fod) Anonymkode: 6b732...490 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #10 Skrevet 30. januar 2018 55 minutter siden, AnonymBruker skrev: 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552 1. 40 år 2. Liker ikke barn/ aldri hatt noe ønske om det. Det har aldri vært et tema. 3. Møter forståelse fra familie og venner, men ikke alltid fra perifere mennesker. 4. Jeg har samboer, utover det vil jeg ikke «ha noe». Liker å leve uten ansvar for andre. Reiser mye, står på ski, motorsykkelturer, barnløse venner, tar diverse kurs innimellom (matlaging etc), jobber frivillig, org idrett, treningsstudio, restaurant/pubturer osv. Jeg er kjempefornøyd og trenger ikke noe mer Anonymkode: 502a3...56b 2
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #11 Skrevet 30. januar 2018 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552 1) jeg er 38 år 2) først og fremst pga min kroniske sykdom. Jeg er mye plaget med smerter og utmattelse, og selv om jeg ville gjort alt for et eventuelt barn så hadde det slitt meg helt ut. Jeg er utslitt nok som det er uten barn i livet mitt. Nå kan jeg slappe av, ta ting i mitt eget tempo, fokusere på min egen helse og heller være en superkul tante til alle mine tantebarn når jeg har ork til det 3) møtte en del «motstand» i starten. Fikk ofte høre at man klarer barn til tross for sykdom, at jeg kommer til å endre mening, at jeg må ha et ensomt liv uten barn osv. Men de siste 4-5 årene har jeg blitt møtt med mer forståelse 4) jeg har en samboer, jeg har dyr, jeg driver med svømming, yoga osv for helsas skyld, gamer, matlagning osv Anonymkode: 713c5...b90 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #12 Skrevet 30. januar 2018 1. 32 2. Verden er ikke bra nok, samfunnet er ikke bra nok, mennesker er ikke bra nok. Når jeg går rundt i samfunnet ser jeg bare en gjeng barn som forsøker late som om de er voksne, mens egentlig har de veldig dårlig dømmekraft og vurderingsevne. Hadde gjennomsnittsIQ-en vært 120 skulle jeg vurdert det, da regner jeg med skolesystemet, helsevesenet osv hadde faktisk vært ok. Samtidig så ser jeg for meg at det er en god sjanse for at mennesker vil gå på en smell og sitte igjen med en forurenset klode eller enda mer ekstreme skille i rikdommer, noe som vil føre til mer vold og kjemping for ressurser 3. Ikke så mange som vet det. Foreldrene mine aksepterer det, de kan ikke annet 4. Føler ikke jeg trenger fylle noe tomrom. Driver med hobbyer og aktiviteter som jeg alltid har gjort. Anonymkode: 5aecc...38e 2
Perelandra Skrevet 30. januar 2018 #13 Skrevet 30. januar 2018 1. Jeg er 47 år 2. Har ikke helse og overskudd til å ta vare på barn. 3. Ja, absolutt. Nå som jeg er godt voksen, virker det som alle synes jeg har tatt et klokt valg. Da jeg var yngre kunne jeg få høre kommentarer om at jeg kom sikkert til å skifte mening når jeg ble eldre, eller møtte den rette mannen 4. Føler ikke at jeg har noe tomrom uten barn. Ellers er jeg tante til fire, og de er en viktig del av livet mitt. Har også to katter. 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #14 Skrevet 30. januar 2018 1 time siden, abrasiveRefraction skrev: Jeg er 27. Barn er fæle, de roper og skriker. De har klissete hender og de er i veien. Jeg vil ikke oppbevare spriten min på øverste hylle. Jeg vil ha flaskene strødd utover leiligheten slik at de er der jeg ble lei av de sist. Jeg føler ingen behov for å ha en parasitt som spiser opp mine ressurser og som ikke gir noe tilbake. Hvis jeg ville ta vare på et barn hadde jeg fått meg en 16 år gammel kjæreste eller noe. Jeg vil ikke kaste bort 19 år av mitt liv på noen jeg aldri vil bry meg om. Hvordan skulle de visst om det? Kun et vennepar har barn, og de snakker jeg lite med. Jeg reiser og jobber. Jeg trives med det. Tenk å måtte dra hjem fra jobb klokken fire for å passe en snørrvalp. Eller å måtte holde hånden mens jeg tar meg en sigg på en flyplass. Høres forjævlig ut. Wao! bare wao! Dette er da virkelig ikke normalt å føle? Har du ingen mennesker i livet ditt som du bryr deg om? Det er klart man vil bry seg om sitt eget barn, akkurat som man vil bry seg om venner/familie man tilbringer tid med! Du høres nesten litt bitter ut. Forøvrig helt innafor at folk ikke ønsker barn, men grunnene du oppgir er helt sinnsyke. :-O Anonymkode: b1f70...b68 3
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #15 Skrevet 30. januar 2018 1. 29 år 2. Jeg vil ikke ha barn, og med tanke på slik verden er i dag så vil jeg ikke sette et barn til verden heller. Jobbet i både barnehage og SFO, og når jeg hører hva mine venners barn hører og opplever i barnehage/skolesammenheng så får jeg helt avsmak. Jeg er i tillegg litt for glad i egentid, legge opp dagene etter min egen pipe, etc. Som om tiden ikke går fort nok fra før i tillegg. 3. Ikke så mange som vet det enda, lar det gå litt av seg selv. 4. Har katter Anonymkode: b236a...8a1 2
Tvist Skrevet 30. januar 2018 #16 Skrevet 30. januar 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552 1. 33 2. Flere grunner. Mye frivillig arbeid jeg ikke hadde fått tid til med barn. Problemer med å få fast jobb og spart opp penger. Men her er det viktigste for meg: jeg tror verden generelt sett blir bedre med mye færre mennesker. Mange sulter, det er snart mer plast enn fisk i vannet, Cape Town går mest sannsynlig tom for vann i løpet av noen få måneder, folk dør av sykdommer som enkelt kan helbredes fordi det er for mange mennesker og for få midler. Mange dyrearter dør ut hvert eneste år, og leveområdene til ville dyr skrumper inn, også i Norge, for befolkningen øker også her år for år. Det blir 80 millioner flere mennesker hvert eneste år , og mindre ressurser å dele på. Om det ikke er nok til å skremme folk fra å få barn. aner ikke jeg hva som kan gjøre det. 3. Har en mor som mener jeg vil angre, men kollegaer med barn som forstår meg (og muligens lurer litt på om de har tatt riktig valg). 4. Mye frivillig jobb, og trening. Liker også godt å være alene, nyter alenetid etter jobb. Har også to katter som jeg øser all min kjærlighet over (deler også litt med kjæresten) 4
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #17 Skrevet 30. januar 2018 1. 30 2. Jeg tror at jeg skal klare å gi et barn all den fysiske oppfølgingen som trengs, det er den emosjonelle biten jeg ikke tror jeg klarer, og det har sammenheng med min egen oppvekst. Ønsker ikke å videreføre det. I tillegg har jeg nylig blitt diagnostisert med depresjon og panikkangst, så det var vel i bunn og grunn siste strået for meg ang. barn eller ikke barn. Pluss at barn ikke er forenelig med min store lidenskap i livet, som er reising. Men har venner med barn som jeg innimellom passer da, for det er en så kort investering at det går helt fint:) 3. Ikke fra familie, men fra venner. 4. Føler ikke helt jeg har noe tomrom, da hadde jeg kanskje valgt barn likevel, men det er reising som jeg ikke klarer å legge fra meg. Jeg er umettelig, vil se og oppleve alt! Anonymkode: cf958...bb1 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #18 Skrevet 30. januar 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552 1. 34 2. Overbefolkning, miljøhensyns. uroligheter i verden og fare for krig i min tid, økonomi, og ellers at jeg ikke har hatt kjempelyst på barn. 3. Så absolutt. 4. Har ikke noe tomrom eller plass å fylle. :-) Anonymkode: 8d2ac...8ec 2
Calypso Skrevet 31. januar 2018 #19 Skrevet 31. januar 2018 18 timer siden, AnonymBruker skrev: 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552 1. 30. 2. Fordi jeg har ikke lyst på. 3. Jeg spurte moren min en gang og hun sa bare at alt hun vil er at jeg skal ha det bra. Mormor har prøvd seg innimellom men hun har gitt opp virker det som, ellers så har vel ingen sagt noe men det er jo ingen som har noe med dette å gjøre uansett. 4. Jeg savner ikke å ha barn så det er ikke et tomrom å fylle. Vil ikke ha vannski heller, det betyr ikke at jeg må erstatte det med noe annet. 2
Fandenivoldsk Skrevet 31. januar 2018 #20 Skrevet 31. januar 2018 18 timer siden, AnonymBruker skrev: 1.Hvor gammel er du? 2. Hvorfor har du valgt å ikke få barn? 3. Møter du forståelse for valget ditt av familie og venner? 4. Hva har du i livet ditt som "fyller den plassen" (om jeg kan bruke de ordene)? Karriere? Stebarn? Dyr? Andre ting? Hilsen en som har tatt det valget selv. Anonymkode: 85e98...552 1.) 27, fyller 28. Nei, jeg kommer ikke til å forandre mening. 2.) Kunne sikkert skrevet hundre grunner, men føler egentlig ikke jeg trenger noen annen grunn enn "jeg har ikke lyst på". 3.) Absolutt. Er kun fremmede eller folk jeg knapt kjenner som har kritisert meg for valget mitt. 4.) Har ikke noen plass å fylle. Det blir som å spørre noen som ikke er det minste interessert i å reise, hva de gjør istedenfor.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå