Hvorfor trives du i hjemmet ditt?

[AnonymBruker]

Trives. 0 pga schtøgge naboer. Har lyst på full BLASTINGSS thug mansion. Hater virkelig naboene alle som en. Ringte en fyr 40 ganger om en superfin super leilighet og sendte fjorten brev - men nei....

hatt lyst til å flytte i åresvis.

verre miljø enn kommunal boligblokk jo..

drømmer aller mest før da ihvertfall om lite søtt sjarmerende hus/ sørlandshus/ men med dagens kriminalitet er det lite trygt og sannsynlig å bo i en by uten stalkere plutselig i hagen limt til vinduer eller i ferd med å bryte seg inn. Blir så lei meg at man aldri kan bo trygt. Har drømt om mitt egne hjem siden 2001 minst.

trist!!!!

må rett og slett leie pga personlig sikkerhet. Trist samfunn!!!!

Anonymkode: a2ec2...498

[kvinneguide]

Jeg trives hjemme, ikke fordi jeg har så fantastisk flott interiør, men på grunn av alle de tingene du nevner. Jeg har en eldre bolig helt fritt for innsyn, men med godt utsyn. Jeg har bodd slik du beskriver tidligere og følte meg hele tiden observert. Mange nye boliger her i byen er så klint oppi hverandre og med svære vinduer blir det veldig mye innsyn. Noen av boligene jeg går forbi hver dag ser ut som dukkehus da det er masse vinduer å titte inn, der du ser alt de som bor der drive med. 

Det finnes masse fint i solskjerming, persienner som går nedenfra og opp for eksempel, kanskje noe sånt kunne vært noe for dere? Forsøk å innred med noe gammelt for å gi rommet sjel.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trives. 0 pga schtøgge naboer. Har lyst på full BLASTINGSS thug mansion. Hater virkelig naboene alle som en. Ringte en fyr 40 ganger om en superfin super leilighet og sendte fjorten brev - men nei....

hatt lyst til å flytte i åresvis.

verre miljø enn kommunal boligblokk jo..

drømmer aller mest før da ihvertfall om lite søtt sjarmerende hus/ sørlandshus/ men med dagens kriminalitet er det lite trygt og sannsynlig å bo i en by uten stalkere plutselig i hagen limt til vinduer eller i ferd med å bryte seg inn. Blir så lei meg at man aldri kan bo trygt. Har drømt om mitt egne hjem siden 2001 minst.

trist!!!!

må rett og slett leie pga personlig sikkerhet. Trist samfunn!!!!

Anonymkode: a2ec2...498

At det var? 

Anonymkode: 01e59...d62

[Elaine Marley]

Jeg hadde det sånn der jeg bodde før. Følte meg anspent og jeg synes leiligheten var ekkel. Tror det var fordi det var så mye feil der, problemer med insekter og jeg følte meg alltid "observert" der selv om ingen så inn der.

Så flyttet jeg til et lite kott, men det er perfekt for meg. Kunne vært litt større, men jeg synes det er koselig og det er mitt fristed.

[Roci]

Ts, kan du henge opp noen persienner eller lamellgardiner som skjermer for innsyn, men slipper lyset gjennom? Går det an å snu døra slik at den åpner andre veien? Det som gjør at jeg trives i min leilighet, er at den er passelig stor, den er lun og lys og jeg begynner å få til innredningen akkurat slik jeg vil.Og så er den bare min  Da kan jeg leve med at veggene er rosa (!) (riktignok en lyyyyys ferskenaktig rosafarge, men likevel rosa) og at planløsningen ikke er helt genial. 

[Vera Vinge]

Går det an å fokusere på å lage det enda triveligere mtp. møbler, interiørdetaljer og sånt i tredje etasje, sånn at dere bruker den etasjen mer? Jeg kjenner også noen som mistrivdes i akkurat et sånt type hus som du nevner. De følte også at det var innsyn i første etasje, og hang opp sånne lameller til skjerming. Men da ble det jo veldig mørkt. Og det føltes langt å gå helt opp i tredje etasje. Men løsningen ble å ikke ha tv i stua/allrommet nede, men bare i tredje etasje, innrede ekstra koselig der og tvinge seg til å gå opp de trappene selv om det var litt pes. Der var det lite innsyn og mer følelse av lys og luft.

Personlig er følelsen av lys og luft og nesten ikke noe innsyn noe av det som gjør at jeg trives i huset vårt.

[AnonymBruker]

Jeg har bodd steder hvor jeg aldri følte meg som hjemme, og steder hvor jeg virkelig har følt meg som hjemme. Der jeg ikke har trivdes er stedene jeg føler jeg må ta hensyn, og hvor jeg blir sett hele tiden. Innsyn fra alle kanter og i hagen, og bor vegg i vegg med nabo, sånne ting gjør at jeg ikke klarer å slå meg til ro. Og når det er helt nytt og tomt og upersonlig.

Her jeg bor nå trives jeg veldig godt. Det er lunt og varmt, lite innsyn, privat hage, kort vei til natur, og det er en enebolig.

Anonymkode: e3884...77f

[Gjest Selfie]

Vi har lamellgardiner på alle vinduer, som konstant er nesten helt oppe. Ganske trist da, hindrer innsyn men får inget utsyn heller  Kanskje noen store gardiner hadde hjulpet🤔

Vi forsøkte å flytte tven til tredje etasje, men har endt opp med å ikke se noe på tv istedet😂

[Infinity]

Jeg flyttet ca. 150 meter lenger opp i gaten. Jeg hadde et hus som trengte mye oppussing, og som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å gjøre , men etter en stund innså jeg at det var en del ting som gjorde at jeg ikke så på det som drømmehuset.

Jeg hadde ikke sol på vinterstid, og med mange halvplan, så ble jeg lei av trapper.

Jeg ville heller ikke flytte fra skolekretsen. 

Da mitt nåværende hus kom for salg så hadde det sol og utsikt, usjenert og alt på et plan + kjeller.

Etter 10 år i dette huset, så flyttet jeg ut i to måneder og fikk huset totaloppusset . Nytt kjøkken, nye gulv, litt ny rominndeling.

Hvis dere er litt tålmodig, så kommer det sikkert noe for salg i området med tiden.

[Gjest Selfie]

Det er ingen muligheter for å kjøpe noe annet i skolekretsen, det eneste alternativet er overprisede leiligheter😕

 

Ser ut til at vi velger å flytte. Innmari kjipt at eldste må bytte skole og flytte fra venner, men. Tror alternativet er verst. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen 😣 bodde 5 år i ett nytt og "trendy" nabolag hvor området var sprengt og flatt uten særlig natur igjen.  Husene stod tett i tett uten særpreg. Høye og smale hus.

Alle naboene jeg hadde hadde lamellene oppe hele tiden, for alle følte at alle kunne se hverandre 😂

Endte opp med å flytte med ungen til andre siden av byen, til et rekkehus fra 60 tallet og har aldri trivdes så mye før 😊 sparer 6000 i mnd og har stor hage og et naturlig hjem som jeg kan gjøre til mitt eget

 

Anonymkode: 3acbf...6a8

[AnonymBruker]

Kjempekjipt å ikke trives i eget hjem :-(

Vi bor også i rekkehus over 3 etasjer. Fikk godfølelsen på visning, men hadde ikke trodd vi skulle få huset. Vi var kjempeheldige. Huset er fra ca 60-tallet, og det var ikke i topp stand da vi kjøpte, men typisk pussa opp på 80-/90-tallet. Vi har pussa opp litt etter litt og syns det begynner å bli bra. Men hvorfor vi likevel fikk så godfølelsen allerede på visning? Husene ligger tett i tett, de er kun 4 meter brede og naturlig nok vinduer kun på endene. Det er likevel ganske lite innsyn. På den ene siden er det skråning og en fantastisk utsikt over byen. Dette er nok en stor grunn til at vi trives så godt. Det er en stor veranda med mye lys og luft på denne sida. På motsatt side er det bakkeplan, og det et mye innsyn inn på kjøkkenet, men det er noe vegetasjon som skjermer mellom oss og neste rekke, så det er bare de som går i stikkveien som eventuelt kan se at jeg lager middag eller snoker i skapa ;-) I tillegg er naboene generelt veldig bra. Barna har fått lekekamerater og vi har fått gode vennskap til lekekameratenes foreldre. Jeg tror også det er en fordel at det er en god blanding av aldre blant naboene, framfor et nybyggd område hvor det kun er én type familier. Vi trives veldig godt i området, og huset er topp plassert med tanke på avstand til jobb, skole, natur og kollektivtilbud. Og 60-tallshuset har definitivt sjel, sitt 80-tallskjøkken til tross ;-) Det går i detaljer som dører, dørklinker, gulv og trappespiler. 

Jeg støtter forslaget om å gå heftig inn for å ta i bruk 3. etasje. Om dere per i dag ikke bruker plassen kan dere jo virkelig lage en drømmeoase av en stue! Full av interiørting dere liker, kule lamper, og kanskje dere er mer skjermet for innsyn der oppe? Støtter også forslaget om å kontakte en interiørarkitekt for hjelp. Vi brukte det selv da vi gikk i gang med siste runde oppussing. Det hjalp oss veldig å få proffe innspill på (noe egentlig så banalt som) veggfarger, lamper og møbler, i tillegg til at vi gjorde om litt på planløsningen. Tror vi ellers hadde stått fullstendig fast i beslutningsvegring og aldri blitt ferdig ;-)

Anonymkode: ea16f...0b3

[Atea]

On 31.1.2018 at 8:57 PM, Selfie said:

Takk for mange gode svar. Blir nesten på gråten når jeg leser noe av det, det høres så herlig ut. Jeg husker egentlig ikke hvorfor vi kjøpte akkurat dette rekkehuset, det var en forhastet avgjørelse. Men jeg skulle bare så ønske at jeg trivdes her, og kan jo prøve noen av rådene her. De tingene jeg syns er verst, er dessverre ting det er vanskelig å gjøre noe med. Som at rekkehuset er høyt og smalt, og har innsyn fra alle kanter. Men jeg syns likevel at det er rart at jeg mistrives så voldsomt - skulle tro et hus var et hus liksom?!

Det er ikke greit å ikke trives etter fire år, men hvis barna trives og det er et barnevennlig område ville jeg ikke flyttet. Innsyn kan du skjerme mot. De har sånne rullegardiner i lin, også med fjernkontroll, der du kan bestemme høyden, om du vil dekke for innsyn bare nede osv. Tror de er litt dyre, men du vil likevel få inn lys. Få noen leverandører på befaring, det er i alle fall gratis. På kjøkkenet ville jeg kanskje hatt gardinfag som dekker halve vinduet nederst på gardinstang, litt sånne gammel-romantiske, gjerne lyse eller i rutet mønster.

På uteområdet (har dere platt rett ved bakken?) kan du ha en  markise montert til vegg og platt som står loddrett med kasse på veggen når du ikke bruker den. Tror ikke borettslaget kan nekte dere det. Koster omtrent 4-5 tusen inkl. montering. Den kan du bruke ved behov. Der får du også gratis befaring.

Et av de verste stedene jeg har bodd, var i en firemannsbolig. Jeg fikk sjokk og rygget nesten når min samboer hadde ordnet oss en leiekontrakt. Det var ekstremt lytt, hagen var alltid opptatt av de med mindre barn, også på vinteren. Men, jeg ble vant til det også, og to av naboparene var hyggelige.

I dag har jeg ikke innsyn, ikke småbarn og bor i leilighet. Trives, men det er et stykke til butikken så bestiller ofte basisvarer fra kolonial.no og  handler grønnsaker og råvarer på butikken. Men kunne glatt byttet med et vennepar som har kjøpt en lignende bolig som du beskriver, bare at de har alt på en flate. De har innsyn. Har vært på besøk og ser at de fleste, eller cirka halvparten har trukket for rullegardiner, lameller, og gardinene når det er mørkt ute. Det er et barnevennlig område, ikke helt nytt, men heller ikke gammelt.

Jeg bruker tenke at selv ikke Røkke kan få alt han ønsker på ett sted. Man blir på en måte aldri helt fornøyd, men man kan bli fornøyd nok (takknemlig). Det er verre om nabolaget er bråkete. Noen ganger har jeg lyst å flytte, kanskje litt utenfor byen, men det er så stille og rolig her og min redsel er å havne på et sted med bråkete naboer. Innsyn kan jeg fint takle, hadde nok sørget for gardiner /persinner (som slipper inn lys) evt. lameller.

 

Endret 7. februar 2018 av Atea

[Gjest -Willow]

Jeg er nødt til å sette mitt personlige preg på stedet jeg bor for å kunne trives. Da er det ikke snakk om å henge opp et par bilder og male veggen, men å renovere slik at det blir slik jeg liker det på alle måter. Nå når samboeren og jeg skal kjøpe ny leilighet styrer vi unna alt som er nyoppusset, for jeg kommer bare til å ville rive alt og begynne på nytt uansett. Noen steder er jo nærmere det jeg liker enn andre, men de aller fleste leiligheter syns jeg er så personlighetsløse og kalde. Lyse gulv. Lyse vegger. Institusjons-baderom. For moderne.

Et hjem jeg kan trives fullt og helt i er lunt, men samtidig åpent. Det trenger møbler og gjenstander med sjel, litt farger (ikke skrikende) og masse planter. Man skal kunne se at det lever noen der. Det må være ganske høyt under taket, et sted å trekke seg tilbake og helst en balkong. Bygningen skal helst være litt eldre, for jeg syns ikke nybygg er noe pent. 

Noen er sånne som bare kan flytte inn i en bolig og tenke at her var det fint, nå plasserer vi bare noen møbler og ferdig med det. Så er det jo sånne som meg som må ha kontroll over hver minste lille detalj. Du kunne gitt meg et kjempedyrt hus ferdig møblert og dekorert av en anerkjent interiørdesigner, men jeg ville fremdeles ikke ha trivdes helt og holdent. Jeg klarer ikke engang å høre på ferdige spillelister på spotify, for jeg må lage egne. Kanskje er jeg litt ekstrem, men det kan jo hende det ligger litt i det for deg, ts. 

[WubWub]

Jeg trives veldig godt fordi jeg bør i et fint nabolag, høy standard på leiligheten, har utsikt utover havet, bor 50meter fra den mest populære stranda i byen, treningssenter og matbutikk ligger 40meter unna, bysentrum er 2-3 minutter gåtur unna, togstasjon 5 minutter unna, en stor skog med en flott tur-sti bare 7 minutter unna, syntes møblene mine er fine, har en grei størrelse på verandaen. Trives godt her

[Gjest Selfie]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjempekjipt å ikke trives i eget hjem :-(

Vi bor også i rekkehus over 3 etasjer. Fikk godfølelsen på visning, men hadde ikke trodd vi skulle få huset. Vi var kjempeheldige. Huset er fra ca 60-tallet, og det var ikke i topp stand da vi kjøpte, men typisk pussa opp på 80-/90-tallet. Vi har pussa opp litt etter litt og syns det begynner å bli bra. Men hvorfor vi likevel fikk så godfølelsen allerede på visning? Husene ligger tett i tett, de er kun 4 meter brede og naturlig nok vinduer kun på endene. Det er likevel ganske lite innsyn. På den ene siden er det skråning og en fantastisk utsikt over byen. Dette er nok en stor grunn til at vi trives så godt. Det er en stor veranda med mye lys og luft på denne sida. På motsatt side er det bakkeplan, og det et mye innsyn inn på kjøkkenet, men det er noe vegetasjon som skjermer mellom oss og neste rekke, så det er bare de som går i stikkveien som eventuelt kan se at jeg lager middag eller snoker i skapa ;-) I tillegg er naboene generelt veldig bra. Barna har fått lekekamerater og vi har fått gode vennskap til lekekameratenes foreldre. Jeg tror også det er en fordel at det er en god blanding av aldre blant naboene, framfor et nybyggd område hvor det kun er én type familier. Vi trives veldig godt i området, og huset er topp plassert med tanke på avstand til jobb, skole, natur og kollektivtilbud. Og 60-tallshuset har definitivt sjel, sitt 80-tallskjøkken til tross ;-) Det går i detaljer som dører, dørklinker, gulv og trappespiler. 

Jeg støtter forslaget om å gå heftig inn for å ta i bruk 3. etasje. Om dere per i dag ikke bruker plassen kan dere jo virkelig lage en drømmeoase av en stue! Full av interiørting dere liker, kule lamper, og kanskje dere er mer skjermet for innsyn der oppe? Støtter også forslaget om å kontakte en interiørarkitekt for hjelp. Vi brukte det selv da vi gikk i gang med siste runde oppussing. Det hjalp oss veldig å få proffe innspill på (noe egentlig så banalt som) veggfarger, lamper og møbler, i tillegg til at vi gjorde om litt på planløsningen. Tror vi ellers hadde stått fullstendig fast i beslutningsvegring og aldri blitt ferdig ;-)

Anonymkode: ea16f...0b3

Rekkehuset deres høres kjempefint ut. Jeg liker godt rekkehus, men her er det ingen utsikt og mye innsyn. Styret her har masse regler for hagen selv om det er et sameie, så jeg kan ikke plante thuja liksom eller sette opp noe som hindrer innsyn i hagen. Men rekkehus generelt har jo mange fordeler, spesielt for barna. Og de fordelene har jo vi og.

 

Har de siste dagene egentlig funnet ut at jeg ikke har stort annet valg enn å bli, så jeg får bare gjøre det beste ut av det. Må prøve å finne ut av hva vi kan bruke tredje etasje til, og kanskje bruke interiørarkitekt😊