Hvorfor trives du i hjemmet ditt?

[Gjest Selfie]

For fire år siden kjøpte vi et splitter nytt rekkehus over tre etasjer med en bitteliten hage og takterrasse. Skulle tro det ville bli fint. Men jeg klarer ikke slå meg til ro her! Jeg er anspent, og trives ikke når jeg er her. Enda jeg er en «hjemme-person». Huset har ingen sjel fordi alt er nytt, planløsningen er teit(vi bruker aldri tredje etasje, heller ikke takterrassen, baderomsdøra i andre etasje går rett ut i trappa med fare for at unger fyker ned trappa om noen åpner døra i rette øyeblikk), og i første etasje er det mye innsyn fra begge sider samt at man kan se tvers gjennom etasjen utenifra. Føler at det konstant er noen som ser hva jeg gjør, selv om det sikkert ikke er tilfelle. Hagen kan jeg ikke skjerme så mye mer, da styret her i sameiet er veldig strenge på at alle hager skal være like🙄. 

Vi har to barn som har slått rot her, og den ene er skolebarn. Vil derfor helst ikke flytte ut av skolekretsen, men det eneste alternativet er leiligheter her. Det finnes ingen flere rekkehus eller eneboliger. Og alt er nytt, her har ingenting sjel og historie. Ingen store, gamle trær og fine hager. Sukk. 

 

Har noen tips til hva jeg kan gjøre for kanskje å trives bedre? Regner med at mye sitter i hodet. Har forsøkt å male veggene i fine farger, kjøoe inn blomster og grønne planter...men uten særlig hell. Det hjelper litt, men ikke nok. Hvorfor trives du i hjemmet ditt, hva legger du mest vekt på?

Endret 29. januar 2018 av Selfie

[AnonymBruker]

Persienner/lameller/andre typer for skjerming for innsyn. Evt masse planter i vinduet. 

Går det an å snu karmen og henglse om baderomsdøren, så den slår innover i stedet for utover på badet? 

Evt flytte. Det er ikke verdens undergang. Folk flytter med skolebarn støtt og stadig. 

Anonymkode: 65f5d...82e

[AnonymBruker]

Finn drømmeboligen, ta barnet ut av skolen og flytt.

Det er ikke verre enn det  

Anonymkode: 85f58...b31

[Gjest Selfie]

Hva er det som gjør at dere trives hjemme da? Er redd for at jeg vil føle det samme, selv om vi flytter.

Endret 29. januar 2018 av Selfie

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Selfie skrev:

Hva er det som gjør at dere trives hjemme da? Er redd for at jeg vil føle det samme, selv om vi flytter.

Jeg hadde slitt med innsyn. Det var jeg klar på da vi kjøpte, så alle boliger med innsyn ble utelukket umiddelbart. Jeg vil ikke leve bak lukkede gardiner heller. Greit nok om det er en eller to av vinduene i stuen, men om det er i alle retninger, og de store vinduene, hadde jeg blitt gal. 

Ellers er det vanskelig å si hva det er som gjør at jeg trives. Jeg har alltid trivdes der jeg har bodd. En kombinasjon av at det er møbler jeg synes er fine, som er gode å bruke, og praktiske. Masse planter. Praktisk planløsning. 

 

Anonymkode: 65f5d...82e

[AnonymBruker]

Selv er jeg slik det tar laaaang tid før jeg faller til ro på ett nytt sted. Er veldig sensitiv for forandringer. Og å flytte er jo en stor forandring. Det kan hjelpe meg at jeg har fremme gamle minner. Jeg mener objekter fra andre tider.  Skjerming er viktig ja. Sjel likeså. Har ikke leiligheten sjel så gi den det.  Kanskje vil det nytte å google interiør og slikt.  Få noen ideer. Male, tapet, bilder, ting som er deg.  Jeg like antikviteter. Syns det gir rom historie. Men første steget med å falle til ro er for meg å finne stedet jeg ville slappet av med en bok. Min krok. Min stol. Mitt hjørne. Eller lignende. Og så lage gode minner på mitt nye favorittsted. Rare tanker dette mulig. Godt ment. For å ikke trives hjemme er jo veldig ubehagelig. Men over tid pleier det jo å gå seg til. 

Anonymkode: 87585...eb4

[AnonymBruker]

Jeg trives fordi jeg bor på landet og kan gjøre aklurat hva jeg vil.

Har prøvd å bo i en blokk i en by med folk rundt meg på alle kanter. Det trivdes ikke jeg med. 

Anonymkode: 97bba...37a

[Gjest Selfie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selv er jeg slik det tar laaaang tid før jeg faller til ro på ett nytt sted. Er veldig sensitiv for forandringer. Og å flytte er jo en stor forandring. Det kan hjelpe meg at jeg har fremme gamle minner. Jeg mener objekter fra andre tider.  Skjerming er viktig ja. Sjel likeså. Har ikke leiligheten sjel så gi den det.  Kanskje vil det nytte å google interiør og slikt.  Få noen ideer. Male, tapet, bilder, ting som er deg.  Jeg like antikviteter. Syns det gir rom historie. Men første steget med å falle til ro er for meg å finne stedet jeg ville slappet av med en bok. Min krok. Min stol. Mitt hjørne. Eller lignende. Og så lage gode minner på mitt nye favorittsted. Rare tanker dette mulig. Godt ment. For å ikke trives hjemme er jo veldig ubehagelig. Men over tid pleier det jo å gå seg til. 

Anonymkode: 87585...eb4

Takk for gode tips. Har også tenkt at med tiden vil jeg slå meg til ro, da minner blir skapt. Datteren min tok sine første steg her, vi har feiret fire julaftener her osv....men jeg føler fortsatt ikke at dette er «hjemme».

[AnonymBruker]

Jeg måtte ha nybygg. Noe brult lunne aldri ha blitt "mitt".

Ble ikke skikkelig glad i boligen før jeg ble singel. Nå er det mitt område og slipper dette hensynet i alle retninger.

 

Det er de to faktorene som har hatt betydning her.

Anonymkode: 00c04...e39

[AnonymBruker]

Jeg trives fordi jeg liker interiøret og tingene jeg har her. Har trivdes alle steder jeg har bodd. Men merker at jeg trives bedre jo nyere det er. Marerittet for meg ville vært å bo et gammelt sted med sjel 🤣 Vi skal kjøpe nybygg nå. Gleder meg helt sinnsykt!!

Anonymkode: ce8d7...73a

[Trolltunge]

Jeg trives fordi det er mitt, og jeg vet at jeg kan fylle hjemmet med det jeg liker. Bruker god tid på å planlegge alt fra farger til møbler og interiør. Jeg er ikke så opptatt av hva som er trender, men hva jeg liker. Jeg har en del ting og møbler jeg er ekstra glad i, og det sørger jeg for at får hedersplasser.

Jeg vil råde deg til å kikke på interiørblogg og interiør magasiner, og finne ut hvilken stil du liker. Nytt trenger ikke å være sterilt og kjedelig. En venninne av meg leide også en interiørkonsulent, og fikk tips til farger og møblering da hun følte seg helt rådløs i egen bolig. Det var ikke så veldig dyrt, for bare tips og noen skisser. På forhånd hadde min venninne valgt ut noen bilder fra interiør magasiner, som gav en liten pekepinn på hva hun likte. 

[Nuith]

Trives fordi:

- Ingen innsyn eller nære naboer

- behaglige møbler og myke, varme farger på alt interiør

- masse plass og "luft" i boligen, diger stue med åpning mot gang og kjøkken

- nydelig utsikt og sol fra morgen til kveld

- masse grønne planter, pynteting og et akvarium

 

 

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg trives veldig godt med at det er nytt. Da kan vi bruke fritiden vår på noe annet enn oppussing. Jeg er ikke spesielt interiøsinteressert, og det passer meg midt i blinken at alt er "på stell slik at jeg kan bruke energien min på barna når jeg ikke jobber. Skrekken er et "hus med sjel" som du sier. Med "sjel" kommer det ofte mye jobb og uante kostnader...

Anonymkode: f836a...29c

[bortebra]

Du kjenner det når du går inn i rommene. Jeg kjente det i hvert fall da jeg gikk inn i den leiligheta som blei min, at her likte jeg meg. Det er høyt under taket, bygninga er ikke flunka ny, men heller ikke i dårlig stand. Oppgangen er fin. Hele stedet, gata, området har så mye sjel. Jeg har fått mye skryt fra andre også. Et sted oppstår ikke i vakuum, du må kjenne på det med engang du går inn når du er på visning. Liker jeg meg eller ikke? 

Om jeg var deg, ville jeg flytta. Livskvaliteten øker når man liker seg hjemme hos seg selv. Vi er jo det mye på denne tida av året i tillegg, når man kan tenne lys, sette på musikk, og kjenne seg i ro hos seg selv, så blir det lettere i mer stressfylte perioder. 

[Cata]

Trives fordi: 

• Det var nytt da jeg kjøpte (=ingen feil som måtte repareres)
• Så lenge jeg har møblene mine og bøkene mine så er jeg hjemme overalt. 
• Stille og rolige naboer.
• Grei planløsning
• Sentralt. 

[blåtimen]

Jeg trives utrolig godt i huset jeg bor. Det er fra 70-tallet, men mer eller mindre alle rom er pusset opp. Eiendommen ligger slik at vi har naboer på to sider, men uten at de har innsyn. Skogen rett utenfor døren på ene siden, noe jeg syns er helt fantastisk. Har utsikt over nesten hele byen da vi bor litt i høyden.

Det føles ut som vårt hjem fordi det har våre møbler. Oppholdsrommene er moderne oppusset, men med noen 70-talls detaljer, møbler og farger som gir det sjel. Planter som du nevnte er veldig viktig for at jeg skal trives. Bokhyller fulle av bøker vi har samlet gjennom årenes løp. Malerier og fotografier gjør det personlig.

De første årene føltes det ikke ut som hjemme. Det var bare fremmed og rart. Nå er det hit jeg lengter om jeg har vært på reisefot. Det er stillhet, ro og lave skuldre

Jeg skjønner godt at du ikke trives sånn som du beskriver hjemmet. Sannsynligvis kommer det ikke til å føles ut som hjemmet ditt om det ikke gjør det etter fire år. Begynn å se etter ny bolig! Jeg flyttet og byttet skolekrets midt i barneskolen og det gikk helt fint. Heller det enn foreldre som mistrives der de bor.

[Hedy Lamarr]

Jeg trives fordi jeg har myke sofaer med masse puter og tepper, behagelig belysning og mye levende lys, ordentlig kunst og ikke plakater som "alle" har, få men vakre pyntegjenstander, de fleste arvet eller kjøpt brukt, her er lyse, lune farger, og lite innsyn men persienner der hvor det er innsyn. Jeg drikke kaffe av kopper som er vakre og gode å holde i, det står alltid levende blomster på bordet, alt har sin plass og jeg lar det ikke bli rotete, jeg kan alltid finne en god bok i bokhyllen, jeg har tykke tepper under sittegruppene og de mykeste tøflene jeg kunne finne. 

[Trolltunge]

3 minutter siden, bortebra skrev:

Du kjenner det når du går inn i rommene. Jeg kjente det i hvert fall da jeg gikk inn i den leiligheta som blei min, at her likte jeg meg. Det er høyt under taket, bygninga er ikke flunka ny, men heller ikke i dårlig stand. Oppgangen er fin. Hele stedet, gata, området har så mye sjel. Jeg har fått mye skryt fra andre også. Et sted oppstår ikke i vakuum, du må kjenne på det med engang du går inn når du er på visning. Liker jeg meg eller ikke? 

Om jeg var deg, ville jeg flytta. Livskvaliteten øker når man liker seg hjemme hos seg selv. Vi er jo det mye på denne tida av året i tillegg, når man kan tenne lys, sette på musikk, og kjenne seg i ro hos seg selv, så blir det lettere i mer stressfylte perioder. 

Det er ikke alltid slik. Mitt forrige hus var totalt usjarmerende da jeg kjøpte det. Planløsninger virket håpløse, fargene var grelle, og det var virkelig et hus med utfordringer. Men jeg hadde råd til det, fordi andre fant det like håpløst.

Jeg brukte myyye tid på planlegging, men den "håpløse" planløsningen klarte jeg faktisk å gjøre til et fortrinn, og boligen var jeg både glad i og stolt av da jeg var ferdig. Huset var ikke til å kjenne igjen, og det som på en måte begynte som et "fornuftekteskap", ble kjærlighet.  Det var trist å selge det, men på grunn av situasjon og at det klødde i meg etter å få et nytt prosjekt, så ble det til det. Jeg kjøpte også et nytt problemhus, og nå er også det i ferd med å ta sjarmerende form. "Herregud, hva har du gjort?" fikk jeg også denne gangen høre, men det blir bra her også.

Ingen hus er håpløse, men om man ikke klarer å se for seg løsninger selv, så finnes det hjelp å få. Det er også billigere enn å selge og kjøpe annet. 

[AnonymBruker]

Kan du huske hva som fikk deg til å ta avgjørelsen om å kjøpe det? For meg er det viktig at jeg føler meg hjemme, jeg liker å ha utsikt, at huset ligger litt høyt og at det kommer mye lys inn. Men den følelsen av "her kan jeg bo" er liksom viktigst når jeg velger.

Anonymkode: 15eaf...9be

[Gjest Selfie]

Takk for mange gode svar. Blir nesten på gråten når jeg leser noe av det, det høres så herlig ut. Jeg husker egentlig ikke hvorfor vi kjøpte akkurat dette rekkehuset, det var en forhastet avgjørelse. Men jeg skulle bare så ønske at jeg trivdes her, og kan jo prøve noen av rådene her. De tingene jeg syns er verst, er dessverre ting det er vanskelig å gjøre noe med. Som at rekkehuset er høyt og smalt, og har innsyn fra alle kanter. Men jeg syns likevel at det er rart at jeg mistrives så voldsomt - skulle tro et hus var et hus liksom?!