Jeg kan ikke være normal. Diagnose ?

[AnonymBruker]

Jeg er 23 år, har kun hatt et forhold som varte i 4 år. 

Før det var det MYE festing og trivdes veldig godt alene. I forholdet var jeg kranglete, ble sur for ingenting, redd for å bli forlatt, ville hele tiden ha bekreftelse, sinnsykt sjalu når han f.eks var ute og ikke svarte (kunne drite meg ut å ringe og tekste 100 meldinger på rappen), men når vi kranglet ville jeg alltid ordne opp mens han stakk ut og trengte fred. Det gjorde meg helt sinnsyk og jeg kunne legge meg ned på badegulvet å gråte som en annen tulling.. Det ble slutt (sjokkerende ja), og jeg tok bruddet utrolig tungt. Ble sykemeldt, måtte ha sovetabletter og hadde selvmordstanker lenge etterpå. 

Nå tørr jeg ikke date, og om jeg gjør så ender jeg opp med å dumpe de når de får følelser for meg. Jeg søker bekreftelse fra de, får de til å prøve å vinne meg og på en måte manipulerer de. Men igjen bryr jeg meg veldig om andre mennesker, og klarer ikke se andre/dyr ha det vondt. 

Hos venner er jeg normal, jeg har mange gode venninner som jeg aldri har en uenighet med og som jeg elsker veldig høyt. 

Med foreldrene mine skal det SVÆRT lite til for at jeg flyr i flint. Blir jeg sint så må jeg bare gå vekk fordi jeg koker sånn. Har vært i etpar slosskampen med jenter før. 

Eier ikke konsentrasjon, skole er veldig vanskelig for meg. 

Har vært tungt deprimert i et par år nå, men nå begynner det å lysne litt. Har skadet meg selv før, er oppmerksomhetssyk. 

Utad ser nok de fleste på meg som normal, fungerer godt i jobb. Dog ikke hatt sexlyst på sikkert 3 år...

Jeg har akkurat begynt hos dps og kommer sikkert til å få en diagnose der. Hva tror dere ? Vet jeg høres ut som et grusomt menneske, vil og håper jeg kan forandre meg ☹️

Anonymkode: 60ad9...3d6

[AnonymBruker]

Kan være trekk på personlighetsforstyrrelse. Hvis DPSen utreder deg, finner de nok ut av det, og hvis du er motivert til å jobbe for å oppnå endring, er det hjelp å få :-)

Anonymkode: 4905e...a38

[Gjest Axl Rose]

Fremmede folk på et forum kan ikke si hvilken diagnose du har. 

[AnonymBruker]

Ingen her kan diagnosere deg, men det du beskriver kan minne om trekk fra emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, det du beskriver høres ikke for min del ut som denne personlighetsforstyrrelsen, men trekk. Hvis du fungerer godt med venner etc er det usannsynlig at du har en personlighetsforstyrrelse. Du får nesten bare vente å se på hva behandleren på DPS sier.

Anonymkode: 86670...50f

[AnonymBruker]

Det kan være hva som helst.

Anonymkode: 7213f...a2a

[AnonymBruker]

Okok. Takk uansett

Anonymkode: 60ad9...3d6

[Nyttig]

Trenger ikke ha noen diagnose, du må få kontakt med deg selv. Bli kjent med deg selv, utvikle deg selv. Diagnosehysteriet er ute av kontroll. Sortertingsamfunnet.

[isw]

Jeg synes dette minner om trekk fra to personlighetsforstyrrelser; EUPF og narssissistisk personlighetsforstyrrelse. Men jeg kan ikke si om du har noen av dem. Dette må du få utredet hos en spesialist. 

[isw]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 23 år, har kun hatt et forhold som varte i 4 år. 

Før det var det MYE festing og trivdes veldig godt alene (NPF). I forholdet var jeg kranglete, ble sur for ingenting, redd for å bli forlatt (EUPF), ville hele tiden ha bekreftelse (EUPF), sinnsykt sjalu når han f.eks var ute og ikke svarte (NPF) (kunne drite meg ut å ringe og tekste 100 meldinger på rappen), men når vi kranglet ville jeg alltid ordne opp mens han stakk ut og trengte fred. Det gjorde meg helt sinnsyk og jeg kunne legge meg ned på badegulvet å gråte som en annen tulling.. Det ble slutt (sjokkerende ja), og jeg tok bruddet utrolig tungt (EUPF). Ble sykemeldt, måtte ha sovetabletter og hadde selvmordstanker lenge etterpå (EUPF). 

Nå tørr jeg ikke date, og om jeg gjør så ender jeg opp med å dumpe de når de får følelser for meg(NPF). Jeg søker bekreftelse fra de, får de til å prøve å vinne meg og på en måte manipulerer de. (NPF)Men igjen bryr jeg meg veldig om andre mennesker, og klarer ikke se andre/dyr ha det vondt. 

Hos venner er jeg normal, jeg har mange gode venninner som jeg aldri har en uenighet med og som jeg elsker veldig høyt. 

Med foreldrene mine skal det SVÆRT lite til for at jeg flyr i flint (begge). Blir jeg sint så må jeg bare gå vekk fordi jeg koker sånn. Har vært i etpar slosskampen med jenter før (begge) 

Eier ikke konsentrasjon, skole er veldig vanskelig for meg. 

Har vært tungt deprimert i et par år nå, men nå begynner det å lysne litt. Har skadet meg selv før, er oppmerksomhetssyk(EUPF). 

Utad ser nok de fleste på meg som normal, fungerer godt i jobb. Dog ikke hatt sexlyst på sikkert 3 år... (depresjon)

Jeg har akkurat begynt hos dps og kommer sikkert til å få en diagnose der. Hva tror dere ? Vet jeg høres ut som et grusomt menneske, vil og håper jeg kan forandre meg ☹️

Anonymkode: 60ad9...3d6

Se kommentarer i parentes i innlegget hva de ulike aspektene for meg personlig minner om.

[AnonymBruker]

Borderline/eupf garantert

Anonymkode: 2b1ff...84d

[AnonymBruker]

Takk for svar til de to siste. Vet ikke hva eupf er men skal Google! Tok en test på nettet og scoret høyt på borderline men skal vel ikke stole helt på de...

Anonymkode: 60ad9...3d6

[AnonymBruker]

Bare fordi jeg er nysgjerrig og har borderline selv, hvor lenge har ting vært sånn for deg? Har det skjedd noe tidligere som gjorde at du ble sånn? 

Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg så mye, men skjønner godt at du lurer og leter  

Anonymkode: 7213f...a2a

[AnonymBruker]

Hvis jeg skulle gi deg en diagnose:Klin hakka gal, og farlig for mannfolk. 

Anonymkode: cdfce...4fb

[AnonymBruker]

Ville ikke trukket så mange konklusjoner ut i fra det ene forholdet i det hele tatt.  En som er konfliktsky og blir avvisende når man krangler sånn som han der vil provosere frem dårlig respons i andre som at de blir desperate og krevende. Det kan like gjerne være bare denne partneren som ble helt giftig for deg. Alle menn er ikke så feig og umoden som det der i konflikter. Det fins menn som gir trygghet og tar ting på en voksen måte uten å stikke av å gjøre den som sitter igjen usikker på alt. Vil prøvd å finne en mann og ikke en umoden guttunge neste gang og sett om ikke det holder deg mer i vater. 

Anonymkode: ea66f...043

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare fordi jeg er nysgjerrig og har borderline selv, hvor lenge har ting vært sånn for deg? Har det skjedd noe tidligere som gjorde at du ble sånn? 

Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg så mye, men skjønner godt at du lurer og leter  

Anonymkode: 7213f...a2a

Jeg har følt meg sånn så lenge jeg kan huske, men mye av hukommelsen min er vekk. Husker ikke så mye fra jeg var liten f.eks.. Men hadde ikke en veldig normal oppvekst, mye rus/alkohol blant foreldrene mine. Og var vitne til mye vold. 

Anonymkode: 60ad9...3d6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg skulle gi deg en diagnose:Klin hakka gal, og farlig for mannfolk. 

Anonymkode: cdfce...4fb

Jeg kan forstå du mener det for jeg føler det selv også. Ts

Anonymkode: 60ad9...3d6

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville ikke trukket så mange konklusjoner ut i fra det ene forholdet i det hele tatt.  En som er konfliktsky og blir avvisende når man krangler sånn som han der vil provosere frem dårlig respons i andre som at de blir desperate og krevende. Det kan like gjerne være bare denne partneren som ble helt giftig for deg. Alle menn er ikke så feig og umoden som det der i konflikter. Det fins menn som gir trygghet og tar ting på en voksen måte uten å stikke av å gjøre den som sitter igjen usikker på alt. Vil prøvd å finne en mann og ikke en umoden guttunge neste gang og sett om ikke det holder deg mer i vater. 

Anonymkode: ea66f...043

Takk for svar! Du har rett i det. Men så var jo jeg grunnlaget for kranglene våre mesteparten av gangene.

«Hvorfor kysser du meg ikke ha det?» «Hvorfor holder du meg aldri i hånda når vi er ute blandt folk?» «Hvorfor koser vi ikke mer når vi er hjemme» osv. Jeg hadde liksom alltid noe å klage på. Kunne krangle og jeg kunne si jeg ville slå opp og true med å flytte, han sa seg enig og jeg endte opp med å trygle om å ta meg tilbake, kun fordi jeg ville skape en reaksjon!! 😔 Vil jo ikke være sånn.

Anonymkode: 60ad9...3d6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Du har rett i det. Men så var jo jeg grunnlaget for kranglene våre mesteparten av gangene.

«Hvorfor kysser du meg ikke ha det?» «Hvorfor holder du meg aldri i hånda når vi er ute blandt folk?» «Hvorfor koser vi ikke mer når vi er hjemme» osv. Jeg hadde liksom alltid noe å klage på. Kunne krangle og jeg kunne si jeg ville slå opp og true med å flytte, han sa seg enig og jeg endte opp med å trygle om å ta meg tilbake, kun fordi jeg ville skape en reaksjon!! 😔 Vil jo ikke være sånn.

Anonymkode: 60ad9...3d6

Jeg syns dette virker som ganske normal reaksjon forholdene tatt i betraktning og syns ærligtalt kjæresten din høres ut som et rasshøl med psykopatiske trekk. 

Jeg ville også blitt veldig usikker av å bli behandlet sånn som det der. Jeg ville typisk tenkt at kjæresten var flau over meg eller noe om han ikke ville holde meg i hånda offentlig og at jeg ikke var bra nok for han. Og det med hadet klem/kyss og lite nærhet ville videre underbygget hele greia og fått meg til å tenke at han ikke var glad i meg. Der det siste: null respons når man tenker å gå pga dårlig behandling, da ville jeg tenkt: denne mannen gir jo bare fullstendig faen i meg. Mao: ville blitt rasende og veldig, veldig lei meg. Det tror jeg de fleste ville blitt..

Dette forholdet er helt klart svært destruktivt, men jeg syns det er feil at du tar på deg all skyld for det, for han er virkelig ikke snill. Lurer på hvordan han behandler fiender når han er så jævlig med kjæresten.

Anonymkode: ea66f...043

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns dette virker som ganske normal reaksjon forholdene tatt i betraktning og syns ærligtalt kjæresten din høres ut som et rasshøl med psykopatiske trekk. 

Jeg ville også blitt veldig usikker av å bli behandlet sånn som det der. Jeg ville typisk tenkt at kjæresten var flau over meg eller noe om han ikke ville holde meg i hånda offentlig og at jeg ikke var bra nok for han. Og det med hadet klem/kyss og lite nærhet ville videre underbygget hele greia og fått meg til å tenke at han ikke var glad i meg. Der det siste: null respons når man tenker å gå pga dårlig behandling, da ville jeg tenkt: denne mannen gir jo bare fullstendig faen i meg. Mao: ville blitt rasende og veldig, veldig lei meg. Det tror jeg de fleste ville blitt..

Dette forholdet er helt klart svært destruktivt, men jeg syns det er feil at du tar på deg all skyld for det, for han er virkelig ikke snill. Lurer på hvordan han behandler fiender når han er så jævlig med kjæresten.

Anonymkode: ea66f...043

Okei, mulig du har rett. Har alltid fått høre/tenkt jeg var problemet her:p 

Anonymkode: 60ad9...3d6