Depresjon, lei og misslykka

[AnonymBruker]

Misslykka. Igjen kommer følelsene over meg på natten når jeg skal sove. Jeg føler meg så ubrukelig. Trøtt, sliten og lei. For øyeblikket vet jeg rett og slett ikke hva som skal til. Jeg er så lei av å være slik. Lei av å være svak, lei av å måtte skuffe mennesker rundt meg. Jeg er så lei av å være trøtt og ikke ha noe energi. Jeg er så lei av å gå med  vondt i kroppen, og at folk ikke skjønner hvor vondt det faktisk er. Jeg er så lei, lei av å leve i all negativiteten, men nå kommer jeg meg ikke opp. Jeg sitter fast og jeg forstår ikke hvorfor. Jeg klarer ikke å se hva som skal til. Og det gjør så vondt, for jeg føler det gjør slik at jeg gjør mennesker rundt meg såra og oppgitte. Hvorfor kan jeg ikke bare bli frisk, bli normal.  Hvorfor tar all negativiteten overhånd? Hvorfor klarer jeg ikke å jobbe, selv om det å jobbe med barn er noe jeg får til? Hvorfor har jeg så vondt i kroppen?  Begynner å få tanker igjen. Om hvor godt det hadde vært å få slippe livet litt. Havne i koma og bare forsvinne en periode. Kjøre inn i en fjellvegg og forsvinne inn i koma.. Jeg bruker masken min igjen, folk spør hvordan det går, og jeg svarer bra. For jeg vet ikke hva jeg skal si hvis jeg forteller at det ikke er bra. For jeg forstår det ikke heller selv. Ting er så tungt og det kommer så mange tanker fram.  Så mange at jeg tilslutt ikke vet hva jeg tenker lengre.  Jeg er så Lei, så jævlig lei. Lei av å være deprimert. Trudde faktisk depresjonen var på vei til å gå over i fjor. Men nå rett før jul slo depresjonen tilbake. Vært deprimert siden ungdomskolen og er nå i en alder av 24.. Jeg er så lei.. 

Anonymkode: b5149...b1c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Misslykka. Igjen kommer følelsene over meg på natten når jeg skal sove. Jeg føler meg så ubrukelig. Trøtt, sliten og lei. For øyeblikket vet jeg rett og slett ikke hva som skal til. Jeg er så lei av å være slik. Lei av å være svak, lei av å måtte skuffe mennesker rundt meg. Jeg er så lei av å være trøtt og ikke ha noe energi. Jeg er så lei av å gå med  vondt i kroppen, og at folk ikke skjønner hvor vondt det faktisk er. Jeg er så lei, lei av å leve i all negativiteten, men nå kommer jeg meg ikke opp. Jeg sitter fast og jeg forstår ikke hvorfor. Jeg klarer ikke å se hva som skal til. Og det gjør så vondt, for jeg føler det gjør slik at jeg gjør mennesker rundt meg såra og oppgitte. Hvorfor kan jeg ikke bare bli frisk, bli normal.  Hvorfor tar all negativiteten overhånd? Hvorfor klarer jeg ikke å jobbe, selv om det å jobbe med barn er noe jeg får til? Hvorfor har jeg så vondt i kroppen?  Begynner å få tanker igjen. Om hvor godt det hadde vært å få slippe livet litt. Havne i koma og bare forsvinne en periode. Kjøre inn i en fjellvegg og forsvinne inn i koma.. Jeg bruker masken min igjen, folk spør hvordan det går, og jeg svarer bra. For jeg vet ikke hva jeg skal si hvis jeg forteller at det ikke er bra. For jeg forstår det ikke heller selv. Ting er så tungt og det kommer så mange tanker fram.  Så mange at jeg tilslutt ikke vet hva jeg tenker lengre.  Jeg er så Lei, så jævlig lei. Lei av å være deprimert. Trudde faktisk depresjonen var på vei til å gå over i fjor. Men nå rett før jul slo depresjonen tilbake. Vært deprimert siden ungdomskolen og er nå i en alder av 24.. Jeg er så lei.. 

Anonymkode: b5149...b1c

Da er vi to

Anonymkode: 7c1b9...89c

[AnonymBruker]

Vi er flere, mange flere! Depresjon er en sykdom, men du kan bli frisk.

Hva holder deg gående? Hva gjør deg deprimert? Ikke steng deg inne, ikke legg deg i den senga som frister sånn. Kom deg ut, vær sosial, gå tur og få deg frisk luft.

Skriv dagbok, og husk. Det er de små tingene som betyr noe✨ Livet er en gave, og du er så heldig som lever!! Ikke kast det bort på å være deprimert. Prøv å lev.

Anonymkode: c2f61...628

[AnonymBruker]

Kanskje denne teksten kan muntre deg litt opp ...?

Håper livet smiler til deg i dagene som kommer og at depresjonen snart går over; som sagt - glem aldri hvor umåtelig verdifull og uerstattelig du er - et fantastisk menneske som er i stand til å endre verden slik bare du kan gjøre det.

Anonymkode: 9827f...861

[Blod]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. 

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Blod, mod