Bør jeg bli lærer?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får inntrykk av at du vil ha en fast jobb i nærheten av der du bor nå, med sikker inntekt og en fin hverdag. Det må da finnes noe annet enn lærer? Hvor lang tid vil du bruke på utdanning om du ønsker å bli lærer nå? Kanskje det finnes en annen bachelorgrad du kan ta?

Om man er veldig i tvil, har fått prøvd seg som lærer/vikar og egentlig bare ønsker en sikker jobb tror jeg nok at jeg ville tatt en ny utdannelse til noe jeg hadde mer interesse for.

Anonymkode: 5101e...afa

Ja, kanskje du har rett. Er i grunn ikke så interessert i barn, men synes det kan være morsomt å være med dem i undervisning osv. Har som sagt barn selv, var ikke så opptatt av barn i det hele tatt før jeg fikk dem. Problemet er at jeg har spredte interesser, derfor tenkte jeg at å være lærer kunne gi en uttelling der, da man skal undervise i mye forskjellig.🙂

Anonymkode: 3e167...dda

[AnonymBruker]

Hva med barnevernspedagog? Sosialt arbeid? 

Anonymkode: 8e875...265

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar! Er det inntrykket jeg og har. Er litt redd for at det virker som en lettvint løsning, men så er det egentlig ikke det. Kanskje det på sikt er bedre med noe annet, til tross for lengre reisevei:/

Anonymkode: 3e167...dda

Som en lærerstudent så bekymrer dine tanker meg. For å bli lærer så må du elske det, du må kunne være dedikert, tåle bråk, stress, uforventet situasjoner og det krever mye både fysisk og psykisk. Det er altfor mange lærere som blir utbrente, og deres humør går utover deres kvalitet på læreplan, undervisning og formidling av materiale og misfornøyde elever. Å lære er ikke å bare lære bort, det er veldig stor forskjell på en vikar og lærer. Du må ha ansvar for mange elever, gi dem oppfølgning, foreldremøte, rette lekse, lage prøve, kjenne og tilpasse elevers undervisning (feks. hvilket grad har eleven utviklet seg/må forbedre seg, etv. trenger jeg å tilpasse lekser og materiale til elevene som ikke er like sterke som de andre som lærer fort, m.m. få alle elevene til å oppnå læremålet før de begynner på annet trinn, hvilket læreteknikker bør man kunne bruke, visuelt, kinestetisk m.m., hjelpe de som har adhd, aspergers...). Du snakker mye om barnet ditt, så jeg tenker du er genuint glad i barn og kanskje barnehagelærer hadde passet deg fint? 

Anonymkode: a1731...d0e

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som en lærerstudent så bekymrer dine tanker meg. For å bli lærer så må du elske det, du må kunne være dedikert, tåle bråk, stress, uforventet situasjoner og det krever mye både fysisk og psykisk. Det er altfor mange lærere som blir utbrente, og deres humør går utover deres kvalitet på læreplan, undervisning og formidling av materiale og misfornøyde elever. Å lære er ikke å bare lære bort, det er veldig stor forskjell på en vikar og lærer. Du må ha ansvar for mange elever, gi dem oppfølgning, foreldremøte, rette lekse, lage prøve, kjenne og tilpasse elevers undervisning (feks. hvilket grad har eleven utviklet seg/må forbedre seg, etv. trenger jeg å tilpasse lekser og materiale til elevene som ikke er like sterke som de andre som lærer fort, m.m. få alle elevene til å oppnå læremålet før de begynner på annet trinn, hvilket læreteknikker bør man kunne bruke, visuelt, kinestetisk m.m., hjelpe de som har adhd, aspergers...). Du snakker mye om barnet ditt, så jeg tenker du er genuint glad i barn og kanskje barnehagelærer hadde passet deg fint? 

Anonymkode: a1731...d0e

Hei, takk for svaret ditt. Ja jeg er genuint glad i barn, jeg er en veldig omsorgsfull person i grunn, og i blant går det mye på bekostning av meg selv. Kanskje alle ikke ser det slik, men jeg tar mye innover meg og grubler. Nå som jeg har to barn selv så ser jeg jo mye bedre alle behovene de har, all oppfølging som skal til, hvor sårbare de er osv. Jeg merker jeg får veldig god kontakt med barna på skolen, for jeg tror de ser at jeg virkelig bryr meg og respekterer dem. I tillegg så elsker jeg kunnskap, synes alt de skal lære er kjempe spennende. Men sikkert det er en del andre kvaliteter som trengs som lærer og. Pluss det siste jeg vil er at barna mine skal «lide» fordi jeg tar med meg jobben hjem og fokuserer for mye på andre sine barn, hvis du skjønner. Har tenkt litt på barnehagelærer, får sjekke litt mer opp i det. Men tanken på å «oppdra» andres barn i alle år fremover er ærlig talt litt slitsom.

En annen ting jeg interesserer meg for er medisin, men sykepleier vil jeg ikke bli. Men er det mulig å jobbe som pedagog innen helse med barn? Jeg vet ikke alle mulighetene som er.

Anonymkode: 3e167...dda