Ingen å dele helgene med...

[AnonymBruker]

Jeg og datteren min på 8 savner noen å finne på ting med i helgene. Vi har stadig tatt initiativ... og da blir folk ofte med f eks på grilling i skogen. Alltid hyggelig.

Men folk spør jo ikke tilbake! Nå er jeg lei, og orker ikke være pådriver hele tiden. Skal sies at jeg er innflytter i denne lille bygda. Men har jo bodd her i 10 år! 

Er det noe galt med oss??? Føler vi er normale mennesker, sosiale og glad i folk. 

Anonymkode: 1db3f...6fd

[Live88]

Det er vanskelig å være innflytter i en bygd, noen ganger også uansett hvor lenge man har bodd der! jeg skjønner deg veldig godt! Hva med å melde dere inn i barnas turlag, om det finnes i bygden? har dere noe frivillighetsarbeid for flyktninger? her jeg bor har vi en kveld i måneden der man møtes til litt kvelds, spill og moro, der er det mange barnefamilier som kommer, både norske og utenlandske, og der går det jo an å bli kjent med nye. Jeg har ikke barn men når jeg flyttet hit så meldte jeg meg frivillig i frivillighetssentralen ganske kjapt og det gjorde nok at jeg fikk en fot innenfor litt fortere enn om jeg ikke hadde gjort det, iallfall i følge sambygdingene mine som har bodd her hele livet da de selv sier at de er litt sære og lukkede ovenfor de som er innflyttere 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Live88 skrev:

Det er vanskelig å være innflytter i en bygd, noen ganger også uansett hvor lenge man har bodd der! jeg skjønner deg veldig godt! Hva med å melde dere inn i barnas turlag, om det finnes i bygden? har dere noe frivillighetsarbeid for flyktninger? her jeg bor har vi en kveld i måneden der man møtes til litt kvelds, spill og moro, der er det mange barnefamilier som kommer, både norske og utenlandske, og der går det jo an å bli kjent med nye. Jeg har ikke barn men når jeg flyttet hit så meldte jeg meg frivillig i frivillighetssentralen ganske kjapt og det gjorde nok at jeg fikk en fot innenfor litt fortere enn om jeg ikke hadde gjort det, iallfall i følge sambygdingene mine som har bodd her hele livet da de selv sier at de er litt sære og lukkede ovenfor de som er innflyttere 

Er gode tips. Det jeg helst skulle ønske, er naturlig kontakt med foreldre og barn i klassen til datteren min. Mange av dem kjenner hverandre godt fra før, men er ikke folk åpne for flere og nye bekjentskaper. Jeg er nok litt eldre mor enn de fleste av mødrene i klassen. Mulig det spiller inn... Men alder spiller ingen rolle for meg! Ts 

Anonymkode: 1db3f...6fd

[AnonymBruker]

Jeg og datteren min på 7 bor i en mindre by. Ikke rare initiativet fra andre mot oss her heller. Merker også det fenomenet at de andre kjenner hverandre fra før. Er hyggelig hvis vi møtes, men er gjerne ikke no mer enn det, det stopper der i å omgås. Jeg vurderer faktisk å flytte. Her er det dessverre ikke så mye potensiale igjen. Folk er i sine klikker og jeg trenger meg bare ikke på. Tror ikke det er noe galt med oss annet enn at vi ikke er herfra, og kanskje fordi også at her er det bare meg som voksen. Og de andre er par. Er mange par som ikke inkluderer aleneforeldre i så mye. Ei venninne av meg bor i Oslo, hun er også alene med barn, og hun forteller om en helt annen sosial måte å være på der. Jeg har ikke råd til Oslo, men flytter jeg så blir det til en mye større by, om det blir bedre vet jeg ikke, men tror jeg skal gi det en sjanse. Har noe familie og to venninner fra før der så håper det vil hjelpe.

Anonymkode: dd3ba...70a

[Atea]

Jeg ville flytta tvert. Etter ti år har du fremdeles ikke nettverk der? Det vil jo barnet merke, dess mer dess eldre det blir.

Bygdedyret er faktisk noe av det verste jeg har møtt. Jeg flytta ikke dit med barn, men har likevel opplevd det. Da fantes det ingen tvil, jeg flytta tilbake til Oslo. Det hjalp ikke at jeg hadde kusiner der, de var opptatt med mann og barn og sine venner.

Følte meg skuffet og veldig såret. Men ristet det av meg. Nå til sommeren planlegger de et stor gedigen søskenbarnstreff. Jeg skal ikke dit, selv om jeg har råd til å ta på hotell så er den stusselige bygda de bor i fem mil fra nærmeste by med hotell. De får treffe hverandre som de alltid har gjort.

Jeg er ikke sur på noen av dem, vi har aldri kranglet, men jeg har over 30 søskenbarn fordelt rundt i hele landet og i utlandet. Pluss at jeg ikke er villig til å betale for å bo på hotell og avhengig av taxi som også koster skjorta.

Idiotisk å ikke tilby en teltleir, kanskje lavvo, og tilgang til toalett og vann. Men nå havnet jeg langt utenfor tråden. Men som jeg sa, jeg ville flyttet. Men jeg håper de får det fint, sammen med de samme trette trynene.

 

Endret 28. januar 2018 av Atea

[AnonymBruker]

Jeg har lyst å flytte. Men mannen min vil ikke. Vanskelig for han å få jobb et annet sted. Jeg har mye familie i annen del av landet - og vil flytte dit. Etter hvert som vi blir eldre, betyr nettverk og familien mer og mer. Har nesten gitt opp her vi bor nå, vil ikke presse meg på. Vennskap må komme naturlig. Ts 

Anonymkode: 1db3f...6fd

[Bamselita]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og datteren min på 8 savner noen å finne på ting med i helgene. Vi har stadig tatt initiativ... og da blir folk ofte med f eks på grilling i skogen. Alltid hyggelig.

Men folk spør jo ikke tilbake! Nå er jeg lei, og orker ikke være pådriver hele tiden. Skal sies at jeg er innflytter i denne lille bygda. Men har jo bodd her i 10 år! 

Er det noe galt med oss??? Føler vi er normale mennesker, sosiale og glad i folk. 

Anonymkode: 1db3f...6fd

Jeg har det akkurat som Deg, er alene så og si hver eneste helg😢 er alene med gutt på snart 3 år og hvis vi skal være med noen er det alltid jeg som må ta initiativ. Og ofte blir svaret nei😢 føler meg som en betydningsløs påtrenger de gangene jeg spør. Hadde vært så koselig om noen hadde spurt meg også, det hadde gjort så mye for selvfølelsen og følelsen av å være en del av det sosiale. 

Jeg føler meg deg, men har ingen gode råd da jeg er i samme situasjon. 

Klem💕

[AnonymBruker]

1 time siden, Bamselita skrev:

Jeg har det akkurat som Deg, er alene så og si hver eneste helg😢 er alene med gutt på snart 3 år og hvis vi skal være med noen er det alltid jeg som må ta initiativ. Og ofte blir svaret nei😢 føler meg som en betydningsløs påtrenger de gangene jeg spør. Hadde vært så koselig om noen hadde spurt meg også, det hadde gjort så mye for selvfølelsen og følelsen av å være en del av det sosiale. 

Jeg føler meg deg, men har ingen gode råd da jeg er i samme situasjon. 

Klem💕

Er jo veldig trist. Spesielt når man har barn; er jo viktig for ungene også å sosialisere litt. Hvor bor du? Lita bygd, som jeg? Ts

Anonymkode: 1db3f...6fd

[Bamselita]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jo veldig trist. Spesielt når man har barn; er jo viktig for ungene også å sosialisere litt. Hvor bor du? Lita bygd, som jeg? Ts

Anonymkode: 1db3f...6fd

Liten by i vestfold😕

[AnonymBruker]

Men er dere sammen med mennene deres? Jeg føler ‘alle’ har litt sånn ‘helg er familietid’-holdning. 

Min mann jobber hver søndag og jeg og gutten min blir ‘alene’. Det er litt trist, men jeg føler hver gang jeg foreslår for venninner å finne på noe, så sier de at de skal være sammen som familie...

Anonymkode: e8267...507

[Bamselita]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er dere sammen med mennene deres? Jeg føler ‘alle’ har litt sånn ‘helg er familietid’-holdning. 

Min mann jobber hver søndag og jeg og gutten min blir ‘alene’. Det er litt trist, men jeg føler hver gang jeg foreslår for venninner å finne på noe, så sier de at de skal være sammen som familie...

Anonymkode: e8267...507

Jeg er alenemamma

[AnonymBruker]

Vi tar aldri initiativ til å gjøre ting med andre enn familien i helgene. Ikke fordi vi misliker de andre folkene, men fordi vi trives best med familien. Det er da vi har skikkelig kvalitetstid sammen. Det hender jo vi er sosiale, men de fleste helger foretrekker vi faktisk å være bare oss, evt med besteforeldre. 

Anonymkode: 3089b...78a

[AnonymBruker]

På 27.1.2018 den 20.34, AnonymBruker skrev:

Jeg og datteren min på 8 savner noen å finne på ting med i helgene. Vi har stadig tatt initiativ... og da blir folk ofte med f eks på grilling i skogen. Alltid hyggelig.

Men folk spør jo ikke tilbake! Nå er jeg lei, og orker ikke være pådriver hele tiden. Skal sies at jeg er innflytter i denne lille bygda. Men har jo bodd her i 10 år! 

Er det noe galt med oss??? Føler vi er normale mennesker, sosiale og glad i folk. 

Anonymkode: 1db3f...6fd

Har også flyttet til bygda fra en større by.

Er vant til at når noen inviterer så inviteres det tilbake ( i alle fall en gang), men her på bygda virker det som få er opptatt av etikette.

Har gitt opp å få noen gode venner her, annet enn svigerfamilien og reiser veldig ofte til hjembyen min.

Anonymkode: 7b938...512

[AnonymBruker]

Bor i Oslo. Her er de fleste "innflyttere", hvis dere teller ti år tilbake. Vi blir bedt med på det ene og det andre av andre foreldre vi ble kjent med overflatisk gjennom barnehage og skole, mest sånn: skøytebanen, kino, lekeplass. Det er også en god del treff via skolen og foreldregruppene der. Kanskje det har noe med at vi bor i leiligheter, og derfor må ut mer i helgene? En tur til Sognsvann, eller et museumsbesøk hører liksom med.

Anonymkode: 40d76...088