Hater å være mann!

[Gjest PaN]

Dette blir egentlig en vanskelig tråd å lage for meg uten å bruke ab, men kanskje jeg føler en liten lettelse som henger over meg om jeg kanskje publiserer her. 

Saken er den, jeg har de siste 2 årene foraktet kjønnet jeg er født i, jeg skulle ønske jeg var født i en kvinnekropp. Jeg syns kroppen min er ekkel, jeg tenker og drømmer om hvordan livet mitt hadde utspilt seg om jeg hadde vært kvinne. Jeg tror at livet hadde blitt bedre om jeg har vært født som en kvinne, det er så fryktelig tungt. Fordi jeg har ikke lyst å ta en operasjon, fordi jeg føler at jeg er født og fanget i denne kroppen og om jeg endrer kjønn så vil jeg alltid være mann og da vil det bli endra tyngre det å være kvinne.

Det verste må være foreldrene mine, som jeg ikke tør fortelle dette til, jeg har holdt dette skult for all offentligheten fordi jeg er redd hva folk vil si om meg og hvordan jeg er som person. Spesielt vanskelig er det når det er dette jeg tenker på hver gang, det er også vanskelig når det kommer til om jeg er homofil eller bi seksuell. Vet ikke helt hva jeg skal skrive, har liksom aldri fått samlet mine tanker slik at det blir bedre å forklare når det egentlig er veldig veldig vanskelig. 

Håper egentlig det kommer en slags "lettelse" om jeg publiserer ved bruker på kvinneguiden, om noen har råd å gi meg, noe tips kanskje. Blir jo litt deprimert, og om jeg blir deprimert er jeg redd jeg aldri kommer frem igjen fordi da må jeg fortelle hva jeg egentlig tenker og det skremmer meg. Takk for at du leste dette, sitter her å egentlig gråter nå fordi det er så tungt å skrive, tusen takk.

[WubWub]

Hva er det som gjør at du vegrer deg for hormonbehandling og kjønnskorrigerende kirurgi? 

Det er mange med transseksualisme som føler at sorgen og depresjonen forsvinner som dugg for solen etter at de har fått medisinsk hjelp til å oppnå den kroppen de føler passer best til sin personlighet.

Jo yngre man er når man begynner med hormonbehandling jo mer kvinnelig kropp vil du få. Du må huske på at veien dit dog er lang så det gjelder starte så tidlig som mulig. Det kreves minimum 1 år psykologisk utredning for å avdekke at situasjonen din faktisk dreier seg om transseksualisme, om de vurderer det dithen at du oppfølger kriteriene vil du bli satt på østrogen og du vil gå igjennom en ny pubertet, også dette går tregt - det kan ta 3-4 år før du er ferdig med den. Når det skjer vil det bli aktuelt med silikonpupper om du på egenhånd ikke har utviklet bryster.

Alt dette er dekket av det offentlige. 

Ellers så er det stadig flere og flere menn som bytter kjønn og det er ingenting å skamme seg over

Endret 27. januar 2018 av WubWub

[Gjest PaN]

19 minutter siden, WubWub skrev:

Hva er det som gjør at du vegrer deg for hormonbehandling og kjønnskorrigerende kirurgi? 

Det er mange med transseksualisme som føler at sorgen og depresjonen forsvinner som dugg for solen etter at de har fått medisinsk hjelp til å oppnå den kroppen de føler passer best til sin personlighet.

Jo yngre man er når man begynner med hormonbehandling jo mer kvinnelig kropp vil du få. Du må huske på at veien dit dog er lang så det gjelder starte så tidlig som mulig. Det kreves minimum 1 år psykologisk utredning for å avdekke at situasjonen din faktisk dreier seg om transseksualisme, om de vurderer det dithen at du oppfølger kriteriene vil du bli satt på østrogen og du vil gå igjennom en ny pubertet, også dette går tregt - det kan ta 3-4 år før du er ferdig med den. Når det skjer vil det bli aktuelt med silikonpupper om du på egenhånd ikke har utviklet bryster.

Alt dette er dekket av det offentlige. 

Ellers så er det stadig flere og flere menn som bytter kjønn og det er ingenting å skamme seg over

Beklager så mye for at det tok litt tid for jeg svarte, sitter her og skjelver for jeg har aldri egentlig måtte besvare min seksualitet til en annen person og takker for svaret.

Det jeg er redd for er at jeg alltid vil bære hemmeligheten over at jeg forsatt er mann, at jeg egentlig ikke har skiftet kjønn men dekket over. Det høres kanskje latterlig ut men er så redd for hva som skjer etter en slik operasjon og hvordan jeg og de rundt meg vil reagere, jeg er redd en slik operasjon ikke ville gjort meg lykkeligere men mer om hvordan det kunne ha vært om jeg ble født som. Det verste er, som du sier. Jeg er ikke tenåring. 22 år gammel og frykter at kroppen min vil bli totalt ødelagt av forskjellige inngrep for å gjøre meg om til kvinne, jeg vil heller ikke se ut som kvinne. Jeg vil være, det er det som er så tungt.

[WubWub]

8 minutter siden, ExP skrev:

Beklager så mye for at det tok litt tid for jeg svarte, sitter her og skjelver for jeg har aldri egentlig måtte besvare min seksualitet til en annen person og takker for svaret.

Det jeg er redd for er at jeg alltid vil bære hemmeligheten over at jeg forsatt er mann, at jeg egentlig ikke har skiftet kjønn men dekket over. Det høres kanskje latterlig ut men er så redd for hva som skjer etter en slik operasjon og hvordan jeg og de rundt meg vil reagere, jeg er redd en slik operasjon ikke ville gjort meg lykkeligere men mer om hvordan det kunne ha vært om jeg ble født som. Det verste er, som du sier. Jeg er ikke tenåring. 22 år gammel og frykter at kroppen min vil bli totalt ødelagt av forskjellige inngrep for å gjøre meg om til kvinne, jeg vil heller ikke se ut som kvinne. Jeg vil være, det er det som er så tungt.

Jeg syntes ikke du har noe å skamme deg over eller grunn til og skjelve. Det er ingenting galt med legningen din.

Har et tips til deg dog, du burde benytte deg av denne tjenesten : https://www.sexogsamfunn.no/klinikk-og-tilbud/tilbud/chat/

Jeg tror det vil være gull verdt for deg å ta opp seksuell identitet anonymt med noen av disse fagpersonene. 

Kroppen din vil ikke bli ødelagt av hormonbehandling, men du vil bli mye mindre maskulin og langt mer feminin. Seksuelle interesser og indre følelsesliv vil også endre seg. Det rapporteres at i mange tilfeller hvor hetrofile menn begynner på østrogenkur så vil legningen og tenningsmønstre endre seg, mange melder at de ikke lenger tenner på tanken av å penetrere noen, men at de nå tenner på tanken av og bli penetrert av menn. De blir altså homofile/bifile.

Så fort man slutter på østrogenkur vil derimot kroppen bli maskulin igjen og alt blir som før med unntak av to ting ; puppene du har utviklet vil ikke alltids forsvinne og man kan bli permanent steril. Derfor er det lurt å fryse ned sæden før man begynner på en slik kur.

Uansett så syntes jeg du burde prøve ut crossdressing for å se om det virkelig er noe for deg. Kanskje du har noen venninner som kan hjelpe deg med shopping og sminke?  

 

Endret 27. januar 2018 av WubWub

[AnonymBruker]

Så utrolig mange som går gjennom hormonbehandling og til og med kirurgiske operasjoner, så er det ingen reell frykt å være redd for at kroppen din vil bli totalt ødelagt av dette. Det vil uansett være mye bedre enn å på innsiden føle deg totalt ødelagt av den kroppen du da må bære resten av livet om du ikke gjør noe med dette her.

Jeg vil anbefale deg og støtter deg masse i en sånn forvandling, og det er jeg 100% sikker på at dine venner og familie vil gjøre også! Det kommer nok til å finnes enkelte bekjente som syntes det er rart og snakker om det seg i mellom en gang, men så er det liksom glemt, og bekjente snakker jo sånn om andre bare de har på seg en jakke de selv ikke ville gått i eller har fått ny hårsveis, så du skal ikke tenke  på hva folk du ikke har nær deg legger seg opp i heller. De aller aller fleste vil bare syntes det er tøft at du tør å leve som den du føler deg på innsiden!

Du finner mange som deler dine tanker inne på gaysir (er ikke bare homofile der, men også mange transpersoner)
og jeg vil råde deg til å ta kontakt med Foreningen for transpersoner Norge www.ftpn.no for veiledning, kurs og hjelp til selvhjelp.

Lykke til

Anonymkode: 5c5e0...b8c

[Gjest PaN]

Tusen takk så veldig begge to for støtte og hjelp, skal ta en titt på de sidene dere legger til. Det hjelper ekstra på når jeg vet det er andre som har det slik som jeg har, men jeg tør enda ikke åpne meg for mine nære enda og tar ting smått. Jeg vil bygge opp selv tilliten først.

Jeg skal besøke disse sidene og forhåpentligvis komme i kontakt med noen i samme situasjon som meg slik at dagene blir enklere, dette var egentlig tøffere en det jeg trodde det skulle bli og er så takknemlig for måten dere svarte på  

[Ulla Ullsokk]

Jeg kjenner to som var kvinner som ville bli menn, og den ene har tatt operasjon, den andre sparer penger til det samme. Begge er i 30-årene. Den ene var en heterofil kvinne, som nå er en homofil mann, så kjønn og seksualitet går ikke alltid etter samme mønster. Han er usikker på om han noensinne får seg en partner, men det var så viktig for han å VÆRE mann at det måtte komme i annen rekke. Det andre var en lesbisk jente, som jo da blir en heterofil mann. Det er en stund siden jeg har snakket med han, så vet ikke hvordan han ligger an i prosessen. Den ene fikk full støtte fra foreldrene, den andre ikke i det hele tatt, men de hadde jo aldri godtatt at datteren var lesbisk heller, og jeg tror ikke det finnes mange av den typen! De fleste aksepterer og støtter! Du må snakke med noen likesinnede, ikke sitte alene! Det er helt sikker noen grep du kan ta for å bli lykkelig enten du opererer eller ikke! Men du TRENGER folk som forstår deg! Skaff deg kontakt med noen! Dette fikser du! Bare ikke alene! ❤️

[Gjest PaN]

19 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Jeg kjenner to som var kvinner som ville bli menn, og den ene har tatt operasjon, den andre sparer penger til det samme. Begge er i 30-årene. Den ene var en heterofil kvinne, som nå er en homofil mann, så kjønn og seksualitet går ikke alltid etter samme mønster. Han er usikker på om han noensinne får seg en partner, men det var så viktig for han å VÆRE mann at det måtte komme i annen rekke. Det andre var en lesbisk jente, som jo da blir en heterofil mann. Det er en stund siden jeg har snakket med han, så vet ikke hvordan han ligger an i prosessen. Den ene fikk full støtte fra foreldrene, den andre ikke i det hele tatt, men de hadde jo aldri godtatt at datteren var lesbisk heller, og jeg tror ikke det finnes mange av den typen! De fleste aksepterer og støtter! Du må snakke med noen likesinnede, ikke sitte alene! Det er helt sikker noen grep du kan ta for å bli lykkelig enten du opererer eller ikke! Men du TRENGER folk som forstår deg! Skaff deg kontakt med noen! Dette fikser du! Bare ikke alene! ❤️

Godt å høre at den ene fikk støtte fra sine foreldre, det er dette som bekymrer meg aller mest. Reaksjonen, jeg har et så pass nært forhold til mine foreldre at om jeg ikke fikk støtte eller om de ser meg på en annen måte en det jeg er så vil jeg bli knust og enda mer ensom en jeg er. Derfor er jeg så glad for at disse 2 over meg ga meg linker til nettsider hvor jeg kan være meg og ting kanskje blir lettere å takle. Håper at det går bra med dine 2 venner, at de er glad for at de valgene de tok var det rette, for jeg ønsker så veldig å være kvinne.

Tusen hjertelig for svar, det hjelper veldig  

[Ulla Ullsokk]

7 timer siden, ExP skrev:

Godt å høre at den ene fikk støtte fra sine foreldre, det er dette som bekymrer meg aller mest. Reaksjonen, jeg har et så pass nært forhold til mine foreldre at om jeg ikke fikk støtte eller om de ser meg på en annen måte en det jeg er så vil jeg bli knust og enda mer ensom en jeg er. Derfor er jeg så glad for at disse 2 over meg ga meg linker til nettsider hvor jeg kan være meg og ting kanskje blir lettere å takle. Håper at det går bra med dine 2 venner, at de er glad for at de valgene de tok var det rette, for jeg ønsker så veldig å være kvinne.

Tusen hjertelig for svar, det hjelper veldig  

Jeg tror 99% av foreldre støtter barna sine, så hvis du har et nært forhold til dem, trenger du ikke å være redd! Hun moren som ikke støttet var ikke en god mor noen gang, og de var aldri nære. Det kommer til å gå bedre for deg enn du tør å tro nå! Kanskje foreldrene dine allerde har tenkt på det! De elsker deg og da går det bra! Masse lykke til!

[WubWub]

Jeg oppfordrer deg på det sterkeste å prøve crossdressing i en periode, i starten kanskje for deg selv så det føles mer naturlig. Om du har ei venninne som kan sminke deg ville det vært supert.

Med sminke kan selv en maskulin gutt ende opp med å se ut som ei søt jente selv uten hormonbehandling.

På ebay får du også kjøpt billige parykker og silikonpuppeimplanter ; https://www.ebay.com/itm/Enhancer-Silicone-Breast-Forms-False-Fake-Boobs-Breast-Costume-CrossDresser-Bra/281868566342?hash=item41a0acff46:m:molS14b_vvaXymlqPAG963Q

Så kan du ta en titte på "før og etter" sminke resultatene her så du ser at det er håp;

 

[Gjest PaN]

Liten oppdatering!

I kveld var jeg på besøk hos mine foreldre, vi satt og så på tv og vi koste oss. Mens jeg satt å så på tv'en tenkte jeg "kanskje det nå er på tide å bare si det" Men så tok jeg øynene til mine foreldre og jeg kjente at hjertet begynte å dunke og jeg begynte å svette og fikk vondt i magen så jeg fortalte at jeg bare måtte løpe en tur på toalettet, der satt jeg en 10-15 minutter før jeg gikk ut og i stedet for å fortelle hva jeg egentlig skulle fortelle sa jeg bare at jeg har hatt vond mage i hele dag og at det sikkert går over.

Men jeg syns dette egentlig var et stort fremskritt for min del, fordi jeg satt meg faktisk ned og skulle til si "hvem jeg egentlig er" og når jeg dro hjem så satt jeg meg ned og tenkte "Jeg var så nære! kanskje neste gang?" 

[Gjest -Willow]

5 minutter siden, ExP skrev:

Liten oppdatering!

I kveld var jeg på besøk hos mine foreldre, vi satt og så på tv og vi koste oss. Mens jeg satt å så på tv'en tenkte jeg "kanskje det nå er på tide å bare si det" Men så tok jeg øynene til mine foreldre og jeg kjente at hjertet begynte å dunke og jeg begynte å svette og fikk vondt i magen så jeg fortalte at jeg bare måtte løpe en tur på toalettet, der satt jeg en 10-15 minutter før jeg gikk ut og i stedet for å fortelle hva jeg egentlig skulle fortelle sa jeg bare at jeg har hatt vond mage i hele dag og at det sikkert går over.

Men jeg syns dette egentlig var et stort fremskritt for min del, fordi jeg satt meg faktisk ned og skulle til si "hvem jeg egentlig er" og når jeg dro hjem så satt jeg meg ned og tenkte "Jeg var så nære! kanskje neste gang?" 

Så absolutt fremskritt! Husk på at det er ingenting som haster, du er nødt til å ta dette i ditt tempo. Det å finne ut at du ønsker å dele er stort! Jeg ville bare legge igjen en kommentar for å si at jeg heier på deg 

[Gjest PaN]

3 minutter siden, -Willow skrev:

Så absolutt fremskritt! Husk på at det er ingenting som haster, du er nødt til å ta dette i ditt tempo. Det å finne ut at du ønsker å dele er stort! Jeg ville bare legge igjen en kommentar for å si at jeg heier på deg 

Tusen takk! Du aner ikke hvor mye det du sa nå betyr for meg, selv på et forum  

[Gjest Axl Rose]

Jeg synes ikke noe om kjønns operasjon. Du vil alltid være det kjønnet du ble født som. Du kan jo bare kle deg ut som kvinne, sminke deg og gå i dameklær. Så kan du være både kvinne og mann.

[Gjest -Willow]

18 minutter siden, ExP skrev:

Tusen takk! Du aner ikke hvor mye det du sa nå betyr for meg, selv på et forum  

12 minutter siden, Axl Rose skrev:

Jeg synes ikke noe om kjønns operasjon. Du vil alltid være det kjønnet du ble født som. Du kan jo bare kle deg ut som kvinne, sminke deg og gå i dameklær. Så kan du være både kvinne og mann.

Så fint at det er så enkelt, da. At ingen har tenkt på dette før! Hør, hør! Axl Rose har funnet løsningen for hele det transseksuelle miljøet! 

[AnonymBruker]

Sitter og føler på det samme, bare at jeg er kvinne. Må anstrenge meg for å ikke bli bitter fordi jeg synes menn er så heldige som ble født som menn. Jeg er ikke lesbisk, og heller ikke bifil. Så det hadde jo bare komplisert livet mitt enda mer om jeg hadde gjennomgått en operasjon, i tillegg til at jeg er veldig lav, med brede hofter og smale skuldre. Jeg kunne tenkt meg å bli født på ny som gutt. Men det går ikke, så jeg må bare leve i denne ekle kroppen jeg har. Synes jeg er helt "feil", og får av og til helt angst når jeg ser meg i speilet, spesielt når jeg er naken. 

Nei off, jeg føler virkelig med deg. Det er vondt å ha det slik. 

Anonymkode: 37ab7...68e

[Gjest PaN]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sitter og føler på det samme, bare at jeg er kvinne. Må anstrenge meg for å ikke bli bitter fordi jeg synes menn er så heldige som ble født som menn. Jeg er ikke lesbisk, og heller ikke bifil. Så det hadde jo bare komplisert livet mitt enda mer om jeg hadde gjennomgått en operasjon, i tillegg til at jeg er veldig lav, med brede hofter og smale skuldre. Jeg kunne tenkt meg å bli født på ny som gutt. Men det går ikke, så jeg må bare leve i denne ekle kroppen jeg har. Synes jeg er helt "feil", og får av og til helt angst når jeg ser meg i speilet, spesielt når jeg er naken. 

Nei off, jeg føler virkelig med deg. Det er vondt å ha det slik. 

Anonymkode: 37ab7...68e

Ja det er vondt å føle på at man er født i feil kropp og føle seg fanget, det hjelper på at det eksisterer grupper og nettsider som  jeg kan diskutere hvordan jeg føler det og være meg selv slik at jeg kanskje føler meg tryggere på å fortelle mine foreldre hvem jeg egentlig er, en kvinne. Jeg sliter også med selvtillit, men det er ikke så rart når man føler seg fanget i en kropp som egentlig ikke er den rette.

Sender deg en klem  

[Gjest PaN]

Stor oppdatering!

Føles enda så veldig uvirkelig dette, at jeg nå endelig skal kunne "komme frem" og fortelle andre om hvem jeg er, jeg startet først å mote meg opp ved å starte en tråd i et forsøk om å fortelle hvem jeg er og hva jeg føler, og resultatet av det var jo overraskende bra! Så da tenkte jeg den lørdagen å prøve fortelle mine foreldre hvem jeg er, men nervøsiteten tok overhånd og jeg klarte ikke. 

Men nå! i dag, var jeg sammen med min mor og vi pratet og hadde det hyggelig, og jeg hadde en sånn følelse i kroppen hvor jeg følte at det liksom var trygt å bare fortelle henne det, hvem jeg er. Da jeg var på tur til å fortelle henne den store hemmeligheten jeg har holdt på i en del år nå, så var jeg gråtkvalt, jeg skalv og hadde lys stemme. Når min mor så på meg med bekymrede øyne, lurte hun på hva det var. Da fortalte jeg at, jeg føler meg så fanget. Hun spurte, fanget? Da svarte jeg, ja fanget i en kvinnekropp, jeg ønsker å være kvinne og liker ikke kroppen min. 

Så begynte jeg å gråte, og min mor ga meg klem og sa at det går bra og at hun forstår meg. Det var som en stor lettelse ble løftet opp av brystet, jeg følte meg så lettet, nervøs og anstrengt. Men det beste må være måten min mor håndterte det på, var litt usikker men hun støttet meg, og var med meg i samtalen etter. 

Så, da har jeg altså klart å fortelle min mor hvem jeg er! Og tenker å forteller pappa det med litt ekstra hjelp fra min mor, det blir kanskje det tøffeste av alt, og jeg håper det går greit. Min far er verdens beste, han er fantastisk snill og god av seg så jeg håper det går på ca samme måte som det gikk med min mor. 

Katta er ute av sekken, og det er jeg så utrolig glad for. Endelig! 

Tusen takk alle dere som sendte meg linker og ga diverse historier osv det hjalp veldig på. 

 

[AnonymBruker]

Kjønnskorrigerende behandling tar utrolig lang tid, vi snakker år. Derfor anbefaler jeg deg å sjekke det ut, og begynne i terapi som er steg 1 (de må forsikre seg om at dette er et reelt ønske). Så har du muligheten til å ombestemme deg før det eventuelt skjer.

Anonymkode: e407b...921

[Elaine Marley]

Jeg ville bare legge igjen en kommentar og si at jeg synes du er utrolig tøff

Og så flott at moren din tok det så fint. Det må føles godt