Egentid med småbarn.

[AnonymBruker]

Vi har to gutter (3 år / 4 mnd). Ingen familie/avlastning i nærheten. Jeg har venner (uten barn) som gjerne vil finne på noe på kveldstid. Og tro meg, jeg har kjempelyst! Men utsetter alltid fordi jeg ikke har overskudd og fordi hvis jeg får en kveld fri, må selvsagt mannen også få det. Blir svett av å tenke på å være alene med begge to på kveldstid, spesielt siden minste naturlig nok ikke er forutsigbar når det gjelder søvn ennå.

Skjønner personer uten barn problemstillingen, eller virker det bare som en dårlig unnskyldning? For meg er det unntakstilstand frem til barna er ca 2 år..først da klarer jeg å prioritere mer tid til meg/venner. Men kan jeg forvente at venner venter? Føler meg som en kjiping, men jeg synes barn er slitsomt.

Anonymkode: 7a022...ee1

[AnonymBruker]

Hmm.. kan du ikke dra ut etter størstemann er lagt? De fleste treåringer sovner jo i 19-20- tiden. Vi pleier å dra ut i 20- tiden når begge ungene er lagt. Forstår at en baby ikke legges på fast tid enda, men dere klarer jo en av dem alene om den andre er ute? 

 

 

Anonymkode: 47836...fc7

[AnonymBruker]

Folk uten barn skjønner nok ikke greia, nei, men det skal du bare blåse i. 

Anonymkode: 045eb...267

[AnonymBruker]

Denne Personen uten barn kan forstå problemstillingen din. Men tenker også at prioriterer du ikke meg, så er vi jo ikke venner mer. 

Anonymkode: a5a66...020

[AnonymBruker]

Kan da bare ta med baby? En 4 mnd gammel baby sover jo helst på puppen, i den alderen tok jeg bare baby med og ammet i søvn der vi var.

Anonymkode: 0b9c9...72a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke folk uten barn kan skjønne helt hvordan det er. Samtidig er det viktig å ta vare på vennene nå, og ikke om 2 år! Ja, det er slitsomt å ut med venner når ungene endelig sover, men det er utrolig deilig med påfyll av noen utenfor huset, noen som ikke har bodd 9mnd inni deg. Det er godt å bare være en venninne og ikke mamma for noen timer. 

Jeg har tre barn, og jeg elsker de timene med venner, uten barn som jeg har innimellom. Det er ikke snakk om å være med venner hver kveld, Men en kveld innimellom er deilig! Alle trenger egentid! 

Anonymkode: a60ee...079

[CoolSistah]

Kan du invitere de hjem? Så kan mannen styre med barna, og du hjelpe til om det blir krise? (Så er det hans tur neste gang)

[Hactar]

Jeg tenker det finnes en mellomting mellom å dra ut når yngste er fire måneder og å vente helt til han er to. Så lang unntakstilstand blir mer et valg enn en nødvendighet, tenker jeg.

Kommer selvsagt også an på hvordan baby er. Jeg kunne ikke evakuert på kveldstid før fast føde var på plass uansett, og å amme i søvn samtidig som jeg skulle være sosial, ville bare blitt slit for alle involverte da babyene gråt mye på kveldstid.

Endret 26. januar 2018 av Hactar

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har to gutter (3 år / 4 mnd). Ingen familie/avlastning i nærheten. Jeg har venner (uten barn) som gjerne vil finne på noe på kveldstid. Og tro meg, jeg har kjempelyst! Men utsetter alltid fordi jeg ikke har overskudd og fordi hvis jeg får en kveld fri, må selvsagt mannen også få det. Blir svett av å tenke på å være alene med begge to på kveldstid, spesielt siden minste naturlig nok ikke er forutsigbar når det gjelder søvn ennå.

Skjønner personer uten barn problemstillingen, eller virker det bare som en dårlig unnskyldning? For meg er det unntakstilstand frem til barna er ca 2 år..først da klarer jeg å prioritere mer tid til meg/venner. Men kan jeg forvente at venner venter? Føler meg som en kjiping, men jeg synes barn er slitsomt.

Anonymkode: 7a022...ee1

2 år?

 

Mannen må da kunne være alene med dem lenge før den tid?

[AnonymBruker]

Overskudd kan man vel se langt etter som småbarnsforelder. Men å dra ut med venner et par timer gir veldig mye positiv energi for min del. Går ut etter eldste har lagt seg og lar mannen slippe til med minste noen timer. Så lenge det er i orden mtp mat er det jo ikke noe stress? Man kan da ikke isolere seg hjemme i årevis pga små barn. Og ja, man får hver sine kvelder til å gå ut. Evt får du invitere de hjem til deg? For meg som har to barn selv høres det ut som en dårlig unnskyldning hvis du bruker den hver eneste gang du blir bedt med ut. Noen perioder er mer krevende enn andre og da er det innafor å si nei, men for å bevare vennskap må man faktisk si ja også. Det er svintungt med små barn, men å dra ut og lade batteriene litt over en kaffe eller et glass vin med venninner, åomaigad så deilig!  tipper mannen din synes det samme! Jeg hadde ikke prioritert ei venninne som konsekvent hadde sagt nei til å treffes i to år.

Anonymkode: a102a...85a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan da bare ta med baby? En 4 mnd gammel baby sover jo helst på puppen, i den alderen tok jeg bare baby med og ammet i søvn der vi var.

Anonymkode: 0b9c9...72a

Nja, noen av oss hadde og hylende unger som IKKE skulle sove - men som var så overtrøtte at de skrek og surret, og legging tok timesvis. Inkludert all våkentiden på nett og konstant oppvåkning.

Baby og utested hører ikke sammen, og jeg kan ikke tenke meg noe verre enn en overtrøtt baby i sosialt lag - svette mens man bysser illsint baby. Neitakk  

Men til TS:

Du kan ikke forvente at de venter i 2 år. Du kan være med avogtil, og korte ned tiden du er ute. Eventuelt så må du belage deg på at de ikke kontakter deg etterhvert fordi du jo ikke virker interessert.

Jeg har barn selv, og kjenner folk med tvillinger og kolikk som likevel en sjelden gang klarte prioritere venner. Ikke ofte og lenge, heller ikke spontant. Men en sjelden gang klarte de det.

Anonymkode: 84493...d29

[Daria]

Som barnløs har jeg full forståelse for at man ikke kommer seg noe sted når man har en baby på fire måneder. Men en gang iblant når ungen nærmer seg året og ikke er så avhengig av mamma og pupp absolutt hele tiden burde vel være mulig? Hvis du over flere år aldri prioriterer venner kan du ikke forvente at de prioriterer deg når du føler deg klar igjen. 

[Fiorella]

Mens ungene var små hadde jeg ofte venner på besøk og vi satt i kjellerstua mens mannen hadde ungene oppe.

Så kom han bare ned med baby om den skulle ammes osv  

viktig å be vennene til seg og vise at du fortsatt bryr deg om dem og vil være sammen med de  

Vi hadde også en baby som aldri sov, og gråt mye.. Ofte kom vennene våre til oss for å hjelpe oss også.

[Arkana]

Som trebarnsmor må jeg si at jeg ikke kan skjønne hvorfor ikke dere kan dra på ting alene og la den andre forelderen være alene med barna på kveldstid. Jeg har aldri engang tenkt tanken på at ikke mannen min skal kunne ta vare på barna våre alene en kveld hvis jeg vil ut med venner. Jeg spør ikke engang, det er en selvfølge, og det gjelder selvsagt begge veier. Jeg skjønner at du ikke vil dra akkurat nå når minste er såpass liten, men det finnes en mellomting mellom nå og to år. 

[AnonymBruker]

Jeg overdrev kanskje litt når jeg skrev 2 år, men da føler jeg søvnen til de minste begynner å bli lettere ( jeg produserer ikke barn som sover natten gjennom eller som sovner av seg selv. Her er søvn en vitenskap det er vanskelig å knekke av og til) 

Jeg har ingen problemer med å la far være hjemme med barna, er tvert i mot. Det som jeg gruer meg til er å selv måtte være hjemme med de (ser for meg skrekkscenario med hyling og null søvn hele kvelden/natten jeg er alene, og det har jeg ikke overskudd til)

Men etter å ha lest svarene her så skjønner jeg at jeg må ta meg en tur ut snart :-)

Ts

Anonymkode: 7a022...ee1

[Arkana]

Du kan jo prøve litt i det små. F.eks. at dere tar en kveld hver med eneansvar for legging av barna. Da får du testet hvordan det går samtidig som du har mannen i stua om alt går galt. Og som sagt, det er veldig forståelig at dere ikke vil gjøre dette med en som bare er fire mnd, men ta det litt som det kommer. Kanskje føles alt helt annerledes om bare et par mnd.

[AnonymBruker]

Kan ikke vennene dine være med deg og barna innimellom da? Og at du ber dem hjem til deg? Eller må de absolutt ha aleinetid med deg ute et sted på kvelden for at vennskapet skal bestå? Du kan jo høre med mannen din om det er greit at du blir borte et par timer etter at barna har lagt seg. Men har dere grunner til at det ikke går, så må du jo bare forklare situasjonen for vennene dine og håpe at de forstår. Gode venner gjør det.

Anonymkode: c502c...b20

[AnonymBruker]

Jeg var 35 år, hadde 4 barn + hund, og mannen pendlet og var borte mand-tors kveld, hver eneste uke i 4 år. 3 eldste skulle på aktiviteter etter skole, samt foreldresamtale, lekser, handling, vennebesøk osv. I tillegg bor vi avsides til, og må kjøre uansett hvor vi skal. Jeg var i full jobb fra minste var 11 mnd. Minste sov ikke mer enn 5 timer om natta, og jeg slet veldig! Likevel fant jeg tid til å være sosial en fredag eller lørdag i mnd. Null barnepass i denne tiden. Dette reddet meg fra å gå fra forstanden. Da fikk jeg sove "dagen derpå" og følte jeg eide livet etter en slik natt   Så å være alene med 2 barn 1 kveld, høres ut som barnemat for meg  Og det bør du klare. Du går ut en kveld, han går ut en annen kveld  Det går bedre enn du tror. 

Anonymkode: d6320...1f8

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 35 år, hadde 4 barn + hund, og mannen pendlet og var borte mand-tors kveld, hver eneste uke i 4 år. 3 eldste skulle på aktiviteter etter skole, samt foreldresamtale, lekser, handling, vennebesøk osv. I tillegg bor vi avsides til, og må kjøre uansett hvor vi skal. Jeg var i full jobb fra minste var 11 mnd. Minste sov ikke mer enn 5 timer om natta, og jeg slet veldig! Likevel fant jeg tid til å være sosial en fredag eller lørdag i mnd. Null barnepass i denne tiden. Dette reddet meg fra å gå fra forstanden. Da fikk jeg sove "dagen derpå" og følte jeg eide livet etter en slik natt   Så å være alene med 2 barn 1 kveld, høres ut som barnemat for meg  Og det bør du klare. Du går ut en kveld, han går ut en annen kveld  Det går bedre enn du tror. 

Anonymkode: d6320...1f8

Nå må du ikke glemme at både.barn og voksne er forskjellige. Noen er svært ekstroverte og får masse energi av å være sosiale og andre er introvert (som meg) som blir sliten av å.være sosial (men elsker å være det!). Da kan det å skulle dra ut på ting og kanskje bli enda mer tappet føles som en umulighet. Jeg hadde depresjon etter fødsel med nr 2 og slet veldig med at jeg ikke klarte å takle å være alene med mine to barn alene når alle andre så ut til å takle det så bra. Jeg syns fortsatt det er vondt å tenke på den tiden. Det var en tid jeg bare ville overleve dagene! Og da hjelper det ikke å.høre at "jammen jeg klarte det kjeeempefint og var så flink alene". Ingen situasjoner er like. Men jeg var ute en tur med noen venninner da yngste var 8 uker fordi jeg måtte komme meg bort... Ellers var jeg ikke mye ute med venner før etter ca et år, da ble det litt bedre..

Så jeg tenker ts at dette skal du føle helt på selv og tenke på hva som er best for deg. Sov lenge en dag hver i helgen og bare gjør alt du kan for litt pust i bakken. Gjerne dra alene på et senter eller feks til frisør. Forklar vennene dine at du er der,men at du er i en periode som er tøff og slitsom med to små og du kommer sterkere tilbake. 

Anonymkode: 44c21...4ff

[AnonymBruker]

Skal både du og mannen din sitte "fastlimt" hjemme, begge to, fordi dere har barn? Hvilken slitasje utsetter dere ikke da hverandre, ekteskapet og familielivet deres for? 

Dere har begge godt avmå komme dere ut av huset og ut i verden hver for dere å få nye inpulser og opplevelser for ikke å stagnere på alle måter. Kan ikke mannen din gi deg noen timer fri på kveldstid elelr du tar med deg ett av barna? Eller er det du som ikke vil forlatet huset? 

Anonymkode: 369d2...0c5