Alenemor ensom trist

[AnonymBruker]

Så her sitter jeg. 25 år, alenemamma 100% til en gutt på 2 år, i en leilighet på 43 kvd og fulltidsstudent. Dagene mine er ensomme. Hverdagen er slitsom, hektisk og rutinert. Ingenting i livet er på stell. Ikke eier jeg noe, ikke ferdig med utdanning. Jeg ser en haug med bøker jg må lese, men det er et jævla ork. Jeg prøver å spare penger for harde livet til egenkapital, men det vil ta tid. Jeg prøver å være en god mor og en flink student. Det er bare så slitsomt og deprimerende å være i denne situasjonen. I forhold til andre småbarnsforeldre føler jeg meg så liten. Lurer på hva andre tenker når de ser meg.

Anonymkode: c6684...8ef

[AnonymBruker]

At du er god nok! Gjør så godt du kan, og ta imot hjelp der du kan få. Det blir lettere etter hvert.. 😊 

Anonymkode: a26b2...7b2

[AnonymBruker]

Jeg tenker i hvertfall at du er sterk og ikke gir opp selv om det kan føles slik. Satt i samme situasjon på din alder, alene med sønnen min, eide ingenting og med studier. Nå flere år senere har jeg det meste på stell med jobb, samboer, hus, bil etc. Det blir som regel mye bedre. Men husk å få litt tid til deg selv også. Være med venner, gjøre ting du synes er gøy, kom deg ut i naturen med sønnen din, tren osv. 

Masse klemmer til deg ❤

Anonymkode: 6e243...0b3

[AnonymBruker]

Har du ingen familie eller venner? 

Anonymkode: e0d86...9f4

[AnonymBruker]

du må finne deg en mann som kan hjelpe deg

Anonymkode: 6d022...854

[AnonymBruker]

Høres ut som du har et feil fokus. Selvfølgelig er det fint å eie egen leilighet, men du er ung og har fremdeles god tid. Dessuten er du student, og mor. Come on! 

Flere eksempler på at folk har sin lykkeligste tid når de bor på små rom, og kanskje ikke har så mye. Ikke alltid lett å se det fine når man står midt opp i det, men jeg er sikker på at du har mye fint. En gammel mann jeg en gang kjente satt å snakket med kona si, og fortalte om livet de hadde hatt. De var begge var enig at den beste tiden var når de bodde trangt i en liten leilighet, med to barn, og uten varmtvann. De ente sine dager i et stort hus, og mange penger i banken, men jeg glemmer aldri det han fortalt om livet med lite penger, og materielle goder.

Desseuten er det ikke mye godt som kommer ut av å sammenligne seg med andre. Hva er det som er godt for deg? Hva er det som gjør deg glad? 

Sett deg små og store mål. Kryss av når du har gjennomført, og stopp litt opp å la deg selv være litt fornøyd med det du har klart.

Jada, det er lett å komme med tenk positivt osv, og det er selvfølgelig ikke det eneste som hjelper. Du skal få lov til å ha vonde følelser, og føle at livet er ensomt, og tungt.

Ut ifra HI så høres det ut som det er for mye rutine, og for lite glede i livet ditt. Be om hjelp, og avlastning. Kom deg ut en gang i blant, skaff deg en barnevakt, og en hobby. Vær litt til bry hos andre, inviter noen hjem til den lille leiligheten din. 

Det å være student er tøft, det å ha små barn er tøft, og det å ha lite penger er tøft. Du sliter med alt av dette, men jobber du hardt nok vil du lykkes. Du vil bli ferdig med studiene, du er en god mor, og gode ting vil komme din vei. Du må bare tillate deg de små gledene i hverdagen, og noen ganger må man skape de gledene aktivt selv.

 

Anonymkode: d255c...0e4

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så her sitter jeg. 25 år, alenemamma 100% til en gutt på 2 år, i en leilighet på 43 kvd og fulltidsstudent. Dagene mine er ensomme. Hverdagen er slitsom, hektisk og rutinert. Ingenting i livet er på stell. Ikke eier jeg noe, ikke ferdig med utdanning. Jeg ser en haug med bøker jg må lese, men det er et jævla ork. Jeg prøver å spare penger for harde livet til egenkapital, men det vil ta tid. Jeg prøver å være en god mor og en flink student. Det er bare så slitsomt og deprimerende å være i denne situasjonen. I forhold til andre småbarnsforeldre føler jeg meg så liten. Lurer på hva andre tenker når de ser meg.

Anonymkode: c6684...8ef

flytt til et annet land og du får endelig oppleve at du lever!

Anonymkode: ef625...2a8

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Så her sitter jeg. 25 år, alenemamma 100% til en gutt på 2 år, i en leilighet på 43 kvd og fulltidsstudent. Dagene mine er ensomme. Hverdagen er slitsom, hektisk og rutinert. Ingenting i livet er på stell. Ikke eier jeg noe, ikke ferdig med utdanning. Jeg ser en haug med bøker jg må lese, men det er et jævla ork. Jeg prøver å spare penger for harde livet til egenkapital, men det vil ta tid. Jeg prøver å være en god mor og en flink student. Det er bare så slitsomt og deprimerende å være i denne situasjonen. I forhold til andre småbarnsforeldre føler jeg meg så liten. Lurer på hva andre tenker når de ser meg.

Anonymkode: c6684...8ef

Tenk deg hvor trist det hadde vært å sitte der i en alder på 45 år i en leilighet på 43 kvd og med en lavtlønnet jobb UTEN barn. Jeg skjønner at du føler deg "liten" i forhold til andre småbarnsforeldre, men tenk på hvilket mirakel du har satt til verden og får gleden av å oppfostre. Finnes ufattelig mange ufrivillig barnløse kvinner (og menn) der ute. At det er slitsomt har jeg full forståelse for, men du ville vel aldri vært barnet foruten?

Anonymkode: 3e7b7...2ac

[Olaug Olsen]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så her sitter jeg. 25 år, alenemamma 100% til en gutt på 2 år, i en leilighet på 43 kvd og fulltidsstudent. Dagene mine er ensomme. Hverdagen er slitsom, hektisk og rutinert. Ingenting i livet er på stell. Ikke eier jeg noe, ikke ferdig med utdanning. Jeg ser en haug med bøker jg må lese, men det er et jævla ork. Jeg prøver å spare penger for harde livet til egenkapital, men det vil ta tid. Jeg prøver å være en god mor og en flink student. Det er bare så slitsomt og deprimerende å være i denne situasjonen. I forhold til andre småbarnsforeldre føler jeg meg så liten. Lurer på hva andre tenker når de ser meg.

Anonymkode: c6684...8ef

Du, alle småbarnsforeldre er sliten. Parene og. De gifte er utro, og de skiller seg. Løft hodet og les pensumet ditt. Dette går bra!!!

[Perle]

At du gjør så godt du kan og kjemper på for deg og ditt barn og fremtidrn.  Også tenker jeg at du heldig som har et friskt lite barn.  Det er ingen selvfølge.

[duplexx]

Jeg er alene med to unger, tar en bachelor og er bare drittlei. Jeg er så forbanna lei ungene mine, vennene mine, klassen min, pensum, barnehage, skole - alt. Noen dager jeg har lagt de før Barne-TV, jeg bare orker ikke 🤣

Du er ikke alene om å føle det sånn! Og det endrer seg. Det går i bølgedaler, alt er faser. Jeg er fed up nå, og plutselig blir jeg motivert igjen. Jeg trenger påfyll og input, sånn er jeg som person, så jeg kryper på veggen i stille rutinerte perioder.

Men det er jo ikke uten grunn. Vi oppdrar små borgere og utdanner oss. Selv om det er bedritent så er det verdifullt 🌸🌸

[Zienna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

du må finne deg en mann som kan hjelpe deg

Anonymkode: 6d022...854

Motivet for å finne seg en mann bør være bedre enn "en som kan hjelpe"..

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Lurer på hva andre tenker når de ser meg.

Anonymkode: c6684...8ef

Hadde du vært smart, burde du ha ventet med barnet, er min første tanke.

Anonymkode: d85cc...e64

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenk deg hvor trist det hadde vært å sitte der i en alder på 45 år i en leilighet på 43 kvd og med en lavtlønnet jobb UTEN barn. Jeg skjønner at du føler deg "liten" i forhold til andre småbarnsforeldre, men tenk på hvilket mirakel du har satt til verden og får gleden av å oppfostre. Finnes ufattelig mange ufrivillig barnløse kvinner (og menn) der ute. At det er slitsomt har jeg full forståelse for, men du ville vel aldri vært barnet foruten?

Anonymkode: 3e7b7...2ac

Alltid hyggelig å bli brukt som fugleskremsel. Da er man i det minste til noe nytte for samfunnet. 

Anonymkode: f7a43...a4a

[Zienna]

Aleneforeldre er så mangt.  Noen har barnefri annen hver helg og èn dag i uken, i ferie osv.  Andre har besteforeldre som stiller opp slik at forelderen får avlastning.  

Jeg synes du tenker helt riktig. Å skaffe barnet og deg selv et selvstendig, trygt og godt liv, er det viktigste.  Så altfor mange satser på at en kjæreste skal gi dem dette.  Den dagen de står alene har de ingenting..

Klart det er strevsomt, og ensomt.  Den dagen du treffer en du vil satse på, vet du at uansett hva som skjer så kan du klare deg alene.     



 

[AnonymBruker]

1 time siden, duplexx skrev:

Jeg er alene med to unger, tar en bachelor og er bare drittlei. Jeg er så forbanna lei ungene mine, vennene mine, klassen min, pensum, barnehage, skole - alt. Noen dager jeg har lagt de før Barne-TV, jeg bare orker ikke 🤣

Du er ikke alene om å føle det sånn! Og det endrer seg. Det går i bølgedaler, alt er faser. Jeg er fed up nå, og plutselig blir jeg motivert igjen. Jeg trenger påfyll og input, sånn er jeg som person, så jeg kryper på veggen i stille rutinerte perioder.

Men det er jo ikke uten grunn. Vi oppdrar små borgere og utdanner oss. Selv om det er bedritent så er det verdifullt 🌸🌸

Huff. Før kl 18. Når våkner de da? 5? Trist når dere føler slik på det. 

Anonymkode: abaa0...fed

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så her sitter jeg. 25 år, alenemamma 100% til en gutt på 2 år, i en leilighet på 43 kvd og fulltidsstudent. Dagene mine er ensomme. Hverdagen er slitsom, hektisk og rutinert. Ingenting i livet er på stell. Ikke eier jeg noe, ikke ferdig med utdanning. Jeg ser en haug med bøker jg må lese, men det er et jævla ork. Jeg prøver å spare penger for harde livet til egenkapital, men det vil ta tid. Jeg prøver å være en god mor og en flink student. Det er bare så slitsomt og deprimerende å være i denne situasjonen. I forhold til andre småbarnsforeldre føler jeg meg så liten. Lurer på hva andre tenker når de ser meg.

Anonymkode: c6684...8ef

Om jeg så deg så ville jeg tenkt at du er kjempeflink! Du har et lite barn du tar deg av helt alene, du studerer og får livet til å gå rundt for dere to. Jeg synes du skal være veldig stolt av deg selv!  

 

Anonymkode: 1f17e...eb8

[duplexx]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff. Før kl 18. Når våkner de da? 5? Trist når dere føler slik på det. 

Anonymkode: abaa0...fed

De sover fra 19 til 07-08 ish.

Syns ikke det er så trist, mer normalt. Det går i perioder. 

[AnonymBruker]

Spørsmålet er om barnefar ville ha denne ungen eller om du, som mange kvinner gjør, trumfet barnet igjennom for å enten "redde forholdet" eller fordi du selv på egoistisk vis ville ha barnet mot fars vilje. Hvis så er tilfellet fortjener du null sympati.

Skulle dere derimot ha vært enige så er det synd i deg og det er et par grep du kan ta for å forbedre situasjonen din.

Anonymkode: 75e93...216

[Olaug Olsen]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du vært smart, burde du ha ventet med barnet, er min første tanke.

Anonymkode: d85cc...e64

Er det visdomsord fra folkedypet?