Barnet mitt oppfører seg uspiselig...

[AnonymBruker]

På 22.1.2018 den 21.46, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg må innrømme at jeg frykter dette på de mest pessimistiske dagene... men jeg tror det vil gå bra med henne tross alt, altså. Hun har heldigvis mange ressurser og er heldigvis veldig åpen, og vil gjerne prate om ting som er vanskelig (i fredstid). 

Anonymkode: 35ca4...fc8

Det er fint og flott at du tror det vil gå bra med henne, men enn så lenge ofrer du de andre barna dine på hennes alter. Fordi du bevisst lar være å søke hjelp til din datter, lar du de andre barna dine leve med fysisk og psykisk vold. Hva tror du de synes om det? Og ikke minst at du tydelig ser hva som skjer, men ikke bryr deg om å gjøre en reell innsats for å stoppe det? 

Anonymkode: 32ce7...1d8

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen da jeg har en 10 åring med mye av de samme problemene med regulering av sinne. 

Jeg har også lagt merke til at det ofte blir gitt råd om å «gå til BUP» med nærmest alle problemstillinger barna har. Det er jo ikke sånn at BUP kan ta inn alle unger med slike «normale» utfordringer til utredning uten at annet er prøvd først. 

I slike konkrete situasjoner begynner det å gå inn litt at hun kan telle til 10 når hun merker det bobler i kroppen samt å tenke på «grønne» (gode tanker). Da har hun klart å avverge slike utbrudd flere ganger og får da en haug med positiv tilbakemelding. Snakker med henne i «fredstid» om at det er lov å bli sint men at hun da må gå på rommet sitt å blåse ut så det ikke går utover andre. 

Jenta di er vel sannsynligvis litt prepubertal også så noe vil vel gå over med alderen selvom det absolutt må tas tak i nå. 

Vår har også snakket med helsesøster noen ganger og det har vært kjempepositivt. Av og til godt å snakke med en utenforstående tenker jeg som kan være der for bare henne og ikke dere og søsken. 

 

 

Anonymkode: d2767...abc

[AnonymBruker]

På 22.1.2018 den 21.22, AnonymBruker skrev:

Beklager overskriften. Jeg har en fantastisk datter på 8 år. Hun er mellomst i søskenflokken. Hun er intelligent og vakker, passe populær, flink og grei på skolen, veldig åpen og tillitsfull og bærer hjertet sitt på utsiden av kroppen. Men hun strever også med å håndtere følelsene sine. Hun blir lett sint, og da fyrer hun løs både verbalt og fysisk. Hun blir lett såret, og da fyrer hun også løs, verbalt og fysisk. Hun føler seg ofte teit og mindreverdig, litt usikker på hvor dette kommer fra -. men hun får nok mer kjeft enn søsknene sine - fordi hun fyrer løs verbalt og fysisk. Og når hun først fyrer løs, blir hun så utrolig uspiselig. Hun sier de styggeste ting, både til foreldre og søsken. Det er edder og galle, hat og trusler, gjerne slag og spark, og hun kan også være nedlatende og stygg og vet akkurat hva hun skal si for å provosere og såre. 

Jeg VET at jeg skal være større, sterkere, klokere og god..... og at man ikke skal gi oppmerksomhet til uønsket atferd.... Og at hun bare er et barn som strever med å håndtere følelsene sine. Hun føler seg ofte uelsket, selv om vi elsker henne utrolig høyt.... Problemet mitt er at hun provoserer meg så sykt . Hun sier så grusomme ting... Jeg tåler at hun sier stygge ting om meg, men jeg aksepterer ikke at hun sier så ondsinnede ting om/til søsknene sine. Jeg føler de må skjermes også.

Jeg kjenner igjen en del av temperamentet, hun har nok arvet det fra meg. Men jeg hadde ikke jevngamle søsken, jeg var attpåklatt og hadde ingen som brydde seg nevneverdig om utbruddene mine. 

Noen som har erfaringer, gjerne litt trøst, og gode råd? Ikke gi oss råd om BUP og sånne ting - hun skal ikke defineres som et problem, og vi vil i første rekke få dette til her hjemme. 

Anonymkode: 35ca4...fc8

Har du hørt om Cos/psykologisk førstehjelp? De har et slikt opplegg på familiekontoret, hvor de veileder foreldre i den rollen dere er. Får hjelp til å hjelpe jenta deres på best mulig måte. Sjekk ut det kommunale familiesenteret. 

Anonymkode: 36e6e...ed0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du hørt om Cos/psykologisk førstehjelp? De har et slikt opplegg på familiekontoret, hvor de veileder foreldre i den rollen dere er. Får hjelp til å hjelpe jenta deres på best mulig måte. Sjekk ut det kommunale familiesenteret. 

Anonymkode: 36e6e...ed0

Dette har TS allerede bekreftet at hun kjenner til ... 

Anonymkode: d39d2...a03

Endret 30. januar 2018 av Raven Emerald

[AnonymBruker]

On 22.1.2018 at 9:38 PM, AnonymBruker said:

I hvilke situasjoner sier hun stygge ting? 

Snakker dere om håndtering av følelsene? 

I den alderen som hun er i, er det ikke så lett med følelser, de kan ikke takle så store følelser, de tenker ikke konsekvenser, og de lever der og da.. Hun er stor, men hun er og liten. Jeg tror jeg ville vært i forkant. Ser du at det kan skli ut, så vær der for henne og hjelp henne igjennom det. Terger lillebror henne, så ignorer hennes oppførsel og ta lillebror, sånn at hun ser at det ikke er greit av lillebror, men han og får konsekvenser og at det ikke alltid er henne. Er det hun som terger storesøster, så ta henne før storesøster blir sur. (Trenger ikke kjefte, men kanskje minne på at nå er det deg som gjør det og det.) 

Vi sliter med samme her, men det hjalp faktisk å begynne å være i forkant, snakke om situasjonene og hva hun skal gjøre når følelsene tar overhånd. 

Anonymkode: dac24...bb0

Denne

Anonymkode: 7433b...881

[AnonymBruker]

På 22.1.2018 den 21.22, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt oppfører seg uspiselig...

Anonymkode: 35ca4...fc8

Det er ikke meningen at du skal spise barna dine.

Anonymkode: f5b2f...d21

[Gjest Anonymus Notarius]

På 22.1.2018 den 21.46, AnonymBruker skrev:

Nei, det var kanskje litt flåsete skrevet av meg, men føler det er litt typisk sånne tråder å svare "send henne til BUP, dette er ikke normalt" - og jeg ønsker meg egentlig andre innspill . 

Ja, jeg må innrømme at jeg frykter dette på de mest pessimistiske dagene... men jeg tror det vil gå bra med henne tross alt, altså. Hun har heldigvis mange ressurser og er heldigvis veldig åpen, og vil gjerne prate om ting som er vanskelig (i fredstid). 

Hun sier stygge ting når hun blir såret, sint eller lei seg. Hun er ikke ondsinnet og har empati, men det kommer dessverre ikke til uttrykk . Vi snakker mye om håndtering av følelser, men det er ikke så lett å omsette i praksis når følelsene koker!

Veldig enig med deg om å være i forkant.... det er SÅ vanskelig når man som foreldre er slitne og bakpå..... Men det hjelper jo strengt tatt på det meste av utfordringer i familielivet. Skulle ønske man kunne være foreldre på fulltid sånn at man slapp å være bakpå....

Anonymkode: 35ca4...fc8

BUP hjelper også med ting som er helt normale. Normal er ikke lik konfliktfri.

[AnonymBruker]

På 22.1.2018 den 22.13, AnonymBruker skrev:

Hæ? Hvor kom det fra? Min svigermor har ingenting imot noen av barna mine. Barnet mitt oppfører seg stort sett eksemplarisk utenfor hjemmet, men det er her hjemme hun kan ventilere og slippe ut noe av trykket. 

 

TS

Anonymkode: 35ca4...fc8

Eksemplarisk ? forventer du at hun er en robot? hun er et menneske ikke en liten nikkedukke som skal gjøre deg og samfunnet til lags! Og hun har sin fulle rett å ventilere ut følelsene hjemme! det er jo et bra tegn at hun gjør det hjemme og ikke er slem mot andre og har politiet på seg?! Og det er deres oppgave som jeg sa å hjelpe henne med det og start å les om følelsespsykologi. 

Anonymkode: 87e56...bf1

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep, og svar til dette.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Vi har hatt samme problem med vår datter, hun er like gammel som din datter, ts.

Vi startet med at hun gikk til samtaler med helsesøster. Dette hjalp ikke nevneverdig, så måtte se oss om etter annen hjelp. Henvendte oss til kommunepsykologen, som er koblet via skolen. Da først skjedde det noe. Psykologen drev veiledning for oss foreldre, da vi følte vi hadde kjørt oss fast i et spor vi ikke kom ut av. Gikk jevnlig et halvt års tid, og endringene ble merkbare etter noen måneder. 

I dag har vi ei mer harmonisk og glad jente. Hun har fortsatt temperament, men klarer å «lande seg selv» mye raskere og før det tar helt løs (tidligere klarte hun ikke styre sinnet sitt). 

For vår del var hjelp utenfra det som skulle til. Jeg er evig takknemlig for at vi ba om hjelp. Eneste er at vi ventet lenge, mange vonde situasjoner kunne vært unngått hadde vi tatt tak tidligere.

Anonymkode: 9e101...044

[AnonymBruker]

Tenker dere har kjørt dere litt fast i et spor? 

Hva med foreldre veiledning? Hva sier jenta selv? Hun kan jo ikke ha det helt godt med seg selv og deg? En mulighet er at hun kan få samtaler med helsesøster på skolen?

Anonymkode: ffdd8...107

[AnonymBruker]

On 30.1.2018 at 5:35 PM, Anonymus Notarius said:

BUP hjelper også med ting som er helt normale. Normal er ikke lik konfliktfri.

BUP har allerede veldig lange ventelister, og på de listene står barn med store psykiske vansker som skolevegring, spiseproblemer, selvskading, angst etc. 
Man får nok avslag hos BUP om man skal få henvisning dit med denne typen problemstilling. 

Anonymkode: 35ca4...fc8