Barnet mitt oppfører seg uspiselig...

[AnonymBruker]

Beklager overskriften. Jeg har en fantastisk datter på 8 år. Hun er mellomst i søskenflokken. Hun er intelligent og vakker, passe populær, flink og grei på skolen, veldig åpen og tillitsfull og bærer hjertet sitt på utsiden av kroppen. Men hun strever også med å håndtere følelsene sine. Hun blir lett sint, og da fyrer hun løs både verbalt og fysisk. Hun blir lett såret, og da fyrer hun også løs, verbalt og fysisk. Hun føler seg ofte teit og mindreverdig, litt usikker på hvor dette kommer fra -. men hun får nok mer kjeft enn søsknene sine - fordi hun fyrer løs verbalt og fysisk. Og når hun først fyrer løs, blir hun så utrolig uspiselig. Hun sier de styggeste ting, både til foreldre og søsken. Det er edder og galle, hat og trusler, gjerne slag og spark, og hun kan også være nedlatende og stygg og vet akkurat hva hun skal si for å provosere og såre. 

Jeg VET at jeg skal være større, sterkere, klokere og god..... og at man ikke skal gi oppmerksomhet til uønsket atferd.... Og at hun bare er et barn som strever med å håndtere følelsene sine. Hun føler seg ofte uelsket, selv om vi elsker henne utrolig høyt.... Problemet mitt er at hun provoserer meg så sykt . Hun sier så grusomme ting... Jeg tåler at hun sier stygge ting om meg, men jeg aksepterer ikke at hun sier så ondsinnede ting om/til søsknene sine. Jeg føler de må skjermes også.

Jeg kjenner igjen en del av temperamentet, hun har nok arvet det fra meg. Men jeg hadde ikke jevngamle søsken, jeg var attpåklatt og hadde ingen som brydde seg nevneverdig om utbruddene mine. 

Noen som har erfaringer, gjerne litt trøst, og gode råd? Ikke gi oss råd om BUP og sånne ting - hun skal ikke defineres som et problem, og vi vil i første rekke få dette til her hjemme. 

Anonymkode: 35ca4...fc8

[AnonymBruker]

Har lite konstruktivt å komme med, men lar meg provosere; man defineres da ikke som ett problem fordi om man går til bup!

Anonymkode: 87c87...946

[AnonymBruker]

Følger dette, har samme problemet med min 8 årige datter.

Anonymkode: dec2a...c73

[AnonymBruker]

"Hun skal ikke defineres som et problem"

10 år senere og du har to søsken med angst som går til psykolog og en datter som ruser seg og har sex med 30-åringer fordi de kjøper alkohol til henne

Anonymkode: bf494...ab8

[AnonymBruker]

I hvilke situasjoner sier hun stygge ting? 

Snakker dere om håndtering av følelsene? 

I den alderen som hun er i, er det ikke så lett med følelser, de kan ikke takle så store følelser, de tenker ikke konsekvenser, og de lever der og da.. Hun er stor, men hun er og liten. Jeg tror jeg ville vært i forkant. Ser du at det kan skli ut, så vær der for henne og hjelp henne igjennom det. Terger lillebror henne, så ignorer hennes oppførsel og ta lillebror, sånn at hun ser at det ikke er greit av lillebror, men han og får konsekvenser og at det ikke alltid er henne. Er det hun som terger storesøster, så ta henne før storesøster blir sur. (Trenger ikke kjefte, men kanskje minne på at nå er det deg som gjør det og det.) 

Vi sliter med samme her, men det hjalp faktisk å begynne å være i forkant, snakke om situasjonene og hva hun skal gjøre når følelsene tar overhånd. 

Anonymkode: dac24...bb0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Har lite konstruktivt å komme med, men lar meg provosere; man defineres da ikke som ett problem fordi om man går til bup!

Anonymkode: 87c87...946

Nei, det var kanskje litt flåsete skrevet av meg, men føler det er litt typisk sånne tråder å svare "send henne til BUP, dette er ikke normalt" - og jeg ønsker meg egentlig andre innspill . 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

"Hun skal ikke defineres som et problem"

10 år senere og du har to søsken med angst som går til psykolog og en datter som ruser seg og har sex med 30-åringer fordi de kjøper alkohol til henne

Anonymkode: bf494...ab8

Ja, jeg må innrømme at jeg frykter dette på de mest pessimistiske dagene... men jeg tror det vil gå bra med henne tross alt, altså. Hun har heldigvis mange ressurser og er heldigvis veldig åpen, og vil gjerne prate om ting som er vanskelig (i fredstid). 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

I hvilke situasjoner sier hun stygge ting? 

Snakker dere om håndtering av følelsene? 

I den alderen som hun er i, er det ikke så lett med følelser, de kan ikke takle så store følelser, de tenker ikke konsekvenser, og de lever der og da.. Hun er stor, men hun er og liten. Jeg tror jeg ville vært i forkant. Ser du at det kan skli ut, så vær der for henne og hjelp henne igjennom det. Terger lillebror henne, så ignorer hennes oppførsel og ta lillebror, sånn at hun ser at det ikke er greit av lillebror, men han og får konsekvenser og at det ikke alltid er henne. Er det hun som terger storesøster, så ta henne før storesøster blir sur. (Trenger ikke kjefte, men kanskje minne på at nå er det deg som gjør det og det.) 

Vi sliter med samme her, men det hjalp faktisk å begynne å være i forkant, snakke om situasjonene og hva hun skal gjøre når følelsene tar overhånd. 

Anonymkode: dac24...bb0

Hun sier stygge ting når hun blir såret, sint eller lei seg. Hun er ikke ondsinnet og har empati, men det kommer dessverre ikke til uttrykk . Vi snakker mye om håndtering av følelser, men det er ikke så lett å omsette i praksis når følelsene koker!

Veldig enig med deg om å være i forkant.... det er SÅ vanskelig når man som foreldre er slitne og bakpå..... Men det hjelper jo strengt tatt på det meste av utfordringer i familielivet. Skulle ønske man kunne være foreldre på fulltid sånn at man slapp å være bakpå....

Anonymkode: 35ca4...fc8

[AnonymBruker]

Jeg reagerer litt på hvordan du beskriver henne. Hun er intelligent, vakker og populær. Det lukter litt prinsesse her. Dere er nødt til å sette ned foten og fortelle henne hva som er forventet. Det høres ut som du er redd for å sette grenser for at hun skal bli såret og ikke føle seg elsket, så ender dere i stedet med et menneske som ikke takler sitt temperament. For det er dette dere skal lære henne, gjenkjenne følelser, skille mellom sak og person og å handle akseptabelt overfor andre. Dere må avbryte og ta henne ut av situasjon når hun blir ufin. Blir hun ikke til å snakke til, vent til hun er klar for samtale. Ta initiativet for å bli venner igjen, snakk med henne om hva som er forventet av henne og hvorfor og si klart ifra at dere gjerne vil ha henne til stede og være sammen med henne men si konkret hva som ikke er akseptert. Det vil være tøft, men setter dere ikke grenser nå får dere store problemer om noen få år.

Anonymkode: 399ae...ee9

[AnonymBruker]

Husker dere å rose henne da? Et barn skal ha ti ganger mere ros enn ris, selv om man i perioder virkelig må lete etter noe å gi ros for. 

Blir der bare blir kjeft og negativitet så havner dere fort i en vond sirkel. 

Kanskje et COS-kurs kunne vært en ide. 

Anonymkode: 74957...7b3

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg reagerer litt på hvordan du beskriver henne. Hun er intelligent, vakker og populær. Det lukter litt prinsesse her. Dere er nødt til å sette ned foten og fortelle henne hva som er forventet. Det høres ut som du er redd for å sette grenser for at hun skal bli såret og ikke føle seg elsket, så ender dere i stedet med et menneske som ikke takler sitt temperament. For det er dette dere skal lære henne, gjenkjenne følelser, skille mellom sak og person og å handle akseptabelt overfor andre. Dere må avbryte og ta henne ut av situasjon når hun blir ufin. Blir hun ikke til å snakke til, vent til hun er klar for samtale. Ta initiativet for å bli venner igjen, snakk med henne om hva som er forventet av henne og hvorfor og si klart ifra at dere gjerne vil ha henne til stede og være sammen med henne men si konkret hva som ikke er akseptert. Det vil være tøft, men setter dere ikke grenser nå får dere store problemer om noen få år.

Anonymkode: 399ae...ee9

Takk for innspill, men det er ingenting du skriver her som beskriver henne eller oss som familie, du bommer ganske kraftig . Det er ingen som får være prinsesser hos oss, og problemet er vel heller at det blir for streng grensesetting, med det som ender opp med å bli for mye kjeft, fordi hun provoserer sånn. 
"Ta henne ut av situasjonen" er ikke noe man klarer å gjøre med en illsint og lynende sterk snart-9-åring (hun hadde nok nærmest klart å legge meg i bakken ). Da må vi bruke fysisk makt med mye kraft, og det er ikke ønskelig. 

Anonymkode: 35ca4...fc8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Husker dere å rose henne da? Et barn skal ha ti ganger mere ros enn ris, selv om man i perioder virkelig må lete etter noe å gi ros for. 

Blir der bare blir kjeft og negativitet så havner dere fort i en vond sirkel. 

Kanskje et COS-kurs kunne vært en ide. 

Anonymkode: 74957...7b3

Ja, prøver veldig på det, og passer på å elske henne ekstra høyt i fredstid, om du skjønner . Det er lett å finne noe å rose henne for. Hun er jo en flott jente! På tomannshånd er hun veldig fin.
Kjenner godt til COS, anbefaler det for alle . 

Anonymkode: 35ca4...fc8

[Minlillesky]

Cos-p kurs og råd/hjelp av bup/ppt!  Til nytte for både deg/dere foreldre og barnet...

[Speilbilde]

Ikke ta deg nær. Vet ikke om dere har sjekket dette opp, men det minner meg litt om meg på mine yngre dager  Har en mild ADHD diagnose... Som fører meg seg litt av vert følelsesmessig. Blant annet uspiselig oppførsel visst jeg har det veldig vondt i hjertet mitt. Har alltid vært veldig flink på skolen og smart uten tvil. Men er i alle fall verdt å sjekke opp. lykke til

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Speilbilde said:

Ikke ta deg nær. Vet ikke om dere har sjekket dette opp, men det minner meg litt om meg på mine yngre dager  Har en mild ADHD diagnose... Som fører meg seg litt av vert følelsesmessig. Blant annet uspiselig oppførsel visst jeg har det veldig vondt i hjertet mitt. Har alltid vært veldig flink på skolen og smart uten tvil. Men er i alle fall verdt å sjekke opp. lykke til

Tar meg ikke nær av det, det er et fint innspill . 

Anonymkode: 35ca4...fc8

[Speilbilde]

Og vil forøvrig bare nevne at det er IKKE noe galt i å ha en diagnose, eller sjekke det opp. Bedre å vite enn ikke  Har du prøvd å ikke si noe, men bare gi henne en klem og holde rundt henne til det roer seg? Om jeg kjenner meg igjen i henne så eksploderer kroppen med følelser som er veldig vanskelige å håndtere, spesielt som barn. Man klarer ikke å skille sinne, sorg, irritasjon,frustrasjon osv osv. Så man blir bare overvelda og utagerer.  Min mor lot meg få det ut som oftes, så trengte jeg litt tid å hente meg inn igjen på. Så kom hun inn til meg på rommet å snakket om det. Begge fikk si sine følelser og slik ordna vi det. i verstefall så må dere bare ''ride it out'' <3 

[AnonymBruker]

Tenker også at om svigermor ikke liker ungen så er det lett å bli farget av hennes meninger eller hjernevasket om du vil. Det er slikt som skjer sakte men sikkert uten at du helt merker det selv og vipps så har du helt skiftet innstilling til barnet fra positiv til negativ når det egentlig er svigermor som er roten til alt dette. Det er selvsagt ikke så lett å innrømme for seg selv hvis man har et eksemplarisk godt forhold til svigers og ønsker å holde henne fornøyd. 

Anonymkode: d56aa...7c0

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kjenner igjen en del av temperamentet, hun har nok arvet det fra meg. Men jeg hadde ikke jevngamle søsken, jeg var attpåklatt og hadde ingen som brydde seg nevneverdig om utbruddene mine. 

Noen som har erfaringer, gjerne litt trøst, og gode råd? Ikke gi oss råd om BUP og sånne ting - hun skal ikke defineres som et problem, og vi vil i første rekke få dette til her hjemme. 

Anonymkode: 35ca4...fc8

Foreldrene dine brydde seg ikke nevneverdig? De pleier å bry seg om slikt.

Anonymkode: 508f6...5f2

[AnonymBruker]

Just now, Speilbilde said:

Og vil forøvrig bare nevne at det er IKKE noe galt i å ha en diagnose, eller sjekke det opp. Bedre å vite enn ikke  Har du prøvd å ikke si noe, men bare gi henne en klem og holde rundt henne til det roer seg? Om jeg kjenner meg igjen i henne så eksploderer kroppen med følelser som er veldig vanskelige å håndtere, spesielt som barn. Man klarer ikke å skille sinne, sorg, irritasjon,frustrasjon osv osv. Så man blir bare overvelda og utagerer.  Min mor lot meg få det ut som oftes, så trengte jeg litt tid å hente meg inn igjen på. Så kom hun inn til meg på rommet å snakket om det. Begge fikk si sine følelser og slik ordna vi det. i verstefall så må dere bare ''ride it out'' <3 

Som barn ble jeg veldig lett rasende. Blir det forsåvidt fortsatt . Var også frekk i kjeften og stygg i munnen. MEN jeg hadde ingen jevnaldrende søsken som det gikk ut over. Jeg kunne få kjeft og sånn, men stort sett ble jeg oversett til det gikk over. 

 

TS

Anonymkode: 35ca4...fc8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Tenker også at om svigermor ikke liker ungen så er det lett å bli farget av hennes meninger eller hjernevasket om du vil. Det er slikt som skjer sakte men sikkert uten at du helt merker det selv og vipps så har du helt skiftet innstilling til barnet fra positiv til negativ når det egentlig er svigermor som er roten til alt dette. Det er selvsagt ikke så lett å innrømme for seg selv hvis man har et eksemplarisk godt forhold til svigers og ønsker å holde henne fornøyd. 

Anonymkode: d56aa...7c0

Hæ? Hvor kom det fra? Min svigermor har ingenting imot noen av barna mine. Barnet mitt oppfører seg stort sett eksemplarisk utenfor hjemmet, men det er her hjemme hun kan ventilere og slippe ut noe av trykket. 

 

TS

Anonymkode: 35ca4...fc8

[Speilbilde]

På 22.1.2018 den 22.11, AnonymBruker skrev:

Som barn ble jeg veldig lett rasende. Blir det forsåvidt fortsatt . Var også frekk i kjeften og stygg i munnen. MEN jeg hadde ingen jevnaldrende søsken som det gikk ut over. Jeg kunne få kjeft og sånn, men stort sett ble jeg oversett til det gikk over. 

 

TS

Anonymkode: 35ca4...fc8

Ja det er ikke uvanlig bare om visst tilfelle så kan bup gi dere gode verktøy og tips

MEN det er ikke umulig å håndtere alene  Jeg var eldst i søskenflokken, så her gikk det nok mest utover min mor ja. Min lillesøster hadde en del raserianfall uten adhd. Kalte ikke så mye da, bare skrek seg rød hehh.. Mitt beste tips er nok kommunikasjon. Prate om utbruddene etterpå. Hva trigger, hvordan føles det osv osv osv.  Hun har nok mye på hjertet som er vanskelig å si, man er som regel ikke sint for ingenting. Kjeft hjelper nok ingenting   

[AnonymBruker]

Huffameg.. dette høres akkurat ut som vår eldste datter. Mye sinne og frustrasjon som spesielt går utover lillesøster. Avogtil blir hun så sint, at hun liksom går i svart. Da har hun truet med å tenne på håret til lillesøster, drepe oss også videre. Etterpå når jeg spør hvordan det føles for henne når hun blir så sint, så sier hun at det bare kommer og at hun ikke klarer å styre det. Huff det er bare så innmari vanskelig å vite hva man skal gjøre. Men vit at dere er ikke de eneste. Kanskje familievernkontoret i kommunen eller ppt kan være behjelpelige med gode råd? Jeg tenker i de baner ihvertfall 😊 

Anonymkode: 0d29d...364