Må man gjennom mye?

[AnonymBruker]

Må man gjennom mye for og få deprimerende medisiner eller mot angst?

Føler meg endel deprimert og angst pga sykdom, og skole. Jeg er ufør, men prøver meg på skole Nå for jeg vil ut i jobb, men føler angst og depresjoner ødelegger iblant. Dette er ikke hver dag, men jeg vil jo ikke være en som ikke klarer og gjennomføre fordi jeg er deppa og har angst. Jeg ville nok ikke spurte om noe om jeg bare var hjemme, men dette er fremtiden for meg, håper jeg. Og må jeg ta par tabletter for og komme med ut i arbeidslivet, så vil jeg selvfølgelig det. 

Har mer slit angående sykdommen, men den er som den.

Anonymkode: 4d42c...0d5

[AnonymBruker]

"For å få deprimerende medisiner"? Får da virkelig ikke håpe at medisinene er deprimerende.... du mener vel medisiner mot depresjon.

Vær klar over at svært mange av disse medisinene mot depresjoner og angst har bivirkninger, som er nesten like ille som sykdommen selv. Jeg har brukt en hel del, og måtte slutte med den ene etter den andre pga bivirkninger. Den siste, som jeg endte med å bruke i årevis, merket jeg ikke hvordan bivirkningen var før jeg leste en artikkel flere år senere. Man føler, når man tenker etter, at man på en måte er pakket inn i bomull og lever i en glassboble, skjermet fra omverdenen. Som om man ikke bryr seg om NOE, liksom. Alt bare er på avstand. Så medisinen demper depresjonene, legger bomull over dem, men samtidig legger den bomull over ALLE følelsene du har! Ikke bare depresjonen og angsten. Det føles som å leve alene i en glassboble der ingenting betyr noe.

Jeg bruker ikke disse medisinene i dag. Valgte å heller leve med de vonde følelsene også, enn å ikke føle noe. Nå kan jeg le og gråte igjen.

Du starter med å snakke med fastlegen. Be om en lett medisin, som ikke er så tung, til å begynne med i alle fall.

Lykke til. Håper du får bedre erfaring med de enn jeg.

Anonymkode: 660a5...131

[AnonymBruker]

Ja, det var det jeg mente. 

Du har selvfølgelig et poeng, men tenker etter endel år, så får jeg det bedre når skolen eventuelt er tatt osv. For føler iblant at livet er for å leve, og når man ikke gjør det pga disse tingene så er ikke det så flott lov allkevel. Spesielt når du ikke klarer skolen fordi man sliter med dette.

Anonymkode: 4d42c...0d5

[AnonymBruker]

Det kommer an på legen, noen er rask å skrive ut, andre ikke. 
Men som det sies over, vær klar over at det er mye bivirkninger! 
Jeg er heldig som ikke mister følelsene, det vil jeg flater ikke ut. Men medisinen demper tankekjøret og fjerner de dypeste grunnene. 

Men jeg svetter til gjengjeld såpass at klær kan brukes max noen timer om gangen. Jeg våkner ofte om nettene på grunn av nattesvette hvor dyna må snues og jeg må bytte side av senga, og har de utroligste mareritt. 
Har testa flere typer medisiner, noen gir konstant diare hvor jeg må på do titalls ganger hver dag, andre ødelegger nattesøvn fullstendig, andre gjør meg så trøtt at jeg ikke fungerer på dagtid selv etter mye søvn.
Kvalme, ødelagt matlyst og svimmelhet er også helt vanlig. 
Og jeg har gått på laveste dose av alle de jeg har prøvd. 

Hadde angsten og depresjonen min vært mildere, så hadde jeg ikke ville hatt medisiner. 

Anonymkode: c72fa...092

[AnonymBruker]

Noen leger skriver ut resepter med en gang, men min lege henviste meg til psykolog først. Det er bedre å prøve å fikse ting før du begynner med medisiner. Medisiner er siste utvei, mener legen min. Jeg er så takknemlig for at jeg begynte hos psykolog først selv om jeg plutselig ble verre under behandling, sendte psykologen min meg til psykiater samme dag jeg var hos henne og fikk da utskrevet medisiner. Sinnsstemningen min er lettere, men kjenner fortsatt en "ulmende" depresjon i bakhodet, har som bivirkninger manglende sexlyst (usikker på om det er depresjonen eller medisinene som gjør det), matlysten er borte, jeg er trøtt hele tiden og er utmattet og konsentrasjonen er helt fjern...

Anonymkode: 4f2a0...6de

[AnonymBruker]

Du blir apatisk og føler mindre glede. Mister evnen til å le, mister evnen til å være interessert i mennesker, mister interessen for livet. For min del har jeg blitt en eremitt fordi jeg er konstant sliten og alle mennesker kjeder vettet av meg. Jeg pleide være sosial og tulle mye med mennesker, nå vil jeg bare de skal holde kjeft. Så jeg er på forum istedetfor, for da slipper jeg at mennesker snakker med meg når jeg ikke gidder høre på dem

Jeg er definitivt blitt et "ondere" menneske etter antidep

Anonymkode: db083...0d9

[Duckie]

Og for meg har livet mitt blitt reddet av antidepressiva. Bivirkningene er ingenting sammenlignet med det å være deprimert for meg ihvertfall.

Men jeg synes ikke det høres ut som at du har alvorlig nok depresjon til å skulle begynne på medikamenter. Du sier det er på grunn av sykdom og skole, da burde du heller få hjelp til å takle disse tingene bedre. Be legen din om å henvise deg, helst DPS, men om du ikke kommer inn der har de fleste kommuner lavterskeltilbud som er lettere å komme inn på.

[Duff]

Fastleger skriver ut medisiner. De har ett spørreskjema de går gjennom og det blir gitt en poengsum for hvor deprimert du er og den summen blir utgangspunkt for hva slags behandling du vil ha best nytte av. 

Skriv med ned hva du sliter med så du husker hva du skal si til legen. Det er viktig at legen får så mye informasjon som mulig for å vurdere deg riktig og for å kunne skrive en god henvisning hvis du skal til samtaleterapi eller noe. Dps har sport i å avvise pasienter men det går an å få hjelp i kommunens psykiatri og det er kanskje der du får den beste hjelpen nå iom du er motivert til å klare studiene. Det setter de heller ikke diagnoser men jobber med de tingene du selv trenger hjelp med.

Og om du får medisiner som du føler ikke er riktige for deg kan du alltid be legen om å bytte i noe annet.