miste noen man er så glad i

[Anonym-bruker]

En nær slektning har hatt kreft i mange år. Den har nå spredd seg til lunger, skjelett og hjerne. 

Det er da naturlig å tenke at tiden renner ut. Dette er så forferdelig vondt å tenke på, at jeg nesten ikke vet hvordan jeg skal takle det. Det har jo vært ventet, men likevel så vondt når vi innser at det faktisk skjer. Jeg vet han gjerne vil leve, men dessverre har kreften tatt kontroll over kroppen.. 

Noen som har vært i liknende situasjon? Hvordan støtte konen hans gjennom dette?