Vet katten

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Bestemor hadde en katt i litt over 17 år, det gikk ikke en kveld uten at katten kom og la seg i fanget hennes. En dag døde bestemor brått, og den dagen og flere dager etter det gikk katten rundt i huset og laget de mest forferdelige lyder. Vi fikk ikke tak i den, den bare gjemte seg. Vi satte frem mat og vann, og satt i sofaen og ventet i tilfelle den kom ut. Så en kveld mamma gikk for å se til katten så lå den der død. Ja, jeg tror katten elsket min bestemor og jeg tror at hennes død fremskyndet kattens død også.

Anonymkode: 50ef5...79a

Sammen for alltid

Anonymkode: cef56...f11

[AnonymBruker]

Så en dokumentar om katter og hunder. Begge dyrene produserer mer av kjærlighetshormonet oxytocin når de koser/leker med eieren sin, kontra med en fremmed. 

Anonymkode: 6cee5...524

[Elaine Marley]

Jeg synes det virker sånn med min katt, så jeg tror det, og jeg merker at dyr responderer når man viser dem kjærlighet. 

Det virker som de blir mer knyttet til oss da, og jeg tror at jo mer kjærlighet du viser dem, jo mer får du igjen. 

Folk tror jo fortsatt på den tåpelige myten om at katter flytter bare de får mat hos noen andre, men det tror ikke jeg stemmer. Vet om flere katter som går på besøk i hele nabolaget og får mat og kos hos flere, men allikevel så går de hjem. Noen virker også som de synes det er fint å ha flere hjem, mens andre igjen ikke er slik. Tror det har med personligheten til katten å gjøre, og noen katter er ekstremt selektive med hvem de liker og ikke. Mens andre igjen liker alle. 

Man kan også se at katter viser hverandre kjærlighet så hvorfor skulle de ikke gjøre det med oss? 

[AnonymBruker]

Jeg tror kattene vet at eierne er glad i dem. De vet hvor de bor. De vet hvor de er trygg og hvem de er trygg med. Trygghet og kjærlighet henger sammen. Vi har to katter og jeg ser at disse vet hvor de er trygge! Den yngste var veldig redd av seg da vi fikk han. Han likte ikke å bli holdt og kost med! I dag er en katt som er veldig kosete og leken og vil helst være der vi er. Fortsatt litt reservert ovenfor fremmede. 

En innekatt jeg hadde for mange år siden viste tydelig savn etter meg da jeg var borte i noen uker. Han hadde mjauet mer enn normalt og oppført seg annerledes. Så jeg tror kjærligheten vi viser dem blir gjensidig også. 

Anonymkode: 38dd1...413

[PaperFlower]

Hvordan var det så vanskelig å fortstå innlegget mitt?  

Det er da stor forskjell på konseptet "kjærlighet" - og følelsen av at dette er et trygt sted å være/dette er et fint menneske å være sammen med. 

Når det kommer til videoen jeg linket til, at det finnes vitenskapelige måter å signalisere til en katt at du er "glad i den", så er det da heller ikke så vanskelig å forstå, vel? Han forklarer det godt i videoen. Katter er jegere. De er skrudd sammen til å være konstant på vakt. Når du som en av familiemedlemmene til katten signaliserer til han/henne at "jeg stoler på deg nok til å lukke øynene mine og slappe av" så er det en fin måte å gjøre det du kan for å vise katten at du liker han/henne og stoler på han/henne.

Det er det jeg mener med at det kanskje er det nærmeste vi kommer, at vi gjør livet deres fint og trygt, og viser at de gjør våre liv fine og trygge. De skjønner ikke ordene våre. Så vi kan ikke forklare hva kjærlighet er. Vi kan ikke på noen måte fortelle de hvor lei oss vi hadde vært om de plutselig døde, fordi de skjønner ikke hva døden er, de skjønner heller ikke ordene vi sier, og setningene vi bygger opp med de ordene. De lever og de dør. Livet de har mellom de to ytterpunktene kommer an på personlighet, instinkt og tidligere opplevelser. Ikke tanker, følelser eller samtaler med andre levende vesener - noe vi mennesker er heldige nok til å ha.

Alle dyr, også oss mennesker, fungerer i hovedsak pga instinkter. Det er ikke noe galt i å innrømme at alt i denne verden har instinkter vi lever av. Vi har ett hovedinstinkt, og det er å overleve. Vi er redde for høyder fordi vi ikke vil dø. Vi er redde for rovdyr fordi vi ikke vil dø. Vi er redde for smerte fordi vi ikke vil dø. Vi har også et meget sterkt instinkt som går ut på å formere oss og sende genene videre, det gjør at vi får barn og beskytter barna våre basert på instinkt/fysiske ting som skjer i kroppen og hjernen vår. F.eks. så er vi mennesker programmert til å synes store, runde hoder og store øyner er et søtt trekk. Det hjelper oss i å bli glade i barn, som igjen gjør at vi beskytter de sånn at de ovelever og en dag får egne barn. Vi kjenner på sult når vi må spise. Vi kjenner på tørste når vi er tørst. Vi kjenner på tretthet når vi er trette. Det samme gjelder andre dyr: som katter. Alt vi kjenner på har et slags formål. De kan synes det er best å være med eieren sin fordi eieren gir de mat, kos, trygghet, varme... I tillegg kommer vaner inn. Et hjem er et hjem, og hjemmet er alltid best (så fremst det hjemmet gir det katten trenger av kos, mat, drikke, varme, etc.) siden det er et kjent og trygt sted.

Det er det jeg mener med at en katt kan synes eieren sin er veldig fin å være sammen med. Men kjærlighet, som en mye dypere og mer komplisert følelse, tror jeg ikke de klarer å kjenne på/forstå. Hvem skal lære de om det konseptet? Andre katter som heller ikke forstår det? Skal vi sette oss ned å lære kattene å snakke menneskespråk (som er umulig, forresten) også begynne å lære de hva kjærlighet er?

[AnonymBruker]

Enig med @PaperFlower. Katter kan nok ikke forstå at vi føler kjærlighet til dem, men de kan forstå at de får sine behov dekket hos oss, at de er trygge og at vi liker å ha dem hos oss basert på at vi gir dem mat, varme og kos.

Når katter blunker sakte til hverandre for så å snu seg vekk/lukke øynene betyr det vel 'jeg har registrert at du er her, men jeg har ikke tenkt å jage deg - jeg synes du er ålreit å ha her'. Jeg har brukt blunkingen med hell til katter som i utgangspunktet er sky/nervøse for fremmede - de 'svarer' med samme blunking og slapper av. 

Jeg er ganske sikker på at katter kan knytte seg til spesifikke mennesker, men ikke fordi de synes vi har en interessant personlighet. De kan definitivt være hengivne og kjærlige mot 'sine', men det er nok basert på tryggheten de opplever å ha. Katter elsker ikke betingelsesløst, men de setter pris på tryggheten de opplever å få i sitt hjem. 

Katter er intelligente dyr, og de kan nok ha et bredt følelsesregister. De kan nok også knytte tryggheten opp til enkeltpersoner, som den rørende historien over her om bestemor og katten som holdt sammen i 17 år. Jeg tviler ikke på at den katten ble utrygg og livredd når det mennesket den knyttet opp mot mat, varme og kos plutselig var borte. For katter vet hvor de har det godt. 

Samtidig er katter opportunistisk anlagt. Får den ikke alle sine behov dekket hjemme, er den mer tilbøyelig til å tilbringe tid hos naboen. Har naboen bedre mat, kan den gjerne spise der - men om den ikke slipper inn så går den hjem for å varme seg og sove i trygge omgivelser. 

Tar du godt vare på katten, så har du en hengiven bestevenn for resten av dens liv - for katter flest vet å sette pris på den omsorgen de får. 

Anonymkode: 072e1...6e0

[Tvist]

Katter elsker ikke betingelsesløst, men det gjør stort sett heller ikke mennesker (bortsett fra mor med baby, og det gjelder gjerne også kattemor med unger).

Mine katter viser meg kjærlighet, og jeg det samme med dem. Når jeg reiser bort savner vi hverandre. Ingen må forklare eller snakke om kjærligheten, den bare er der og vi viser den med våre handlinger.

[Gjest NotNaomi]

På 20.1.2018 den 11.55, Tabris skrev:

Vi kan jo ikke vite hva en katt vet. Jeg for min del tror ikke de gjør det. Jeg er veldig enig med PaperFlower her, og tenker ganske likt som henne.

Jeg er kanskje i overkant opptatt av kommnikasjon , og tror at kroppsspråk betyr veldig mye.  Og der er dyr eksperter 

De viser godt hva de " tenker og mener " . Et dyr opplever kjærlighet  Der er jeg overbevist selv om jeg er forvirret av det meste ( menneskeheten mest ) 

[Tabris]

2 minutter siden, NotNaomi said:

Jeg er kanskje i overkant opptatt av kommnikasjon , og tror at kroppsspråk betyr veldig mye.  Og der er dyr eksperter 

De viser godt hva de " tenker og mener " . Et dyr opplever kjærlighet  Der er jeg overbevist selv om jeg er forvirret av det meste ( menneskeheten mest ) 

Ja, jeg er helt enig med deg ang. kroppspråk. Katter (og hunder) leser vel kroppspråket vårt bedre enn vi gjør selv. Og det er vel liten tvil om at en elsket katt vet at den er trygg hos sin eier og at den hos eier kan oppleve oppmerksomhet, mat, trygghet og kos. Men jeg tror det er et hopp derfra til at katten vet den er elsket, jeg tror ikke katter er i stand til å forstå et sånt konsept. 

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, Tabris skrev:

Ja, jeg er helt enig med deg ang. kroppspråk. Katter (og hunder) leser vel kroppspråket vårt bedre enn vi gjør selv. Og det er vel liten tvil om at en elsket katt vet at den er trygg hos sin eier og at den hos eier kan oppleve oppmerksomhet, mat, trygghet og kos. Men jeg tror det er et hopp derfra til at katten vet den er elsket, jeg tror ikke katter er i stand til å forstå et sånt konsept. 

Ok  interessant . Men vi får være enige om å være uenige . Jeg tror nemlig at dyr viser og føler kjærlighet mer enn oss mennesker  og jeg tenker at en dag forstår vi . At vi " tenkte " for mye . Dyr er mer spontane . Lette å lese 

[Thyra]

På 20.1.2018 den 2.09, AnonymBruker skrev:

Trur dere katten vet og merker at den er elsket av sin eier? 

Anonymkode: 495c3...d8a

Ja, jeg er overbevist om at katten min vet at jeg elsker henne, og at hun på sin måte elsker meg tilbake.

[BeautyBox]

På 20.1.2018 den 2.09, AnonymBruker skrev:

Trur dere katten vet og merker at den er elsket av sin eier? 

Anonymkode: 495c3...d8a

Det gjør den. Den gir uttrykk for det også, på forskjellige måter. 

[BeautyBox]

Både små barn og dyr forstår så sinnsykt mye mer enn det mennesker tror. Jeg tar folk hele tida i å undervurdere ungene sine: "de forstår det ikke uansett, han/hun er så liten". Jo, det gjør de. Og dyr oppfatter stress, sorg, kjærlighet og glede. Og om dette er rettet mot seg selv eller noe annet. Folk kan være så uenige de bare vil, men det viser seg stadig at dyrets sosiale intellekt er kraftig undervurdert. Tipper vi ser tilbake på dette om 20 år og tenker "herregud, tenk at vi trodde det om dyrene våre".

Endret 23. januar 2018 av BeautyBox

[Rumle]

Ja, det er jeg helt overbevist om at de kan 

[BeautyBox]

På 20.1.2018 den 2.39, AnonymBruker skrev:

Ja, det tror jeg. Er så møkk lei av mennesker som tror mennesker forstår seg på alt og alle mens dyrene bare følger instinkter.

Anonymkode: 0de76...11e

Nettopp! Folk skjønner ikke at mennesker også er et dyr, en art. Visst kan vi gjøre mye dyr ikke kan, men det betyr ikke at de ikke forstår annet enn det vi som mennesker kan observere. For dem så ser det jo ut som vi bare følger instinktene våre vi og, der vi spiser, sover, har sex, lager barn og går på jobb. Mange av oss følger til og med instinktene så mye at man voldtar og dreper. Dømmer vi menneskets intelligens ut fra hva vi ser utenpå? Eller dykker vi faktisk litt dypere enn som så? Nettopp. Så jeg tror vi skal dykke litt dypere før vi uttaler oss om at dyr ikke kan forstå hva det vil si å være elsket. 

Finnes vel forskning på området men det får jeg bla opp i morra. Natta